Hvitryggand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Hvitryggand
Hvitryggand
Vitenskapelig(e)
navn
:
Thalassornis leuconotus
Eyton, 1838
Thalassornini,
Thalassorninae
Norsk(e) navn: hvitryggand
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Andefugler
Familie: Andefamilien
Underfamilie: Plystreender
Slekt: Thalassornis
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: akvatisk, våtmarksområder
Utbredelse: Afrika sør for Sahara, inkl. Madagaskar
Underarter:
  • T. l. leuconotus
  • T. l. insularis

Hvitryggand (Thalassornis leuconotus) er en art i gruppen av plystreender (Dendrocygninae) og inngår i den monotypiske slekten Thalassornis. Arten er endemisk for Afrika (inkludert på Madagaskar) sør for Sahara og består som to taxa.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Årsaken til det norske navnet på arten kommer til uttrykk som en hvit flekk lengst bak på ryggen – hvitryggand
Stjerten har relativt stive og korte fjær som står i vifteform
Badende hvitryggand, i selskap med noen andre arter

Det vitenskapelige navnet har i noen tilfeller blitt stavet som T. leuconotos, men den opprinnelig stavemåten skal benyttes. Arten ble tidligere regnet å være nærmere beslektet med skarvender (Oxyurinae), men den regnes nå som ei atypisk plystreand, nærmest beslektet med treender (Dendrocygna). I en tid ble også arten av noen plassert i sitt eget tribus (Thalassornini) eller sin egen underfamilie (Thalassorninae).[1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Hvitryggand måler cirka 38–43 cm. Hannen veier typisk 650–790 g, hunnen 625–765 g. Svært lite skiller kjønnene, men ssp. insularis er litt mindre enn nominatformen og noe mer markant i fjærdrakten.[1]

Til tross for det norske navnet på arten, så er hvitt intet dominerende innslag i fjærdrakten, som snarere er spraglet i rødbrunt, sort og gråbeige på oversiden og mer gråbeige i buken. Arten har karakteristiske hvite markeringer på hver side av nebbroten. Nebbet i seg selv er nærmest sort med noen mindre gulaktige flekker. Overnebbet har pusteåpningen omkring midten og ender i en liten krok ytterst. Et felt på halsen mangler spragler og er ensfarget rødbrunt til rødoransje. Hodet er overveiende mørkt og småspraglet. Øynene er mørke. Årsaken til det norske navnet kommer derimot til uttrykk som en hvit flekk lengst bak på ryggen/overgumpen. Stjerten har relativt stive og korte fjær som står i vifteform[1]

Arten trives i innsjøer, laguner, dammer, sumper, myrer, sakteflytende elver og lignende steder, der det finnes flytende vegetasjon, spesielt vannliljer (Nymphaea). På Madagaskar foretrekker arten innsjøer som er skogbevokste rundt. I Kenya er arten registrert i høyder opp mot 3 000 moh.[1]

Hvitryggender er hovedsakelig standfugler, som kan gjøre lokale seminomadiske trekk relatert til vannstandsnivåene til ulike tider. Dette gjør seg spesielt gjeldende på Madagaskar. Fra Zambia er det kjent, at en ringmerket fugl trakk 180 km nordvestover fra sit opprinnelige oppholdssted. Hvitryggender flyr imidlertid sjelden om dagen.[1]

Hvitryggand er tilnærmet fullstendig planteeter (herbivor). Den eter for det meste frø fra akvatiske planter, spesielt vannliljer og lignende flyteplanter. Unger eter imidlertid mest insektlarver og små akvatiske virvelløse dyr. All mat hentes under dykking på grunt vann.[1]

Hekketiden varierer i henhold til lokaliteten, men er generelt betraktet å finne sted når vannstanden er stabilt høy. Parene kan holde sammen gjennom flere sesonger. De er ikke territoriale og hekker enten parvis solitært eller i løse grupper. I grupper bygges redene med cirka 10 m mellomrom eller mer. Begge kjønn bidrar med byggingen. Redet bygges av gress og strå og fôres med mykere materialer, men sjelden med dun og fjær. Det måler cirka 30–34 cm i diameter og er cirka 11–25 cm dypt. Redet skjules i tett siv, der vanndybden er cirka 1,5 m, eller på små flyteøyer og lignende steder. Hunnen legger cirka 4–10 sjokoladebrune egg, av og til færre, med én dags intervall. Inkubasjonstiden er cirka 29–33 dager, og begge foreldrene ruger, selv om hannen ruger mest på dagtid. Avkommet er dunkledd og blekt olivenfarget på oversiden og gråsvart på undersiden når de klekkes. De kan svømme i løpet av det første døgnet og får full fjærdrakt etter cirka 55 dager. Begge foreldrene følger opp avkommet.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[2] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). White-backed Duck (Thalassornis leuconotus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52802 on 6 May 2018).
  2. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]