Maskeplystreand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Maskeplystreand
Maskeplystreand
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dendrocygna viduata
Linnaeus, 1766
Anas viduata
Norsk(e) navn: maskeplystreand,
hvitfjesplystreand
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Andefugler
Familie: Andefamilien
Underfamilie: Plystreender
Slekt: Dendrocygna
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: akvatisk, våtmarksområder
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for maskeplystreand
Kartet er unøyaktig for Sør-Amerika, i det arten er fraværende i hele Ecuador, det meste av Peru, store deler av det sør-sentrale Venezuela, det meste av Surinam og Fransk Guyana, og i det meste av Amazonasbekkenet i Brasil[1]

Maskeplystreand (Dendrocygna viduata) er en monotypisk art i gruppen av plystreender (Dendrocygninae) og inngår i slekten Dendrocygna (treender). Arten er den mest basale blant treendene og er utbredt både i Sør-Amerika og Afrika sør for Sahara, inkludert på Madagaskar og Komorene.[2]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Maskeplystreand inn for landing...
Maskeplystreender med unger. Begge foreldrene bidrar.
Dendrocygna viduata

Maskeplystreand særpreges av en hvit ansiktsmaske. Det er ei treand som måler cirka 38–48 cm og veier 502–820 g. Det karakteristiske ansiktet er hvitt fra bakkant av øynene og framover langs kinnene til roten av nebbet. Nebbet i seg selv er sort med lyse flekker ytterst, og overnebbet ender i en liten krok ytterst. Den har også en hvit flekk øverst på halsen. Bakhodet og øvre del av halsen er ellers sort, mens nedre del av halsen, brystet og fremre del av ryggen er rødbrun. Buken er sort fra nederst på brystet og bakover, inkludert undergumpen. Flankene er imidlertid spettet i sort og beige, mens vingefjærene på oversiden mørk olivenbrune med tynne beige kanter.[2]

Maskeplystreender forflytter med vannstanden rundt om i utbredelsesområdene, men sjelden mer enn noen hundre kilometer. Det lengste man har registrert var et trekk på 1 126 km, mellom Madagaskar og det kontinentale Afrika.[2]

Arten plystrer når den flyr og eter. Den karakteristiske «svii-svii-sviioo»-lyden varer i 1,5–2 sekunder gis også i kontakt med andre, og den repeteres etter en kort pause. Når de er flere opptrer lyden i kor. Om arten blir skremt uttrykker den en kort «viii»-lyd, for eksempel om den forstyrres på redet med unger.[2]

Arten er mer variert i kosten enn andre plystreender. Den eter både gress, frø og ris med mer, samt bløtdyr, krepsdyr og insekter. Hva den eter påvirkes både av årstiden og utbredelsen. Den finner maten gjennom å dykke etter den. Mest aktiv er den i grålysningen morgen og kvelt, men den eter også om natten. Som sådan er fuglene sosiale og opptrer i flokk, som av og til kan bestå av flere tusen individer.[2]

Hekketiden følger regntiden, og varierer derfor med utbredelsen. Arten er monogam og danner livslange parforhold. Fuglene hekker i løse kolonier eller små grupper. Reder måler 16–18 cm og er cirka 5 cm dypt. Det bygges av omliggende vegetasjon, som løv og kvister med mer. Det plasseres på bakken og skjules gjerne i høyt gress. Hunnen legger typisk 4–13 kremhvite egg (sjelden så mange som 16), med en intervall på ett døgn mellom hvert egg. Inkubasjonstiden tar cirka 26–30 dager. Begge kjønn ruger, men hannen er trolig mest aktiv. Avkommet har mørk brun dun på oversiden og gul på undersiden, men mørk hette og ei karakteristisk stripe fra fra undersiden av øynene til bak på hodet. Full fjærdrakt opptrer etter cirka 60–83 dager, men avkommet blir gjerne i familiegruppa til hekkesesongen er over. Avkommet kan reprodusere selv når de er cirka ett år gamle.[2]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[3] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International (2018) Species factsheet: Dendrocygna viduata. Downloaded from http://www.birdlife.org on 07/05/2018.
  2. ^ a b c d e f Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). White-faced Whistling-duck (Dendrocygna viduata). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52799 on 7 May 2018).
  3. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]