Småplystreand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Småplystreand
Småplystreand
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dendrocygna javanica
Horsfield, 1821
Anas javanica
Norsk(e) navn: småplystreand
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Andefugler
Familie: Andefamilien
Underfamilie: Plystreender
Slekt: Dendrocygna
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: akvatisk, våtmarksområder
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for småplystreand

Småplystreand (Dendrocygna javanica) er en art i gruppen av plystreender (Dendrocygninae) som inngår i slekten Dendrocygna (treender). Arten er utbredt i store deler av Sør-Asia og Sørøst-Asia, fra det østre Pakistan og østover sør for Himalaya til Sørøst-Kina, inkludert på de store øyene Sumatra, Borneo, Java og Bali.[1][2]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Småplystreand eter helst om natten, men kan være aktiv også på dagtid
Undervingene er nærmest sorte

Småplystreand måler cirka 38–42 cm og veier typisk 450–600 g. Arten er med det minst blant plystreendene. Kjønnene er tilnærmet identiske, men ungfugler er dusere utfarget.[1]

Fjærdrakten er ganske uniform nøttefarget rødbrun. Litt lysere nøttebrun i kinnene og noe mørkere i en bred rand fra basen av overnebbet og over hodet (der den breier seg noe ut, for å smalne) ned i nakken. Øynene er mørke og er innfattet i en lysegul øyering. Halsen har et mørkere mellert innslag, mens fargen blir noe mer nøttefarget rødlig nedover brystet og buken. Undergumpen er hvit. Oversiden og vingene mørkere brun med fjær som her lysere kanttrim. Undervingene er mørke, nærmest sorte. Nebbet er gråsort og har en liten krok ytterst.[1]

Arten regnes som standfugl og opptrer mest vanlig i grunne våtmarksområder som er omkranset av trær, som arten vagler seg i når fuglene hviler. Den imidlertid også opptre i områder uten trær, herunder også i villaområder og lignende, såfremt det finnes naturlig vann der. En liten populasjon i Kina og kanskje også i Pakistan trekker trolig sørover om vinteren.[1]

Fuglene eter mest gress, herunder både vill og kultivert ris, frø og skudd fra ulike akvatiske planter med mer. Men ulikt andre plystreender, kompletterer arten i større grad dietten med proteiner fra små bløtdyr, spesielt ferkvannssnegler, men også fisk, frosker og ormer. Arten er helst om natten eller tidlig om morgenen eller på kvelden. Eting på dagtid er sjelden og skjer som regel bare i hekketiden. Fuglene opptrer i par eller små grupper i hekketiden, men utenom kan de opptre i enorme flokker på opp mot 5 000 individer.[1]

Hekketiden henger sammen med regntiden og varierer derfor med utbredelsen. I enkelte sesonger kan det forekomme to kull når forholdene er maksimale. Hekkingen foregår i løselige kolonier, der redene ofte ligger med cirka 60 meters avstand. Redet bygges av kvist og gress og fôres med dun. Noen reder kan ha tak og sideinngang. Redene plasseres som oftest i trær, omkring 7 meter over bakken. Av og til kan de også ta ibruk hulrom i trær eller bygge det på bakken. Hunnen leger som regel 7–17 (i snitt ti) elfenbensfargede egg, men av og til færre. Inkubasjonstiden tar cirka 22–30 dager og begge foreldrene ruger. Det er uvisst hvor lang tid det tar før avkommet får full fjærdrakt. Man antar imidlertid at avkommet kan reprodusere omkring ett år gamle.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[3] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Lesser Whistling-duck (Dendrocygna javanica). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52798 on 7 May 2018).
  2. ^ BirdLife International (2018) Species factsheet: Dendrocygna javanica. Downloaded from http://www.birdlife.org on 07/05/2018.
  3. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]