Vihara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hule 5 fra det 5. århundre ved Ajantahulene med en Buddhastatue i midten av tempelet.

Vihāra (sanskrit; devanagari: विहार) er generelt sett et navn på et buddhistisk kloster for munker. Begrepet er gammelt og i tidlige sanskrit og pali tekster, var det navnet på et arrangement i rom eller fasilitieter for glede og underholdning.[1][2] Begrepet utviklet seg til et konsept innenfor arkitektur som refererer til et levende kvartal for munker med en delt åpen plass, spesielt innenfor buddhismen. Begrepet er også funnet i Ajivika, hinduistisk og jainistisk klosterlitteratur, og refererer vanligvis til et midlertidig tilfluktsted for vandrende munker eller nonner under de årlige indiske monsumene.[1][3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Vihara, Monier Monier Williams, Sanskrit-English Dictionary Etymologically Arranged, Oxford University Press, page 1003
  2. ^ Nayanjot Lahiri (2015). Ashoka in Ancient India. Harvard University Press. s. 181–183. ISBN 978-0-674-91525-1. 
  3. ^ Stella Kramrisch (1946). The Hindu Temple. Princeton University Press (Reprint: Motilal Banarsidass). s. 137–138. ISBN 978-81-208-0223-0. 
  4. ^ Paul Dundas (2003). The Jains. Routledge. s. 203–204. ISBN 1-134-50165-X.