Rødnebbplystreand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rødnebbplystreand
Nordlig rødnebbplystreand
Nordlig rødnebbplystreand
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dendrocygna autumnalis
Linnaeus, 1758
Anas autumnalis
Norsk(e) navn: rødnebbplystreand,
sortbukplystreand
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Andefugler
Familie: Andefamilien
Underfamilie: Plystreender
Slekt: Dendrocygna
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: akvatisk, tropiske våtmarksområder
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Rødnebbplystreand
Underarter:

Rødnebbplystreand (Dendrocygna autumnalis) er en art i gruppen av plystreender (Dendrocygninae) som inngår i slekten Dendrocygna (treender). Arten er utbredt både i det meste av Florida og det aller sydligste sørøstre Arizona og sørøstre Texas i USA, og videre sørover langs både øst- og vestkysten av Mexico og Mellom-Amerika, samt langs nord- og nordøstkysten av Sør-Amerika, inkludert store deler av Amazonasbekkenet og videre sørover til det nordlige Argentina. Arten består som to taxa; nordlig og sørlig rødnebbplystreand.[1][2]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Nordlig rødnebbplystreand
Sørlig rødnebbplystreand

Den opprinnelige typearten er uklar, noe som har ledet til usikkerhet og forvirring rundt den korrekte allokeringen av den nominelle underarten ssp. autumnalis. Den sørlige underarten ble opprinnelig gitt navnet ssp. discolor, mens den nordlige ble ansett som nominatformen.[3] En ny eksaminering av den opprinnelige litteraturen avslører imidlertid, at nominatformen var den sørlige populasjonen. Det diskvalifiserer navnet ssp. discolor, og fører til at den nordlige populasjonen blir gitt det nominelle navnet ssp. fulgens.[4][5][6]

De to underartene intrigerer med hverandre i sentrale strøk av Panama, men det er uvisst om og eventuelt i hvilken grad de hybridserier.[1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Rødnebbplystreand måler cirka 43–53 cm, og hunnen blir noe større enn hannen. Hannen veier typisk 680–907 g, hunnen typisk 652–1 021 g. Kjønnene er ellers tilnærmet like, men hannen er gjerne noe mørkere i buken og ungfugler noe dusere utfarging og gråhvit buk.[1]

Fjærdrakten er lik mellom kjønnene. Hodet og øvre del av halsen er gråhvit, med ei mørkere bred stripe som renner fra issen og nedover den halvlange nakken mot ryggen. Nedre del av halsen er rødbrun, mens ruggen er mørkere brun og buken nærmest sort. Ssp. autumnalis har i tillegg et gråhvit felt i brystet, som smalner og renner over overgangen mellom nakken og ruggen som en halvmåne. Nebbet er rødt, og av og til nærmest gult på oversiden inn mot nebbroten. Overnebbet ender i en liten lysere krok ytterst. Øynene er store og mørke. Vingene har fjær som på oversiden er hvite innerst og mørkebrune ytterst. På undersiden er vingene mørkebrune (nærmest sorte).[1]

Arten favoriserer tropiske laguner med trær langs kantene, men man finner dem også i innsjøer, vannreservoarer, dammer og andre typer våtmarksområder. Ofte i umiddelbar nærhet av jordbruksområder. De observeres imidlertid sjelden i rennende vann, som elver og lignende.[1]

Rødnebbplystreender er planteetere (herbivor) og eter mest (mer enn 90 prosent) gress og frø (spesielt korn), men av og til (spesielt i hekketiden) sper de på kostholdet med små virvelløse dyr, som bløtdyr, insekter og edderkopper.[1]

Arten kan regnes som delvis standfugl og delvis trekkfugl. Fugler som hekker på høye breddegrader trekker gjerne til lavere breddegrader om vinteren. Korte lokale trekk er dessuten vanlig, og henger som regel sammen med de lokale vannstandsnivåene (regntiden) og tilgangen på mat.[1]

Hekketiden varierer med utbredelsen. I det sørlige USA starter den sent i april eller tidlig i mai og fortsetter til sent i august eller tidlig i september. På Tobago klekker ungene i desember, mens det skjer i august i Cozumel (Mexico). Parene holder sammen livet ut og er trolig monogame. Redet bygges i naturlige hulrom i trær, men sjelden i hulrom etter hakkespetter, ofte i palmer, men av og til plasseres det også på bakken. Tettheten mellom dem varierer; i Texas er det 7,8 reder mer hektar, mens det på øyene i Mexico er opptil 16 reder per hektar. Hunnen legger normalt 12–16 egg, av og til flere. Inkubasjonstiden tar cirka 26–31 dager, og begge foreldrene ruger. Avkommet får full fjærdrakt etter cirka 53–63 dager.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[7] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[8][9] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Black-bellied Whistling-duck (Dendrocygna autumnalis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52801 on 7 May 2018).
  2. ^ BirdLife International (2018) Species factsheet: Dendrocygna autumnalis. Downloaded from http://www.birdlife.org on 07/05/2018.
  3. ^ Dickinson, E.C. ed. (2003) The Howard and Moore Complete Checklist of the Birds of the World. 3rd edition. Christopher Helm, London.
  4. ^ Banks, R.C. (1978) Nomenclature of the Black-bellied Whistling-duck. Auk 95(2): 348–352.
  5. ^ James, J.D. & Thompson, J.E. (2001) Black-bellied Whistling-Duck (Dendrocygna autumnalis). No. 578 in: Poole, A.F. & Gill, F.B. eds. (2001). The Birds of North America. Vol 15. The Birds of North America Inc., Philadelphia.
  6. ^ Dickinson, E.C. & Remsen, J.V. eds. (2013) The Howard and Moore Complete Checklist of the Birds of the World. 4th edition. Vol. 1. Non-passerines. Aves Press, Eastbourne, UK.
  7. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  8. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  9. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]