Eriskay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eriskay
Eirisgeidh
Veien fra South Uist til Eriskay
Geografi
PlasseringAtlanterhavet
ØygruppeHebridene
Areal 7,03 km² km²
Høyeste punktBeinn Sciathan (185,6 moh.)
Administrasjon
LandSkottlands flagg Skottland
RegionYtre Hebridene
Demografi
Befolkning143 (2011)
Posisjon
Kart
Eriskay
57°04′37″N 7°17′33″V

Eriskay (skotsk-gælisk: Eirisgeidh), fra norrønt for «Eriks øy», er en øy og samfunnsrådområde i Ytre Hebridene i nordlige Skottland. Den ligger ligger mellom South Uist og Barra. Det er veiforbindelse nordover til South Uist via en molo som ble åpnet i 2001 og samme år ble det ferjeforbindelse (ca. 40 min) sørover til Barra. Eriskay har en befolkning på 143 personer i henhold til folketelling i 2011.[1] Det representerer en økning på 7,5% siden 2001 da det var 250 bosetninger.[2]

Historie og kultur[rediger | rediger kilde]

Eriskay og øyene rundt

Navnet på øya er av norrøn opprinnelse, «Eriks øy». Det gjenspeiler den norrøne dominansen på Hebridene og de ytre skotske øyene i middelalderen. Fra 700-tallet og framover kom i økende grad nordmenn seilende, noen for plyndring, men mange slo seg ned på de ytre øyene så langt sør som Arran og Bute, inkludert Man.[3] Bortsett fra stedsnavn er det ikke mange spor fra den norrøne perioden, bortsett fra DNA i dagens bosetninger. Genetisk forskning har vist befolkningen på de ytre øyene «er de mest genetisk særskilt og har de høyeste nivåene av norrøn DNA i Storbritannia og Irland.»[4]

Det er flere ting som har gjort Eriskay kjent hinsides Hebridene. Den er tilknyttet den tradisjonelle sangen Eriskay Love Lilt. Og den er den virkelige bakgrunnen for romanen (1947) og ikke minst filmen Whisky Galore! (1949): Det var rett utenfor Eriskay at skipet «SS Politician» gikk på grunn i 1941 med dens kjente last av 264 000 flasker whisky. Øyboerne, i den tradisjonelle retten av berging av vrak, konfiskerte mye av lasten før myndighetene kunne gripe inn.[5] Filminnspillingen skjedde derimot stor grad på en annen øy, Barra.

Den 2. august 1745 ankret det franske kaperskipet «Du Teillay» opp ved stranden Coilleag a Phrionnsa på vestkysten av øya og Charles Edward Stuart, «Bonnie Prince», gikk i land på Eriskay for å begynne jakobittenes kamp for den skotske tronen.[5]

En tidlig dokumentarfilm ble filmet på øya, Eriskay: A Poem of Remote Lives, gjort i 1934 av en tysk reisende, Werner Kissling.[6]

Eriskay-ponni[rediger | rediger kilde]

Eriskay-ponni.

Det finnes en egen rase av ponni på øya som har fått navn etter den: Eriskay-ponni (skotsk-gælik: Each Beag nan Eilean eller Each Èirisgeach). Den er generelt greå i fargen. Rasen utviklet seg gammel tid på Hebridene og en liten andel av rasen forble ublandet og beskyttet mot krysningsavl ved å være isolert på øya. Den benyttes for lett arbeid som trekking og for riding for barn. Rasen er sjelden, og Rare Breeds Survival Trust betrakter dens status som kritisk for overlevelse. Det er to organisasjoner som tar vare på rasen med stambokregister, den ene grunnlagt i 1972[7] og den andre grunnlagt i 1986.[8]

DNA-analyser har vist at eriskay-ponniene er de siste overlevende levninger av de opprinnelige innfødte ponniene på de ytre vestlige øyene i Skottland. Fram til midten av 1800-tallet var ponnier av Western Isles-type eksisterte på alle øyene, men en prosess med å innføre andre raser for å «forbedre» rasen endret situasjonen drastisk, hvor kun Eriskays avsides beliggenhet har forhindret at rasen har forsvunnet, men kun tyvetalls dyr gjenstår.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ National Records of Scotland (15. august 2013): «Appendix 2: Population and households on Scotland's Inhabited Islands» (PDF). Statistical Bulletin: 2011 Census: First Results on Population and Household Estimates for Scotland Release 1C (Part Two) Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF) (Report). SG/2013/126.
  2. ^ General Register Office for Scotland (28. november 2003): Scotland's Census 2001 – Occasional Paper No 10: Statistics for Inhabited Islands Arkivert 7. februar 2012 hos Wayback Machine..
  3. ^ MacGregor, Alasdair Alpin: «History of the Western Isles», The Western Isles, Electric Scotland
  4. ^ Charley-Kai John (3. september 2019): «Isles Norse heritage shows up in genetic research project», Shetland Times
  5. ^ a b Ross, David: «Eriskay Travel Guide and History Information», Britain Express
  6. ^ Scottish Screen Archive biography with link to clip of Eriskay: A poem of remote lives Scottish Screen Archive biography with link to clip of Eriskay: A poem of remote lives; Video Vimeo: Eriskay: A poem of remote lives
  7. ^ «The Society», Comann Each nan Eilean - The Eriskay Pony Society.
  8. ^ «Eriskay Pony Society», The Eriskay Pony Society.
  9. ^ «Scientists undertake major DNA study of Eriskay pony genetics», Horse Talk 14. juni 2022

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]