Perleplystreand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Perleplystreand
Perleplystreand
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dendrocygna guttata
Schlegel, 1866
Norsk(e) navn: perleplystreand
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Andefugler
Familie: Andefamilien
Underfamilie: Plystreender
Slekt: Dendrocygna
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: akvatisk, tropiske våtmarksområder
Utbredelse: den australasiatiske sona

Perleplystreand (Dendrocygna guttata) er en monotypisk art i gruppen av plystreender (Dendrocygninae) som inngår i slekten Dendrocygna (treender). Arten er utbredt i den australasiatiske sona, fra de sørlige Filippinene (Mindanao og Sulawesi) og østover gjennom Molukkene og de østre små Sundaøyene, til Ny-Guinea, Bismarckarkipelet og, nylig, Cape York-halvøya i det nordøstre Australia.[2][3]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Perleplystreand
Dendrocygna guttata

Perleplystreand måler cirka 43–50 cm, og hunnen blir større enn hannen. Hannen veier typisk 590–650 g, hunnen typisk 610–860 g. Kjønnene er ellers tilnærmet like, men ungfuglene er gjerne noe dusere utfarget og har hvite flankefjær med sort kanttrim.[2]

Fjærdrakten er hovedsakelig rødbrun og mørkere brun. Ansiktet og øverste del av halsen er grått, og arten har mørk maske og ei mørkere smal stripe som renner gjennom øyene. issen er mørk og det mørke fortsetter som ei bred rand nedover nakken til ryggen. Videre nedover halsen og brystet og ryggen er den rødbrun med små lysere flekker. I buken går flekkene over til gradvis større og runde hvite markeringer. Vingefjærene på oversiden av vingen mørk brune med lys kanttrim. Nebbet er sort og læraktig.[2]

Vokaliseringen består er et enkelt nasalt «gakk», et plystrende «viii» eller et hest «vi-a-viii-viii», «vu-viouv-vi» eller «vu-viouvi». Den kan også uttrykke et nasalt «zziou» og et pipende «ti-ti-ti».[2]

Arten trives i våtmarksområder med myr, sump, mangrove, innsjøer, bekker og elver omgitt av gressland og spredte trær. Den er nattaktiv og opptrer kun i lavlandet, der den ernærer seg av gressfrø og snegler. Arten er sosial og opptrer ofte i blandet flokk med hetteplystreand (D. arcuata). Den er sannsynligvis standfugl, men det er uklart om populasjonene på enkelte øyer kan migrere.[2]

Hekketiden følger regntiden og varierer noe med utbredelsen. Redet bygges i hule trær, som regel nær vann. Hunnen legger normalt 10–11 egg. Inkubasjonstiden varer i cirka 28–31 dager. I fangenskap får avkommet full fjærdrakt etter cirka sju uker.[2]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[4] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International. 2016. Dendrocygna guttata. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22679735A92827186. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22679735A92827186.en. Downloaded on 17 May 2018.
  2. ^ a b c d e f Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Spotted Whistling-duck (Dendrocygna guttata). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52794 on 7 May 2018).
  3. ^ BirdLife International (2018) Species factsheet: Dendrocygna guttata. Downloaded from http://www.birdlife.org on 07/05/2018.
  4. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]