Prydplystreand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Prydplystreand
Nomenklatur
Dendrocygna eytoni
Eyton, 1838
Synonymi
Leptotarsis eytoni
Populærnavn
prydplystreand
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
UnderfamiliePlystreender
SlektDendrocygna
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: terrestrisk og akvatisk, enger, gressletter og våtmarksområder
Utbredelse: Australia

Prydplystreand (Dendrocygna eytoni) er en art i gruppen av plystreender (Dendrocygninae) som inngår i slekten Dendrocygna (treender). Arten er utbredt i store deler av Australia, fra Kimberley i det nordvestre Vest-Australia og østover gjennom Nord-Australia og det meste av Queensland, og videre sørover til New South Wales og Victoria.[1][2]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Prydplystreand
Prydplystreand er en sosial art som kan danne enorme flokker

Prydplystreand måler cirka 40–45 cm og har et vingespenn på cirka 75–90 cm. Hunnen er betydelig større enn hannen. Hannen veier typisk 600–930 g, hunnen typisk 580–1 400 g. Hunnen er med det størst blant plystreendene, selv om palmeplystreand (D. arborea) i snitt er størst. Kjønnene er ellers tilnærmet like, men ungfugler er dusere utfarget. Dette er den eneste av treendene med blek iris.[1]

Prydplystreand har ei usedvanlig flott fjærdrakt og regnes av mange som den flotteste av prystreendene. Hodet og halsen er rødbrunt, selv om kinnene og halsen er noe blassere (mer grårød) enn hodet, til et stykke ned på brystet. Der skifter brystfargen til et tigerfarget felt som også dekker skuldrene, mens buken og undergumpen er kremhvit. Langs flankene har fuglene karakteristiske kremhvite langstrakte fjær med tynn sort kanttrim rundt. Ryggen og vingefjærene på oversiden av vingene er mørk brune.[1]

Arten assosieres med gressland, enger og sletteland; herunder langs kanten av laguner, dammer og sumper. Den er hovedsakelig planteeter (herbivor). Maten består mest av urter, starr og ulike frø. Prydplystreender finner føden på land, som regel om natten. Det er kjent at den danner flokker sammen med hetteplystreand (D. arcuata).[1]

Prydplystreand regnes i hovedsak som standfugl, men den gjør kortere trekk i forbindelse med vannstandsnivåene og tilgangen på mat. Den trekker blant annet mot kysten og laguner i tørre perioder, mens den i regntiden kan trekke innover i landet. Det er kjent at arten av og til besøker både Tasmania, Ny-Guinea, Melanesia og New Zealand. I juli 2012 ble det observert 48 fugler nær Port MoresbyPapua Ny-Guinea, og i 2013 var det fortsatt noen av dem tilstede der. Hekking ble derimot ikke observert.[1]

Hekketiden innledes med regntiden. Arten hekker som solitære par. Redet er svært enkelt og plasseres direkte på bakken. Det fôres innvendig med mykt vegetabilsk materiale. Hunnen legger typisk 8–14 melkehvite egg. Inkubasjonstiden tar 28–30 dager og begge foreldrene bidrar trolig likeverdig med rugingen. Avkommet er kledd med blekgul og brun dun, og ungene får fullverdig fjærdrakt etter cirka 56–65 dager.[1]

Populasjonen av prydplystreand er stabil og ble anslått til bestå av 100 000–1 000 000 individer i 2005. Det rapporteres om store ansamlinger enkelte steder. Flokker på 3 000–5 000 individer har blitt observert nær Townsville i Queensland. Disse flokkene genererer av og til konflikt med de lokale bøndene, når eller om fuglene gir seg på avlingene. Fuglene begir seg allikevel normalt ikke på modent korn, såfremt det ikke er av dårlig kvalitet eller blir neglisjert.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[3] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Plumed Whistling-duck (Dendrocygna eytoni). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52795 on 7 May 2018).
  2. ^ BirdLife International (2018) Species factsheet: Dendrocygna eytoni. Downloaded from http://www.birdlife.org on 07/05/2018.
  3. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]