Palmeplystreand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Palmeplystreand
Palmeplystreand
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dendrocygna arborea
Linnaeus, 1758
Anas arborea
Norsk(e) navn: palmeplystreand
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Andefugler
Familie: Andefamilien
Underfamilie: Plystreender
Slekt: Dendrocygna
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigVU - Sårbar

VU — Sårbar[1]

Habitat: akvatisk, tropiske våtmarksområder
Utbredelse: deler av Karibia

Palmeplystreand (Dendrocygna arborea) er en art i gruppen av plystreender (Dendrocygninae) som inngår i slekten Dendrocygna (treender). Arten er utbredt i deler av Karibia (Bahamas, Turks- og Caicosøyene, De store Antillene og de nordlige små Antillene, og sørover til Dominica).

Totalpopulasjonen er beskjeden og fragmentert, og dessuten synkende. Arten er ifølge IUCNs rødliste sårbar[1] og dessuten ifølge BirdLife International utryddet fra en rekke andre øyer i Karibia.[2][3] Arten inngår dessuten både på CITES Appendix II og CMS Appendix II.[1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Palmeplystreand

Palmeplystreand er én av de to største plystreendene og måler cirka 48–58 cm, og hunnen blir større enn hannen. Hannen veier typisk 760–1 240 g, hunnen typisk 800–1 320 g. Kjønnene er ellers tilnærmet like, men ungfuglene er gjerne noe dusere utfarget og har mindre tydelige spetter.[2]

Fjærdrakten er hvit i buken med sorte flekker (spetter). Oppover brystet veksler den fra brun til rødbrun med mørke spetter, mens den nederst på halsen har en nærmest sort ring med hvite spetter, som gradvis blir mer gråhvit med mindre synlige spetter øverst på halsen og i hodet. Nebbet er sort og læraktig og ender i en liten krok. Issen er nærmest sort, men blir mer gradvis rødbrun ned mot de mørke øynene. Ryggen er rødbrun til brun og oversiden av vingene, som har karakteristiske brede brune fjær med lys kanttrim. Undervingene er mørke. Undergumpen er hvit med små mørke spetter.[2]

Vokaliseringen består av serier med fem høyfrekvente harde «piiip» når den flyr. Denne pipingen blir konstant om den blir skremt, spesielt når den har unger.[2] Arten opptrer i sump og myr som har rikelig med trær, spesielt mangrover, men også på grunt vann i innsjøer og dammer. I så måte er den å finne både i ferskvann, brakkvann og saltsjøer. På Cuba opptrer den ofte også på rismarkene. På Bahamas foretrekker den våtmark omgitt av Rhizophora mangle eller Conocarpus erectus.[2]

Arten er primært frukteter, og den eter helst frukt fra Roystonia regia (cubakongepalme), bær, frø (spesielt gressfrø) og korn. Den sper på kostholdet med noe animalsk føde, trolig mest andunger. Arten er mest aktiv i matfatet om natten, men i mangrovene eter den også på dagtid. Den svømmer, vagler seg i trær og opptrer på bakken og i vadesonen, men det er uklart om arten dykker.[2]

Hekketiden varierer med lokaliteten og kan opptre året rundt. Arten er antatt å være monogam, og bevise for flerårige parforhold finnes. Parene danner løselige grupper og bygger redene i mangrovetrær (Rhizophora) eller i en fordypning (fôret med løv) i bakken under en palme eller i et tett buskas, ofte opp mot 1–2 km fra vann. Hunnen legger normalt 6–12 (typisk 7–8) kremhvite egg, av og til så mange som 16 egg, men også så få som fire egg. Inkubasjonstiden tar cirka 30 dager, og foreldrene ruger i 24-timers skift. Begge foreldrene bidrar fram til avkommet får full fjærdrakt, men akkurat hvor lang tid det tar er ukjent.[2]

Palmeplystreand regnes som standfugl, som kun gjør korte trekk (15–40 km), typisk mellom hekkeplassen eller hjemmeområdet og matforrådene.[2]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[4] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c BirdLife International. 2016. Dendrocygna arborea. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22679770A84497213. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22679770A84497213.en. Downloaded on 08 May 2018.
  2. ^ a b c d e f g h Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). West Indian Whistling-duck (Dendrocygna arborea). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52800 on 7 May 2018).
  3. ^ BirdLife International (2018) Species factsheet: Dendrocygna arborea. Downloaded from http://www.birdlife.org on 07/05/2018.
  4. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]