Hjertesūtraen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Japanese recitation

Hjertesūtraen (sanskrit: Prajñāpāramitāhrīdayasūtra, devanagari: प्रज्ञापारमिताह्रीदयसूत्र) er en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen. Dens tittel henspiller på det forhold at den utgjør «hjertet» eller «essensen» av den store prajñāpāramitāsūtraen.

Denne lille teksten går til hjertet av læren, der hvor andre forkortede versjoner blir ansett for å ha en tendens til å vanne den ut. Som en ekstremt komprimert presentasjon av buddhismens ontologiske lære om «tomheten» (shūnya), er den skrevet på en enkelt side. Enkelte utvidede versjoner som kalles «den store hjertesūtraen», tilføyer en introduksjon og en avslutning.

Prajñāpāramitāsūtraene i 18,000 og 25,000 vers, gjengir denne lille teksten i kapittel 3. I prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers, er den innbakt i kapittel 1.[1] Dens avsluttende mantraer utgjør avslutningen av den 16. og siste teksten i Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng.

Skjønnheten i teksten er dens enkelhet, en enkelhet som spesielt appellerer til Zen. Den er messet daglig i Zen-klostre, både innenfor Rinzai og Sōtō. Den japanske Rinzai-patriarken Hakuin Zenji (16891769), skrev en vakker kommentar bestående av en samling dikt og Koan.

sanskrit er det bevart 21 manuskripter fra Nepal, samt en sanskrit-tekst som ble skrevet ned av Xuán Zăng i Loyang, Kina, i 600-årene.

Det finnes to tibetanske versjoner av teksten, 8 oversettelser til kinesisk og to japanske versjoner som ikke er bevart andre steder.

Den eksegetiske tradisjonen til denne lille teksten er enorm. Det er bevart 6 indiske kommentarer, 2 tibetanske kommentarer og 61 (av flere hundre) kinesiske kommentarer. I tillegg ble flere kommentarer skrevet av mahāyāna-buddhister i Korea og Japan.

Tekstens betydning[rediger | rediger kilde]

Hjertesūtraen er messet daglig av Buddhister i Nepal, Sikkim, Bhutan, Tibet, Mongolia, Kina, Korea, Japan og Vietnam. Den er anerkjent av alle retninger innenfor både mahāyāna og tantrayāna. På «gribbenes topp» nær Rājagriha i Nordøst-India, hvor Buddha ifølge tradisjonen forkynte Prajñāpāramitā-tekstene, messes teksten av pilegrimer i mange språk.

Hjertesūtraen er den mest populære av alle Prajñāpāramitā-tekstene. Den er blitt flittig kopiert over hele Øst-Asia. I oasebyen Dun Huang og dens nabostater i Sentral-Asia, var dette den mest kopierte teksten i det første millennium e.Kr.

Tantra[rediger | rediger kilde]

I Cambridge University Library er det bevart et sanskritmanuskript (Prajñāpāramitā Hrīdaya Dhārānī) som inneholder en tantrisk magisk påkallelse av hjertesūtraen. Tekstens betydning innenfor buddhistisk tantra kan neppe undervurderes.

I Kina ble denne skolen kalt Zhēnyán Zōng (眞言宗), og i Japan Shingon Shū. Begge navnene betyr «sanne ord», og er en oversettelse av sanskrit-ordet mantra. Kōbō Daishi (774835, kinesisk: Kōng Hăi), som grunnla Shingon Shū tidlig i det 9. århundre, betraktet mantraene GATE GATE PARAGATE PARASAMGATE BODHI SVAHA som en magisk påkallelse som kunne beskytte Japan mot de 7 katastrofer som, ifølge Karunika-rāja Prajñāpāramitā sūtra, hjemsøker en ikke-buddhistisk stat. Dette fremgår av forordet til hans kommentar «Den hemmelige nøkkel til prajñāpāramitāhrīdaya sūtraen».

«Mañjuśri og Prajña kan oppløse forvirring, gjennom å vaske de som har mistet veien til den søte nektar, avskaffe uvitenhet og ødelegge en vert for demoner. Dette er året 818, og en stor epidemi sveiper over landet. Keiseren personlig kopierte hjertesūtraen med en kost dyppet i gyllent blekk. Ved å følge mønsteret i andre kommentarer, har jeg komponert et verk om hovedpunktene av denne sūtra, og endog før jeg ytret ordene som avslutter oppgaven, stod folk som hadde blitt friske av sykdommen langs gatene. Natten hadde snudd seg til det strålende dagslyset.»

Xuán Zhuăng, som oversatte teksten 649 e.Kr., brukte hjertesūtraens mantraer i Gobi-ørkenen, hvor han «møtte på alle typer av demoniske former og merkelige dverger». Han hevdet å ha brukt teksten til eksorsisme av onde ånder: «Ved å sitere sūtraen, forsvant de alle i et enkelt øyeblikk av lyden fra ordene. Når som helst jeg var i fare, var det alene dette jeg stolte på for min trygghet og befrielse».

Hjertesūtraen på en jumper inne i en butikk i nærheten av Maruyamaparken i Kyōto, Japan.

I Tibet ble hjertesūtraen også brukt til eksorsisme. Det finnes mange versjoner av en rituell manual som kalles «fordrivelse av demoner [med] hjertesūtraen» (ཤེར་སྙིང་བདུད་ཟློག, sher snying bdud zlog), og den brukes av alle fire store retninger i tibetansk buddhisme. Ritualet involverer å invitere fire demoner kalt māras fra deres usynlige tilstander og få dem til å entre bilder av deig. De blir tilbudt forskjellige matvarer og gaver, den aller viktigste er en avbilding av personen som de besetter. Gjennom ritualet blir hjertesūtraen repetert gjentatte ganger, og fungerer som et langt mantra som driver demonene ut, slik at de henger seg til bildet av personen og ikke selve personen. Dette temaet går langt ut over hjertesūtraen som en prajñāpāramitātekst og berører rituell magi og bön.[2]

I 1950-årene tegnet Pat Wilkinson mantraene GATE GATE PARA GATE PARA SAMGATE BODHI SVAHA på bladene til en «8-bladet lotusblomst», med mantraet AUM i sentrum. Tegningen var basert på en modell fra Sentral-Asia fra det 9. århundre.

Kung fu[rediger | rediger kilde]

Teksten har også satt sitt preg utenfor religiøse kretser. Den blir også messet av utøvere av den kinesiske kampsporten «den gule dragens» Kung fu.

Kunst[rediger | rediger kilde]

Teksten har også inspirert en betraktelig mengde kunst. Vakre kalligrafiske manuskripter er vanlige i Kina, Korea og Japan. Men hjertesūtra’en er også et yndet motiv i brukskunst og på hverdagslige ting. Dette er i samsvar med Zen-prinsippet om den hverdagslige og konkrete «slikhet» i åndelige erfaringer.

Den «korte» hjertesūtraen[rediger | rediger kilde]

Manuskripter på sanskrit[rediger | rediger kilde]

Manuskriptet fra Hōryū-ji[rediger | rediger kilde]

Manuskript på palmeblader i siddhaṃskrift fra Tokyos nasjonalmuseum. Blekk på palmyrablader, bestående av hjertesūtraen (4.9x28.0) og uṣṇiṣavijaya-dhāraṇī (4.9x27.9/10.0x28.3).

Det eldste sanskritmanuskriptet av hjertesūtraen som er bevart, stammer fra tempelet Hōryū-ji i Japan. Det er et udatert manuskript på palmeblader som er skrevet med siddhaṃskrift. Det befinner seg i Tokyos nasjonalmuseum i galleriet av skatter fra Hōryū—ji. Georg Bühler daterte det til det 7. eller det 8. århundre.[3][4] Tidligere ble dette manuskriptet datert til 609 e.Kr. (slutten av guptariket), men denne dateringen var uriktig.[5][6] Dateringen forekommer bare i 1836, og har mange historiske unøyaktigheter.[4]

Nedenfor gjengis Max Müller's (1881) transkripsjon av Hōryū-ji palmebladmanuskriptet (Ja).[7][8]

Transkripsjon (recto)
1. ༄ nama ssa rva jñā ya ā ryā va lo kit e sva ra bo dhi sa tvo ga mbhī raṃ pra jñā pā ra mi tā yaṃ ca ryāṃ ca ra mā no vya va lo kaya ti sma paṃ ca ska ndhā stā mtā sca sva bhā va sū nyaṃ pasya
2. ti sma i ha sā ri pu tra rū paṃ su nya tā su nya tai va rū paṃ rū pā nna pṛ tha k su nya tā su nya tā yā na pṛ tha gru paṃ ya drū paṃ sā su nya tā yā su nya tā drū paṃ e va me va ve da
3. na saṃ jñā saṃ skā ra vi jña nā ni i ha sā ri pu tra sa rva dha rmā śū nya tā la kṣa ṇā a bu pa nna a ni rū ddhā a ma lā vi ma lā nā nā na pa ri pū rṇa na ta smā cchā rip u tra sū nya tā
4. yāṃ na rū pa na ve da [nā] saṃ jñā na saṃ skā rā na vi jñā ni na ca kṣu sro tra ghrā ṇa ji hvā kā ya ma nā msi na rūpaṃ sa bda ga ndha ra sa spṛ ṣṭa vya dha rmā na ca kṣu rdhā tu yā va nna ma
5. no dhā tu na vi dyā [na vidyākṣayo] nā vi dyā [na vi dyā kṣa] yo nā vi dyā kṣa yā va nna ja rā ma ra ṇaṃ na ja rā ma ra ṇa kṣa yo na duḥ kha sa mu da ya ni ro dha mā rga na jñā naṃ [na prāptir na-aprāptiḥ tasmāc chāriputra] na prā pti tvaṃ bo dhi sa tva sya pra jñā pā ra mi
6. tā a śri tya vi ha r ti cit ta va ra ṇaḥ ci tta va ra ṇa nā sti tvā da tra sto vi pa rya sā ti kra ntaḥ ni ṣṭha ni rvā ṇa [prāptaḥ] try dhva vya va sti tā sa rva bu ddhāḥ pra jñā pā ra mi tā s sri tyā nu tta rāṃ sa mya ksaṃ bo dhi a bhi
7. saṃ bu ddhā tā smā jñā ta vyaṃ pra jñā pra[rettelse: pāra] mi tā ma hā maṃ tro ma hā vi dyā maṃ traḥ a nu tta ra maṃ tra a sa
Verso
1. ma sa ma maṃ tra sa rva duḥ kha pra sa ma naḥ sa tyaṃ a mi thya tvā d pra jñā pā ra mi tā yā mu kto maṃ traḥ ta dya thā ga te ga te pā ra gā te pā ra ga te pā ra saṃ ga te bo dhi svā hā * pra jñā pā ra mi ta hrid yā sa ma pta
Rekonstruert tekst
1. ༄ namas sarvajñāya /
2. āryāvalokiteśvara-bodhisattvā gambhīraṃ prajñāpāramitāyaṃ caryāṃ caramāno vyavalokayati sma paṃca-skandhās tā[ṃ]ś ca svabhāva-śūnyaṃ paśyati sma /
3. iha śāriputra rūpaṃ śūnyatā śūnyataiva rūpaṃ rūpān na pṛthak śūnyatā śūnyatāyā na pṛthag rūpaṃ yad rūpaṃ sā śūnyatāyā śūnyatā tad rūpaṃ evam eva vedana-saṃjñā-saṃskāra-vijñānāni /
tasmāc chāriputra śūnyatāyāṃ na rūpaṃ na vedanāna [na] saṃjñā na saṃskārā na vijñāni na cakṣū-śrotra-ghraṇa-jihvā-kāya-manāmsi / na rūpaṃ-śabda-ganda-rasa-spraṣṭavya-dharmā / na cakṣur-dhātu yāvan na mano-dhātu na vidyā nāvidyā na vidyākṣayo nāvidyāksāyo yāvan na jarāmaraṇaṃ na jarāmaraṇakṣayo / na duḥkha-samudaya-nirodha-marga / na jñānaṃ na praptitvaṃ /
5. bodhisatvasya prajñapāramitā aśritya viharati [a]cittavaraṇa / cittāvaraṇa-nāstitvad atrasto viparyasātikrāntaḥ niṣṭha-nirvaṇaḥ / tryadhvavyavastitā sarvabuddhāḥ prajñāpāramitā aśrityānuttarāṃ samyak saṃbodhi [sam yak] saṃbuddhā /
6. tasmā jñātavyaṃ prajñāpramitā mahā-maṃtrā mahāvidyā-maṃtraḥ anuttara-maṃtra asamasama-maṃtra sarva-duḥkha-praśamanaḥ satyaṃ amithyatvād / prajñāpāramitāyām ukto maṃtra tadyathā gate gate pāragate pārasaṃgate bodhi svāhā // prajñāparamita hridyāsa mapta

To tapte kinesiske versjoner[rediger | rediger kilde]

«Katalogen over buddhistiske tekster i Kina» (zōnglǐ zhòngjīng mùlù, 綜理衆經目錄) ble samlet i år 374. Den er nå gått tapt, men ble reprodusert av Seng-yu (僧祐; 445-518) omkring år 515 i form av Chū sānzàng jíjì (出三藏集記). Katalogen omtaler to versjoner av hjertesūtraen som nå er gått tapt:[9]

Eksempel på kunstverk. Hjertesūtraen inngravert i en lampeskjerm.
  • Móhēbōrěbōluómì shénzhòu yī juàn (摩訶般若波羅蜜神咒一巻), mahāprajñāpāramitāvidyā i en bokrull
  • Bōrěbōluómì shénzhòu yī juàn (般若波羅蜜神咒一巻), prajñāpāramitāvidyā i en bokrull

Som vi skal se nedenfor, byr dette på problemer for hypotesen til Jan Nattier.[10] Han prøver derfor å benekte at de har eksistert, og henger seg opp i titlene. Han påpeker at ordet bōrěbōluómì som en kinesisk oversettelse av prajñāpāramitā ble introdusert av Kumārajīva i hans oversettelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers i året 403 e.Kr., og mangler i tittelen på to eldre oversettelser:[9]

  • T221 Fàngguāng bōrě jīng (放光般若經), av Mokṣala (291 e.Kr.)
  • T222 Guāng zàn jīn (光讚經), av Dharmarakṣa (286 e.Kr.)

Det er ikke noe rart med dette. En tidligere oversettelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers har bore (prajñā), og en annen har móhē (stor) i tittelen (liksom oversettelsen til Kumārajīva):[9]

  • T224 Dàohéng bōrě jīng (道行般若經), av Lokakṣema (179 e.Kr.)
  • T226 Móhēbōrěchāo jīng (摩訶般若鈔經), av Zhúfóniàn (382 e.Kr.)

Nattier påpeker også at shénzhòu (神咒) kan bety mantra, og at mantraer kom til Kina flere århundrer etter de tapte tekstene.[11] Shénzhòu kan imidlertid også bety dhāraṇī og vidyā, og idéen om at hjertesūtraen var ment som en dhāraṇī, påpekes av Nattier selv,[12] såvel som av Jonathan Silk.[13][14] En annen tidlig oversettelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers, T225 Dàmíngdù jīng av Zhīqiān (225 e,Kr.) bruker shénzhòu om vidyā, og det samme gjør Xuánzăng.[9]

Det er derfor helt normale titler. Problemet er bare at den nevnte katalogen hevder at det fantes to versjoner av hjertesūtraen allerede i året 374 e.Kr.[9]

Tre kinesiske oversettelser[rediger | rediger kilde]

Statue av Kumārajīva foran Kizilgrottene i Kuqa, Xinjiang, Kina.

Ut over de tapte oversettelsene, ble den «lille» eller «korte» hjertesūtraen oversatt tre ganger til kinesisk.[15][16]

Kumārajīva[rediger | rediger kilde]

Den første oversettelsen ble foretatt av Kumārajīva (鳩摩羅什, 344–413) i regjeringstiden til Yao Xing (姚興) under det senere Qin-dynastiet (後泰).[17] Kaiyuan Shijiao Lu nedtegnelsen av buddhistiske lærdommer (開元釋教錄 唐 智昇撰 共, kāiyuán shìjiào lù táng zhì shēng zhuàn gòng) som ble samlet av Zhi Sheng i 20 bokruller i det 8. århundre, forteller at oversettelsen fant sted mellom det 4. og 14. året av æraen Hóngshǐ (弘始, 399–416), dvs. mellom året 403 og 413 e.Kr.[18]

Oversettelsen bærer tittelen «Lysets magiske formular i den store prajñāpāramitāsūtraen» (móhē bānruò bōluómìdà míng zhòu jīng, 摩訶般若波羅蜜大明呪經). Den japanske tittelen er maka hannya haramita daimyo jukyou (まかはんにゃはらみつだいみょうじゅきょう).[19] Oversettelsen til Kumārajīva må ha vært temmelig ordrett; hans oversettelser var kjent for å være temmelig konsise.[20]

I bokformen av Tripiṭaka Koreana befinner den seg i bind 5 som tekst nr 21 (K21).[19] I den xylografiske utgaven fra 1236 til 1251 som oppbevares i tempelet Haeinsa (해인사), er den i bind 148 (en bokrull), etui 羽 71 (gravert 1238).[17] I Taishō Shinshū Daizōkyō befinner den seg i bind 8 som tekst nr 250.[21] Teksten er fraværende i Dainippon Zokuzōkyō (卍).[19] I katalogen til Nanjō Bun'yū fra 1883 er den tekst nr 20,[22] og i Zhōnghuá Dàzángjīng befinner den seg i bind 8 som tekst nr 247.[21]

Nedenfor er det gjengitt en oversettelse av Kumārajīva's versjon.

Kumārajīvas gjengivelse
姚秦天竺三藏鸠摩罗什译
Yáo-qín-tiān Zhú sān záng jiū mó luó shén yí

Himmelens dynasti Qin.
Oversettelse av en trefoldig samling om den skjulte svane renset hinsides.
照見五陰空。
zhào jiàn wŭ yín kōng
觀世音菩薩。行深般若波羅蜜時。
Guān-shì-yīn púsà xíng shēn bānruò bōluómì shí

Da bodhisattva Guan-shi-yin satte kursen i den dype prajñāpāramitā, så hun at de fem skandhas var tomme [for egen eksistens].
度一切苦厄。舍利弗色空故無惱壞相。受空故無受相。想空故無知相。想空故無知相

。想空故無知相。何以故。舍利弗非色異空。非空異色。色即是空。空即是色。
dù yí qiē kŭ ē shĕ lì fú sè kōng gù wú năo huài xiāng shòu kōng gù wú shòu xiāng xiăng kōng gù wú zhí xiāng xíng kōng gù wú zuò xiāng shí kōng gù wú jué xiāng hé yĭ gù

Slik overvinner hun alle sykdommer og lidelse. Form er ikke forskjellig fra tomhet. Tomhet er ikke forskjellig fra Form. Tomhet er ikke noe annet enn Form. Form er ikke noe annet enn Tomhet. Form er nettopp Tomhet. Tomhet er nettopp Form.

受想行識亦如是。舍利弗是諸法空相。不生不滅。不垢不淨。不增不減。
shòu xiăng xíng shí yì rú shì shělì fúshì zhū fă kōng xiāng bù shēng bù miè bù gòu bù jìng bù zēng bù jiăn

Det samme er tilfelle for følelser, forestillinger, impulser og bevissthet. O Shāriputra, egenskapene av Tomhet ved alle fenomener oppstår ikke, forgår ikke, er ikke urene, ikke rene, forøkes ikke, forminskes ikke.
是空法。非過去非未來非現在。是故空中。無色無受想行識。無眼耳鼻舌身意。
shì kōng fă fēi guò qù fēi wèi lái fēi xiàn zài shì gù kōng zhōng wú sè wú shòu xiăng xíng shí wú yăn ěr bí shé shēn yì無色聲香味觸法。無眼界乃至無意識界。無無明亦無無明盡。乃至無老死無老死盡。

無苦集滅道。無智亦無得。
wú sè shēng xiāng wèi chù fă wú yăn jiè năi zhì wú yì shí jiè wú wú míng yì wú wú míng yìn năi zhì wú lăo sĭ wú lăo sĭ jìn wú kŭ jí miè dào wú zhì yì wú de

Derfor, i Tomheten er der ingen former, ingen følelser, forestillinger, impulser, bevissthet. Intet øye, øre, nese, tunge, kropp eller sinn.
Ingen form, lyd, lukt, smak, berøring eller sinn-objekt, intet øye-element, inntil vi kommer til intet element av bevissthet. Ingen uvitenhet og intet opphør av uvitenhet, inntil vi kommer til ingen alderdom og død og intet opphør av alderdom og død. Ingen lidelse, ingen årsak til lidelse, intet opphør av lidelse og ingen vei. Ingen visdom og ingen oppnåelse [av Nirvāna].

以無所得故。菩薩依般若波羅蜜故。心無罣礙。無罣礙故無有恐怖。離一切顛倒夢想

苦惱。究竟涅槃。
yĭ wú suŏ de gù púsà yī bānruò bōluómì gù xīn wú guà ài wú guà ài gù wú yŏu kŏng bù lí yī qiē diān dăo mèng xiăng kŭ năo jiù jìng niè pán

Fordi der ikke er noe å bli oppnådd, har en bodhisattva, som stoler på prajñāpāramitā, ingen hindringer i sitt sinn. Fordi der ikke er noen hindringer, har han ingen frykt, og passerer hinsides alle forvirrede forestillinger og oppnår den ytterste Nirvāna.

三世諸佛依般若波羅蜜故。得阿耨多羅三藐三菩提。
sān shì zhū fó yī bānruò bōluómì gù de ā nòu duō luó sān miăo sān pú tí

Buddhaene av fortiden, nåtiden og fremtiden, har også, ved å ha tiltro til prajñāpāramitā, oppnådd den høyeste opplysning.
故知般若波羅蜜是大明呪。無上明呪。無等等明呪。能除一切苦真實不虛故說般若波

羅蜜呪即說呪曰
gù zhí bānruò bōluómì shì dà míng zhòu wú shàng míng zhòu wú dĕng dĕng míng zhòu néng chú yī qiē kŭ zhēn shí bù xū gù shoū bānruò bōluómì zhòu jí shuō zhòu yuē

Derfor er prajñāpāramitā det store magiske mantra, det store mantra av opplysning, det høyeste mantra, det usammenlignbare mantra, som i sannhet kan beskytte en mot all lidelse uten å feile. Derfor ytret hun mantraet av prajñāpāramitā ved å si:

竭帝竭帝 波羅竭帝 波羅僧竭帝 菩提僧莎呵摩訶般若波羅蜜大明呪經
Jié-dì jié-dì Bō-luó-jié-dì Bō-luó-sēng-jié-dì Pú tí sēng suō hē
摩訶般若波羅蜜大明呪經
móhē bānruò bōluómì dà míng zhòu jīng

GATE GATE PARAGATE PARASAMGATE BODHI SVAHA
Lysets magiske formular i den store prajñāpāramitāsūtraen

Xuánzăng[rediger | rediger kilde]

Detalj fra en kalligrafisk hjertesūtra skrevet av Zhao Mengfu (趙孟頫, 1254–1322).
Kalligrafisk hjertesūtra skrevet av Zhao Mengfu (趙孟頫, 1254–1322)

Den andre oversettelsen ble foretatt av Xuánzăng (玄奘, 602–664) under Tangdynastiet. I Kaiyuankatalogen fortelles det at oversettelsen var ferdig på den 24. dag i den 5. måned i det 23. året av Zhēnguàn (貞觀), dvs. den 8. juli 649. Oversettelsen fant sted ved klosteret Yù Huá Gōng (玉華宮) i Jade-blomster-palasset (翠微宮, cuì wēi gōng) på fjellet Zhong-nan (終南山, zhōng nán shān).[23]

Tittelen er «hjertet av prajñāpāramitāsūtraen» (bānruò bōluómìduō xín jīng, 般若波羅蜜多心經) som er en ordrett oversettelse av prajñāpāramitāhrīdayasūtraen. Den koreanske tittelen er maha panya paramilda simgyŏng (마하반야바라밀다심경), og den japanske tittelen er maka hannya haramitta shingyō (マカハンニャハラミッタシンギョウ).[21][16]

I bokformen av Tripiṭaka Koreana befinner den seg i bind 5 som tekst nr 20 (K20).[21] I den xylografiske utgaven fra 1236 til 1251 som oppbevares i tempelet Haeinsa (해인사), er den i bind 148 (en bokrull), etui 羽 71 (gravert 1238).[24] I Taishō Shinshū Daizōkyō befinner den seg i bind 8 som tekst nr 251.[21] I Dainippon Zokuzōkyō (卍) befinner den seg i bind 1 side 705.[21] I katalogen til Nanjō Bun'yū fra 1883 er den tekst nr 19,[25] og i Zhōnghuá Dàzángjīng befinner den seg i bind 8 som tekst nr 248.[21]

Av de tre kinesiske versjonene av den «korte» hjertesūtraen, er dette den versjonen som har blitt mest lest og resitert over hele Øst-Asia frem til våre dager.[15]

Amoghavajra[rediger | rediger kilde]

Den tredje oversettelsen ble produsert av den sogdisk-indiske læreren Amoghavajra, også kalt Bùkōng (不空, 705–774). Amoghavajra var en tantrisk mester innenfor skolen zhēnyán (真言), som på japansk heter Shingon-shū.[26]

Oversettelsen bærer tittelen «skildring av lydene (yīn) i to-linjers rimvers med anti-tese versepar (duìzì), som snur mønstrene, i prajñāpāramitā hjertesūtraen» (táng fàn fān duìzì yīn bānruò bōluómìduō xín jīng, 唐梵翻對字音般若波羅蜜多心經). Den ligner litt på tre oversettelser av den «lange» hjertesūtraen (T254, T255, T257).

Denne oversettelsen finnes ikke i Tripitaka Koreana, Dainippon Zokuzōkyō, Zhōnghuá Dàzángjīng eller katalogen til Nanjō Bun'yū. I Taishō Shinshū Daizōkyō befinner den seg i bind 8 som tekst nr 256.[27][28]

Oversettelsen har et forord som forteller om originalen proveniens og hvordan den ble anskaffet. Det finnes også et manuskript av teksten som ble funnet av sir Marc Aurel Stein (1862–1943) i mogaogrottene i Dūnhuáng. Manuskriptet (Or.8210/S.5648) er nå i British Library, og er en del av International Dunhuang Project (IDP). S.5648 har flere steder en alternativ skrivemåte, som også kan være en skrivefeil.[29][26]

I 1932 publiserte Tokumyo Mastumoto en romanisert sanskrit-tekst sammen med den kinesiske oversettelsen til Amoghavajra.[30] Sanskrit-teksten ble gjengitt, for å sammenligne den med Max Müllers publikasjon av Hōryū-ji palmebladmanuskriptet (Ja).[7] I 1977 publiserte Leon Hurvitz en oversettelse av forordet, sammen med en romanisering og en oversettelse av sanskrit-teksten.[31] I 2004 publiserte Chen Shu-Fen et studium om metodene som er brukt for å translitterere teksten, og rekonstruerte også delvis den middelalderkinesiske uttalen i translitterasjonen.[32] I forordet heter det:

Laquote.svgEt forord til kopien er ydmykt laget, og dokumentet er inngravert av upadhyāya [慈恩, Ciēn] fra klosteret av medlidenhetens nåde [大慈恩寺, dàcí ēnsì], på en steinvegg på det store klosteret av det godes videreføring [大興善寺, dàxīng shànsì] i den vestlige hovedstad Chang'an.Raquote.svg

Hurvitz tolket upadhyāya som en referanse til Xuánzăng;[33] det samme gjorde Chen Shu-Fen.[32] Men det kan synes som at 慈恩 var en epitet for Xuánzăng's fremste elev, Kuījī (窺基, 632-682). Forordet omtaler Xuánzăng i tredje person, som «tripiṭaka» (三藏, sān zàng). Xuánzăng ville ikke omtale seg selv i tredje person; derfor må forordet ha blitt skrevet av en eldre disippel. Og det er sannsynlig at denne disippelen var Kuījī, som omtalte Xuánzăng med en ærestittel.[29]

Oversettelsen var altså opprinnelig assosiert med Kuījī og var inngravert på stein i Chang'an. Chang'an var hovedstaden under Tangdynastiet; byen ble kalt «den vestlige hovedstaden» (西京, xījīng), mens Loyang var «den østlige hovedstaden» (东都, dōng dōu). Begge klostrene var i Chang'an.[34]

På slutten av forordet, sier et avsnitt at oversettelsen og transkripsjonen ble foretatt av Amoghavajra, etter et keiserlig dekret. Amoghavajra ble innviet som munkt i år 724 e.Kr. I året 771 e.Kr. presenterte han en begjæring til tronen om at hans oversettelser måtte tilføyes den kinesiske kanon. Forordet ble tilføyd etter hans død i år 774 e.Kr., noe vi vet fordi det nevner hans posthume (謚) navn, nemlig 大辦正廣 (Dà bàn zhèng guǎng).[29] Tanahashi har oversatt transkripsjonen av forordet i S.5648, og det sier også at teksten ble oversatt av Amoghavajra.[35]

Mastumoto's tekst er gjengitt nedenfor.[30]

Amoghavajra's gjengivelse
āryāvalokiteśvaro bodhisatvo gaṃbhīraṃ prajñāpāramitā caryāṃ caramāṇo vyavalokati sma pañcaskāndhās tāṃś ca svabhāvaśūnyān paśyati sma //
rūpān na pṛthak śūnyatā śūnyatāyā na pṛthag rūpam | yad rūpaṃ sā śūnyatā yā śūnytā sā rūpam | evam eva vedanā-saṃjñā-saṃskāra-vijñānaṃ //
iha śāriputra sarvadharmāḥ śūnyatālakṣanā anutpannā aniruddhā amalā avimalā anūnā aparipūrṇāḥ //
na cakṣu-śrotra ghrāṇa-jihvā-kāya-mamāṃsi | na rūpa-śabda-gandha-rasa-spraṣṭavya-dharmā | na cakṣudhātur yāvan na manovijñānadhātuḥ | na vidyā nāvidyā na vidyā-kṣayo nāvidyākṣayo yāvan jarāmaraṇaṃ na jarā-maraṇakṣayo | na duḥkha-samudaya-nirodha-mārgā | na jñānaṃ na prāpti nābhisamayas //
tryadhvavyavasthitāḥ sarvabuddhāḥ prajñāpāramitām
āśrityānuttaraṃ samyaksaṃbodhim abhisaṃbuddhāḥ //
tasmāj jñātavyam prajñāpāramitā mahā mantro mahāvidyāmantro anuttaramantro asamasamamantra sarvaduḥkhapraśamanaḥ satyam amithyātvāt //
gate gate pāragate pārasaṃgate bodhi svāhā // prajñāpāramitāhṛdaya //
梵本般若波羅蜜多心經
觀自在菩薩與三藏法師玄奘親教授梵本不潤色
般若波羅蜜多心經聖觀自在菩薩深般若波羅蜜多行行時照見五蘊彼自性空現此舍利子色空空性是色色不異空(多)空亦不異色是色彼空是空彼色如是受想行識此舍利子諸法空相不生不滅不垢不淨不增不減是故舍利子空中無上色無受無想無行無識無眼耳鼻舌身意無色聲香味觸法無眼界乃至無意識界無明無(無)明(盡)無明盡無(無)明盡乃至老(死)無無老(死)無盡無苦集滅道無智無得無證以無所得故菩提薩埵般若波多依於住心無罣礙無有恐怖顛倒遠離究竟涅盤三世所經諸[1]佛般若波羅蜜多故得無上等正覺竟[2]得[3]是故應知般若波羅蜜多大咒大明咒無上咒無等等咒一切苦止息眞實[4]不虛般若波羅蜜多說[5]咒曰
誐諦 誐諦 播囉誐諦 播囉僧誐諦 冒地 娑嚩賀
梵語般若波羅蜜多心經
[1] 3 tegn er forskjellige fra T251.

[2] tegn forskjellig fra T251.

[3] Matsumoto interpolaterer et tegn her. Ikke i T251.

[4] De to siste tegenne på denne linjen varierer mellom CBETA 卒真 og Matsumoto/Taisho. Taishō uklar: 買貫蕒寶實? T251 har 實 som synes å korrespondere med Matsumoto.

[5] Tegn utelatt fra CBETA: 詋 or說

En apokryf laget i Kina?[rediger | rediger kilde]

Kumārajīvas versjon[rediger | rediger kilde]

I 1992 utløste den amerikanske buddhologen Jan Nattier en langvarig debatt relatert til hjertesūtraen. I desember dette året publiserte han en artikkel hvor han hevdet at hjertesūtraen er en apokryf som er produsert i Kina. Kjernen i Nattiers hypotese er at hjertesūtraen manglet en indisk sanskritoriginal; den ble produsert i Kina og oversatt til sanskrit etterpå. Oversettelsen som tilskrives Kumārajīva er, i henhold til denne hypotesen, produsert retrospektivt av senere forfattere.[10]

Kinesisk hjertesūtra, skrevet ned av kalligrafen Ouyang Xun (557–641) i året 635 e.Kr.

Også Edward Conze har påpekt at oversettelsen som tilskrives Kumārajīva, mest sannsynlig ble foretatt av en av hans elever.[36] Nattier sier:[37]

Laquote.svg...det synes klart at studenter av Kumārajīva (spesielt Sēngzhào) leste og kommenterte nøkkelavsnitt i hjertesūtraen, som ble funnet i Kumārajīva's versjon av den store sūtraen [T.223]. Der er likevel ingen beviser for at de var klar over eksistensen av hjertesūtraen som en separat tekst, ei heller er det noe bevis for at Kumārajīva selv hadde noen rolle i produksjonen av "oversettelsen" som assosieres med hans navn.Raquote.svg

Sēngzhào (ca. 378—413 e.Kr.) var en elev som var tilknyttet etableringen av madhyamaka i Kina. Nattier hevder at hjertesūtraen er hentet ordrett fra Kumārajīva's egen oversettelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers (T.223) og dessuten fra hans oversettelse av en enorm kommentar til den, nemlig māhaprajñāpāramitōpadeśa (T.1509).[9] Sammenhengen mellom hjertesūtraen og utgaven i 25 000 vers er klar også i manuskripter på sanskrit. Et nyoppdaget sanskritmanuskript av hjertesūtraen, som Attwood kommenterte i 2014, bærer tittelen Ārya-pañcaviṁśatikā-prajñāpāramitā-mantra-nāma-dhāraṇī, som betyr «dhāraṇī ved navn mantraet til den edle prajñāpāramitā i 25,000 vers».[38]

I to avsnitt av hjertesūtraen som tilskrives Kumārajīva er det to ekstra tegn. Disse kan spores nøyaktig tilbake til T.223 i en eksakt korrespondanse som argumenterer for plagiat.[39] I hans oversettelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers (T.227) finner vi noe lignende. I 8.542.b5-6 gjengis vidyā som 呪術 (zhòu shù), litt senere (i 8.543b25-29) som 明呪 (míng zhòu), og deretter bare som 呪 (zhòu).[38]

De innledende ordene om form og tomhet er ikke fra T.223, men fra T.1509. Kombinasjonen av observasjoner får Nattier til å foreslå at hjertesūtraen var basert på T.1509. Dette daterer hjertesūtraen til tidligst i år 406 e.Kr.[40]

Kumārajīva's andre oversettelser er populære endog i dag, men hans hjertesūtra oppnådde aldri popularitet i Kina. Den ble ikke inngravert i stein, kopiert og trykt, liksom oversettelsen til Xuánzăng. Alle kinesiske kommentarer dreier seg om Xuánzăng's versjon, og mange ble skrevet i hans levetid. Kumārajīva var aktiv 250 år tidligere, uten at noen eksegeser ble skrevet. Dette er nok et argument for at teksten er apokryfisk.[38]

Xuánzăng's versjon[rediger | rediger kilde]

Debatten knytter seg også til oversettelsen til Xuánzăng. I år 645 kom han tilbake til Kina etter en reise til Sentral-Asia og India. Den 25. november 663 avsluttet han oversettelsen av et enormt prajñāpāramitābibliotek bestående av 16 tekster. Hvis Xuánzăng oversatte hjertesūtraen, hvorfor er da denne ikke inkludert? Den var i alle ikke en del av bibliotekets opprinnelige sanskritmanuskripter.[38]

De to versjonene av hjertesūtraen, som tilskrives henholdsvis Kumārajīva og Xuánzăng, deler mye av terminologien. Men de tre ordene Avalokiteśvara, Śāriputra og skandha er gjengitt på en distinkt måte av Xuánzăng, nemlig som guānzìzai (觀自在), shèlìzi (舍利子) og yùn (蘊). Nattier konkluderer med at Xuánzăng mottok hjertesūtraen på sanskrit, og gjorde små tilføyelser. Men begge versjonene inneholder tilføyelser, for ordene dù yí qiè kǔ è (度一切苦厄), mangler paralleller i sanskritversjoner. Attwood tror at begge versjonene er revisjoner av en felles urtekst.[38]

Hypotesen til Conze om at diamantsūtraen og hjertesūtraen er komprimerte versjoner av de store prajñāpāramitāsūtraene, er i lys av senere forskning lite sannsynlig. Diamantsūtraen antas nå å ha eksistert samtidig med prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Hjertesūtraen er ingen komprimert versjon, men rene sitater eller plagiater fra T.223 og mahāprajñāpāramitopadeśa.[38] Avsnittet med epiteter til prajñāpāramitā, er for eksempel funnet i T.223 (8.286b28-c7), og andre steder.[41]

I 2019 argumenterte Jeffrey Kottyg for at Xuánzăng neppe kunne ha mottatt hjertesūtraen forut for sin reise til India. Han foreslår at Xuánzăng skrev den på kinesisk etter at han returnerte til Kina.[42] Jayarava Attwood har skrevet mange artikler om emnet, den siste så sent som i 2021, hvor han støtter hypotesen om at hjertesūtraen oppstod i Kina.[43][44][45][46][47][48][49] Da Padmakara Translation Group i 2022 publiserte en oversettelse av hjertesūtraen fra tibetansk, støttet de samme oppfatning.[50]

Den tredje eldste daterte kopi av hjertesūtraen, på en stele med keiser Tang Taizong's forord til den hellige lære, skrevet på vegne av Xuánzăng i 648 e.Kr., reist av hans sønn, keiser Tang Gaozong i 672 e.Kr., kjent for sin kalligrafi i stilen til Wang Xizhi (303–361 e.Kr.) – Xian's Beilin Museum.

Det ovennevnte manuskriptet fra Hōryū-ji viser at sanskrit-teksten fantes i det 7. eller det 8. århundre.[3][4][5][6] Og Amoghavajra's oversettelse fra senest året 771, inneholder en sanskrit-versjon som er translitterert med kinesiske tegn.[51]

En annen fortidslevning kan også kaste lys over diskusjonen, nemlig en stele av stein som ble oppdaget tidlig i det 20. århundre ved Yunju-tempelet i distriktet Fangshan nær Beijing. Kolofonen er datert 661 e.Kr. og stelen er en del av Fangshan steinsūtraen. Inskripsjonen sier at dette er en gjengivelse av Xuánzăng's versjon av hjertesūtraen, laget tre år før Xuánzăng's bortgang.[15]

Hjertesūtraen eksisterte altså i Xuánzăng's levetid. Attwood mener den kan ha blitt komponert før han reiste til India i år 630 e.Kr., fordi han etter sigende hadde en versjon av teksten på denne tiden; eventuelt ble den komponert etter Xuánzăng's retur til Chang'an i år 645 e.Kr. På veien tilbake skal han ha stanset i Chengdu, 800 km sørvest for Chang'an; dette var trolig begrunnet i det politiske kaoset i forbindelse med kollapset til Suidynastiet.[29]

Ifølge hypotesen til Nattier ble altså hjertesūtraen skapt mellom år 404 e.Kr. (oversettelsen av T.223) og år 661 e Kr. (stelens datering), og deretter ble denne kinesiske apokryfen oversatt til sanskrit.[52] Padmakara Translation Group mener hjertesūtraen ble skapt i perioden 654–656 e.Kr. I året 654 ble Dhāraṇī­samuccaya (Taishō 901) oversatt til kinesisk, og den er trolig kilden til mantraet i hjertesūtraen. I biografien til Xuánzăng (Taishō 2053) nevnes det at Xuánzăng i året 656 e.Kr. ga en hjertesūtra som var skrevet med gullbokstaver, til kongefamilien som en gave. Dette kan muligens være året da sūtraen ble skapt.[42][53]

Kritikk av Nattiers hypotese[rediger | rediger kilde]

Det er flere som bestrider hypotesen om at hjertesūtraen er en kinesisk apokryf. Hvis den ble skapt i Kina mellom år 404 e.Kr. og 661 e.Kr., hvordan skal man da forklare at en kinesisk katalog omtaler at to versjoner av hjertesūtraen eksisterte i året 374 e.Kr.? Nattier og Attwood unngår denne problemstillingen, ved lettvint å hevde at omtalen i katalogen er en senere bløff.[10][9]

Kuiji (窺基, 632-682) og Woncheuk (원측, 613–696) var de to mest prominente elevene til Xuánzăng. Begge skrev kommentarer til hjertesūtraen i det 7. århundre, hvor de henviste til (og siterte) en versjon av hjertesūtraen som ikke lenger eksisterer. Vi har omtalt begge kommentarene i et avsnitt nedenfor. Hyun Choo, Harada Waso, Dan Lusthaus, Kōsei Ishii, og flere, mener disse kommentarene motsier Nattier's teori.[54][55][56][57][58][59]

Fukui Fumimasa, Harada Waso, Ishii Kōsei og Siu Sai yau har basert et kryss-filologisk studium på kinesiske og sanskrit-tekster av hjertesūtraen og andre mahāyānasūtraer på sanskrit. Harada Waso har også studert de tibetanske tekstene. De konkluderer med at hjertesūtraen umulig kan ha blitt komponert i Kina, men har oppstått på sanskrit i India.[58][60][61][56][62][63][64]

Eksegeser fra Tangdynastiet 唐 618–907[rediger | rediger kilde]

Den eksegetiske tradisjonen til hjertesūtraen er enorm. Det er bevart 10 kommentarer fra Tangdynastiet (唐, 618–907) i den kinesiske buddhistiske kanon, men vi må anta at det opprinnelige antallet var flere hundre.

To kommentarer fra oasebyen Dūnhuáng[rediger | rediger kilde]

Inngangen til de sørlige Mogaogrottene i Dūnhuáng.

På begynnelsen av 1900-tallet ble det oppdaget to kommentarer til Xuán Zăngs oversettelse i Mogaogrottene langs silkeveien i den sentralasiatiske oasebyen Dūnhuáng (敦煌). I 1038 ble en stor mengde håndskrifter og tekster gjemt vekk i en liten grotte som forble forseglet inntil omkring 1900.

Begge kommentarene er å finne i bind 85, «tapte skrifter og apokryfer fra oasebyen Dūnhuáng» (gŭyìbùquán yísìbù, 古逸部全.疑似部), av Taishō Shinshū Daizōkyō, som tekst nr 2746 og 2747.

  • T.85.2746: «Innholdet i og en kommentar til prajñāpāramitāhrīdayasūtraen»
    (bānruò bōluómìduō xín jīng huán yuán shū, 般若波羅蜜多心經還源述)[65]
  • T.85.2747: «Sammenfatning av pāramitāhrīdayasūtraen» (xiá zhù bōluómìduō xín jīng, 挾註波羅蜜多心經)[66]

Woncheuk (원측)[rediger | rediger kilde]

Den koreanske buddhistmunken Woncheuk (원측, 613–696) var blant Xuánzàng elever. Han var en av de to beste elevene, og ble beundret av keiserne Tàizōng (唐太宗, 598–649) og Gāozōng (唐高宗, 628–683), så vel som av dronning Wǔ Zétiān (武则天, 624–705). Han skrev tre eksegeser, deriblant en til hjertesūtraen. Disse eksegesene påvirket ikke bare buddhister i Kina, men også buddhister i Tibet og i den større Himálayaregionen.[67]

Eksegesen til hjertesūtraen er i en bokrull og bærer tittelen «lovprisninger av prajñāpāramitāhrīdayasūtraen» (fóshuō bānruò bōluómìduō xín jīng zàn , 般若波羅蜜多心經贊). Den finnes i Taishō shinshū daizōkyō, bind 33, tekst nr 1711, og i Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經) er den lokalisert i bind 41, sidene 635-655.[68]

En oversettelse ble publisert av Dan Lusthaus i 2003,[69] og deretter på nytt av Lusthaus og Heng-Ching Shih[70] og av Hyun Choo i 2006.[54] Vi skal sitere noen passasjer fra Woncheuk's kommentar fordi den angår debatten om hjertesūtraen's opprinnelse.

Portrett av Woncheuk (원측, 613–696)

Lusthaus kommer til to konklusjoner, nemlig at (1) det har eksistert en eller flere tidligere versjon(er) av hjertesūtraen som er forskjellig fra bevarte versjoner, og (b) at de(n) er eldre enn bevarte versjoner. Han gjengir et avsnitt om Xuánzàng’s bruk av formen Guānzìzài (觀自在) for å gjengi sanskritordet Avalokiteśvara, ved å sitere Woncheuk:[71]

Laquote.svg若依舊本名觀世音 (T1711, 33.543b.21)
Dette er hva de(n) gamle teksten(e) kaller Guānshìyīn.Raquote.svg

Lusthaus mener at «det er naturlig i denne sammenheng å forstå dette som en referanse til eldre versjoner av hjertesūtraen».[71] Hyun Choo oversetter avsnittet med «i henhold til den eldre versjonen [av prajñāpāramitasūtraene]».[72]

Avalokiteśvara forekommer ikke i kjente prajñāpāramitasūtraer. Derfor er det naturlig å tro at det dreier seg om tapte versjoner av hjertesūtraen. Attwood har en annen oppfatning, og mener at «de gamle tekstene» er Avalokiteśvarasūtra (觀音三昧經), Avalokiteśvara-bodhisattva-mahāsthamaprapta-bodhisattvasūtra (觀音授記經) og den lange sukhāvatīvyuhasūtraen (無量壽經).[38]

Lusthaus fortsetter med et nytt sitat av Woncheuk:[73]

Laquote.svg或有本曰 「照見五蘊等皆空」 雖有兩本。後本為正。撿勘梵本有等言故後所說等準此應知。
Det er en annen versjon av teksten 或有本 som sier: "opplyst, så han at de fem skandhas, og så videre (等), alle er tomme". Selv om det er to versjoner av teksten 有兩本, er den siste teksten korrekt. En undersøkelse av sanskrit-teksten [梵本] viser at den har ordet "og så videre" (等). Derfor bør "og så videre" (等) i den sistnevnte teksten bli forstått som standarden.Raquote.svg

I Xuánzàng’s hjertesūtra står det bare 照見五蘊皆空, uten det ekstra tegnet 等 (ādi, «og så videre»). Men fordi teksten lister skandhas, og andre opplister dhātus og āyatanas er denne interpolasjonen ikke feil. Lusthaus påpeker at ādi ikke er tilstede i noen kjent sanskrit-tekst. Og heller ikke i noen bevart kinesisk versjon.[73]

Portrett av Kuījī fra Yakushi-ji i Nara.

Hyun Choo sier:[55]

Laquote.svg[sitat fra Woncheuk's kommentar til prajñāpāramitā hjertesūtraen]: «en versjon [av hjertesūtraen på kinesisk] sier at: "[bodhisattvaen]" ser i sin opplysthet at de fem aggregater, og så videre, alle er tomme». Selv om det er to forskjellige versjoner [på kinesisk], er den siste [den nye versjonen] den korrekte fordi ordene "og så videre" er blitt funnet i den originale sanskrit-teksten [av hjertesūtraen] (sanskritversjonen refererer til hjertesūtraen fordi dette avsnitt er en del av rammeseksjonen, en del som er unik for hjertesūtraen og ikke finnes i noen annen prajñāpāramitātekst). [Meningen av] "og så videre", som er beskrevet i den siste [versjonen] skal bli forstått på grunnlag av [læren til Dharmapāla]. Raquote.svg

Kōsei Ishii skriver:[57]

Laquote.svg...den kinesiske linjen 照見五蘊皆空 ... "[bodhisattvaen] ser i sin opplysthet at de fem aggregater, og så videre, alle er tomme", som aldri opptrer i den kinesiske prajñāpāramitālitteraturen før den kinesiske hṛdaya...Raquote.svg

Deretter siterer Lusthaus dette avsnittet:[74]

Laquote.svg又解此經自有兩本 一本如上。一本經曰受想行識等亦復如是。所言等者準下經文有六善巧。謂蘊處界緣生四諦菩提涅槃。
(T1711, 33.546.13-15)
Dessuten, for tolkningen av denne sūtraen har vi to tekster (自有兩本). Den første teksten er 如上, som nevnt over (dvs. Xuánzàng's version, som sier "vedanā, saṃjñā, saṃskāras og vijñāna er også som dette"). Den andre teksten av sūtraen sier: "vedanā, saṃjñā, saṃskāras, vijñāna, og så videre 等, er også liksom dette." Ordet «og så videre» [deng] indikerer hva som er [diskutert] under i teksten til sūtraen, dvs. de seks kyndige midler, aggregatene, āyatanas, dhātus, pratītysamutpāda, de fire sannheter, bodhi og Nirvāṇa.Raquote.svg

Portrett fra det 13. århundre av Fǎzàng (法藏, 643-712) fra Tōdai-ji i Nara.

Woncheuk har minst to tekster foran seg: To kinesiske tekster og minst en sanskrit-tekst. I en av de kinesiske står det 等 (ādi) på slutten av listen over skandhas; dette synes å indikere den andre listen som følger i sūtraen. Ingen bevart tekst har denne tilleggsegenskapen.[74][59] Lusthaus har fremmet den hypotese at sanskrit-teksten lå til grunn for den tapte kinesiske oversettelsen til Zhī Qiān (支謙, 222–252).[73]

Det fjerde og siste sitatet, angår de kinesiske versjonene av sanskrit-passasjen cittāvaraṇanāstitvād atrastro viparyāsātikrānto nirvāṇaparyavasānam. På kinesisk blir det:[38]

Laquote.svg心無罣礙;無罣礙故,無有恐怖,遠離顛倒夢想 ,究竟涅槃。(T251)
Hans sinn er ikke tilslørt, og fordi det ikke er tilslørt, er han ikke redd, og langt fra en opp-ned drømmelignende tenkning, oppnår han endelig nirvāṇa.Raquote.svg

Woncheuk's to tekster er forskjellige, og Woncheuk favoriserer den som sier 遠離一切顛倒夢想 («langt fra en opp-ned drømmelignende tenkning»). I Kumārajīva's versjon står det 離一切顛倒夢想苦惱, og Lusthaus sier at «uheldigvis for Nattier's tese, er den alternative versjonen denne gangen gjenkjennelig. Det er Kumārajīva's versjon».[38]

Dette er ikke riktig. I Kumārajīva's versjon står det 遠離一切顛倒夢想, mens her står det 離一切顛倒夢想苦惱. Vi har derfor enda en referanse til en annen tekst, som verken er T250 eller T251.[38]

Kuījī (窺基)[rediger | rediger kilde]

Kuījī (窺基, 632-682) var Woncheuk's samtidige og rival. Han var også en prominent elev av Xuánzăng, og en eksponent av den østasiatiske varianten av Yogāchāra. Hans posthume navn var Cí'ēn dàshī eller «mesteren Ci'en'». Han er kjent for å ha skrevet fem eksegeser til buddhistiske tekster, deriblant en kommentar til hjertesūtraen.

Hans kommentar til hjertesūtraen bærer tittelen «om å gjøre det uklarte klart i prajñāpāramitāhrīdayasūtraen» (bānruò bōluómìduō xín jīng yōu shù, 般若波羅蜜多心經幽贊). Den befinner seg i Taishō shinshū daizōkyō, bind 33, tekst nr 1710 og i Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, side 436-479.[75]

Liksom Woncheuk, hadde også Kuījī en tekst med tegnet 等 (ādi, «og så videre») på slutten. Det forhold at han ikke problematiserer dette slik Woncheuk gjør, tyder på at han bare hadde denne teksten. Og det stiller også spørsmål om hvorfor han ikke bruker versjonen til Xuánzăng.[38]

Fǎzàng (法藏)[rediger | rediger kilde]

Fǎzàng (法藏, 643-712) var den tredje av fem patriarker i skolen Huāyán zōng. Dette var en skole som fokuserte på Avataṃsakasūtraen; i Korea ble den kjent som Hwaeom jong og i Japan ble den kalt Kegon-shū. Den kinesiske buddhistiske kanon har bevart 29 tekster som bærer hans navn, hvorav 22 finnes i Taishō Shinshū Daizokyō, mens syv tekster bare forekommer i Dainippon Zokuzōkyō.

Fǎzàng skrev en kommentar til hjertesūtraen med tittelen «en kortfattet utledning av prajñāpāramitāhrīdayasūtraen» (bānruò bōluómìduō xín jīng luè shū, 般若波羅蜜多心經略疏). Denne teksten finnes i Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 33, tekst nr 1712.[76][77][78]

Fǎzàng brukte versjonen til Xuánzăng; man finner ikke tegnet 等 (ādi, «og så videre») i noen av sitatene av hjertesūtraen.[59]

Huìjìng (慧淨)[rediger | rediger kilde]

Huìjìng (慧淨, 578-?) var en madhyamakafilosof som hjalp Xuánzăng med sine oversettelser.[77]

Hans eksegese «kommentar til prajñāhrīdayasūtraen» (bānruò xín jīng shū, 般若心經疏) finnes i Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 411-424.[77]

I likhet med Fǎzàng brukte han versjonen til Xuánzăng (han døde før Xuánzăng); man finner ikke tegnet 等 (ādi, «og så videre») i noen av sitatene av hjertesūtraen.[59]

Jìngmài (靖邁)[rediger | rediger kilde]

Jìngmài (靖邁) var en av Xuánzăng's hjelpere under oversettelsene fra han returnerte til Kina i år 645 til hans død i 664. Han skrev katalogen «en illustrert nedtegnelse om oversatte skrifter i fortid og nåtid» (Gǔ jīn yìjīng tújì, 古今譯經圖紀) i 4. bokruller.[79]

Bortsett fra denne katalogen, er hans kommentar til hjertesūtraen den eneste andre teksten som er bevart. Kommentaren bærer tittelen (bānruò xín jīng shū, 般若心經疏), og finnes i Dainippon Zokuzōkyō, bind 41, s. 425-436.[77]

Míngkuàng (明曠)[rediger | rediger kilde]

Míngkuàng (明曠) var en munk fra Huángyán (黃巖) in Taizhou (台州). Han studerte Tiāntái og var en elev av Zhànrán (湛然, 711-782) i mer enn ti år. Senere gikk han over til å studere tantrisk buddhisme. Av tallrike kommentarer til diverse sūtraer, skrev han en kommentar til hjertesūtraen.

Den har tittelen «kommentar til prajñāhrīdayasūtraen» (bānruò xín jīng shū, 般若心經疏), og finnes i Dainippon Zokuzōkyō, bind 41, s. 656-660

Japanske kommentarer fra Naraperioden[rediger | rediger kilde]

Kūkai (空海)[rediger | rediger kilde]

Portrett av Kūkai (空海, 774-835).

Kūkai (空海, 774-835) var en japansk buddhistisk munk fra Nara-perioden. I 807 grunnla han den esoteriske skolen shingon-shū (真言宗).

Han skrev kommentaren «Den hemmelige nøkkelen til «prajñāpāramitāhrīdayasūtraen» (bānruò xín jīng mì jiàn, 般若心經祕鍵). Teksten finnes i Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 57, tekst nr 2203A.

En underkommentar er skrevet av Kakuban (1095–1143) under tittelen «en kort kommentar til den hemmelige nøkkelen til prajñāpāramitāhrīdayasūtraen» (bānruò xín jīng mì jiàn luè zhù, 般若心經祕鍵略註). Teksten finnes i Taishō Shinshū Daizōkyō, bind 57, tekst nr 2203A.

Oversettelser av Kūkai's kommentar er foretatt av Hakuda[80] og Dreitlein.[81]

Kūkai brukte versjonen til Xuánzăng; man finner ikke tegnet 等 (ādi, «og så videre») i noen av sitatene av hjertesūtraen. På den andre siden er Kukai's kommentar også en eksegese til Kumārajīva's versjon av hjertesūtraen.[59]

Chikō (智光)[rediger | rediger kilde]

Chikō (智光, 709-780) var en japansk buddhistisk munk fra Naraperioden, som tilhørte sanron-shū (japansk madhyamaka). Han ble født i Asukabe no kori i Kawachi-provinsen. Sammen med Raiko studerte han sanron under Chiko ved tempelet Gangō-ji. Han skrev tallrike kommentarer til mahāyānasūtraene, deriblant Jomyogenron-ryakujutsu til vimalakīrtisūtraen. Chikō tilknyttes også skolen jōdo shinshū (det sanne rene land). I Gangō-ji henger det et portrett av han, som gjenfødt i «det rene land».

Chikō skrev en kommentar til hjertesūtraen som hadde tittelen «fortolkende læring av hjertesūtraen» (hannya-shingyo jutsugi).

Liksom flere av de som er nevnt ovenfor, benyttet også Chikō en versjon med tegnet 等 (ādi, «og så videre») på slutten.[59]

Den «lange» hjertesūtraen[rediger | rediger kilde]

To tibetanske versjoner[rediger | rediger kilde]

Klosteret Samye hvor «den lange» hjertessūtraen ble oversatt til tibetansk.

Bare den «lange» hjertesūtraen finnes på tibetansk i den tibetanske buddhistiske kanon, i form av oversettelser fra sanskrit. I ulike varianter av Kangyur finnes det to varianter av teksten, som buddhologen Jonathan Silk (f. 1960) har betegnet som «gjengivelse (recension) A» og «gjengivelse B».[82][83] Disse to variantene representerer to forskjellige manuskript-tradisjoner, og ble oversatt av forskjellige oversettere. Gjengivelse A ble produsert av den indiske oversetteren Vimalamitra (བི་མ་ལ་མི་ཏྲ།, bi ma la mi tra) og den tibetanske oversetteren Rinchen Dé (རིན་ཆེན་སྡེ།, rin chen sde). Den ble deretter redigert og avsluttet av redaktørene og oversetterne Gelo (དགེ་བློ།, dge blo), Namkha (ནམ་མཁའ།, nam mkha’) og andre. Gjengivelse B mangler en kolofon; derfor er oversetterne ukjent.[82]

Begge oversettelsene stammer fra det 8. århundre under regjeringstiden til Trisong Detsen (755–797), den 38. keiser av Tibet. I hans regjeringstid var en kopi av teksten på sanskrit malt som et freskomaleri på veggen i tempelet Gegye Jema Ling (དགེ་རྒྱས་བྱེ་མ་གླིང, dge rgyas bye ma gling) i Samye vihāra.[84]

Freskomaleriet omtales i kolofonen til gjengivelse A, hvor det sies at oversettelsen av sanskrit-teksten fant sted «på en senere tid». Skriften på veggen omtales også i katalogene (དཀར་ཆག, dkar chag) til Narthang, Degé, Urga og Lhasa Kangyur. Den tidligste av disse er katalogen i Narthang Kangyur (ཎརཐང་དཀར་ཆག, Narthang dkar chag), som ble skrevet av Lelung Jedrung Lobzang Trinlé (1690–1740). Folio 85.b forteller at sūtraen på veggen var en versjon «med en introduksjon» (གླེང་གཞིའི་བཀོད་པ་དང་བཅས་བྲིས་པ, gleng gzhi’i bkod pa dang bcas bris pa). Omtalen i katalogen til Degé finnes i folio 118b i bind 103 (lakṣmī).[85][86]

Oversettelsen er også nevnt i den tibetanske katalogen Denkarma (folio 295a.6) som er datert 812 e.Kr.[87][88] [89][90]

Dronning Dipa Malla portrettert som gudinnen prajñāpāramitā. Nepal, 1300-tallet, forgylt kobber med spor av gyldne og blå pigmenter.

Den tibetanske tittelen på gjengivelse A er ’phags pa bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i snying po/ (འཕགས་པ།བཅོམ་ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྙིང་པོ།) som er en oversettelse av sanskrit Ārya bhagavatī prajñāpāramitāhrīdaya – «Den velsignede mor, hjertet av prajñāpāramitā».[50] Tittelen på gjengivelse B er ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa’i snying po (འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྙིང་པོ) som er en oversettelse av Āryaprajñā­pāramitā­hṛdaya («hjertet av prajñāpāramitā»). På slutten av gjengivelse B er imidlertid tittelen omtalt på nytt, og der er den identisk med tittelen på gjengivelse A.[91]

Hjertesūtraen klassifiseres både som en tantrisk tekst og en mindre prajñāpāramitāsūtra. Jonathan Silk omtaler også tilfeller der den er blitt klassifisert som en dhāraṇī.[13][14]

Alle utgaver av Kangyur inneholder gjengivelse A i sin Tantra-seksjon. Berlin-, Choné-, Lithang-, Peking-, Dragon- og Urga Kangyur, som tilhører linjen Tshalpa (ཚལ་པ, tshal pa), inkluderer bare versjon A i Tantra-seksjonen (og utelater gjengivelse B).[13]

I Degé Kangyur, Ragya Kangyur, og de «blandede linjer» Lhasa Kangyur og Phukdrak Kangyur, opptrer gjengivelse A to ganger (i henholdsvis Tantra- og prajñāpāramitā-seksjonen). Gjengivelse B er derimot utelatt.[13]

Stog-pallassets Kangyur, og andre utgaver innenfor linjen Thempangma (ཐེམ་སྤངས་མ, them spangs ma), inneholder gjengivelse A i Tantraseksjonen og gjengivelse B i sin prajñāpāramitā-seksjon. Det samme gjelder Narthang Kangyur som tilhører de «blandede linjer».[13]

Tilfellet Degé Kangyur[rediger | rediger kilde]

Nedenfor vises plasseringen av de to tilfellene av gjengivelse A i Degé Kangyur.[50][92] I Kriyatantra-seksjonen er det en diskrepans mellom to folionummer. I det første tilfelle er det folionummer i trykningen par phud (པར་ཕུད) fra 1737; den andre nummereringen følger senere trykninger. I senere trykninger ble Toh. 508 Bodhimaṇḍasyālaṃkāralakṣadhāraṇī (བྱང་ཆུབ་སྙིང་པོའི་རྒྱན་འབུམ་གྱི་གཟུངས, byang chub snying po’i rgyan ’bum gyi gzungs) tilføyd som den andre teksten i bind 88, slik at de påfølgende sidetall ble forskjøvet med 17 folioer. Padmakara Translation Group benytter den første folionummereringen, mens e-Kanjur følger den senere nummereringen.[93]

I Degé Kangyur tilhører teksten en gruppe som heter «Tantraer av familiens rektor» (རིགས་​ཀྱི་​གཙོ་​བོའི་​རྒྱུད།, rigs kyi gtso bo'i rgyud/), og som utgjør 44 tekster (D.504-D.547).[94] Denne gruppen er en del av Tathāgatafamilien (དེ་​བཞིན་​གཤེགས་​པའི་​རིགས།, de bzhin gshegs pa'i rigs/), som består av 175 tekster (D.504-D.678).[95] Denne er igjen en underseksjon av individuelle Kriyatantratekster (བྱ་བ་སོ་སོའི་རྒྱུད་, bya ba so so'i rgyud), som består av 307 tekster (D.504-D.810).[96] Totalt består Kriyatantra-seksjonen av 311 tekster (D.504-D.814).

# Seksjon/underseksjon Sider Bind/folio
Toh. 21/
D.22
Prajñāpāramitā (ཤེར་ཕྱིན།, sher phyin/) 4 bind 34 (ཀ, ka), folio 144b.6-146a.3
Toh. 531/
D.534
Kriyatantra (བྱ་​བའི་​རྒྱུད།, bya ba'i rgyud/) bind 88 (ན, na), folioene 77b–78b (første trykning)

bind 88 (ན, na), folioene 94b.1-95b.3 (senere trykning)

Versjon A[rediger | rediger kilde]

Nedenfor har vi gjengitt en oversettelse av gjengivelse A, sammen med den tibetanske grunnteksten.[97] Vi har også notert de punkter hvor denne avviker fra gjengivelse B.[98] Versjonen i Stog palassets Kangyur (tekst nr 28, bind 51, folioene 277a–278b) er brukt som eksempel på gjengivelse B.[99]

Oversettelse
༄༅༅། །​རྒྱ་གར་སྐད་དུ། བྷ་ག་བ་ཏཱི་པྲཛྙཱ་པཱ་ར་མི་ཏཱ་ཧྲྀ་ད་ཡ། བོད་སྐད་དུ། བཅོམ་ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྙིང་པོ།
rgya gar skad du/_b+ha ga ba tI pradz+nyA pA ra mi tA hr-i da ya/_bod skad du/_bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i snying po[97]
བམ་པོ་གཅིག་གོ།
_bampo gcig go/[97]
[F.144.b] På det indiske språk: Bhagavatī prajñāpāramitāhrīdaya. På det tibetanske språk: bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i snying po.
En enkelt bampo
I Stog Pallasets Kangyur avviker tittelen litt, som nevnt ovenfor. [91]
།​བཅོམ་ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ལ་ཕྱག་འཚལ་ལོ།
_/bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa la phyag 'tshal lo/[97]
Hyllest til Prajñāpāramitā, den velsignede mor ! [101]
I Stog Pallasets Kangyur heter det: «Hyllest til alle buddhaer og bodhisattvaer» [104]
བཅོམ་ལྡན་འདས་རྒྱལ་པོའི་ཁབ་ན་བྱ་རྒོད་ཕུང་པོའི་རི་ལ། དགེ་སློང་གི་དགེ་འདུན་ཆེན་པོ་དང་། བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའི་དགེ་འདུན་ཆེན་པོ་དང་ཐབས་ཅིག་ཏུ་བཞུགས་ཏེ།
_/'di skad bdag gis thos pa dus gcig na/_bcom ldan 'das rgyal po'i khab na bya rgod phung po'i ri la/_dge slong gi dge 'dun chen po dang /_byang chub sems dpa'i dge 'dun chen po dang thabs cig tu bzhugs te/[97]
[F.145.a] Dette har jeg en gang hørt. Den Velsignede Ene oppholdt seg på gribbenes fjelltopp i Rājagṛha sammen med en stor saṅgha med munker og en stor saṅgha med bodhisattvaer. [101]
བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའི་དགེ་འདུན་ཆེན་པོ་དང་ཐབས་ཅིག་ཏུ་བཞུགས་ཏེ། དེའི་ཚེ་བཅོམ་ལྡན་འདས་ཟབ་མོ་སྣང་བ་ཞེས་བྱ་བའི་ཆོས་ཀྱི་རྣམ་གྲངས་ཀྱི་ཏིང་ངེ་འཛིན་ལ་སྙོམས་པར་ཞུགས་སོ།
byang chub sems dpa'i dge 'dun chen po dang thabs cig tu bzhugs te/_de'i tshe bcom ldan 'das zab mo snang ba zhes bya ba'i chos kyi rnam grangs kyi ting nge 'dzin la snyoms par zhugs so/ phung po lnga po de dag la yang rang bzhin gyis stong par rnam par lta'o/[97]
På denne tiden hvilte den Velsignede Ene i en absorbering av fenomenenes kategorier (dharmaparyāya, ཆོས་ཀྱི་རྣམ་གྲངས, chos kyi rnam grangs) som kalles illuminasjonen av det dypsindige. [105]
I Stog Pallasets Kangyur heter det: «...illuminasjonen av det dypsindige dharmaparyāya». Kommentarene i Tengyur er vag på dette punktet, men dharmaparyāya er en kategorisering av fenomener, og ikke en undervisning i dharma. [106]
དེའི་ཚེ་བཅོམ་ལྡན་འདས་ཟབ་མོ་སྣང་བ་ཞེས་བྱ་བའི་ཆོས་ཀྱི་རྣམ་གྲངས་ཀྱི་ཏིང་ངེ་འཛིན་ལ་སྙོམས་པར་ཞུགས་སོ། །​ཡང་དེའི་ཚེ་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་སེམས་དཔའ་ཆེན་པོ་འཕགས་པ་སྤྱན་རས་གཟིགས་དབང་ཕྱུག་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཟབ་མོ་སྤྱོད་པ་ཉིད་ལ་རྣམ་པར་ལྟ་ཞིང་། ཕུང་པོ་ལྔ་པོ་དེ་དག་ལ་ཡང་རང་བཞིན་གྱིས་སྟོང་པར་རྣམ་པར་ལྟའོ།
de'i tshe bcom ldan 'das zab mo snang ba zhes bya ba'i chos kyi rnam grangs kyi ting nge 'dzin la snyoms par zhugs so/_/yang de'i tshe byang chub sems dpa' sems dpa' chen po 'phags pa spyan ras gzigs dbang phyug shes rab kyi pha rol tu phyin pa zab mo spyod pa nyid la rnam par lta zhing /[97]
På samme tid, praktiserte bodhisattvaen og det store vesen, den edle Avalokiteśvara (སྤྱན་རས་གཟིགས་དབང་ཕྱུག, spyan ras gzigs dbang phyug) den dypsindige prajñāpāramitā, og han så ned og oppdaget at de fem aggregater også er tomme for en iboende natur. [107]
I kommentaren til Vimalamitra, er ordet «også» forklart som at også sansekildene og elementene er tomme for egen natur (Toh 3818, folio.271.a).[108][109] I Stog Palassets Kangyur heter det: «og han så at de fem aggregater er tomme for en essens».[110] Det finnes mange gjengivelser av denne setningen på sanskrit, kinesisk og tibetansk; oversettelsen over er i samsvar med oversettelsen fra sanskrit som ble gjort av Jayarava Attwood.[43] Den er også i samsvar med Vimalamitra's kommentar til avsnittet (Toh 3818, folio 270.a–271.b),[111] og stemmer overens semantisk med «den lille» hjertesūtraen på kinesisk, sanskrit og tibetansk. Silk's oversettelse av samme avsnitt,[112] så vel som oversettelsene til Donald Lopez[113] og Dalai Lama (Tenzin Gyatso),[114] samsvarer ikke med ovenstående.
།​དེ་ནས་སངས་རྒྱས་ཀྱི་མཐུས། ཚེ་དང་ལྡན་པ་ཤཱ་རིའི་བུས་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་སེམས་དཔའ་ཆེན་པོ་འཕགས་པ་སྤྱན་རས་གཟིགས་དབང་ཕྱུག་ལ་འདི་སྐད་ཅེས་སྨྲས་སོ། །​རིགས་ཀྱི་བུའམ། རིགས་ཀྱི་བུ་མོ་གང་ལ་ལ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཟབ་མོ་སྤྱོད་པ་སྤྱད་པར་འདོད་པ་དེས་ཇི་ལྟར་བསླབ་པར་བྱ། དེ་སྐད་ཅེས་སྨྲས་པ་དང་།
_/de nas sangs rgyas kyi mthus/_tshe dang ldan pa shA ri'i bus byang chub sems dpa' sems dpa' chen po 'phags pa spyan ras gzigs dbang phyug la 'di skad ces smras so/ /rigs kyi bu'am/_rigs kyi bu mo gang la la shes rab kyi pha rol tu phyin pa zab mo spyod pa spyad par 'dod pa des ji ltar bslab par bya/[97]
Deretter, på grunn av Buddhas makt, stilte den ærværdige Śāriputra et spørsmål til bodhisattvaen, det store vesen, den edle Avalokiteśvara: «Hvordan burde sønner av den edle familie og døtre av den edle familie trene hvis de engasjerer seg i praksisen av den dype prajñāpāramitā?» [115]
I Stog-palassets Kangyur står det Śāradvatīputra (ཤ་ར་དྭ་ཏིའི་བུ།, sha ra dwa ti’i bu) i stedet for Śāriputra (ཤཱ་རིའི་བུ།, shA ri’i bu).[116] Dette er to navn på samme person.[117] Stog-palassets Kangyur har også utelatt delsetningen «og døtre av den edle familie».[118]
བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་སེམས་དཔའ་ཆེན་པོ་འཕགས་པ་སྤྱན་རས་གཟིགས་དབང་ཕྱུག་གིས་ཚེ་དང་ལྡན་པ་ཤ་ར་དྭ་ཏིའི་བུ་ལ་འདི་སྐད་ཅེས་སྨྲས་སོ། །​ཤཱ་རིའི་བུ་རིགས་ཀྱི་བུའམ། རིགས་ཀྱི་བུ་མོ་གང་ལ་ལ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཟབ་མོ་སྤྱོད་པ་སྤྱད་པར་འདོད་པ་དེས་འདི་ལྟར་རྣམ་པར་བལྟ་བར་བྱ་སྟེ། ཕུང་པོ་ལྔ་པོ་དེ་དག་ཀྱང་རང་བཞིན་གྱིས་སྟོང་པར་རྣམ་པར་ཡང་དག་པར་རྗེས་སུ་བལྟའོ།
byang chub sems dpa' sems dpa' chen po 'phags pa spyan ras gzigs dbang phyug gis tshe dang ldan pa sha ra dwa ti'i bu la 'di skad ces smras so/_/shA ri'i bu rigs kyi bu'am/_rigs kyi bu mo gang la la shes rab kyi pha rol tu phyin pa zab mo spyod pa spyad par 'dod pa des 'di ltar rnam par blta bar bya ste/ phung po lnga po de dag kyang rang bzhin gyis stong par rnam par yang dag par rjes su blta'o/[97]
Bodhisattvaen, det store vesen, den edle Avalokiteśvara svarte Śāradvatīputra: «Śāriputra, sønner av den edle familie og døtre av den edle familie som ønsker å engasjere seg i praksisen av den dype prajñāpāramitā, burde se ting på denne måte: De burde korrekt obervere de fem aggregater som tomme for en iboende natur.» [119]
I Stog-palassets Kangyur står det «de fem aggregater som tomme for en essens».[120] Skandha (ཕུང་པོ།, phung po) som her er oversatt med aggregat, er form, følelse, persepsjon, formasjon(er) og bevissthet.
།​གཟུགས་སྟོང་པའོ། །​སྟོང་པ་ཉིད་གཟུགས་སོ། །​གཟུགས་ལས་སྟོང་པ་ཉིད་གཞན་མ་ཡིན། སྟོང་པ་ཉིད་ལས་ཀྱང་གཟུགས་གཞན་མ་ཡིན་ནོ། །​དེ་བཞིན་དུ་ཚོར་བ་དང་། འདུ་ཤེས་དང་། འདུ་བྱེད་དང་། རྣམ་པར་ཤེས་པ་རྣམས་སྟོང་པའོ།
/gzugs stong pa'o/_/stong pa nyid gzugs so/_/gzugs las stong pa nyid gzhan ma yin/ 'du shes dang /_'du byed dang / rnam par shes pa rnams stong pa'o/[97]
Form er tomhet. Tomhet er form. Tomhet er ikke noe annet enn form, og form er ikke noe annet enn tomhet. På samme måte er følelser, persepsjon, formasjon og bevisstheten tomme. [121]
Begge tibetanske versjonene bruker «tomme» (སྟོང་པ, stong pa) i stedet for «tomhet» (སྟོང་པ་ཉིད, stong pa nyid).[122] I Edward Conze's oversettelse fra sanskrit står det derimot śūnyatā (tomhet),[123] selv om det i flere andre kilder står śūnyam (tom). I de to eldste kinesiske oversettelse av den «lille» hjertesūtraen (Taishō 250[19] og 251[21]) står det «tomhet».[45]
I Stog-palassets Kangyur står det «formasjoner» i stedet for «formasjon» i siste setning.[124]
Attwood har påvist hvordan de fire første setningene er hentet fra de store prajñāpāramitāsūtraene. De er å finne i to avsnitt av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers (Toh 10, bind 29, folio 29.b–30.a og folio 78.b–79.a), i to avsnitt av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers (Toh 9, bind 26, folio 50.a–51.a og folio 151.a–151.b) og i tre avsnitt av prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers (Toh 8, bind 14, folio 73.b–75.b, folio 86.b–87.b og folio 367.a–373.a).[45]
།​ཤཱ་རིའི་བུ་དེ་ལྟ་བས་ན་ཆོས་ཐམས་ཅད་སྟོང་པ་ཉིད་དེ། མཚན་ཉིད་མེད་པ། མ་སྐྱེས་པ། མ་འགགས་པ། དྲི་མ་མེད་པ། དྲི་མ་དང་བྲལ་བ་མེད་པ། བྲི་བ་མེད་པ། གང་བ་མེད་པའོ།
/shA ri'i bu de lta bas na chos thams cad stong pa nyid de/_mtshan nyid med pa/_ma skyes pa/_ma 'gags pa/_dri ma med pa/_dri ma dang bral ba med pa/_bri ba med pa/_gang ba med pa'o/[97]
Derfor, Śāriputra, er alle fenomener tomhet; de er uten karakteristikker, ufødte, uopphørlige, uten rustflekker, uten fraværet av rustflekker, er uten mangler, og er ikke fullstendige. [125]
I Stog-palassets Kangyur står det «fri for rustflekker, uten rust».[126]
།​ཤཱ་རིའི་བུ་དེ་ལྟ་བས་ན་སྟོང་པ་ཉིད་ལ་གཟུགས་མེད། ཚོར་བ་མེད། འདུ་ཤེས་མེད། འདུ་བྱེད་རྣམས་མེད། རྣམ་པར་ཤེས་པ་མེད། མིག་མེད། རྣ་བ་མེད། སྣ་མེད། ལྕེ་མེད། ལུས་མེད། ཡིད་མེད། གཟུགས་མེད། སྒྲ་མེད། དྲི་མེད། རོ་མེད། རེག་བྱ་མེད། ཆོས་མེད་དོ། །​མིག་གི་ཁམས་མེད་པ་ནས་ཡིད་ཀྱི་ཁམས་མེད་ཡིད་ཀྱི་རྣམ་པར་ཤེས་པའི་ཁམས་ཀྱི་བར་དུ་ཡང་མེད་དོ།
/shA ri'i bu de lta bas na stong pa nyid la gzugs med/_tshor ba med/_'du shes med/_'du byed rnams med/_rnam par shes pa med/_mig med/_rna ba med/_sna med/_lce med/_lus med/_yid med/_gzugs med/_sgra med/_dri med/_ro med/_reg bya med/_chos med do/_/mig gi khams med pa nas yid kyi khams med yid kyi rnam par shes pa'i khams kyi bar du yang med do/[97]
Śāriputra, derfor er det i tomheten ingen form, ingen følelser, ingen persepsjon, ingen formasjoner, ingen bevissthet, intet øye, intet øre, ingen nese, ingen tunge, ingen kropp, intet sinn, ingen form, ingen lyd, ingen lukt, ingen smak, ingen struktur og intet mentalt objekt. [127]
།མིག་གི་ཁམས་མེད་པ་ནས་ཡིད་ཀྱི་ཁམས་མེད་ཡིད་ཀྱི་རྣམ་པར་ཤེས་པའི་ཁམས་ཀྱི་བར་དུ་ཡང་མེད་དོ།
/mig gi khams med pa nas yid kyi khams med yid kyi rnam par shes pa'i khams kyi bar du yang med do/[97]
Der er intet element for øyet [F.145.b] opp til intet element i sinnet, og videre opp til intet element for sinnets bevissthet. [102]
I Stog-palassets Kangyur står det «Det er intet element av øyet og intet element av øyebevissthet, opp til intet element av sinnet og intet element av sinnets bevissthet».[128]
།​མ་རིག་པ་མེད། མ་རིག་པ་ཟད་པ་མེད་པ་ནས་རྒ་ཤི་མེད། རྒ་ཤི་ཟད་པའི་བར་དུ་ཡང་མེད་དོ།
/ma rig pa med/_ma rig pa zad pa med pa nas rga shi med/ rga shi zad pa'i bar du yang med do/[97]
Der er ingen uvitenhet og intet opphør av uvitenhet, opp til ingen aldring og død og intet opphør av aldring og død. [129]
།​སྡུག་བསྔལ་བ་དང་། ཀུན་འབྱུང་བ་དང་། འགོག་པ་དང་། ལམ་མེད། ཡེ་ཤེས་མེད། ཐོབ་པ་མེད། མ་ཐོབ་པ་ཡང་མེད་དོ།
/sdug bsngal ba dang /_kun 'byung ba dang /_'gog pa dang /_lam med/_ye shes med/_thob pa med/_ma thob pa yang med do/[97]
Der er ingen lidelse, intet opphav til lidelse, intet opphør av lidelse, ingen vei, ingen visdom, ingen oppnåelse og intet fravær av oppnåelse. [130]
I Stog-palassets Kangyur står det «ingen kognisjon» i stedet for «ingen visdom».[131]
Denne serie med negasjoner er et ekko av mer omfattende avsnitt i prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers (Toh 10, folio 29.b–30.a), i prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers (Toh 9, bind 26, folio 50.b) og i prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers (Toh 8, bind 14, folio 74.a–74.b) som også begynner ved å omtale fraværet av de fem aggregater. Huifeng Shi har analysert de tidligste kinesiske oversettelsene av prajñāpāramitālitteraturen, og argumenterer for en ny oversettelse av begrepene «ingen oppnåelse» og «intet fravær av oppnåelse» i setningen over.[132]
།​ཤཱ་རིའི་བུ་དེ་ལྟ་བས་ན་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་རྣམས་ཐོབ་པ་མེད་པའི་ཕྱིར། ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ལ་བརྟེན་ཅིང་གནས་ཏེ། སེམས་ལ་སྒྲིབ་པ་མེད་པས་སྐྲག་པ་མེད་དེ། ཕྱིན་ཅི་ལོག་ལས་ཤིན་ཏུ་འདས་ནས་མྱ་ངན་ལས་འདས་པའི་མཐར་ཕྱིན་ཏོ།
/shA ri'i bu de lta bas na byang chub sems dpa' rnams thob pa med pa'i phyir/_shes rab kyi pha rol tu phyin pa la brten cing gnas te/ _sems la sgrib pa med pas skrag pa med de/ phyin ci log las shin tu 'das nas mya ngan las 'das pa'i mthar phyin to/[97]
Śāriputra, av denne grunn, fordi bodhisattvaene ikke har noen oppnåelse, stoler de på og dveler i prajñāpāramitā. Fordi deres sinn ikke har noen slør, har de ingen frykt. Etter å ha fullstendig gått hinsides enhver feiltagelse, oppnår de kulminasjonen av nirvāṇa. [133]
I Stog-palassets Kangyur står det «de stoler på prajñāpāramitā».[134] Ordet «fullstendig» er også fraværende i siste setning.[135]
།​དུས་གསུམ་དུ་རྣམ་པར་བཞུགས་པའི་སངས་རྒྱས་ཐམས་ཅད་ཀྱང་། ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ལ་བརྟེན་ནས། བླ་ན་མེད་པ་ཡང་དག་པར་རྫོགས་པའི་བྱང་ཆུབ་ཏུ་མངོན་པར་རྫོགས་པར་སངས་རྒྱས་སོ།
/dus gsum du rnam par bzhugs pa'i sangs rgyas thams cad kyang/ shes rab kyi pha rol tu phyin pa la brten nas/ bla na med pa yang dag par rdzogs pa'i byang chub tu mngon par rdzogs par sangs rgyas so/[97]
Alle Buddhaer som er bosatt i de tre tider, har på samme måte fullt ut våknet til den uovergåtte og fullkomne oppvåkning ved å dvele i prajñāpāramitā. [136]
།​དེ་ལྟ་བས་ན་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྔགས། རིག་པ་ཆེན་པོའི་སྔགས། བླ་ན་མེད་པའི་སྔགས། མི་མཉམ་པ་དང་མཉམ་པའི་སྔགས། མི་རྫུན་པས་ན་བདེན་པར་ཤེས་པར་བྱ་སྟེ།
/de lta bas na shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sngags/ rig pa chen po'i sngags/_bla na med pa'i sngags/ mi mnyam pa dang mnyam pa'i sngags/ _mi rdzun pas na bden par shes par bya ste/[97]
Derfor er mantraet til prajñāpāramitā [også] mantraet av stor kunnskap, det uovergåtte mantra, mantraet som er likhet med det ulike, og mantraet som beroliger fullstendig all lidelse. Siden det ikke er falskt, er det kjent for å være sant. [137]
I Stog-palassets Kangyur står det «Derfor Śāriputra ...».[138] Attwood har argumentert for at begrepet «mantra» i sūtraen er en feiltolkning av det kinesiske ordet for vidyā. Det sistnevnte opptrer i sanskritmanuskriptene av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og Kumārajīva gjengir ordet «mantra» med vidyā.[139][44]
ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྔགས་སྨྲས་པ། ཏདྱ་ཐཱ། ག་ཏེ་ག་ཏེ་པཱ་ར་ག་ཏེ། པཱ་ར་སཾ་ག་ཏེ། བོ་དྷི་སྭཱ་ཧཱ།
shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i sngags smras pa/ _tad+ya thA/_ga te ga te pA ra ga te/_pA ra saM ga te/_bo d+hi swA hA/[97]
Mantraet til prajñāpāramitā blir uttalt slik:
tadyathā gate gate pāragate pārasaṃgate bodhi svāhā [140]
I Stog-palassets Kangyur er den første setningen i dette vers og den siste setningen erstattet med «Prajñāpāramitā, som er uten feil, burde bli kjent som et sant mantra og som kunnskap».[141]
De fleste tilfeller av gjengivelse A (men ikke i Degé, Choné, Lhasa, Lithang eller Urga Kangyur) har stavelsen oṁ etter tadyathā.[142] Noen sanskritmanuskripter har denne tilføyelsen, men ingen av de kinesiske versjonene.[143]
ཤཱ་རིའི་བུ་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་སེམས་དཔའ་ཆེན་པོས་དེ་ལྟར་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཟབ་མོ་ལ་བསླབ་པར་བྱའོ།
shA ri'i bu byang chub sems dpa' sems dpa' chen pos de ltar shes rab kyi pha rol tu phyin pa zab mo la bslab par bya'o/[97]
Śāriputra, dette er måten en bodhisattva, et stort vesen, burde trene i den dype prajñāpāramitā. [144]
།​དེ་ནས་བཅོམ་ལྡན་འདས་ཏིང་ངེ་འཛིན་དེ་ལས་བཞེངས་ཏེ། བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་སེམས་དཔའ་ཆེན་པོ་འཕགས་པ་སྤྱན་རས་གཟིགས་དབང་ཕྱུག་ལ་ལེགས་སོ་ཞེས་བྱ་བ་བྱིན་ནས། ལེགས་སོ་ལེགས་སོ། །​རིགས་ཀྱི་བུ་དེ་དེ་བཞིན་ནོ། །​རིགས་ཀྱི་བུ་དེ་དེ་བཞིན་ཏེ། ཇི་ལྟར་ཁྱོད་ཀྱིས་བསྟན་པ་དེ་བཞིན་དུ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཟབ་མོ་ལ་སྤྱད་པར་བྱ་སྟེ། དེ་བཞིན་གཤེགས་པ་རྣམས་ཀྱང་རྗེས་སུ་ཡི་རང་ངོ་། །​བཅོམ་ལྡན་འདས་ཀྱིས་དེ་སྐད་ཅེས་བཀའ་སྩལ་ནས། ཚེ་དང་ལྡན་པ་ཤ་ར་དྭ་ཏིའི་བུ་དང་། བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་སེམས་དཔའ་ཆེན་པོ་འཕགས་པ་སྤྱན་རས་གཟིགས་དབང་ཕྱུག་དང་། ཐམས་ཅད་དང་ལྡན་པའི་འཁོར་དེ་དང་།
_/de nas bcom ldan 'das ting nge 'dzin de las bzhengs te/_byang chub sems dpa' sems dpa' chen po 'phags pa spyan ras gzigs dbang phyug la legs so zhes bya ba byin nas/_legs so legs so/_/rigs kyi bu de de bzhin no/_/rigs kyi bu de de bzhin te/_ji ltar khyod kyis bstan pa de bzhin du shes rab kyi pha rol tu phyin pa zab mo la spyad par bya ste/_de bzhin gshegs pa rnams kyang rjes su yi rang ngo /_/bcom ldan 'das kyis de skad ces bka' stsal nas/_tshe dang ldan pa sha ra dwa ti'i bu dang /_byang chub sems dpa' sems dpa' chen po 'phags pa spyan ras gzigs dbang phyug dang /_thams cad dang ldan pa'i 'khor de dang /[97]
Deretter reiste den Velsignede Ene seg fra sin absorbering og ga sin bekreftelse til bodhisattvaen, det store vesen, den edle Avalokiteśvara, ved si: «Utmerket ! Utmerket ! Sønn av en nobel familie, det er slik. Sønn av en nobel familie, det er slik. Den dypsindige prajñāpāramitā burde praktiseres akkurat som du lærte, og endog Tathāgata vil fryde seg.» [145]
I Stog-palassets Kangyur står det: «Sønn av nobel familie: Utmerket ! ....» [146]
།​དེ་ནས་བཅོམ་ལྡན་འདས་ཏིང་ངེ་འཛིན་དེ་ལས་བཞེངས་ཏེ། བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་སེམས་དཔའ་ཆེན་པོ་འཕགས་པ་སྤྱན་རས་གཟིགས་དབང་ཕྱུག་ལ་ལེགས་སོ་ཞེས་བྱ་བ་བྱིན་ནས། ལེགས་སོ་ལེགས་སོ། །​རིགས་ཀྱི་བུ་དེ་དེ་བཞིན་ནོ། །​རིགས་ཀྱི་བུ་དེ་དེ་བཞིན་ཏེ། ཇི་ལྟར་ཁྱོད་ཀྱིས་བསྟན་པ་དེ་བཞིན་དུ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཟབ་མོ་ལ་སྤྱད་པར་བྱ་སྟེ། དེ་བཞིན་གཤེགས་པ་རྣམས་ཀྱང་རྗེས་སུ་ཡི་རང་ངོ་། །​བཅོམ་ལྡན་འདས་ཀྱིས་དེ་སྐད་ཅེས་བཀའ་སྩལ་ནས། ཚེ་དང་ལྡན་པ་ཤ་ར་དྭ་ཏིའི་བུ་དང་། བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ་སེམས་དཔའ་ཆེན་པོ་འཕགས་པ་སྤྱན་རས་གཟིགས་དབང་ཕྱུག་དང་། ཐམས་ཅད་དང་ལྡན་པའི་འཁོར་དེ་དང་།
_/de nas bcom ldan 'das ting nge 'dzin de las bzhengs te/_byang chub sems dpa' sems dpa' chen po 'phags pa spyan ras gzigs dbang phyug la legs so zhes bya ba byin nas/_legs so legs so/_/rigs kyi bu de de bzhin no/_/rigs kyi bu de de bzhin te/_ji ltar khyod kyis bstan pa de bzhin du shes rab kyi pha rol tu phyin pa zab mo la spyad par bya ste/_de bzhin gshegs pa rnams kyang rjes su yi rang ngo /_/bcom ldan 'das kyis de skad ces bka' stsal nas/_tshe dang ldan pa sha ra dwa ti'i bu dang /_byang chub sems dpa' sems dpa' chen po 'phags pa spyan ras gzigs dbang phyug dang /_thams cad dang ldan pa'i 'khor de dang /[97]
Da den velsignede Ene hadde sagt dette, frydet den edle Śāradvatīputra, det store vesen, den noble Avalokiteśvara, [F.146.a] og hele forsamlingen seg, så vel som alle i verden med dens devaer, mennesker, asuraer og gandharvaer, og lovpriste hva den velsignede Ene hadde sagt. [103]
I Stog-palassets Kangyur står det: «Śāriputra» i stedet for «Śāradvatīputra». [147]
བཅོམ་ལྡན་འདས་མ་ཧེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྣིན་པོ་ཅེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ་རྫོགས་སོ་༎་༎
bcom ldan ’das ma hes rab kyi pha rol tu phyin pa’i snin po ces bya ba theg pa chen po’i mdo rdzogs so // // [97]
Her avsluttes mahāyānasūtraen «Den velsignede mor, hjertet av prajñāpāramitā». [148]
།​།རྒྱ་གར་གྱི་མཁན་པོ་བི་མ་ལ་མི་ཏྲ་དང་། ལོཙྪ་བ་དགེ་སློང་རིན་ཆེན་སྡེས་བསྒྱུར་ཅིང་། ཞུ་ཆེན་གྱི་ལོ་ཙྪ་བ་དགེ་བློ་དང་ནམ་མཁའ་ལ་སོགས་པས་ཞུས་ཏེ་གཏན་ལ་ཕབ་པ།​། །​།དཔལ་བསམ་ཡས་ལྷུན་གྱིས་གྲུབ་པའི་གཙུག་ལག་གི་དགེ་རྒྱས་བྱེ་མ་གླིང་གི་རྩིག་ངོས་ལ་བྲིས་པ་དང་ཞུ་དག་ལེགས་པར་བགྱིས་སོ།​།
//rgya gar gyi mkhan po bi ma la mi tra dang /_lots+tsha ba dge slong rin chen sdes bsgyur cing /_zhu chen gyi lo ts+tsha ba dge blo dang nam mkha' la sogs pas zhus te gtan la phab pa//_//dpal bsam yas lhun gyis grub pa'i gtsug lag gi dge rgyas bye ma gling gi rtsig ngos la bris pa dang zhu dag legs par bgyis so//[97]
[Kolofon]
Denne [teksten] ble oversatt av den indiske læreren Vimalamitra og oversetteren [og munken] Rinchen Dé. Den [oversettelsen] ble deretter redigert og avsluttet av redaktørene og oversetterne Gelo, Namkha og andre. Den ble deretter nøye sammenlignet med skriften på veggen til tempelet Gegye Jema Ling i det strålende Samye—det spontant oppførte vihāra. [149]
Denne kolofonen mangler i Stog-palassets Kangyur og i de andre utgaver av Kangyur innenfor linjen Thempangma (ཐེམ་སྤངས་མ, them spangs ma).[150]

Kommentarer i Tengyur[rediger | rediger kilde]

I Tengyur finnes det syv kommentarer av indiske forfattere, og en åttende kommentar av en kinesisk forfatter. Tre av de indiske forfatterne er velkjente navn i tibetansk historie, nemlig Kamalaśīla (740–795), Vimalamitra (som også oversatte hjertesūtraen) og Atīśa (982–1054).[151]

Det er sannsynlig at alle de indiske kommentarene ble forfattet i Tibet. Det er to forhold som taler for dette. Det første er at hjertesūtraen ikke omtales i andre kilder som er direkte knyttet til India. Det andre er den store variasjon av fortolkninger: Forfatterne betrakter teksten gjennom svært forskjellige linser av hermeneutikk og tolker den forskjellig gjennom systemer av sūtra, tantra og endog rituell praksis (sādhana). Dette gjør det sannsynlig at de alle ble komponert i Tibet, under reiser som de indiske mestrene foretok dit fra det 8. til det 11. århundre.[151]

Vi vet ikke om hvorvidt Praśāstrasena besøkte Tibet eller om hans kommentar ble komponert der. Endog de biografiske detaljer om når han levde, er svært uklare.[152]

Det vi derimot vet, er at Kamalaśīla, Vimalamitra, Atīśa, Vajrapāṇi (11. århundre) og Mahājana (11. århundre) alle besøkte Tibet. Dessuten har Toshio Horiuchi påvist[153] at de to kommentarene til Śrīsiṃha og Jñānamitra ble komponert direkte i tibetansk, og ikke var oversettelser fra sanskrit. De biografiske detaljene om når disse levde, er også uklare.[152]

Vimalamitra[rediger | rediger kilde]

Vimalamitra's kommentar er den lengste. Han ble født i det vestlige India, og ble invitert til Tibet etter bortgangen til Trisong Detsen i 797; han ble i Tibet i 13 år, før han reiste videre til Kina. Ifølge de blå annaler var det to personer ved navn Vimalamitra; den andre var en sentral skikkelse innenfor dzogchen, spesielt innenfor tradisjonen «hjertets dråper» eller «bindu av essens» (སྙིང་ཐིག, snying thig). Av denne grunn omtales vår forfatter som «Vimalamitra den eldre».[154]

Donald Lopez er av den oppfatning at kommentaren er skrevet i Tibet. Det er et skolastisk verk, som er mer omfattende enn en ord-for-ord eksegese; det henter elementer fra indisk filosofi som både er buddhistisk og ikke-buddhistisk. Han siterer tallrike sūtraer, tantraer og ṡāstraer; de sistnevnte både fra tradisjonen madhyamaka, yogācāra og prāmāṇika. Han argumenterer særlig mye for at sūtraens negasjoner ikke innebærer avvisning av bodhisattvaens vei.[155]

Atīśa[rediger | rediger kilde]
Portrett av Atīśa sittende på en juveltrone, med en gylden hud og halo. Høyre hånd er i en belærende gestus og han holder et manuskript av palmeblader. Portrettet er 83.3 x 55.1 cm og stammer fra midten av det 12. århundre.

Kommentaren til Atīśa er blant de korteste. Det er egentlig bare en tilføyelse som utdyper enkelte punkter i Vimalamitra's omfattende kommentar. Atīśa er velkjent for sitt arbeide med å fornye buddhismen i Tibet, i form av skolen kadampa og «de nye oversettelser» (skolene kagyu, sakya, gelug og jonang); «de gamle oversettelser» består av skolen nyingma. Han ankom Tibet i 1042, men hans interesse for hjertesūtraen begynte forut for denne ankomsten. Den tibetanske oversetteren Naktso Lotsāwa Tsultrim Gyelwa (ནག་འཚོ་ལོ་ཙཱ་བ་ཚུལ་ཁྲིམས་རྒྱལ་བ།, nag 'tsho lo tsA ba tshul khrims rgyal ba), som ble født i 1011 i Lhadong i Ngari Zongga, hadde blitt sendt i et kongelig oppdrag til tempelet Vikramaśila. Der forteller han om sitt første møte med Atīśa.[156]

Laquote.svgJeg repeterte hjertesūtraen ved en av portene til klosteret. På det punkt i sūtraen hvor jeg sa «form ha, følelse ha», sa andre paṇḑitaer ingenting. Men en gang gikk mesteren forbi. Han smilte og stoppet, og sa: «Takk, ærverdige, men det er en vulgær uttale. Si «form a, følelse a». Jeg tenkte: Denne typen paṇḑita virker spesiell. Han er mild, ydmyk, klar, og uansett hva han snakker om, snakkes det med ønsket om å være behjelpelig. Hvis jeg ikke kan invitere mesteren, må jeg invitere ham [til Tibet]. Neste morgen sa jeg: «form a, følelse a», da mesteren smilte og sa: «Ærverdige, selv dette synes hardt. Dette er talen til beskytteren Avalokita. Det er ingenting galt med den. Det er fint å si: «ingen form, ingen følelse» [Atīśa ser ut til å korrigere uttalen fra ha rūpa ha vedanā til a rūpa a vedanā og endelig til na rūpa na vedanā]Raquote.svg

Naktso Lotsāwa Tsultrim Gyelwa skulle senere samarbeide med Atīśa i å oversette hans kommentar til tibetansk. Omkring en tredel av kommentaren motsier standpunktene til Dignāga og Vimalamitra. Han omtaler også begrepet «å se» i detalj (som vi finner i «Avalokiteśvara ... så at de fem aggregater også er tomme for en iboende natur), og forklarer dette med de fire nivåer av økende ikke-konseptuelt syn i saṃdhinirmocanasūtraen. Han prøver også å finne den femfoldige vei til buddhanatur i hjertesūtraen, og gir en analyse av mantraet: Han forklarer at sūtraen frem til mantraet er ment for bodhisattvaer med lavere intelligens, mens stavelsene representerer hele bodhisattvaens vei.[156] Donald Lopez er av den oppfatning at kommentaren er skrevet i Tibet.[157]

Kamalaśīla[rediger | rediger kilde]

Kamalaśīla var en filosof innen yogācāra-svātantrika grenen av madhyamaka som var en elev av Śāntarakṣita. Han er kjent for sin rolle i konsilet i Samye fra 792 til 794, hvor han diskuterte med Moheyan fra det østlige fjellets skole innenfor Chan-buddhismen.[158]

Kamalaśīla's kommentar er den korteste av alle åtte, og er opptatt av hvordan alle kategorier og underavdelinger på bodhisattvaveien kan bli utledet av sūtraen. Kamalaśīla kommenterte hjertesūtraen ut fra Abhisamayālaṃkāra, en «skjult visdom» som vanligvis betraktes som en kommentar til prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers.[159] Donald Lopez er av den oppfatning at kommentaren er skrevet i Tibet.[157]

Śrīsiṃa[rediger | rediger kilde]
Portrett av Kamalaśīla, den 12. abbed ved universitetet i Nalanda.

Śrīsiṃa var ifølge tibetanske kilder en tantrisk mester som var født i Kina og som studerte tantra på Wutai Shan før han reiste til India. Der avslørte han tantriske tekster som var forseglet i Bodhgāya, det legendariske stedet for Bo-tréet under hvilket Buddha oppnådde sin endelige opplysning. Śrīsiṃa var i Tibet læreren til Vairocana, en av de viktigste skikkelser i den tidlige tibetanske buddhisme.[159]

Etter at Padmasambhāva's virke var over i Tibet, krevde kong Trisong Detsen en fullere forklaring av tantra. Blant de esoteriske lærdommer som Śrīsiṃa formidlet til Vairocana og han igjen ga videre til kongen, var kommentaren til hjertesūtraen (kolofonen forteller at det skjedde om natten). Den beskriver en ytre, en indre og en hemmelig mening av ordene i sūtraen. Kommentaren er fylt med kjente begreper som selv-oppmerksomhet (རང་རིག་པའི་ཡེ་ཤེས, rang rig pa'i ye shes), tilstanden av ikke-utslokning (རྩོལ་བ་དང་བྲལ་བ, rtsol ba dang bral ba), den selvoppståtte tilstand (རང་ཆས་སུ་གནས་པ, rang chas su gnas pa) og naturlig frigjørelse (རང་བཞིན་གྱིས་གྲོལ, rang bzhin gyis grol).[160]

Jñānamitra[rediger | rediger kilde]

Kolofonen til Jñānamitra's kommentar forteller ingenting om omstendighetene rundt dens forfatterskap. Han er opplistet i katalogene til Peking og Dege Kangyur som forfatteren av bare et annet verk, nemlig Āryaprajñāpāramitānamasatapancatika (ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་ཚུལ་བརྒྱ་ལྔ་བཅུ་པ, shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i tshul brgya lnga bcu pa) (Toh. 24). Hans eksegese er den som er mest prosaisk og rett-fram av alle åtte kommentarer. Det er en forklaring setning-for-setning.[161]

Om mantraet, skriver han: «Det burde bli kjent som mantraet som fullstendig pasifiserer all lidelse: Å opprettholde prajñāpāramitā, lese om det, resitere det, holde det korrekt i sinnet, og forklare det for andre, ødelegger all lidelse, slik som lidelser i øyet, og bringer beskyttelse, fordi man er beskyttet av buddhaene i alle ti retninger, av guder, av nāgaer, og så videre.» Dette antyder at den såkalte «kultusen ved boken» som var så viktig i de tidligste stadier av mahāyāna, stod sterkt i Pālariket.[161]

Praśāstrasena[rediger | rediger kilde]

Kommentaren til Praśāstrasena er også rett-frem og mye mer omfattende enn kommentaren til Jñānamitra. Det er kommentaren til en lærd mester, som er fullt ut fortrolig med de filosofiske kategorier til den senere indiske syntese mellom yogācāra og madhyamaka, og med en forkjærlighet for trefoldige kategorier: Forfatteren presenterer tre typer visdom (prajñā), tre typer perfeksjon (pāramitā) og tre typer av synspunkter.[161]

Han beveger seg gjennom sūtraen på en systematisk, men ikke en mekanisk måte, og dveler lenge ved en rekke utsagn, deriblant linjen «Form er tomhet. Tomheten er form», hvor han gir en soteriologisk tolkning. Setningen «form er tomhet» vil fraråde vesener fra å knytte seg til form. De kan også konkludere med at form er fullstendig negert av tomheten, og at tomheten er det eneste virkelige. På denne måten skiller han seg fra såkalt hīnayāna, som bare forbigår denne sannheten i stillhet. Det sistnevnte er som å fortelle en blind person at han går langs en vei med torner på den ene siden og en ravine på den andre. For å motvirke denne faren, sier sūtraen også at «tomheten er form», at tomheten ikke er adskilt fra formen, og på denne måten veileder den blinde langs middelveien.[162]

Verken Jñānamitra eller Praśāstrasena forklarer selve mantraet. Praśāstrasena gjengir mantraet uten en forklaring. Jñānamitra nevner det ikke en gang. Mantraer blir svært sjelden forklart. Fordi klassisk sanskrit regnes som det perfekte språk, er mantraer toner eller lyder som har en virkning, uten nødvendigvis å ha en grammatisk betydning. Både tibetanske, kinesiske og japanske oversettere kunne derfor oversette sūtraen, men lot selve mantraet være uoversatt.[162]

Mahājana[rediger | rediger kilde]

Kommentaren til Mahājana er den eneste som tilskrives han i den tibetanske kanon. Han opplistes også som oversetteren av ni arbeider, noe som antyder at han trolig ankom Tibet i slutten av det 11. eller begynnelsen av det 12. århundre. [163]

Hans kommentar reflekterer på det bestemte standpunktene til yogācāra, fra dens begynnelse med en paean til Asaṅga (315–390) – han siterer en lang profeti om Asaṅga fra Mañjuśrimūlatantra – frem til dens forklaring av «form er tomhet» i form av læren om «de tre naturer» (trisvabhāva). Han forklarer strukturen til bodhisattvaveien ut fra sūtraen (liksom Kamalaśīla), men i motsetning til Kamalaśīla gjør han det på en inngående måte med flere detaljer. Deriblant finner han de 16 overbærenheter (kşānti) og kunnskaper (jñāna) på veien i ordene «tomme, uten karakteristikker, ufødte, uopphørlige, uten rustflekker, uten fraværet av rustflekker, uten mangler, og ikke fullstendige». Han finner også progresjonen langs de fem veier i de fem ordene i mantraet (minus svāhā).[163]

Vajrapāṇi[rediger | rediger kilde]
Vajrapāṇi var en tantrisk mester som virket i overføringen av de tantriske sangene til Saraha.

Vajrapāṇi ble født i 1019. Han var en tantrisk mester innenfor tradisjonen mahāmudrā, og var en elev av Maitrīpa som virket i overføringen av de tantriske sangene til Saraha i Tibet. De blå annaler beretter om syv av hans mirakler, deriblant å produsere frukt fra møkk av et rød ku. Han var involvert i oversettelsen av 29 verker til tibetansk. Blant de syv verker som han selv skrev er kommentaren til hjertesūtraen ikke eksplisitt tantrisk, noe som tyder på at han betraktet det som et tantrisk verk.[163]

Kommentaren til Vajrapāṇi står i skarp kontrast til skolastikken hos Mahājana. Kommentaren synes å ha blitt muntlig overlevert under omstendigheter av serendipitet. Kolofonen forteller:[163]

Laquote.svgI fortiden, ba noen tibetanske virtuose venner om undervisning fra den eksellente, ærverdige Vajrapāṇi ved Lalitapattana i Nepal. En dag forut for tiden da den eksellente guru som skulle formidle læren hadde ankommet, resiterte de virtuose tibetanske venner en sūtra. Den eksellente guru spurte oversetteren: «Hvilken sūtra var det de resiterte?» Oversetteren svarte: «Hjertet av prajñāpāramitā». [Vajrapāṇi sa]: «Å, hvis hjertet av prajñāpāramitā har spredt seg i Tibet, så har profetien til Buddha blitt virkelighet». Han spurte om de kjente til instruksjonene om meningen av hjertesūtraen. Oversetteren svarte at de ikke hadde oppsøkt han. «Vel, da», sa han, «vil jeg gi deg instruksjonene».Raquote.svg

Det er en spontanitet i Vajrapāṇi's kommentar. Det er den frieste og minst metodiske av alle åtte kommentarene. Han går «med harelabb» over flere nøkkelpassasjer i sūtraen (deriblant «form er tomhet. tomhet er form») nesten uten noen kommentar, men utdyper i lengden andre passasjer. Hans kommentar er fylt med et figurativt og metaforisk språk og fraser som viser kjennskap til Saraha og tradisjonen mahāmudrā. Han fokuserer spesielt på tilstanden av «ikke-meditasjon» eller «ikke-hukommelse» (asmŗti, dran pa med pa).[163]

Plasseringen i Tengyur[rediger | rediger kilde]

Nedenfor vises plasseringen av kommentarene i Degé Tengyur. Seks av de indiske kommentarene finnes i seksjonen shes phyin/ (ཤེས་ཕྱིན།).[164]

# Forfatter Tittel Sider Bind/folio
Toh. 3818/
D. 3845
Q.5217
Vimalamitra den eldre འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྙིང་པོའི་རྒྱ་ཆེར་བཤད་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i snying po'i rgya cher bshad pa/
Āryaprajñāpāramitā­hṛdaya­ṭīkā
En omfattende kommentar til essensen av prajñāpāramitā­
27 bind 197 (ma, མ), folio 267.b1-
(Degé)
Toh. 3819/
D. 3846
Q.5218
Jñānamitra འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྙིང་པོའི་རྣམ་པར་བཤད་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i snying po'i rnam par bshad pa/
Āryaprajñāpāramitā­hṛdayavyākhyā
En forklaring av essensen av prajñāpāramitā
13 bind 197 (ma, མ), folio
(Degé)
Toh. 3820/
D. 3847
Q.5219
Vajrapāṇi བཅོམ་ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྙིང་པོའི་འགྲེལ་པ་དོན་གྱི་སྒྲོན་མ་ཞེས་བྱ་བ།
bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i snying po'i 'grel pa don gyi sgron ma zhes bya ba/
Bhagavatī­prajñāpāramitā­hṛdaya­ṭīkā­arthapradīpa
En kommentar til Bhagavatī, essensen av prajñāpāramitā, en lampe [som opplyser] meningen
18 bind 197 (ma, མ), folio -
(Degé)
Toh. 3821/
D. 3848
Q.5220
Praśāstrasena འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྙིང་པོ་རྒྱ་ཆེར་འགྲེལ་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i snying po rgya cher 'grel pa/
Āryaprajñāpāramitā­hṛdaya­ṭīkā
En omfattende kommentar til essensen av prajñāpāramitā­
18 bind 197 (ma, མ), folio
(Degé)
Toh. 3822/
D. 3849
Q.5223
Mahājana ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་སྙིང་པོའི་དོན་ཡོངས་སུ་ཤེས་པ།
shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i snying po'i don yongs su shes pa/
Prajñāpāramitā­hṛdayārthaparijñāna
En fullstendig forståelse av meningen i essensen av prajñāpāramitā­
20 bind 197 (ma, མ), folio
(Degé)
Toh. 3823/
D. 3850
Q.5222
Atīśa Dīpaṃkaraśrījñāna ཤེས་རབ་སྙིང་པོའི་རྣམ་པར་བཤད་པ།
shes rab snying po'i rnam par bshad pa/
Prajñā­hṛdayavyākhyā
En forklaring av essensen av prajñā[pāramitā]
9 bind 197 (ma, མ), folio -317a.7
(Degé)

Den syvende kommentaren, av kineseren Śrīsiṃa, finnes i seksjonen «diverse arbeider» eller Viśvavidyā (བསྟན་བཅོས་སྣ་ཚོགས། · bstan bcos sna tshogs/), som er en underseksjon av seksjonen «tradisjonelle vitenskaper og kunster» (Toh. 4269-4464). Teksten befinner seg igjen i underseksjonen «avhandlinger av tidlige tibetanske mestere» (Toh 4346-4376, བོད་ཀྱི་མཁས་པ་རྣམས་ཀྱིས་མཛས་པའི་བསྟན་བཅོས། · bod kyi mkhas pa rnams kyis mdzas pa'i bstan bcos/):[165]

# Forfatter Tittel Sider Bind/folio
Toh. 4353/
D. ?
Q.5840
Śrīsiṃa ཤེར་སྙིང་འགྲེལ་པ་སྔགས་སུ་འགྲེལ་པ།
sher snying 'grel pa sngags su 'grel pa/
En kommentar til [sūtraen] hjertet av prajñāpāramitā, en kommentar til mantraet
9 bind (ཅོ, co), folio 205b.7-209b.7
(Degé)

Den åttende kommentaren, av Kamalaśīla, finnes ikke i Degé Tengyur. Den finnes bare i Peking Kangyur (Q. 5221)[166] og Narthang Kangyur (N. 3994).[167]

Alle åtte kommentarene er oversatt til engelsk av Donald Lopez.[113]

# Forfatter Tittel Sider Bind/folio
Q.5221/
N.3994
Kamalaśīla ཤེས་​རབ་​ཀྱི་​ཕ་​རོལ་​ཏུ་​ཕྱིན་​པའི་​སྙིང་​པོ་​ཞེས་​བྱ་​བའི་​གྲེལ་​པ།
shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i snying po zhes bya ba'i grel pa/
Prajñāpāramitāhṛdayanāmaṭīkā
En kommentar til [sūtraen] ved navn essensen av prajñāpāramitā
5 bind 211 (མ, ma), folio 330a.6-333a.6
(Peking)

Tibetanske kommentarer av gelugpa[rediger | rediger kilde]

To tibetanske kommentarer ble skrevet på 1800-tallet av Lamaer tilhørende den tibetanske buddhistiske skolen gelugpa:[168]

  • Gungtang Rinpoche (1762–1823), også kalt Gungtang Tenpé Drönmé (གུང་ཐང་བསྟན་པའི་སྒྲོན་མེ་, gung thang bstan pa'i sgron me), ble født i Dzogé in Amdo. Han var en gelugpa-lama som først virket ved klosteret Labrang Tashikhyil i Amdo. I 1778 begynte han studier ved Drepungklosteret i Lhasa, før han i returnerte til Tashikhyil i 1791 og ble abbed. Han skrev en kommentar til teksten med tittelen «En Illuminasjon av den skjulte mening» (shes rab snying po’i snags kyi rnam bshad dbas don gsal ba).[169][170]
  • Alagsha Lharampa Ngawang Tendar (1759–1831) skrev en kommentar med tittelen «Juvelens Lys som opplyser meningen: En kommentar til visdommens hjerte» (ཤེས་རབ་སྙིང་པོའི་འགྲེལ་པ་དོན་གསལ་ནོར་བུའི་འོད།, shes rab snying po’i grel pa don gsal nor bu’i od). Han var en gelugpa Lama i den tibetanske regionen Amdo og for de mongolske oiratene (dzungarene) i områdene omkring. Han var født i Duōmài (多麦) i distriktet Alxa (Alasa ayimag.svg) i Indre Mongolia. En elektronisk reproduksjon i form av scanning, ble publisert av Buddhist Digital Resource Center i 2018.[171][172][173]

Kinesiske oversettelser[rediger | rediger kilde]

Den «store» hjertesūtra ble oversatt 5 ganger til kinesisk:

  • Under dynastiet Táng (唐, 618907) ble en oversettelse foretatt av en Inder kalt Fă Yuè Zhòng (法月重) i Kina. Det er den eneste bevarte tekst som han oversatte. Tittelen er «Den hellige teksten Prajñāpāramitā Hjerte-Sūtra med universell tilgjengelig visdom» (Pŭbiàn zhì zàng bānruò bōluómìduō xín Jīng, 普遍智藏般若波羅蜜多心經)[174]
  • Av Zhì Huì Lún (智慧輪) under dynastiet Tang (唐, 618-907). Den har samme tittel som oversettelsen til Xuán Zăng.[176]
  • Av Fă Chéng (法成) under dynastiet Tang (唐, 618-907). Den har samme tittel som oversettelsen til Xuán Zăng.[177]
  • Av Dānāpala 985 e.Kr. under tittelen «Buddhas hellige lære, mor til Buddha, Prajñāpāramitā Sūtra» – Fóshuō Shèng fómŭ Bānruò bōluómìduō Jīng (佛説聖佛母般若波羅蜜多經).[178]

Dānāpalas oversettelse består egentlig av tre mindre Prajñāpāramitā-tekster: Hjertesūtraen, Prajñāpāramitā med noen få ord [T.257 852-854] og «Prajñāpāramitā i en enkelt stavelse» (Ekāśarimata nāma Sarva Tathāgathā Prajñāpāramitā) [T.257 852].

Japanske versjoner[rediger | rediger kilde]

Hjertesūtra’en kom tidlig til Japan fra Kina. To japanske versjoner mangler ethvert sidestykke i noen bevart kinesisk oversettelse.

  • «Den hvite veiens tempelversjon», messet av de troende i Jōdo Shinshū (淨土眞宗) «Det Sanne Rene Land», er oppkalt etter den «hvite veien mellom to elver». Shàn Dăo (善導, 613-681, Japansk: Zendo), Kinas 4. patriark av Det Rene Lands skole, ble berømt for sin lignelse om de to dødelige elvene og den trange, hvite veien til det Rene Land.
  • Maka Hannya Haramitta Shingyo, messet daglig i klostre av Sōtō-grenen av Zen, er en annen variant.

Kinesiske eksegeser[rediger | rediger kilde]

Dynastiet Táng[rediger | rediger kilde]

Fra Táng-dynastiet er det også bevart 2 andre kommentarer, skrevet av innflytelsesrike skikkelser innenfor kinesisk mahāyāna-buddhisme:

  • Făyì Shū (法義疏) og Jièxī Shuō (仲希說) skrev Bānruò xín Jīng luè shū xiăn zhèng Jì (般若心經略疏顯正記)[179]
  • Huìzhōng Zhuó (慧忠著) og Dào Kăi Huái Zhēn Shù (道楷懷琛述) skrev Bānruò xín Jīng sān zhù (般若心經三注)[180]

Dynastiet Zhōng Tiān Zhú (中天竺) – «Den Himmelske Sol»[rediger | rediger kilde]

En kommentar er bevart fra denne perioden:

  • Tí Pó (提婆): Bānruò xín Jīng Zhù (般若心經註)[181]

Ukjent periode[rediger | rediger kilde]

  • Ukjent forfatter: Bānruò xín Jīng Zhù Jiĕ (般若心經註解) i to bokruller.[182]

Dynastiet Sòng (宋, 9601280)[rediger | rediger kilde]

Fra denne perioden er det bevart 6 eksegeser:

  • Shí Huì (師會): Bānruò xín Jīng luè shū lián zhū Jì (般若心經略疏連珠記), en kommentar til Xuán Zăngs oversettelse.[183]
  • To kommentarer av Shŏu Qiān (守千): Bānruò xín Jīng Yōu zàn tiān găi kē (般若心經幽贊添改科)[184] og Bānruò xín Jīng Yōu zàn kō tóng jì (般若心經幽贊崆峒記).[185]
  • To kommentarer av Zhì Yuán (智圓): Bānruò xín Jīng Shū (般若心經疏)[186] og Bānruò xín Jīng Shū Yí Móu Chāo (般若心經疏詒謀鈔)[187]
  • Dào Lóng (道隆) skrev Bānruò xín Jīng Zhù (般若心經注)[188]

Dynastiet Míng (明, 13681644)[rediger | rediger kilde]

Fra Míng-dynastiet er det bevart 27 eksegeser til hjertesūtraen:

  • Kommentar av Zōng Lè (宗樂) og Rú Qĭ (如起): Bānruò bōluómìduō xín Jīng Zhù Jiĕ (般若波羅蜜多心經註解)[189]
  • Qián Qiān Yì (錢謙益): Bānruò xín Jīng luè shū xiăo chāo (般若心經略疏小鈔)[190]
  • Sòng Lián Wén (宋濂文): Bānruò xín Jīng Jiĕ Yì Jié Yào (般若心經解義節要).[191]
  • Fire kommentarer av Zhēn Kĕ (真可): Bānruò xín Jīng Zhù Jiě (般若心經注解),[192] Bānruò xín Jīng Zhí Tán (般若心經直談),[193] Bānruò xín Jīng Yào Lùn (般若心經要論)[194] og Bānruò xín Jīng Shuō (般若心經說).[195]
  • To kommentarer av Guān Guāng (觀光): Bānruò xín Jīng Shì Yì (般若心經釋義)[196] og Bānruò xín Jīng Shì Yì (般若心經釋疑)[197]
  • Dé Qīng (德清): Bānruò xín Jīng Zhí Shuō (般若心經直說).[198]
  • Lĭ Zhì (李贄): Bānruò xín Jīng Tí Gāng (般若心經提綱).[199]
  • To kommentarer av Lín Zhào Ēn (林兆恩): Bānruò xín Jīng Shì Luè (般若心經釋略)[200] og Bānruò xín Jīng Gài Lùn (般若心經概論).[201]
  • Hóng Ēn (洪恩): Bānruò xín Jīng Shuō (般若心經說).[202]
  • Zhū Wàn Lĭ (諸萬里): Bānruò xín Jīng Zhù Jiě (般若心經註解).[203]
  • Tōng Róng (通容): Bānruò xín Jīng Zhuó Lún Jiĕ (般若心經斲輪解).[204]
  • Dà Wén (大文): Bānruò xín Jīng Zhèng Yăn (般若心經正眼).[205]
  • Hóng Lì (弘麗): Bānruò xín Jīng Kāi Dù (般若心經開度).[206]
  • Zhèng Xiāng (正相): Bānruò xín Jīng Fā Yĭn (般若心經發隱)[207]
  • Dà Huì (大慧): Bānruò xín Jīng Jì Jué (般若心經際決)[208]
  • To kommentarer av Hóng Zàn (弘贊): Bānruò xín Jīng Tiān Zú (般若心經添足)[209] og Bānruò xín Jīng Guàn Yì (般若心經貫義).[210]
  • Zhì Xù (智旭): Bānruò xín Jīng Shì Yào (般若心經釋要)[211]
  • Guān Héng (觀衡): Bānruò xín Jīng Xiăo Tán (般若心經小談)[212]
  • Yì Zhèng (益證): Bānruò xín Jīng Yī Guàn Shū (般若心經一貫疏)[213]
  • Yuán Xián (元賢): Bānruò xín Jīng Zhĭ Zhăng (般若心經指掌)[214]
  • Hé Dào Quán (何道全): Bānruò xín Jīng Zhù Jiĕ [Shì Chēng wú qòu zi zhù jiĕ xín Jīng] (般若心經註解 [世稱無垢子註解心經])[215]

Dynastiet Qīng (清, 16441911)[rediger | rediger kilde]

Fra dynastiet Qīng har vi fått overlevert 16 kommentarer til hjertesūtraen:

  • Wáng Qĭ Lóng (王起隆): Bānruò xín Jīng Dà Yì Fù Zuō Gài (般若心經大意 附撮概)[216]
  • Xú Chāng Zhì (徐昌治): Bānruò xín Jīng Jiĕ (般若心經解)[217]
  • Dào Pèi (道霈): Bānruò xín Jīng Qĭng Yì Shuō (般若心經請益說)[218]
  • Jiè Zhī Píng (仲之屏): Bānruò xín Jīng Zhù Shù (般若心經註疏)[219]
  • Hán Shì (函是): Bānruò xín Jīng Lùn (般若心經論)[220]
  • Sūn Niàn Qú (孫念劬): Bānruò xín Jīng Huì Zuăn (般若心經彙纂)[221]
  • Dà Diān Zŭ Shí (大顛祖師): Bānruò xín Jīng Zhù Jiě (般若心經註解)[222]
  • Fú Yòu Dĭ Jūn (孚佑帝君): Bānruò xín Jīng Zhù Jiě Fù Lŭ Zŭ Shī Jiàng Sān Shí Èr Zì Jié (般若心經註解 附呂祖師降三十二次偈)[223]
  • To kommentarer av Xù Fă (續法): Bānruò xín Jīng Shì Guăn Jiě (般若心經事觀解)[224] og Bānruò xín Jīng Lĭ Xìng Jiě (般若心經理性解)[225]
  • To kommentarer av Xíng Mĭn (行敏): Bānruò xín Jīng Rúshì Jīng Yì (般若心經如是經義)[226] og Bānruò xín Jīng Zhù Jiăng (般若心經註講)[227]
  • Wáng Zé Shēng (王澤泩): Bānruò xín Jīng Jù Jiě Yì Zhí (般若心經句解易知)[228]
  • Xú Huái Tíng (徐槐廷): Bānruò xín Jīng Jiě Yì (般若心經解義)[229]
  • Jìng Zhĭ (敬止): Bānruò xín Jīng Zhù Jiě (般若心經註解)[230]
  • Xiè Chéng Mó (謝承謨): Bānruò xín Jīng Yì Jiě (般若心經易解)[231]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Conze: The Large Sutra on Perfect Wisdom, side 60-66
  2. ^ Lopez 1996, side 18
  3. ^ a b e-Museum
  4. ^ a b c Nattier 1992, side 208-209
  5. ^ a b Silk 2001, side 102-104
  6. ^ a b Attwood 2015, side 30, note 6
  7. ^ a b Müller 1881
  8. ^ Attwood2015d
  9. ^ a b c d e f g Attwood 2015b
  10. ^ a b c Nattier 1992
  11. ^ Nattier 1992, side 183
  12. ^ Nattier 1992, side 175-176
  13. ^ a b c d e Padmakara Toh.21, i 15
  14. ^ a b Silk 2001
  15. ^ a b c Padmakara Toh.21, i 5
  16. ^ a b DDB 1997
  17. ^ a b K 21
  18. ^ Taisho 2154, 514c:26
  19. ^ a b c d Taisho 250
  20. ^ DDB1997-II
  21. ^ a b c d e f g h Taisho 251
  22. ^ Nanjio 1883, tekst nr side 20
  23. ^ Taisho 2154, 555c:3
  24. ^ K 20
  25. ^ Nanjio 1883, tekst nr side 19
  26. ^ a b Tanahashi 2014
  27. ^ CBETA 256
  28. ^ Taisho 256
  29. ^ a b c d Attwood 2015c
  30. ^ a b Mastumoto 1932
  31. ^ Hurvitz, 1977
  32. ^ a b Chen Shu-Fen 2004
  33. ^ a b Hurvitz, 1977, side 121, note 56
  34. ^ Hurvitz, 1977, side 108
  35. ^ Tanahashi 2014, side 68
  36. ^ Conze 1978, side 20
  37. ^ a b Nattier 1992, side 184
  38. ^ a b c d e f g h i j k l Attwood 2014
  39. ^ Nattier 1992, side 184-189
  40. ^ Nattier 1992, side 188
  41. ^ Nattier 1992, fotnote 54a
  42. ^ a b Kottyg 2019, 538–540
  43. ^ a b Attwood 2015
  44. ^ a b Attwood 2017, side 56
  45. ^ a b c Attwood 2017, side 56
  46. ^ Attwood 2018
  47. ^ Attwood 2019
  48. ^ Attwood 2020
  49. ^ Attwood 2021
  50. ^ a b c Padmakara Toh.21
  51. ^ Silk 2001, side 103
  52. ^ Attwood 2019, side 25-26
  53. ^ Padmakara Toh.21, i 7
  54. ^ a b Hyun Choo, 2006
  55. ^ a b c Hyun Choo, 2006, side 146-157
  56. ^ a b Ishii 2015
  57. ^ a b c Ishii 2015, side 6
  58. ^ a b Harada 2002
  59. ^ a b c d e f Harada 2002, s. 111
  60. ^ Harada 2010
  61. ^ Fukui 1987
  62. ^ Siu 2017
  63. ^ Siu 2017, side 43-44
  64. ^ Siu 2017, side 72-80
  65. ^ CBETA 2746
  66. ^ CBETA 2747
  67. ^ Nattier 1992, side 173
  68. ^ CBETA 1711
  69. ^ Lusthaus 2003
  70. ^ Shih 2006
  71. ^ a b c Lusthaus 2003, side 82
  72. ^ Hyun Choo, 2006
  73. ^ a b c d Lusthaus 2003, side 83
  74. ^ a b c Lusthaus 2003, side 84
  75. ^ CBETA 1710
  76. ^ CBETA 1712
  77. ^ a b c d Pine 2004
  78. ^ Cook 1978
  79. ^ CBETA 2151
  80. ^ Hakeda 1972
  81. ^ Dreitlein 2011
  82. ^ a b Padmakara Toh.21, i 14
  83. ^ Silk 1994
  84. ^ Gawang 2013, s. 163ff
  85. ^ Padmakara Toh.21, n 59
  86. ^ Silk 1994, side 48_49
  87. ^ Denkarma, folio 295.a.6
  88. ^ Padmakara Toh.21, i 11
  89. ^ Padmakara Toh.21, n 22
  90. ^ Herrmann-Pfandt, 2008, s. 9-10
  91. ^ a b Padmakara Toh.21, n 1
  92. ^ Padmakara Toh.531
  93. ^ Padmakara Toh.21, n 33
  94. ^ Tengyur, Principial
  95. ^ Tengyur, Tathāgata
  96. ^ Tengyur, individuelle
  97. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x UiO 2022
  98. ^ Padmakara Toh.21, i 16
  99. ^ Stog palassets Kangyur
  100. ^ Padmakara Toh.21, 1
  101. ^ a b c Padmakara Toh.21, 1.1
  102. ^ a b Padmakara Toh.21, 1.9
  103. ^ a b Padmakara Toh.21, 1.18
  104. ^ Padmakara Toh.21, n 34
  105. ^ Padmakara Toh.21, 1.2
  106. ^ Padmakara Toh.21, n 35
  107. ^ Padmakara Toh.21, 1.3
  108. ^ Padmakara Toh.21, n 37
  109. ^ Toh 3818, folio 271a
  110. ^ Padmakara Toh.21, n 38
  111. ^ Toh 3818, folio 270a-271b
  112. ^ Silk 1994, side 174-175
  113. ^ a b Lopez 1996
  114. ^ Dalai Lama 2005, side 59-62
  115. ^ Padmakara Toh.21, 1.4
  116. ^ Padmakara Toh.21, n 39
  117. ^ Padmakara Toh.21, n 41
  118. ^ Padmakara Toh.21, n 40
  119. ^ Padmakara Toh.21, 1.5
  120. ^ Padmakara Toh.21, n 42
  121. ^ Padmakara Toh.21, 1.6
  122. ^ Padmakara Toh.21, n 43
  123. ^ Conze 1967, side 150, note 10
  124. ^ Padmakara Toh.21, n 45
  125. ^ Padmakara Toh.21, 1.7
  126. ^ Padmakara Toh.21, n 46
  127. ^ Padmakara Toh.21, 1.8
  128. ^ Padmakara Toh.21, n 47
  129. ^ Padmakara Toh.21, 1.10
  130. ^ Padmakara Toh.21, 1.11
  131. ^ Padmakara Toh.21, n 48
  132. ^ Shi 2014
  133. ^ Padmakara Toh.21, 1.12
  134. ^ Padmakara Toh.21, n 50
  135. ^ Padmakara Toh.21, n 51
  136. ^ Padmakara Toh.21, 1.13
  137. ^ Padmakara Toh.21, 1.14
  138. ^ Padmakara Toh.21, n 52
  139. ^ Padmakara Toh.21, n 53
  140. ^ Padmakara Toh.21, 1.15
  141. ^ Padmakara Toh.21, n 54
  142. ^ Silk 1994, side 138
  143. ^ Padmakara Toh.21, n 55
  144. ^ Padmakara Toh.21, 1.16
  145. ^ Padmakara Toh.21, 1.17
  146. ^ Padmakara Toh.21, n 57
  147. ^ Padmakara Toh.21, n 58
  148. ^ Padmakara Toh.21, 1.19
  149. ^ Padmakara Toh.21, c.1
  150. ^ Padmakara Toh.21, n 60
  151. ^ a b Padmakara Toh.21, i 12
  152. ^ a b Padmakara Toh.21, n 24
  153. ^ Horiuchi, 2021
  154. ^ Lopez 1996, side 8-9
  155. ^ Lopez 1996, side 9
  156. ^ a b c Lopez 1996, side 10
  157. ^ a b Lopez 1990, side 11
  158. ^ Lopez 1996, side 11
  159. ^ a b Lopez 1996, side 12
  160. ^ Lopez 1996, side 13
  161. ^ a b c Lopez 1996, side 14
  162. ^ a b Lopez 1996, side 15
  163. ^ a b c d e f Lopez 1996, side 16
  164. ^ Tengyur, Shes Phyin
  165. ^ Tengyur, Diverse
  166. ^ Peking Kangyur 5221
  167. ^ Padmakara Toh.21, n 23
  168. ^ Lopez 1990, side 139-187
  169. ^ Gsung ’Bum («Samlede verker» av tibetanske og mongolske mystikere), tekst nr 904
  170. ^ Lopez 1990, side 161-187
  171. ^ Tendar 2018
  172. ^ Tendar 1971
  173. ^ Lopez 1990, side 139-160
  174. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 252
    Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 1, tekst nr 11, s. 705
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 65, tekst nr 1390
  175. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 253
    Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 1, tekst nr 10, s. 704
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 66, tekst nr 1519
  176. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 254
    Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 87, s. 1004-
  177. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 255
  178. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 257
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 67, tekst nr 1551
  179. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 679-713
  180. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 781-793
  181. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 629-635
  182. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 101-151
  183. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 33, tekst nr 1713
    Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 34, 10, s. 101-151
  184. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 479-516
  185. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 516-629
  186. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 660-667
  187. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 667-679
  188. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 793-798
  189. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 33, tekst nr 1714
  190. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 713-781
  191. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 798-810
  192. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 810-813
  193. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 813-815
  194. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 815-819
  195. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 819-821
  196. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 821-825
  197. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 825-842
  198. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 842-848
  199. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 848-849
  200. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 849-858
  201. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 858-869
  202. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 869-870
  203. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 870-876
  204. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 876-889
  205. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 889-893
  206. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 893-903
  207. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 903-913
  208. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 913-920
  209. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 920-935
  210. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 935-940
  211. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 940-943
  212. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 41, s. 943-
  213. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 1-14
  214. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 14-19
  215. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 71-151
  216. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 19-24
  217. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 24-32
  218. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 32-39
  219. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 39-44
  220. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 44-45
  221. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 45-67
  222. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 67-71
  223. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 42, s. 151-159
  224. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 92, s. 930-946
  225. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 92, s. 946-953
  226. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 92, s. 953-959
  227. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 92, s. 959-965
  228. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 92, s. 965-976
  229. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 92, s. 976-984
  230. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 92, s. 984-988
  231. ^ Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經), bind 92, s. 988-

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Edward Conze: Buddhist Wisdom. Containing The Diamond Sutra and The Heart Sutra, George Allen and Unwin Ltd., 1958, Random House, Inc., 2001, ISBN 0-375-72600-4
  • Edward Conze: The Large Sutra on Perfect Wisdom with the divisions of the Abhisamayālañkāra, University of California Press, 1975, ISBN 0-520-05321-4


Norske utgaver[rediger | rediger kilde]