Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Statue av bodhisattva Guānyīn fra mingdynastiet i Kina.

Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers (devanagari: शतसाहस्रिकाप्रज्ञापारमिता, sanskrit: śatasāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: ཤེར་ཕྱིན་སྟོང་ཕྲག་བརྒྱ་པ། , Wylie: shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag brgya pa, mongolsk: bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen jaγun mingγan toγa-tu, kinesisk: 初會, pinyin: chū hùi) er en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen. Den er den største av alle mahāyānatekstene, og er en del av den omfattende litteraturen som kalles prajñāpāramitā. Noen ganger brukes den upresise benevnelsen den store prajñāpāramitāsūtraen.

Utgaven på 100 000 vers er bevart på sanskrit, og i oversettelser til tibetansk, kinesisk og mongolsk, hvorav den eldste er fra år 663 e.Kr. I tillegg finnes en eksegetisk tradisjon som omfatter kommentarer av indiske, tibetanske, sentralasiatiske og kinesiske forfattere.

Prajñāpāramitā er sanskrit og oversettes gjerne med «visdommens perfeksjon». En mer ordrett oversettelse er «visdommen (prajñā) som har trengt hinsides eller transcendert (pāramitā) verdens lidelse». Dette er et teknisk begrep som står sentralt i buddhismens ontologiske lære om «tomheten» (śūnyatā). Det er også den sjette av de seks pāramitās i mahāyānabuddhismen.

Prajñāpāramitā er også navnet på en bodhisattva eller «kommende Buddha», som personifiserer denne visdommen. I Kina er hun kjent som Guānyīn. Som en kvinnelig frelseskikkelse eller symbol på moderlighet, spiller hun en sentral rolle i retningen Det rene land.

Struktur[rediger | rediger kilde]

«Den store prajñāpāramitāsūtraen»[rediger | rediger kilde]

Veggmaleri av bodhisattva prajñāpāramitā fra ca 1450 i Tolingklosteret i Tibet.

Benevnelsen «den store prajñāpāramitāsūtraen» har hatt varierende meningsinnhold gjennom historien. Den har blant annet blitt brukt som navn på den samlede prajñāpāramitālitteraturen. Fra 660 til 663 e.Kr. oversatte Xuánzàng et bibliotek med 16 prajñāpāramitātekster fra sanskrit til kinesisk. Den kinesiske tittelen på hele tekstsamlingen var bōrě bōluómì duō jīng (般若波羅蜜多經), som var en gjengivelse av sanskrit mahāprajñāpāramitāsūtra.[1]

Det er vanlig å skille mellom seks store og 24 mindre tekster. Av de mindre tekstene kan nevnes diamantsūtraen og hjertesūtraen. Skiller man ut de mindre tekstene som en egen kategori, kan man kalle de resterende store tekstene for «den store prajñāpāramitāsūtraen». Dette har vært gjort både av østlige buddhister og vestlige orientalister.[a]

Dette er ikke entydig, men en samlebetegnelse på fem adskilte tekster på henholdsvis 100 000, 25 000, 18 000, 10 000 og 8 000 vers, samt en sjette tekst som bare er bevart på kinesisk. Noen ganger blir hver enkelt av disse seks tekstene, hver for seg, betegnet som «den store prajñāparamitāsūtraen», slik at man sitter igjen med syv forskjellige meningsinnhold.

En av de fremste ekspertene på denne litteraturen var orientalisten Edward Conze. I 1961 publiserte han en oversettelse av «den store prajñāpāramitāsūtraen»,[2] som hovedsakelig baseres på utgaven med 25 000 vers.[3] Men samtidig hentet han materiale fra andre store tekster,[4] og presenterte dette som en tekst. Han skånet leseren for kompleksiteten blant «filologiske purister»,[5] men har samtidig oversatt en konstruert og fiktiv tekst.

Kontakt med Dharmaguptaka[rediger | rediger kilde]

Det finnes bevis for at utgavene i 100 000, 25 000 og 18 000 vers har en forbindelse med skolen Dharmaguptaka i Sentral-Asia.[6] Det mangler slike doktrinære spor i utgavene på 10 000 og 8 000 vers.[6][b]

Abhisamayālañkāra[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Abhisamayālañkāra

Tekstens struktur blir forklart i avhandlingen Abhisamayālañkāra, som er skrevet enten av Maitreyanātha (ca 270-350 e.Kr.) eller Asaṅga (4. århundre e.Kr.), som begge tilhørte skolen Yogācāra.[c] En innflytelsesrik kommentar ble skrevet på 700-tallet av den indiske filosofen Haribhadra. Boken omhandler åtte erkjennelser (alañkāras) og 70 emner som finnes i alle de store sūtraene, uavhengig av antall vers:

1) Erkjennelse av alle aspekter (sarvākārajñatā): 10 emner
2) Erkjennelse av veiene (mārgākārajñatā): 11 emner
3) Erkjennelse av det altomfattende (sarvajñatā): 9 emner
4) Full praktisering av alle aspekter (sarvākārābhisambodha): 11 emner
5) Kulminerende klar forståelse (murdhābhisamaya): 8 emner
6) Seriell klar forståelse (anupurvābhisamaya): 13 emner
7) Klar forståelse i et enkelt øyeblikk (ekaksanābhisamaya): 4 emner
8) Dharmakāya: 4 emner

Inndelingen er blitt brukt av vestlige forskere, deriblant av Edward Conze i sin oversettelse.[3]

Manuskripter på sanskrit[rediger | rediger kilde]

Teksten finnes på sanskrit i form av flere manuskripter som stammer fra buddhistiske klostere i Nepal.

Manuskripter i Cambridge University[rediger | rediger kilde]

Et av eksemplarene på sanskrit (Śatasahasrikā prajñāparamitā) er oppbevart i universitetsbiblioteket hos Cambridge University. Det består av 72 kapitler (परिवर्त, parivartas), fordelt på seks ulike manuskripter,[8] og er inndelt i fire deler eller seksjoner (khaņḑas):

  • Første khaņḑa: Kapitlene 1–12
  • Andre khaņḑa: Kapitlene 13–25
  • Tredje khaņḑa: Kapitlene 26–37
  • Fjerde khaņḑa: Kapitlene 38–72
Mantraet Om Āḥ Hūṁ Vajra Guru Padma Siddhi Hūṁ på newariskrift og tibetansk skrift. Newariskriften regnes som hellig av mange buddhister, og brukes i mange hellige tekster, deriblant Śatasahasrikā prajñāparamitā ved Cambridge University.

Alle manuskriptene stammer fra Nepal; et av dem er skrevet på palmeblader, mens de øvrige er av papir. Skriften er ikke devanagari, men newariskrift (rañjanā). Dette er en av mange former for nepalsk skrift (nepālākşarā) som primært brukes til å skrive det tibetoburmanske språket newari. Buddhister i store deler av Asia betrakter skriften som hellig, og den er brukt i tallrike buddhistiske tekster på sanskrit fra Nepal.

Manuskriptene ble kjøpt av Dr. Daniel Wright, en operasjonslege ved den britiske residens i Kathmandu, mellom februar 1873 og april 1876[9] og gitt til biblioteket den 26. april 1876. I sin liste over manuskripter omtaler han en femte seksjon eller khaņḑa, som er fraværende i samlingen[10] og som må ha vært en oppsummering av hele teksten. Den engelske etnologen Brian Houghton Hodgson skrev i 1828 at «Satā Sáhasrìka er det samlede navnet på de første fire Khands, hvor den femte ikke nødvendigvis er fraværende; den er i virkeligheten en av flere oppsummeringer av Sāhasrika».[11]

  • Ms. Add.1626. Dette er et manuskript på papir fra det 19. århundre. Det inneholder kapitlene 1-12 (første khaṇḍa), og består av 477 blader, hvert blad med mellom 9 og 13 linjer.[12]
  • Ms. Add.1633. Dette er et manuskript på palmeblader, som er datert 1806. Det inneholder kapitlene 1–12 (første khaņḑa), og består av 494 blader, hvert med 11 linjers tekst.[13]
  • Ms. Add.1630. Dette er et manuskript på papir som ble nedskrevet i regjeringstiden til Gīrvāṇayuddha, dvs. i perioden fra 1799 til 1816.[10] Ifølge kolofonen ble manuskriptet skrevet i klosteret Ratnakīrti Mahāvihāra i Kathmandu, Nepal. Det inneholder kapitlene 13-25 (andre khaṇḍa), og består av 479 blader, hvert med 9 linjers tekst.[8][14]
  • Ms. Add.1627. Dette er et manuskript på papir fra det 19. århundre. Det inneholder kapitlene 26-37 (tredje khaṇḍa), og består av 409 blader og 1 718 linjer.[15]
  • Ms. Add.1631. Dette er et manuskript på papir, som er datert 1863. Det inneholder også kapitlene 26-37 (tredje khaṇḍa), og består av 490 blader, hvert med 10 linjer.[16]
  • Ms. Add.1632. Dette er et manuskript på papir, som er datert 1803. Det inneholder kapitlene 38-72 (fjerde khaṇḍa), og består av 607 blader og 1 011 linjer.[17]

Manuskript i nasjonalbiblioteket i Paris[rediger | rediger kilde]

  • Çatasāhasrikāprajńāpāramitā. Dette er et manuskript på papir fra det 19. århundre, skrevet i nāgarīskrift. Det består av omkring 4 430 sider som måler 460 × 160 mm, fordelt på 16 bind. Manuskriptet er oppbevart i nasjonalbiblioteket i Frankrike i Paris.[18]

De øvrige manuskriptene er idag oppbevarte i Calcutta, New Delhi og Tokyo.

De 14 første kapitlene ble oversatt av Pratap Chandra Ghosa og publisert i 1902.

Den er ennå ikke dechiffert og oversatt i sin helhet. Indira Gandhi National Center for the Arts har påtatt seg oppgaven å oversette og utgi denne massive teksten.

Den tibetanske versjonen[rediger | rediger kilde]

Den tibetanske versjonen bærer tittelen shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong brgya’ pa (ཤེས་​རབ་​ཀྱི་​ཕ་​རོལ་​ཏུ་​ཕྱིན་​པ་​སྟོང་​ཕྲག་​བརྒྱ་​པ།).[19] En alternativ, forkortet tittel er sher phyin stong phrag brgya pa (ཤེར་ཕྱིན་སྟོང་ཕྲག་བརྒྱ་པ).[20] Ifølge den innledende kolofonen ble teksten oversatt til tibetansk fra «det indiske språk» (རྒྱ་གར་སྐད།, rgya gar skad), etter alt å dømme sanskrit, og tittelen på den indiske originalen er angitt som ཤ་​ཏ་​སཱ་​ཧ་​སྲི་​ཀ་​པྲ་​ད་​ཉཱ་​པཱ་​ར་​མི་​ཏཱ། (sha ta sA ha sri ka pra da nyA pA ra mi tA) som er en gjengivelse av sanskrit śatasāhasrikāprajñāpāramitā (अतस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्)[19] eller «prajñāpāramitā i 100 000 vers».

Oversettelsen til tibetansk ble foretatt under regjeringstiden til keiser Trisong Detsen (ཁྲི་སྲོང་ལྡེ་བཙན, khri srong lde btsan, 742–796) av den tibetanske oversetteren Nanam Yeshé Dé (སྣ་ནམ་ཞང་ཡེ་ཤེས་སྡེ་, sna nam zang ye shes sde, 730-805), også kalt Guru Rinpoche (en disippel av Padmasambhava) i samarbeid med inderen Jinamitra[19] og Dānashīla.[19][21] fra kongedømmet Sinhala. Originalen var et sanskritmanuskript fra Nepal.

Den har også eksistert tidligere tibetanske oversettelser. Chödrak Gyatso (ཆོས་གྲགས་རྒྱ་མཚོ་, 1454–1506), den 7. karmapa, omtaler seks tidligere oversettelser i sin kommentar til Abhisamayālaṃkāra, «lampen i de tre verdener» (chos grags rgya mtsho).[21]

Folio av Prajnaparamitasutraen i 100 000 vers fra Tolingklosteret i Maryuldistriktet i det vestlige Tibet, 11.-13. århundre. Blekk, ugjennomsiktig vannfarge og gull på papir. 19.05 x 66.35 cm

Han beretter at Lang Kamba Kocha (ཁམས་པ་གོ་ཆ།, rlangs khamspa gocha) reiste til India, lærte seg teksten utenat, og foretok en oversettelse i fire bind. Trisong Detsen blandet blod fra sin egen kropp med geitemelken fra en hvit geit, og beordret at denne sūtra skulle skrives ned. Den ble oppbevart i en stupa i Lhasa, og var kjent som «de røde notater» og «den mindre overlegne oversettelse».[21]

Den andre oversettelsen ble foretatt av Bé Mañjuśri (དབས་མཉྫུཤྲཱི༡།, dbas [sbas] manydzushri) og den indiske panditen Nyang Indravaro (ཉང་ཨིནྡྲབརོ, nyang indrabaro). De bragte denne teksten fra India, og skrev den ned i fire bind, etter å ha blandet hår fra monarkens hode med geitemelk fra en hvit geit. Ettersom denne oversettelsen repetisjoner bare var gjengitt i en forkortet form i denne oversettelsen, ble den bearbeidet på nytt av Vairocana (ལོ་ཆེན་བཻ་རོ་ཅ་ན, lochen bairocana). Denne tredje oversettelsen bestod av seks bind ble kjent som «den mellomliggende overlegne oversettelse». Den var også kjent som «de hundre tusen vers i en bag av rådyrskinn», fordi den ble oppbevart i en slik bag i klosteret Chimpu (mchims phu).[21]

Under regjeringstiden til keiser Tri Rabalchen (རལ་པ་ཅན, khri ra pal can, 806–841) ble den redigert på nytt (en fjerde oversettelse) av den indiske panditen Surendrabodhi og de tibetanske oversetterne Gawa Baldseg (སྐ་བ་དཔལ་བརྩེགས, ska ba dpal brtseg) og Jogro Lui Gyaltsen (ཅོག་རོ་ཀླུའི་རྒྱལ་མཚན, cog ro' klu'i rgyal mtshan), og omdøpt til «den store overlegne oversettelse».[21] Den femte oversettelsen ble foretatt av Jo Kyingdrug (ལྕེ་ཁྱི་འབྲུག, lco khying ’brug) og den sjette oversettelsen ble foretatt av Shang Yeshé (zhang ye shes).[21]

I Degé Kangyur fra 1733 inngår teksten i seksjonen sher phyin (ཤེར་ཕྱིན), hvor den er tekst nr 9.[19] I katalogene over tibetanske buddhistiske skrifter ved universitetet i Tōhoku som ble publisert av Hukuju Ui[22] og Yensho Kanakura,[23] er den tekst nr 8. Denne monumentale teksten opptar 12 bind i Degé Kangyur:[19]

  • Bind 14 (ཀ, Ka), folio 1b.1-394a.7
  • Bind 15 (ཁ, Kha), folio 1b.1-402a.7
  • Bind 16 (ག, Ga), folio 1b.1-394a.4
  • Bind 17 (ང, Qa), folio 1b.1-381a.7
  • Bind 18 (ཅ, Ca), folio 1b.1-395a.5
  • Bind 19 (ཆ, Cha), folio 1b.1-382a.7
  • Bind 20 (ཇ, Ja), folio 1b.1-398a.7
  • Bind 21 (ཉ, Nya), folio 1b.1-399a.7
  • Bind 22 (ཏ, Ta), folio 1b.1-384a.7
  • Bind 23 (ཐ, Tha), folio 1b.1-387a.7
  • Bind 24 (ད, Da), folio 1b.1-411a.7
  • Bind 25 (ན, A), folio 1b.1-395a.6

Orientalisten dr. Edward Conze (1904–1979) oppga at teksten bestod av 300 seksjoner eller bampos (བམ་པོ།, bam po);[24] dette var imidlertid unøyaktig. Teksten består av 303 seksjoner (innledningen, avslutningen og 301 i selve tekstkroppen) fordelt på 75 kapitler.[19] Bampo referer til et gammelt bindingsystem for palmeblader, hvor en tråd gikk gjennom hullene i manuskriptets blader og holdt dem sammen.

Kapittel Seksjon Seksjonsnr Folio
Kolofonen a1 Bind 14, folio 1b.1
1. གླེང་​གཞིའི་​ལེའུ་​སྟེ་​དང་​པོ། 1. བམ་​པོ་​དང་​པོ། b1 Bind 14, folio 1b.1-19a.5
2. བམ་​པོ་​གཉིས་​པ། b2 Bind 14, folio 19a.5-36a.4
2. ཤཱ་​རིའི་​བུ་​ལེའུ་​སྟེ། གཉིས། 3. བམ་​པོ་​གསུམ་​པ། b3 Bind 14, folio 36a.4-56b.4
4. བམ་​པོ་​བཞི་​པ། b4 Bind 14, folio 56b.3-72a.6
5. བམ་​པོ་​ལྔ་​པ། b5 Bind 14, folio 72a.6-87a.6
6. བམ་​པོ་​དྲུག་​པ། b6 Bind 14, folio 87a.7-104a.4
7. བམ་​པོ་​བདུན་​པ། b7 Bind 14, folio 104a.4-116b.5
8. བམ་​པོ་​བརྒྱད་​པ། b8 Bind 14, folio 116b.5-132a.6
9. བམ་​པོ་​དགུ་​པ། b9 Bind 14, folio 132a.6-148a.3
10. བམ་​པོ་​བཅུ་​པ། b10 Bind 14, folio 148a.3-163a.7
11. བམ་​པོ་​བཅུ་​གཅིག་​པ། b11 Bind 14, folio 163a.7-179b.3
12. བམ་​པོ་​བཅུ་​གཉིས་​པ། b12 Bind 14, folio 179b.4-198b.1
3. ལེའུ་​གསུམ་​མོ། 13. བམ་​པོ་​བཅུ་​གསུམ་​པ། b13 Bind 14, folio 198b.1-212b.3
14. བམ་​པོ་​བཅུ་​བཞི་​པ། b14 Bind 14, folio 212b.3-225b.6
15. བམ་​པོ་​བཅྭོ་​ལྔ་​པ། b15 Bind 14, folio 225b.6-239a.4
16. བམ་​པོ་​བཅུ་​དྲུག་​པ། b16 Bind 14, folio 239a.5-254a.5
17. བམ་​པོ་​བཅུ་​བདུན་​པ། b17 Bind 14, folio 254a.5-270a.4
18. བམ་​པོ་​བཅྭོ་​བརྒྱད་​པ། b18 Bind 14, folio 270a.4-286b.1
19. བམ་​པོ་​བཅུ་​དགུ་​པ། b19 Bind 14, folio 286b.1-310b.5
4. ལེའུ་​བཞི་​པ། 20. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​པ། b20 Bind 14, folio 310b.5-332b.7
5. ལེའུ་​ལྔ། 21. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​གཅིག་​པ། b21 Bind 14, folio 332b.7-346b.5
22. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​གཉིས་​པ། b22 Bind 14, folio 346b.5-363b.6
23. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​གསུམ་​པ། b23 Bind 14, folio 363b.6-378b.4
24. བམ་​པོ་​ཉི་​ཤུ་​བཞི་​པ། b24 Bind 14, folio 378b.4-394a.7
1. བམ་​པོ་​དང་​པོ། b25 Bind 15, folio 1b.1-18b.4
2. བམ་​པོ་​གཉིས་​པ། b26 Bind 15, folio 1b.1-18b.4
3. བམ་​པོ་​གསུམ་​པ། b27 Bind 15, folio 34a.6-49a.5
4. བམ་​པོ་​བཞི་​པ། b28 Bind 15, folio 49a.5-62a.7
6. ལེའུ་​དྲུག 5. བམ་​པོ་​ལྔ་​པ། b29 Bind 15, folio 62a.7-74a.7

Den tibetanske versjonen er ennå ikke oversatt i sin helhet. Kapitlene 1-12 er oversatt av Pratap Chandra Ghosa på slutten av 1800-tallet.

Ca 1600 ble den oversatt fra tibetansk til mongolsk av Siregetu guusi chorji.[25]

Den kinesiske oversettelsen[rediger | rediger kilde]

I årene 660-663 e.Kr. oversatte Xuán Zăng teksten til kinesisk i 400 bokruller med tittelen «den innledende forsamling» (初會, chū huì). Den er første del av hans monumentale oversettelse av et prajñāpāramitābibliotek.[26] Hans oversettelse har 79 kapitler (hvorav de to siste kapitler er kapitlene 30-31 i utgaven på 8 000 vers). Teksten er ikke bevart i andre oversettelser

Bind
Taishō Tripiṭaka
Bind
Tripiṭaka Koreana
Bokrull Kapittel Tittel
5–6 1 1 天
2 天
1 緣起品
yuán qǐ pǐn
3 天
4 天
2 學觀品
xué guān pǐn
1
2
2
5 天
6 天
7 天
3 相應品
xiāng yīng pǐn
2 7 天
8 天
9 天
4 轉生品
zhuàn shēng pǐn
10 天 5 讚勝德品
zàn shèng dé pǐn
10 天 6 現舌相品
xiàn shé xiàng pǐn
3
3
3
3
3
4
4
4
4
4
5
5
5
6
6
6
6
7
7
7
8
8
8
8
8
9
11 地
12 地
13 地
14 地
15 地
16 地
17 地
18 地
19 地
20 地
21 玄
22 玄
23 玄
24 玄
25 玄
26 玄
27 玄
28 玄
29 玄
30 玄
31 黃
32 黃
33 黃
34 黃
35 黃
36 黃
7 教戒教授品
jiāo jiè jiào shòu pǐn
9 36 黃 8 勸學品
quànxué pǐn
36 黃
37 黃
9 無住品
wú zhù pǐn
9
9
9
10
37 黃
39 黃
40 黃
41 宇
10 般若行相品
bōrě xíng xiàng pǐn
10 42 宇
43 宇
44 宇
45 宇
11 譬喻品
pìyù pǐn
10
11
45 宇
46 宇
12 Om bodhisattvaer
菩薩品
púsà pĭn
11 47 宇
48 宇
49 宇
13 摩訶薩品
móhē sà pĭn
11
11
12
12
12
12
12
13
49 宇
50 宇
51 宙
52 宙
53 宙
54 宙
55 宙
56 宙
14 大乘鎧品
dàshèng kǎi pĭn
13 56 宙 15 辨大乘品
biàn dà chèng pĭn
13
13
13
13
13
14
56 宙
57 宙
58 宙
59 宙
60 宙
61 洪
16 讚大乘品
zàn dàshėng pĭn
14 61 洪 17 隨順品
suíshùn pĭn
14
14
14
14
14
15
15
15
15
15
61 洪
62 洪
63 洪
64 洪
65 洪
66 洪
67 洪
68 洪
69 洪
70 洪
18 無所得品
wú suǒdé pĭn
15
16
16
16
16
16
70 洪
71 荒
72 荒
73 荒
74 荒
75 荒
19 觀行品
guān xíng pĭn
16 75 荒 20 無生品
wú shēng pĭn
16
17
75 荒
76 荒
21 淨道品
jìng dào pĭn
17
17
17
17
18
77 荒
78 荒
79 荒
80 荒
81 日
22 天帝品
tiāndì pĭn
18 81 日
82 日
23 諸天子品
zhū tiān zĭ pĭn
82 日
83 日
84 日
24 受教品
shòu jiào pĭn
84 日 25 散花品
sǎnhuá pĭn
18
19
19
19
19
85 日
86 日
87 日
88 日
89 日
26 學般若品
xué bōrĕ pĭn
19
19
20
20
20
20
20
21
21
21
89 日
90 日
91 月
92 月
93 月
94 月
95 月
96 月
97 月
98 月
27 求般若品
qiú bōrĕ pĭn
21 98 月
99 月
28 歎眾德品
tàn zhòng dé pĭn
21
21
22
22
22
99 月
100 月
101 盈
102 盈
103 盈
29 攝受品
shè shòu pĭn
22
22
22
23
23
23
23
23
24
24
24
24
24
25
25
25
25
25
26
26
26
26
26
27
27
27
27
27
28
28
28
28
28
29
29
29
29
29
30
30
30
30
30
31
31
31
31
31
32
32
32
32
32
33
33
33
33
33
34
34
34
34
34
35
35
35
103 盈
104 盈
105 盈
106 盈
107 盈
108 盈
109 盈
110 盈
111 呉
112 呉
113 呉
114 呉
115 呉
116 呉
117 呉
118 呉
119 呉
120 呉
121 呉
122 辰
123 辰
124 辰
125 辰
126 辰
127 辰
128 辰
129 辰
130 辰
131 宿
132 宿
133 宿
134 宿
135 宿
136 宿
137 宿
138 宿
139 宿
140 宿
141 列
142 列
143 列
144 列
145 列
146 列
147 列
148 列
149 列
150 列
151 張
152 張
153 張
154 張
155 張
156 張
157 張
158 張
159 張
160 張
161 寒
162 寒
163 寒
164 寒
165 寒
166 寒
167 寒
168 寒
30 校量功德品
jiào liáng gōng dé pĭn
35
35
35
36
36
168 寒
169 寒
170 寒
171 來
172 來
31 隨喜迴向品
suíxĭ huí xiàng pĭn
36
36
36
36
37
37
37
37
37
38
172 來
173 來
174 來
175 來
176 來
177 來
178 來
179 來
180 來
181 暑
32 讚般若品
zàn bōrě pĭn
38 181 暑 33 謗般若品
bàng bōrě pĭn
38
38
38
38
38
39
39
39
39
39
40
40
40
40
40
41
41
41
41
41
42
42
42
42
42
43
43
43
43
43
44
44
44
44
44
45
45
45
45
45
46
46
46
46
46
47
47
47
47
47
48
48
48
48
48
49
49
49
49
49
50
50
50
50
50
51
51
51
51
51
52
52
52
52
52
53
53
53
53
53
54
54
54
54
54
55
55
55
55
55
56
56
56
56
56
57
57
57
57
57
58
58
58
58
181 暑
182 暑
183 暑
184 暑
185 暑
186 暑
187 暑
188 暑
189 暑
190 暑
191 往
192 往
193 往
194 往
195 往
196 往
197 往
198 往
199 往
200 往
201 秋
202 秋
203 秋
204 秋
205 秋
206 秋
207 秋
208 秋
209 秋
210 秋
211 收
212 收
213 收
214 收
215 收
216 收
217 收
218 收
219 收
220 收
221 冬
222 冬
223 冬
224 冬
225 冬
226 冬
227 冬
228 冬
229 冬
230 冬
231 藏
232 藏
233 藏
234 藏
235 藏
236 藏
237 藏
238 藏
239 藏
240 藏
241 閏
242 閏
243 閏
244 閏
245 閏
246 閏
247 閏
248 閏
249 閏
250 閏
251 餘
252 餘
253 餘
254 餘
255 餘
256 餘
257 餘
258 餘
259 餘
260 餘
261 成
262 成
263 成
264 成
265 成
266 成
267 成
268 成
269 成
270 成
271 歳
272 歳
273 歳
274 歳
275 歳
276 歳
277 歳
278 歳
279 歳
280 歳
281 律
282 律
283 律
284 律
34 難信解品
nán xìn jiĕ pĭn
58
59
59
285 律
286 律
287 律
35 讚清淨品
zàn qīng jìng pĭn
59
59
59
59
60
60
60
60
60
61
287 律
288 律
289 律
290 律
291 呂
292 呂
293 呂
294 呂
295 呂
296 呂
36 不著相著品
zháo bù zháo xiàng pĭn
61 296 呂 37 說般若相品
shuō bōrĕ xiàng pĭn
296 呂
297 呂
38 Om pāramitā
波羅蜜多品
bōluómìduō pĭn
61
61
61
61
62
62
297 呂
298 呂
299 呂
300 呂
301 調
302 調
39 難聞功德品
nánwén gōngdé pĭn
62 303 調
304 調
40 魔事品
mó shì pĭn
62
63
63
63
305 調
306 調
307 調
308 調
41 佛母品
fó mú pĭn
63 308 調
309 調
310 調
42 不思議等品
bù sǐyì dĕng pĭn
63
64
310 調
311 陽
43 辨事品
biàn shì pĭn
64 311 陽
312 陽
313 陽
44 眾喻品
zhòng yù pĭn
64
64
64
65
313 陽
314 陽
315 陽
316 陽
45 真善友品
zhēn shàn yǒu pĭn
65 316 陽
317 陽
318 陽
46 趣智品
qù zhù pĭn
65
65
65
66
66
66
66
318 陽
319 陽
320 陽
321 雲
322 雲
323 雲
324 雲
47 真如品
zhēnrú pĭn
66 324 雲
325 雲
48 菩薩住品
púsà zhú pĭn
66
67
67
325 雲
326 雲
327 雲
49 不退轉品
bú tuì zhuàn pĭn
67 328 雲
329 雲
330 雲
50 巧方便品
qiǎo fāng biàn pĭn
67
68
330 雲
331 雲
51 願行品
yuàn xíng pĭn
68 331 雲 52 殑伽天品
qíng jiā tiān pĭn
331 雲
332 雲
333 雲
334 雲
335 雲
53 善學品
shàn xué pĭn
68
69
335 雲
336 雲
54 斷分別品
duàn fēnbiė pĭn
69
69
69
69
70
337 雲
338 雲
339 雲
340 雲
341 致
55 巧便學品
qiăo biàn xué pĭn
70 341 致
342 致
56 願喻品
yuàn yù pĭn
70
70
70
71
343 致
344 致
345 致
346 致
57 堅等讚品
jiān dĕng zàn pĭn
71 346 致
347 致
58 囑累品
zhǔ lèi pĭn
347 致
348 致
59 無盡品
wújìn pĭn
349 致
350 致
60 相引攝品
xiàng yǐn shė pĭn
72
72
72
72
72
73
73
73
73
73
74
74
74
351 雨
352 雨
353 雨
354 雨
355 雨
356 雨
357 雨
358 雨
359 雨
360 雨
361 露
362 露
363 露
61 多問不二品
duō wèn bù èr pĭn
74 363 露
364 露
365 露
62 實說品
shí shuō pĭn
74
75
365 露
366 露
63 巧便行品
qiǎo biàn xíng pĭn
75
75
75
75
75
76
76
366 露
367 露
368 露
369 露
370 露
371 結
372 結
64 遍學道品
biàn xué dào pĭn
76 372 結
373 結
65 三漸次品
sān jiàn cì pĭn
76
76
77
77
77
374 結
375 結
376 結
377 結
378 結
66 無相無得品
wú xiàng wú dé pĭn
77 378 結
379 結
67 無雜法義品
wú zá fă yì pĭn
77
77
78
78
78
379 結
380 結
381 爲
382 爲
383 爲
68 諸功德相品
zhū gōng dé xiàng pĭn
78
78
79
79
383 爲
384 爲
385 爲
386 爲
69 諸法平等品
zhū fǎ píngděng pĭn
79 386 爲
387 爲
388 爲
389 爲
390 爲
70 不可動品
bùkě dòng pĭn
79
80
80
80
390 爲
391 霜
392 霜
393 霜
71 成熟有情品
chéngshú yǒuqíng pĭn
80 393 霜
394 霜
72 嚴淨佛土品
yán jìng fó tŭ pĭn
394 霜
395 霜
73 淨土方便品
jìngtǔ fāng biàn pĭn
80
81
395 霜
396 霜
74 無性自性品
wúxìng zìxìng pĭn
81 396 霜
397 霜
75 勝義瑜伽品
shàng yì yújiā pĭn
397 霜 76 無動法性品
wú dòng fă xìng pĭn
397 霜
398 霜
77 常啼菩薩法
cháng tì púsà fǎ
399 霜
400 霜
78 法涌菩薩品
fǎ yŏng púsà pĭn
400 霜 79 結勸品
jiē quàn pĭn

Kommentarer[rediger | rediger kilde]

Den eksegetiske tradisjonen til denne litteraturen er enorm. Kommentarer ble skrevet av mahāyāna-buddhister innenfor ulike skoler i India, Tibet, Sentral-Asia, Kina, Korea og Japan.

Alle utgaver av den store prajñāpāramitā sūtra[rediger | rediger kilde]

India[rediger | rediger kilde]

  • Kumārarīshibhadra: «En kort oppsummering av Prajñāpāramitā» (sanskrit: Prajñāpāramitā pindārtha nāma, tibetansk: Shes rab kyi pha rol tu phyin pavi don bsdus pa zhes bya pa).[27]
  • Buddha Shrī Jñāna: «En kommentar av vanskelige punkter (av den korte oppsummering» (sanskrit: Sañcayagātha Pañjika, tibetansk: Sdud pa tsigs su bcad pavi dkav vgrel).[28]
  • Dīpamkarashrījñāna [Ātisha] (9821054): «Lampen. En kort oppsummering av meningen med Prajñāpāramitā» (sanskrit: Prajñāpāramitā pindhārthapradīpa, tibetansk: Shes rab kyi pha rol tu phyin pavi don bsdus sgron ma).[29]
  • Kampala: «Råd om Prajñāpāramitā» (sanskrit: Prajñāpāramitopadesha, tibetansk: 'Phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i man ngag).[30]

Tibet[rediger | rediger kilde]

  • Minling Loken Dharmashri (16541717): «Nøkkelen til skattkammeret av Prajñāpāramitā» (sanskrit: Prajñāpāramitā koshatala nāma, tibetansk: Shes rab kyi pha rol tu phyin pavi mdsod kyi lde mig ces bya ba)[31]

100 000 vers[rediger | rediger kilde]

India[rediger | rediger kilde]

  • Smrtijñānakīrti: «Meningen med de tre verker, de 100 000, de 25 000 og de 8 000 vers, som presentert konsistent i ’Erkjennelsens Juvel’» (sanskrit: Shatasāhasrikā Prajñāpāramitā Sūtra Traya-samānaartha-ashtha-abhisamayashāsanā), er bevart i en tibetansk oversettelse (tibetansk: Bum dang nyi-khri lnga stong-pa dang khri-brgyad stong-pa gsum don mthun-par-mngon-rtogs brgyad-du bstan-pa bzhugs-so)[32]
  • To kommentarer av Darñsthrasena: Begge kommentarene er kun bevart i tibetanske oversettelser. Den første er «En kommentar til Prajñāpāramitā i 100 000 vers» (sanskrit: Shatasāhashrikā Prajñāpāramitābrhattīkā, tibetansk: Shes rab kyi pha rol tu phyin pa vbum pa rgya cher vgrel pa) og ble oversatt av Surendrabodhi og Yeshe De.[33]
    Den andre er «En omfattende kommentar til den Opphøyde Prajñāpāramitā i 100 000 vers, Prajñāpāramitā i 25 000 vers og Prajñāpāramitā i 8 000 vers» (sanskrit: Ârya Shatasāhashrikā Pañchavimshatisāhashrikā Ashtādasha-sāhashrika Prajñāpāramitā brhartthīkā, tibetansk: P'hags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa vbum pa daq nyi khri lqa stoq pa daq khri brgyad stoq pavi rgya cher bshad pa), og ble også oversatt av Surendrabodhi og Yeshes De.[34]

Tibet[rediger | rediger kilde]

  • Minling Loken Dharmashri (16541717): «En komplett kommentar til Prajñāpāramitā Sūtra i 100 000 vers» (tibetansk: Stoq-phrag-brgya-pavi rnam-par bshad-pa zhes-bya-ba, sanskrit: Shatasāhasrikā Prajñāpāramitā Sūtra Vivarana)[35]
  • Klong-rdol bla-ma ngag-dbang blo-bzang (17191794): «En kortfattet forklaring av de 108 emner behandlet i Shatasāhasrikā Prajñāpāramitā» (tibetansk: 'bum-gyi 'grel-rkang brgya-rtsa-brgyad ngos-'dzin)[36]
  • Mdo-mang («tilleggs-Sūtra'er» fra den muntlige tradisjon): En liten kommentar på 6 folier med den tibetanske tittelen Shes-rab-kyi pha-rol-tu phyin-pa stong-phrag brgya-pa'i don ma nor-bar bsdus-pa. ('bum chung).[37]

Khotan[rediger | rediger kilde]

«Oppsummering av den 100-myriaders Mahāprajñāpāramitā» (Khotanesisk: Ssa-byūryi mahāprrajñāpārāme hīya hambeca) er en liten kommentar fra den sentralasiatiske bystaten Khotan. Teksten ble oversatt av Baily i 1951.


religionsstubbDenne religionsrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Noter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ Dette er f.eks. tilfelle med orientalisten Edward Conze i en oversettelse fra 1961.[2] Det er også vanlig i tibetansk buddhisme, såvel som i Kina, Korea og Japan.
  2. ^ Dharmaguptaka var en av de tidlige buddhistiske skoler, og benyttet vinrøde drakter for å distansere seg fra sarvāstivāda med deres sorte drakter. Deres kanon bestod av en blanding mellom nikāyatekster (såkalt «hinayana») og mahāyānatekster. Skolen var ikke utbredt i selve India, men i Gandhāra, Oḍḍiyāna, Khotān og Kuchān. I 1994 ble det avdekket en tekstsamling i Afghanistan som hadde tilhørt Dharmaguptaka. Blant tekstene var Prajñāpāramitā i 8 000 vers, et eksemplar av diamantsūtraen og en tekst om de seks pāramitās.
  3. ^ Maitreya er i buddhismen navnet på en fremtidig Buddha eller verdensfrelser. Flere tibetanske buddhister betrakter dette som en av «Maitreyas fem avhandlinger» (བྱམས་ཆོས་སྡེ་ལྔ་, Wylie: byams chos sde lnga), d.v.s. avhandlinger som ble forfattet av Maitreya og kanalisert ned til Asaṅga. Det gjelder f.eks. Khenpo Shenga (1871–1927) som var en viktig skikkelse innenfor den økumeniske Rimébevegelsen i det østlige Tibet. Identifiseringen av Maitreyanātha som en historisk person, skyldes i første rekke den australske orientalisten Erich Frauwallner, den italienske orientalisten Giuseppe Tucci og den japanske orientalisten Hakuju Ui, som betraktet han som en av de tre sentrale skikkelsene innenfor retningen Yogācāra. De anså forfatteren som en buddhistmunk som benyttet Maitreya Buddhas navn som tittel.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 5–7, tekst nr 220
  2. ^ a b Conze 1961
  3. ^ a b Conze 1985, forordet, ix
  4. ^ Conze 1985, forordet, ix-xi
  5. ^ Conze 1985, forordet, x
  6. ^ a b Walser 2005, side 233-234
  7. ^ Tola 2004, side xv
  8. ^ a b Bendall 1883, side 145-146
  9. ^ Bendall 1883, forordet, side vii
  10. ^ a b Bendall 1883, side 147
  11. ^ Hodgson 1828
  12. ^ Cambridge Digital Library, Śatasahasrikā Prajñāparamitā, besøkt 14. februar 2015
  13. ^ Bendall 1883, side 147-148
  14. ^ Cambridge Digital Library, Śatasahasrikā Prajñāparamitā, besøkt 12. februar 2015
  15. ^ Bendall 1883, side 143-144
  16. ^ Bendall 1883, side 146
  17. ^ Bendall 1883, side 146-147
  18. ^ Sanscrit 116-131. Çatasāhasrikāprajńāpāramitā, Archives et manuscrits, La Bibliothèque nationale de France , besøkt 12. februar 2015
  19. ^ a b c d e f g Stanley2005
  20. ^ Dege Kanguyr
  21. ^ a b c d e f Brunnholzl, 2013
  22. ^ Ui, 1934
  23. ^ Kanakura, 1953
  24. ^ Conze 2000
  25. ^ Ligeti nr. 746-757, bind 26-37
  26. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 5-6, tekst nr 220 [1]
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 1-6, tekst nr 1 [1]
  27. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 189, tekst nr 3797
  28. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 189, tekst nr 3798
  29. ^ Derge Tenguyr, bind 191, tekst nr 3804
  30. ^ Derge Tenguyr, bind 212, tekst nr 3919
  31. ^ Derge Tenguyr, bind 192, tekst nr 3806
  32. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 183, tekst nr 3789
  33. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 193-194, tekst nr 3807
  34. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 195, tekst nr 3808
  35. ^ Derge Tenguyr, Shes Phyin, bind 190, tekst nr 3802
  36. ^ To 6542, Da, folioene 1-16 i 1. bind av den trykte Gsung ’bum («samlede verker» av tibetanske og mongolske Lamaer og mystikere)
  37. ^ mdo-mang, no 102, folioene 322b-228a

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «Watanabe1994» definert i <references> brukes ikke i teksten.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pratap Chandra Gosha: Sher-phyin 3 volumes, Bibl. Ind. (Calcutta, 1888, 1890, 1891). sidene. 511,252,565. Frem til bampo 78 = skr. vol. II pg. 39, 14 = midten av kapittel 12 - fragmenter IOSC no. 107-109
  • Pratap Chandra Ghosa, Bibl. Ind., I, 146-148 (19021913), chap 1-14.
  • Bidyabinod: Mem. arch. Survey of India, 32, 1927
  • Sten Konow: Central Asian fragments of the Ad and of an unidentified text, Mem. Arch. Survey of India, 69 (1942)
  • H. W. Baily: Khotanese Buddhist Texts 1951
  • Edward Conze: Preliminary Note on a Prajñāpāramitā manuscript, JRAS, 1950, sidene 32-36.
  • Craig Jamieson: Perfection of Wisdom, Penguin Viking, New York, 2000 og Frances Lincoln, London, 2000.

Se også[rediger | rediger kilde]