Kjøkkenmødding
Kjøkkenmødding kommer fra dansk køkkenmødding og betyr kjøkkenavfallshaug.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Det var zoologen og oldtidsgranskeren Japetus Steenstrup som oppfant ordet, i forbindelse med at han og arkeologen J.J.A. Worsaae under en utgravning ved Mejlgård på Djursland, oppdaget at skalldyngene ikke var naturlige, men menneskeskapte.
Begrepet brukes i dag i arkeologiske sammenhenger for avfallshauger fra den senere tiden av eldre stenalder. En kjøkkenmødding inneholder vanligvis husholdningsavfall som østers-, snegle- og muslingeskall, sildeben, kull, kokstein og rester av redskapstilvirkning.
Størrelsen varierer fra små tynne ansamlinger til 350 m lange, 30-40 m brede og opp til 2 m tykke avfallssamlinger. Kjøkkenmøddinger er tallrike i Danmark, men finnes også i Bretagne, Portugal, Storbritannia og Norge m.fl.
De eldste kjøkkenmøddingene i Skandinavia forbindes med Kongemosekulturen ca 5400 f. Kr., og de største stammer fra Ertebøllekulturen.
Østers utgjorde ikke en betydelig del av steinalderfolkenes kost, men var noe man spiste i månedene mars-april.
