Adomnán

Adomnán av Iona munk
Adomnán (Eunan), glassmaleri i Raphoekatedralen
Født		ca. 627/628 Donegal, Irland
Død		23. september 704 Iona, Skottland
Beskjeftigelse		Jurist, hagiograf, lyriker, munk, skribent, forkynner
Embete		Abbed (679–704)
Nasjonalitet		Irland
Saligkåret		-
Helligkåret		Umiddelbart etter sin død
Anerkjent av		11. juli 1898
Festdag		704
Se også		Ekstern biografi
Vernehelgen		Raphoe, inkludert Donegal
I kunsten		i bønn med månen og syv stjerner over seg; også mens han skriver Columbas biografi
Adomnán på Commons

Sankt Adomnán av Iona (627/628–704), også kjent som Eunan, var abbed av Iona i årene 679-704, hagiograf (helgenbiograf), statsmann og geistlig sakfører (selv om disse betegnelsene ikke ble benyttet i hans tid). Han var forfatter av den mest betydningsfulle biografien om sankt Columba av Iona (latin: Vita Columbae), sannsynligvis skrevet mellom 697 og 700. Denne biografien er det desidert viktigste bevarte verket skrevet i tidligmiddelalderens Skottland, og er en viktig kilde til vår kunnskap om pikterne, og et innblikk i livet til Iona.

Han kunngjorde av «De uskyldiges lov», lex innocentium, også kalt Cáin Adomnáin, «Adomnáns lov». Han skrev også avhandlingen De Locis Sanctis («Om hellige steder»), en beretning om de store kristne hellige stedene og pilegrimsferdssentrene. Adomnán fikk mye av informasjonen sin fra en frankisk biskop ved navn Arculf, som personlig hadde besøkt Egypt, Roma, Konstantinopel og Det hellige land, og besøkte Iona etterpå.

I Irland er en populær anglifisert utgave av navnet hans sankt Eunan, avledet fra irsk-gæliske Naomh Adhamhnán.

Liv og virke

Adomnán ble født en gang rundt 624, en slektning på farens side av Columba. Han tilhørte slekten eller stammen av den nordlige Uí Néill Cenél Conaill. Han var sønn av Rónán mac Tinne og Ronat, en kvinne fra en annen nordlig Uí Néill-slekt kjent som Cenél nÉnda. Adomnáns fødested var sannsynligvis i eller i nærheten av Raphoe, en by i det som senere ble Tír Chonaill (nå hovedsakelig grevskapet Donegal), i Ulster i Nord-Irland. Noen av Adomnáns anekdoter fra barndommen ser ut til å bekrefte i det minste en oppvekst i denne fruktbare østlige delen av dagens grevskap Donegal, ikke langt fra den moderne byen Derry.

Klosteret på Iona.

Det antas at Adomnán kan ha startet sin klosterkarriere i et kalt Druim Tuamma, men enhver Columba-stiftelse i Nord-Irland eller Dalriada er en mulighet, selv om Durrow er en sterkere mulighet enn de fleste. Han sluttet seg sannsynligvis til Columbas klosterfamilien (det vil si føderasjonen av klostre under ledelse av klosteret på Iona) rundt år 640. Noen moderne kommentatorer mener at han ikke kan ha kommet til Iona før en gang etter år 669, året for Fáilbe mac Pípáins tiltrådte som den åttende abbed på Iona, og samtidig den første abbeden som Adomnán gir informasjon om. Richard Sharpe hevder imidlertid at han sannsynligvis kom til Iona under Ségénes klostertid, den femte abbeden av Iona (død 652). Når eller hvor som helst Adomnán fikk sin utdannelse, oppnådde Adomnán et læringsnivå som var sjeldent i Nord-Europa i tidlig middelalder. Alfred Smyth har foreslått at Adomnán tilbrakte noen år med å undervise og studere ved Durrow, og selv om dette ikke aksepteres av alle forskere, er det fortsatt en sterk mulighet.

I 679 ble Adomnán den niende abbeden av Iona etter Columba. Han nøt et vennskap med kong Aldfrith av Northumbria. I 784 hadde Aldfrith oppholdt seg sammen med Adomnán på Iona. I 686, etter at Aldfriths bror kong Ecgfrith av Northumbria døde, etterfulgte Aldfrith som konge, og Adomnán var da i Northumbria etter ønske av kong Fínsnechta Fledach av Brega for å få løslatt seksti gælere som hadde blitt tatt til fange av et northumbriansk hærtokt to år tidligere. Dette klarte Adomnán å oppnå.

I forlengelsen av den ionanske tradisjonen gjorde han flere reiser til England i løpet av sin embetstid, inkludert en det påfølgende året. Det er noen ganger tenkt, i henhold til en nedtegnelse gitt av Beda den ærverdige, at det var i løpet av hans besøk i Northumbria under påvirkning av abbed Ceolfrith av Jarrow, at Adomnán besluttet å akseptere den romersk-katolske kirkes datering av påsken som det noen år tidligere hadde blitt besluttet på kirkemøtet i Whitby, og således brøt med den keltiske kirke. Bede hentyder at dette førte til en splittelse på Iona og hvor Adomnán ble isolert fra sine øvrige klosterbrødre, og at han deretter dro til Irland for å overtale de irske geistlige om å underkaste den romersk-katolske kirke. Bedes informasjon blir betvilt av historikerne til tross for at det synes klart at Adomnán faktisk adopterte den romersk-katolske dateringen av påsken og dessuten argumenterte for dens sak i Irland. Jeffrey Wetherill ser Adomnáns lange fravær fra Iona som noe som har ført til en slags undergraving av hans autoritet; han klarte dermed ikke å overtale munkene til å ta i bruk den romerske dateringen av påsken, langt mindre tonsuren (kronraking). Det er tydelig at Adomnán faktisk tok i bruk denne romerske dateringen, og dessuten sannsynligvis argumenterte for den i Irland.[

I 697 er antatt at Adomnán kunngjorde Cáin Adomnáin, bokstavelig «Adomnáns lov». Denne ble kunngjort ved en samling av irske, dalriatanske og piktiske adelige ved kirkemøtet i Birr. Cáin Adomnáin var en gruppe lover formgitt blant annet for å garantere tryggheten og fritakelsen fra ulike typer av ikke-kjempende i strid. Av denne grunn er den også kjent som «De uskyldiges lov». Det er det første forsøk av denne humanistiske type som er nedtegnet i Europa og er sådan beskrevet, om enn tvilsomt, som en tidlig utgave av Genèvekonvensjonene og Menneskerettighetserklæringen.

Verker

Adomnán skrev et dikt til kong Bridei. Den piktiske bautasteinen Aberlemno avbilder antagelig slaget ved Dunnichen, piktere til venstre og northumbrianere til høyre, og figuren til hest er antagelig den piktiske kongen Bridei.

Adomnáns mest betydningsfulle verk, og det som har gjort han mest kjent, er Vita Columbae (= Livet til Columba), en helgenbiografi om Ionas grunnlegger, sankt Columba. Teksten er en av de aller viktigste bevarte verker skrevet i Skottland i løpet av tidlig middelalder, og er en vital kilde for vår kunnskap om piktere, foruten at den også gir innsyn i livet på Iona og den tidlige middelalderske gæliske munk.

Imidlertid er Vita Columbae ikke Adomnáns eneste verk. Han skrev også en avhandlingen De Locis Sanctis (De hellige steder), en redegjørelse om viktige kristne helligsteder og senter for pilegrimsreiser. Adomnán fikk mye av sin informasjon fra en frankisk biskop kalt Arculf som personlig hadde besøkt Egypt, Roma, Konstantinopel og Det hellige land, og som etter et forlis på hjemveien kom til Iona. Adomnán mente at dette verket var så viktig at han ga en kopi til den lærde kongen Aldfrith av Northumbria (685-704). Beda brukte et resymé av dette verket i sin egen bok om helligsteder. Også tilskrevet Adomnán er en rekke gæliske dikt, inkludert en feiring av den piktiske kongen Bridei (671-693) og dennes seier over northumbrianerne i slaget ved Dunnichen (685).

De uskyldiges lov

Dette er trolig den mest kjente av Adomnáns forordninger. Et dokument fra 800-tallet slår fast at Irland hadde fire lover: Patricks lov om ikke å drepe prester; Adomnáns lov om ikke å drepe kvinner; Dáires lov om ikke å drepe kveg; og søndagsloven om ikke å synde på helligdagen. Adomnáns lov ble vedtatt på synoden i Birr i 697. Den forklarer at en engel avla Adomnán et besøk en pinseaften, slo ham i siden med en stokk og beordret ham til å få vedtatt en lov i Irland: «- at en kvinne ikke må drepes av en mann, verken ved å slå henne i hjel eller på annen måte, som å bruke gift, drukne henne, brenne henne eller la ville dyr gå løs på henne...Hun skal få dø i sin rettmessige seng.» Straffen innebar amputasjon av gjerningsmannens høyre hånd og venstre fot, samt en bot på 21 kyr. Videre forordnes straff for voldtekt, for det å dra en kvinne etter håret, og for tildelte slag: «For et slag med håndflaten eller knyttneven er boten 30 gram sølv. For et slag som resulterer i et blåmerke eller en kul, er boten 40 gram sølv.» De uskyldiges lov er en milepæl i retthistorien også fordi den slår fast at ingen trenger å gjøre opp for en annens skyld.

Andre lover Adomnán forfattet, var bestemmelsen om at en mann ikke kan gifte seg igjen hvis hans fraskilte kone blir prostituert, om heleri – en kristen kan ikke ta imot stjålet kveg som gave eller handelsvare, samt om mat: Sjødyr som blir funnet døde langs kysten, kan spises, men ikke hvis de er råtne, og en brønn der det er funnet en død skapning, må tømmes for vann, og bunnslammet fjernes – da er brønnen trygg å drikke fra. Dette var nyttige forskrifter på en tid da folk ikke kjente til bakterier.

Død

Adomnán døde i 704, og ble en helgen i skotsk og irsk tradisjon, samt å bli en av de viktigste skikkelsene i enten skotsk eller irsk historie. Hans død og festdag markeres 23. september. Sammen med Columba er han medbeskytter av det romersk-katolske bispedømmet Raphoe, som omfatter mesteparten av grevskapet Donegalnordvest i Irland. Katedralen til St. Eunan og St. Columba (populært kjent som St. Eunans katedral), den katolske katedralen i det bispedømmet, ligger i Letterkenny. I 727 ble relikviene til Adomnán brakt til Irland for å fornye Cáin Adomnáin, og de ble vendte tilbake til Iona i 730.

Arv og ettermæle

I hans hjemlige Donegal har helgenen gitt navnet sitt til flere institusjoner og bygninger, blant annet:

• Sankt Eunans katedral i Letterkenny i grevskapet Donegal på det nåværende stedet for biskopen av Raphoe.
• St Eunan's College, et vel ansett høyere skole i Letterkenny,
• St Eunan's NS, en nasjonal skole i den lille landsbyen Laghey, rett sør for byen Donegal,
• St Eunan's GAA, en idrettsforening, GAA står for Gaelic Athletic Association, i Letterkenny, grevskapet Donegal

Litteratur

• Sharpe, Richard (1995): Adomnán of Iona: Life of St. Columba, London, s. 43-65.
• Smyth, Alfred (1989): Warlords and Holy Men: Scotland AD80-1000, Edinburgh University Press, ISBN 978-0748601004.
• Bruce, James (2007): Prophecy, Miracles, Angels & Heavenly Light? The Eschatology, Pneumatology and Missiology of Adomnan's Life of Columbia - Studies in Christian History and Thought, Paternoster, ISBN 9781597527316.
• Lacey, Brian (2021): Adomnán, Adhamhnán, Eunan : life and afterlife of a Donegal saint. Dublin: Four Courts Press. ISBN 978-1-84682-963-5.

Eksterne lenker

• Webb, Alfred (1878): «Adamnan, Saint». A Compendium of Irish Biography. Dublin: M. H. Gill & son.
• Nettressurser for Adomnán
• «St. Adamnan», Catholic Encyclopedia
• «Adamnan, or Adomnan», Online Encyclopædia