Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng
大般若波羅蜜多經
bōrě [bānruò] bōluómì duō jīng
*mahāprajñāpāramitā sūtra
(rekonstruert tittel)
महामहाभारतसूत्र
Forfatter(e)Xuánzàng (玄奘, 602–664), oversetter
SjangerPrajñāpāramitā

Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng er en samling prajñāpāramitātekster som ble oversatt fra sanskrit til kinesisk av den kinesiske omreisende oversetteren Xuánzàng (玄奘, 602–664).[1] Xuánzàng regnes som grunnlegger av retningen Fǎxiāng zōng innen kinesisk buddhisme. Dette var en østasiatisk avart av yogācāra (i Japan kjent som Hossō-shū).

Oversettelsen bærer tittelen «den store prajñāpāramitāsūtraen» (tradisjonell kinesisk: 般若波羅蜜多經, pinyin: bōrě bōluómì duō jīng,[1] alternativ tittel: 般若波罗蜜多經, pinyin: bānruò-bōluómì duō jīng, Wade-Giles: Ta p'o-jo po-lo-mi-t'o ching[1]). Den rekonstruerte sanskrit-tittelen er *mahāprajñāpāramitā sūtra (devanāgarī: महामहाभारतसूत्र).[1] Betrakter man dette som én tekst, er det den suverent største buddhistiske tekst som eksisterer.[1] Den omfatter 600 bokruller, inneholdende mer enn 50 millioner kinesiske skrifttegn eller ord.[1]

Begrepet «den store prajñāpāramitāsūtraen» har hatt varierende meningsinnhold opp gjennom historien. Xuánzàng har brukt det som navn på hele prajñāpāramitālitteraturen. Som vi skal se, har dette ikke vært tilfelle i Nepal, Kashmir og Tibet. Også i Kina har begrepet hatt en mer spesifikk betydning i andre oversettelser.

Oversettelsen består av 16 individuelle tekster. Den innledes med prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers; denne monumentale teksten består av de første 400 bokrullene og er ikke kjent i noen annen kinesisk oversettelse. Deretter følger prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers i 78 bokruller og prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers i 59 bokruller; den sistnevnte finnes heller ikke i noen annen kinesisk oversettelse. Den fjerde teksten er prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers (18 bokruller). Tekstsamlingen inneholder også devarājapravaraprajñāpāramitāsūtra, prajñāpāramitāsūtraen i 700 vers, nāgaśripapriccha prajñāpāramitā, diamantsūtraen og prajñāpāramitāsūtraen i 150 vers.

De øvrige syv tekstene – eller deres innbyrdes sammensetning, er ukjente på sanskrit. De er heller ikke kjent i den tibetanske buddhistiske kanon eller i andre kinesiske oversettelser. Den femte teksten er en slags forkortet utgave av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Pañcapāramitānirdeśa finnes riktignok på tibetansk, men i biblioteket til Xuánzàng er denne teksten delt opp i fem adskilte tekster (tekstene 11–15). Den sekstende og siste teksten er en variant av devarājapravaraprajñāpāramitāsūtra. Den avsluttes med mantraene GATE GATE PARAGATE PARASAMGATE BODHI SVAHA, som også er kjent fra hjertesūtraen.

Teksten sies å ha blitt overlevert av Buddha på fire steder ved 16 sammenkomster: på gribbenes fjelltopp nær Rājagṛha, i Śrāvastī, i paranirmita-vaśavartin (en legendarisk himmel på toppen av Katmandudalen) og i bambusskogen (Veṇuvana) nær Rājagṛha. Sentralt står forkynnelsen av den odontologiske «tomheten» (śūnyatā) og mangelen på «egen eksistens» svabhāva i alle fenomener. Fenomenene er flyktige og forgjengelige fordi de er tomme for egen eksistens (svābhava). Videre fremheves denne erkjennelsen som essensiell på bodhisattva-veien. Prajñāpāramitā betyr «visdommen (prajñā) som har trengt hinsides eller transcenderer (pāramitā)», og som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav.

«Den store prajñāpāramitāsūtraen»[rediger | rediger kilde]

Prajñāpāramitāsūtra og stupa i forgylt bronse fra Mongolia, 18. århundre. Weltmuseum Wien.

Benevnelsen «den store prajñāpāramitāsūtraen» har hatt varierende meningsinnhold ned gjennom historien. I Kina har den blant annet blitt brukt som navn på den samlede prajñāpāramitālitteraturen. Tittelen på hele tekstsamlingen til Xuánzàng, et prajñāpāramitābibliotek med 16 prajñāpāramitātekster,[2] er bōrě bōluómì duō jīng (般若波羅蜜多經), som er en gjengivelse av sanskrit *mahāprajñāpāramitāsūtra (महामहाभारतसूत्र).[3]

Det er vanlig å skille mellom seks store og en rekke mindre tekster.[4] De sistnevnte utgjør en egen sjanger av «korte» eller «forkortede» tekster, hvorav diamantsūtraen og hjertesūtraen de mest kjente. Det ble etterhvert innlysende at det var behov for slike komprimerte tekster, etter hvert som buddhismen utbredte seg. Man kunne for eksempel ikke forvente at personer utenfor klostrene og templene skulle pløye gjennom totaliteten av en så gigantisk tekst som Xuánzàng hadde oversatt. Orientalister har oppgitt et varierende antall korkortede eller mindre prajñāpāramitāsūtraer. Edward Conze omtalte 40,[5] Ryusho Hikata omtalte 27,[6] Hemarāja sākya omtalte 45,[7] og Dr. Dharma Datta Chaturvedi.[4] har omtalt 48 mindre prajñāpāramitāsūtraer. Viktige kilder for Chaturvedi er Tōhoku-katalogene over tibetanske tekster,[8][9] Nanjo Bunyu's katalog over kinesiske og japanske tekster[10] og Max Wallesers katalog Die Vollkommenheit der Erkenninis.[11]

Navnekonvensjoner i Kashmir og Nepal[rediger | rediger kilde]

De store tekstene har blitt kalt for «den store prajñāpāramitāsūtraen» av både østlige buddhister og vestlige orientalister. Dette var f.eks. tilfelle med orientalisten dr. Edward Conze (1904–1979) i en oversettelse fra 1961.[12] Dette er ikke entydig, men en samlebetegnelse på seks adskilte tekster. I Kashmir og Nepal valgte man i det 8. århundre å benytte følgende navnekonvensjoner:

  • Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers (śatasāhasrikāprajñāpāramitā)
  • Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers (pañcaviṃśatisāhasrikāprajñāpāramitā)
  • Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers (aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā)
  • Prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers (daśasāhasrikāprajñāpāramitā)
  • Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers (aṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā)
Veggmaleri av bodhisattva prajñāpāramitā fra ca 1450 i Tolingklosteret i Tibet.

Denne navnekonvensjonen ble også tatt i bruk av tibetansk buddhisme. I tillegg inneholder Xuánzàng's prajñāpāramitābibliotek en sjette tekst, som ikke er bevart andre steder. I stedet for å kalle alle tekstene for «den store prajñāpāramitāsūtraen», valgte de altså å inndele tekstene etter antall vers, der hvert av disse versene (ślokas) inneholder 32 stavelser.[13]

Den kinesiske buddhistiske kanon inneholder tre oversettelser av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers som alle bærer tittelen «den store prajñāpāramitāsūtraen»: Det gjelder Dharmapriya's oversettelse fra året 382 e.Kr., Kumārajīvas oversettelse fra år 403 e.Kr. og Dānapāla's oversettelse fra år 985 e.Kr. Den sistnevnte har tittelen «den store prajñāpāramitāsūtraen, mor til Buddha som føder den trefoldige Dharmapithaka». I tillegg bærer Kumārajīva's oversettelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers fra år 403 e.Kr. også tittelen «den store prajñāpāramitāsūtraen». Hvis man velger å bruke denne benevnelsen på alle seks tekstene ovenfor, og i tillegg bruker det som fellesbenevnelse på hele prajñāparamitālitteraturen (slik Xuánzàng har gjort), sitter man igjen med syv forskjellige meningsinnhold.

Navnekonvensjonene fra Kashmir og Nepal er rent praktiske hjelpemidler for å skille den ene teksten fra den andre. Men det må presiseres at benevnelser som «8 000 vers», «10 000 vers», etc., ikke var tekstenes opprinnelige titler. For det første er slike benevnelser upresise. Manuskriptet Add.866 av «prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers» ved Cambridge University, et sanskrit-manuskript fra Nepal fra 1008 e.Kr., har 8 411 vers.[13] Likeledes har «prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers» fra Nepal mer enn 125 000 vers.[14][15][a]

For det andre ble slike etiketter, som nevnt, aldri tatt i bruk i Kina. Oversettelsen av utgaven på 25 000 vers til kinesisk i året 291 e.Kr. ble tildelt tittelen «prajñāpāramitāsūtraen som utstråler lyset» (fàngguâng bânruò jíng, 放光般若經),[16] på bakgrunn av tittelen på første kapittel. Oversettelsen til kinesisk i årene 172-179 e.Kr. av utgaven på 8 000 vers, hadde tittelen «prajñāpāramitāsūtraen om praktiseringen av veien» (dàoxín bânruò jíng, 道行般若經).[17]

I den tibetanske svātantrikatradisjonen blir den store prajñāpāramitāsūtraen kalt GYE DRING DU SUM,[18] «tre bøker, lang, middels, kort»: Lang (GYE) er utgaven i 100 000 vers, middels (DRING) er utgavene på 25 000 og 18 000 vers, og kort (DU) er utgavene på 10 000 og 8 000 vers.[19] Dette er en måte å inndele de seks tekstene i tre kategorier. Men som vi skal se, er det også store innbyrdes forskjeller på utgavene i 25 000 og 18 000 vers, så vel som utgavene i 10 000 og 8 000 vers.

En av de fremste ekspertene på denne litteraturen var den tyske orientalisten dr. Edward Conze. I 1961 publiserte han en oversettelse av «den store prajñāpāramitāsūtraen»,[12] som hovedsakelig baseres på utgaven med 25 000 vers.[20] Men samtidig hentet han materiale fra utgavene i 8 000, 18 000 og 100 000 vers,[21] og presenterte dette som en tekst. Han skånet leseren for kompleksiteten blant «filologiske purister»,[22] men har samtidig oversatt en konstruert og fiktiv tekst. I forordet til sin utgave fra 1985 skrev han:[22]

SitatFor filologiske purister, som er ukjente med de spesielle problemer relatert til Prajñāpāramitā, vil min prosedyre måtte være tilsynelatende tvilsom, og de vil insistere på at jeg burde holde de forskjellige utgavene rigid fra hverandre ... Hva som motiverte meg til å gjøre dette, var troen på at denne eksepsjonelt vanskelige teksten kan studeres mer effektivt hvis man bryter den opp i relativt korte og håndterlige kapitler.Sitat

Store innbyrdes forskjeller på utgaven i 8 000 vers og de øvrige tekstene[rediger | rediger kilde]

Edward Conze betraktet prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers som den opprinnelige teksten, og de 5 andre som senere utvidelser.[13] Dette er ikke riktig, eller et upresist utsagn, for det bør likevel presiseres at det dreier seg om forskjellige tekster med til dels forskjellig innhold. Flere kapitler i sūtraen på 8 000 vers på den ene siden og 18 000, 25 000 og 100 000 vers på den andre siden har lignende emner,[23] men her stopper også likhetene.

Åtte kapitler i prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers (16, 21–22, 24 og 29–32) har ingen paralleller i utgavene på 18 000 og 25 000 vers[23] og 28 kapitler i utgaven på prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers og 25 000 (2–5, 16-17 og 62–83) mangler enhver parallell i utgaven på 8 000 vers.[23] Ni kapitler i sūtraene på 18 000 og 25 000 vers mangler også paralleller i de kinesiske og tibetanske utgavene på 100 000 vers (2–5, 16-17, 25 og 83)[23]

Fragment av Gyoyosūtra (den store prajñāpāramitāsūtraen) fra Naraperioden. Fragmentet tilskrives Asano no Gyoyo. Nelson-Atkins Museum of Art.
Vajradhāra og Prajñāpāramitā. Nepal eller Tibet, 14. eller 15. århundre. Asian Civilisations Museum, Downtown Core, Central Region, Singapore
Kapitler i 8 000 vers Kapitler i 18 000 vers
Kapittel 1 Kapitlene 6-15, 18-21
Kapittel 2 Kapitlene 22-25
Kapittel 3 Kapitlene 26-30
Kapittel 4 Kapittel 31
Kapittel 5 Kapittel 32
Kapittel 6 Kapittel 33
Kapittel 7 Kapitlene 33-35
Kapittel 8 Kapitlene 36-37
Kapittel 9 Kapittel 38
Kapittel 10 Kapittel 39
Kapittel 11 Kapitlene 40-41
Kapittel 12 Kapitlene 42-43
Kapittel 13 Kapittel 44
Kapittel 14 Kapittel 45
Kapittel 15 Kapitlene 46-48
Kapittel 17 Kapitlene 49-50
Kapittel 18 Kapittel 51
Kapittel 19 Kapitlene 52-53
Kapittel 20 Kapitlene 54-55
Kapittel 23 Kapittel 56
Kapittel 25 Kapittel 57
Kapittel 26 Kapittel 58
Kapittel 27 Kapitlene 59-60
Kapittel 28 Kapittel 61

Orientalisten Leon Hurvitz (1923–1992) mente at prajñāpāramitāsūtraene på 25 000 og 8 000 vers var to forskjellige tekster, som opprinnelig var to deler av en felles urtekst.[24] Omkring 350 e.Kr. skrev kineseren Chih Tun (支遁, 314–366), en buddhistmunk i sør-Kina under det østlige Jin-dynastiet, at prajñāpāramitāsūtraene på 25 000 og 8 000 vers var to forskjellige og klart adskilte tekster som «utgikk fra en opprinnelig kilde, hvis tekst som teller 600 000 ord, nå sirkulerer i India, men som aldri har kommet til Kina.»[24]

Del av Chūsonjikyō (Chūsonji-sūtraen) eller den store prajñāpāramitāsūtraen fra Chūson-ji-tempelets sūtrasamling, Heian-perioden, ca. 1175, Japan, håndskrevet bokrull; gull og sølv på indigo-farget papir, 25.4 x 18.1 cm, Metropolitan Museum of Art, 2002.447.1

Den store prajñāpāramitāsūtraen i universitetet i Nalanda, India, var den største prajñāpāramitāsūtraen som har eksistert.[25][26] Den ble ødelagt omkring 1200 e.Kr. av sunnimuslimske brann-stiftere, under ledelse av Bakhtiyar Khilji (اختيار الدين محمد بن بختيار الخلجي, død 1206), en khalatsjisk (tyrkisk) høvding, som var ute etter å bli berømt og som var i tjeneste for kommandøren i Awadh.[27] Det skjedde da universitetet gikk opp i flammer.[25][26]

Store innbyrdes forskjeller på utgavene i 18 000 og 25 000 vers[rediger | rediger kilde]

Det kan også påvises at utgavene på 18 000 og 25 000 vers har betydelige innbyrdes forskjeller.[28] I 1994 publiserte den japanske orientalisten Shogo Watanabe ved Tōyōuniversitetet en analyse av et fragmentarisk, sentralasiatisk manuskript av utgaven på 25 000 vers.[28] I stedet for etiketter som «18 000 vers» og «25 000 vers», valgte han å bruke benevnelsen ashtadashasāhashrikā-pañchavimshāti (AD-PV) linjene av den store prajñāpāramitāsūtraen.[28] Han nevnte at det ikke finnes et eneste sitat i utgaven på 25 000 vers som stammer fra utgaven på på 18 000 vers.[28] Heller ikke det motsatte er tilfelle: Ingen sitater fra utgaven på 18 000 vers finnes i utgaven på 25 000 vers.[28] Utgaven i 25 000 vers har ikke oppstått som en utvidelse av utgaven på 18 000 vers, men er to varianter av en felles urtekst.[28]

Reviderte og ureviderte utgaver[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Abhisamayālaṃkāra

Watanabe tok også for seg ti forskjellige utgaver av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers og 25 000 vers,[28] og merket seg at to av dem var ureviderte, mens åtte var reviderte i henhold til de åtte erkjennelser (alaṃkāras) og de 70 emner i abhisamayālaṃkāra.[28]

Abhisamayālaṃkāra er en avhandling av indisk opprinnelse, som finnes bevart i en tibetansk oversettelse, men er ikke kjent i en kinesisk oversettelse.[29] Det er ingen tibetansk konstruksjon, for de kinesiske oversettelsene av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers og 25 000 vers er reviderte i henhold til abhisamayālaṃkāra. Den eldste av de kinesiske oversettelsene er fra 286 e.Kr.

De to ureviderte var en sanskritversjon fra Nepal[30] og den tibetanske versjonen i Tengyur av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers.[28] Den sistnevnte ble oversatt av Haribhadra omkring år 750 e.Kr. og ble brukt i hans tekster «blomstret mening» (sphuṭārthā) og «Lys over ornamentet» (abhisamāyalaṅkāralokāprajñāpāramitāvyākhyā) som er kommentarer til abhisamayālaṃkāra.

De reviderte var sanskritversjonen av utgaven i 18 000 vers i Gilgit-manuskriptene[31] de tibetanske versjonene i Kangyur av prajñāpāramitāsūtraene i 18 000 og 25 000 vers,[28] den kinesiske oversettelsen av utgaven i 18 000 vers og de fire kinesiske oversettelsene av utgaven i 25 000 vers.[31] Det kan tilføyes at også de tibetanske og kinesiske oversettelsen av utgaven i 100 000 vers, så vel som de tibetanske utgavene i 10 000 og 8 000 vers, er slike reviderte utgaver.

Særtilfellet i 10 000 vers[rediger | rediger kilde]

Del av «den store prajñāpāramitāsūtraen» fra det 12. århundre, utstilling i Milan, Italia i 2016

Prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers står i en særstilling. Teksten er nemlig ikke bevart på sanskrit eller i noen annen indoarisk språkdrakt. Den kjennes heller ikke i noen oversettelse til kinesisk. Den er derfor fraværende i biblioteket til Xuánzàng og finnes ikke i Taishō Shinshū Daizokyō, i Tripitaka Koreana eller i noen annen utgave av den kinesiske buddhistiske kanon.

Edward Conze betvilte derfor at teksten var autentisk, og antydet at sūtraen kan ha blitt satt sammen i Tibet.[32] Dette er likevel usannsynlig, da den i stil og innhold stemmer overens med de tre største versjonene på 18 000, 25 000 og 100 000 vers. Den er også svært forskjellige fra de genuine tibetanske tekstene som ble satt sammen i det 9. århundre, da den ble opplistet i katalogen Denkarma (ldan dkar ma).[33] Situ Paṇchen’s katalog over Degé (Derge) Kangyur inneholder kolofonen til denne sūtraen, og forteller at den ble oversatt til tibetansk av Jinamitra, Prajñāvarman og oversetteren Nanam Yeshé Dé.[34]

Hvis vi leser Edward Conze, kan vi få inntrykk av at prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers er en ren utvidelse (i form av gjentagelser av numeriske lister) av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers.[13] Dette er i så fall en misforståelse. I artikkelen prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers legger vi til grunn at teksten snarere er en komprimert og forkortet form av de tre større sūtraene på 18 000, 25 000 og 100 000 vers; dette ble også gjort av den japanske orientalisten Ryfishé Hitaka ved universitetet i Kyūshū i 1958[35] og da teksten for første gang ble oversatt til engelsk i 2018.[36]

En sūtra som mangler på tibetansk[rediger | rediger kilde]

Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers finnes i flere eksemplarer på sanskrit, en tibetansk oversettelse og i seks oversettelser til kinesisk.

For å komplisere saken, er tekst nr 5 i prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng fraværende på sanskrit og tibetansk. Den finnes heller ikke i andre kinesiske oversettelser. Den består av 10 bokruller (bokrullene 556-565) og har 24 kapitler. I størrelse er den mindre enn utgaven på 8 000 vers, men større enn spørsmålet fra Suvikrānta (prajñāpāramitāsūtraen i 2 500 vers), som er den neste teksten i biblioteket.

Det er uenighet blant orientalister om dette skal betraktes som en komprimert utgave av sūtraen i 8 000 vers, eller om det er en helt annen tekst.

Plassering i den tibetanske kanon[rediger | rediger kilde]

Se også: Kangyur og Tengyur

Nedenfor vises plasseringen av «den store prajñāpāramitāsūtraen» og prajñāpāramitāsaṃcayagāthā (en «oppsummering av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers») i syv ulike utgaver av Kangyur og Tengyur: Narthang Kangyur (1730-1732),[37] Derge Kangyur (1733),[37] Urga Kangyur (1905-1908),[37] Lhasa Kangyur 1920-1934),[37] Coné Kangyur (1721–1731),[37] Peking Kangyur[37] og Ulan Bator Kangyur og de samsvarende utgaver av Tengyur. Titlene vises på sanskrit, tibetansk og mongolsk. Benevnelsene N.9, D.9, U.8, H.9, etc. viser til plassering innenfor den enkelte utgave. Som vi ser, er ikke plasseringen identisk i de ulike utgaver. I Narthang Kangyur er f.eks. prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers plassert forut for utgaven i 25 000 vers, i Lhasa Kangyur er prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers plassert før utgaven i 18 000 vers, etc.

«Tōh.» (Tōhoku) refererer til katalogene over tibetanske buddhistiske skrifter ved universitetet i Tōhoku som ble publisert av Hukuju Ui[8] og Yensho Kanakura.[9]

Tōh.
#
Tittel i Kangyur Narthang Derge Urga Lhasa Coné Peking Ulan Bator Kapitler
8 Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers
शतसाहस्रिकाप्रज्ञापारमिता
śatasāhasrikāprajñāpāramitā
ཤེར་ཕྱིན་སྟོང་ཕྲག་བརྒྱ་པ། (འབུམ།)
shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag brgya pa
bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen jaγun mingγan toγa-tu
N.9

Bind 14
folio 1b.1-543a.5

Bind 15
1b.1-528a.6

Bind 16
folio 1b.1-573a.4

Bind 17
folio 1b.1-519a.5

Bind 18
folio 1b.1-532a.7

Bind 19
folio 1b.1-532a.6

Bind 20
folio 1b.1-535a.8

Bind 21
folio 1b.1-544a.6

Bind 22
folio 1b.1-528a.6

Bind 23
folio 1b.1-541b.4

Bind 24
folio 1b.1-531a.6

Bind 25
folio 1b.1-536a.5
D.9

Bind 14 (Ka)
folio 1b.1–394a.7

Bind 15 (Kha)
folio 1b-402a.7

Bind 16 (Ga)
folio 1b-394a.4

Bind 17 (Qa)
folio 1b-381a.7

Bind 18 (Ca)
folio 1b-395a.5

Bind 19 (Cha)
folio 1b-382a.7

Bind 20 (Ja)
folio 1b-398a.7

Bind 21 (Nya)
folio 1b-399a.7

Bind 22 (Ta)
folio 1b-384a.7

Bind 23 (Tha)
folio 1b-387a.7

Bind 24 (Da)
folio 1b-411a.7

Bind 25 (A)
folio 1b-395a.6
U.8

Bind 14
folio 1a.1 -
Bind 25
folio 395a.6
H.9

Bind 14
folio 1a.1 -
Bind 25
folio 521a.7
C.999

Bind 57
folio1a.1 -
Bind 72
folio 299a.5
Q.730

Bind 26
folio 1b.1
Bind 39
folio 320a.7
bind
26–37
72
9 Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers
पचविअतिस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र
pañcaviṃśatisāhasrikāprajñāpāramitā
ཤེར་ཕྱིན་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ། (ཉི་ཁྲི།)
Shes rab kyi pha rol tu phyin pa stoq phrag nyi shu lnga pa, dum bu dang po
bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen qorin tabun mingγ-a-tu
N.11

Bind 29
folio 1b.1-547a.3

Bind 30
folio 1b.1-545a.3

Bind 31
folio 1b.1-543a.7
D.10

Bind 26 (Ka)
folio 1b.1-558a.4

Bind 27 (Kha)
folio 1b.1-393a.6

Bind 28 (A)
folio 1b.1-381a.5
U.9

Bind 26
folio 1a.1 -
Bind 28
folio 380a.7
H.10

Bind 26
folio 1a.1
Bind 28
folio 537a.7
C.1000

Bind 73
folio 1a.1 -
Bind 76
folio 308a.7
Q.731

Bind 40
folio 1b.1 -
Bind 43
folio 282a.7
bind
38–41
26
10 Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers
अदअस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र
aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā
ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། (ཁྲི་བརྒྱད།)
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri brgyad stoq pa zhes bya ba theg pa chen povi mdo
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen arban mingγan silüg-tü kemegdekü yeke kölgen sudur
N.10

Bind 26
folio 1b.1-514a.5

Bind 27
folio 1b.1-545a.5

Bind 28
folio 1b.1-213a.3
D.11

Bind 29 (Ka)
folio 1b.1-300a.7

Bind 30 (Kha)
folio 1b.1-304a.7

Bind 31 (Ga)
folio 1b.1-260a.7
U.10

Bind 29
folio 1a.1 -
Bind 31
folio 206a.7–31
H.12

Bind 30
folio 1a.1
Bind 32
folio 317a.5
C.1027

Bind 79
folio 1a.1 -
Bind 81
folio 242a.3
Q.732

Bind 44
folio 1b.1 -
Bind 46
folio 223b.8
bind
42–44
87
11 Prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers
दअस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र
daśasāhasrikāprajñāpāramitā
ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen povi mdo
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen tümen silüg-tü kemekü yeke kölgen sudur
N.12

Bind 32
folio 1b.1-613a.7
D.12

Bind 31 (Ga)
folio 1b.1–91a.7

Bind 32 (Nga)
folio 92b.1–397a.7
U.11

Bind 31
folio 1a.1
Bind 32
folio 397a.7
H.13

Bind 32
folio 317a.5
Bind 33
folio 460a.6
C.1028

Bind 81
folio 1a.1 -
Bind 82
folio 363a.8
Q.733

Bind 46
folio 223b.8
Bind 47
folio 317a.8
bind
45
33
12 Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers
अस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र
aṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā
ཤེར་ཕྱིན་བརྒྱད་སྟོང་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kürügsen naiman mingγ-a-tu
N.13

Bind 33
folio 1b.1-
D.13

Bind 33 (Ka)
folio 1b.1-286a.6
U.12

Bind 33
folio 1a.1-288a.6
H.11

Bind 29
folio 1a.1-450a.4
C.1001

Bind 77
folio 1a.1-386a.8
Q.734

Bind 48
folio 1b.1-312a.8
bind
46
32
13 Oppsummering av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers
प्रज्प्रमित्सचयग्थ्
prajñāpāramitāsaṃcayagāthā
ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྡུད་པ་ཚིགས་སུ་བཅད་པ།
'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa sdud pa tshigs su bcad pa
qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen quriyangγui silüg
N.17

bind 34
folio 196b.6-222a.5
D.14

Bind 34
folio 1b.1-20a.1
U.13

Bind 34
folio 1a.1-20a.1
H.17

Bind 34
folio 189a.2-215a.4
C.1002

Bind 78
folio 1a.1-21a.5
Q.735

Bind 49
folio 1b.1-22b.1
bind
47
32
Toh.
#
Tittel i Tengyur Narthang Derge Urga Lhasa Coné Peking Ulan Bator Kapitler
3790 Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers
पचविअतिस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र
pañcaviṃśatisāhasrikāprajñāpāramitā
ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ
shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag nyi shu lnga pa
bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen qorin tabun mingγ-a-tu
N.3985

Bind 191
folio 1b.1 -
Bind 193
folio 388a.5
D.3817

Bind 184
folio 1b.1-315a.7

Bind 185
folio 1b.1-307a.7

Bind 186
folio 1b.1-342a.7
8

Om oversettelsen[rediger | rediger kilde]

Xuánzàng var en buddhistmunk som ble født i nærheten av Luoyang i Kina omkring 602. Han regnes som grunnleggeren av Fǎxiàn-skolen eller østasiatisk yogāchāra (i Japan kjent som Hossō-shū). I 629 innledet han en reise vestover inn i Sentral-Asia, og fortsatte sørøver til India, en reise som han omtalte i boken Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet. I 645 bragte han med seg 657 sanskrit-tekster tilbake til Kina, og han etterlot seg mange fremragende oversettelser. Av disse regnes oversettelsen av mahāprajñāpāramitā sūtra som hans magnum opus.

Side fra Yakushiji-kyō (薬師寺経) eller «Yakushijisūtraen» som tidligere var en besittelse av det japanske Hossōtempelet Yakushi-ji i Nara. I dag eies teksten av Fujita Art Museum i Osaka. Teksten er fra Naraperioden (710–794) og består av 387 bokruller med en høyde på 27.3 cm.

Han returnerte med tre kopier av originalteksten,[38] som han hadde ervervet i Sørøst-India like før 643 e.Kr. Under oversettelsen brukte han alle tre originalene som kilder, for å sikre oversettelsens integritet.[38] Ifølge én kilde begynte han oversettelsen den 16. februar 660 («den 1. dagen av den 1. måned, i det 5. året av Xiănqìng (顯慶) under Tángdynastiet»)[38] Ifølge en annen kilde ble oversettelsen påbegynt i «det 4. året av Xiănqìng (顯慶)», eller i året 659 e.Kr. Oversettelsen foregikk i klosteret Yùhuágōng (玉華宮寺) i nærheten av Jade-blomsterpalasset (fāngzhōu, 方州).

Hans disipler anbefalte ham å oversette en forkortet versjon. Men etter en lengre overveielse besluttet han å oversette en uforkortet, komplett versjon som var trofast mot originalen.[39] Oversettelsen ble fullført på «den 20. dag av den 10. måned, i det tredje året av Lóng Shuò (龍朔)», eller den 25. november 663.[40][41]

Betydning[rediger | rediger kilde]

Fra Kina kom teksten til Korea. Prajñāpāramitabiblioteket til Xuánzàng er omtalt i den koreanske historieboken Goryeosa (고려사), som er en beretning om Goryeodynastiet. Ifølge sistnevnte ankom en kopi av biblioteket det nordlige koreanske kongedømmet Goryeo i mai 1022 («den femte måned i det 13. år») under kong Hyŏnjŏng (현종, 992–1031).[42] Tekstsamlingen var berømt fordi bokstavene på bokrullene hadde blitt laget av gullstøv.[42]

Teksten var trolig en del av den første Tripitaka Koreana, som ble ødelagt av hærstyrkene til Djengis Khan. Etter den første mongolske invasjonen av Korea i 1231 måtte kongen og hans hoff flykte til øyen Ganghwa.[43] Treblokkene til kanonen og de supplementære utvidelser som var blitt samlet av Uicheon (대각국사, 1055–1101), en yngre sønn av kong Munjong (문종, 1019–1083), ble lagret i Puinklosteret i nærheten av hovedstaden Daegu. I løpet av vinteren hadde hoffet forlatt hovedstaden, og invasjonsstyrkene tok kontroll over klosteret og brente hele settet av treblokker i en vandalistisk ødeleggelse.[44] Kong Gojong (고종, 1192–1259) beordret at den buddhistiske kanon skulle lages på nye inngraverte trykkplater. Arbeidet pågikk fra 1236 til 1251.[45] Det har lenge blitt antatt at treplatene ble laget av japansk hengebjørk fra Wando, Geoje og fra øyen Jeju.[46] Nyere forskning kan tyde på at materialet i virkeligheten stammer fra kirsebærtrær.[46]

Inngraveringen av Xuánzàng's prajñāpāramitabibliotek fant sted mellom år 1237 og 1240. Denne monumentale teksten ble innledningsteksten i den andre Tripitaka Koreana, og omfatter de første 121 bind. Dens koreanske tittel er tae panya paramilda kyŏng (hangul: 반야바라밀다경).[1]

Keiser Shōmu av Japan (701–756) hadde en særskilt tro på denne teksten. Han fremmet seremonielle opplesninger av teksten og beordret kopieringen av mange sett. Kopieringen av de 600 bokrullene begynte i 730, og var avsluttet etter 15 år. Hvert av de 600 bindene var bemyndiget av et medlem av en liten gruppe ansatte ved hoffet. I Naraperioden (710–794) ble denne enorme teksten lest fra begynnelse til slutt i ritualer, som en bønn for en rikelig avling og for en beskyttelse av staten mot pest. Senere leste prester bare ut av tittelen eller en seksjon av hver rull. På japansk er tittelen hannya haramitta kyō (katakana: ハンニャハラミツタキョウ).[1]

Strukturell inndeling[rediger | rediger kilde]

Teksten utgjør de 121 første bindene av Tripiṭaka Koreana. I Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新脩大藏經 eller Taishō Tripiṭaka – «Tripiṭaka publisert under Taishōperioden») utgjør den bindene 5–7. I Zhōnghuá Dàzángjīng (大日本續藏經, «Kinas skattkammer av buddhistiske tekster») utgjør den de seks første bindene. Nedenfor har vi angitt tekstens innhold og struktur. Den består av 600 bokruller og vi har angitt bokrullenes plassering i Tripiṭaka Koreana og Taishō Tripiṭaka. Xuánzàng's oversettelse består av 16 individuelle tekster. Den første av disse utgjør bind 5 og 6 i Taishō Tripiṭaka. De 15 neste tekstene utgjør bind 7 i Taishō Tripiṭaka.

1. Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers (bokrullene 1-400)

Dette er den eneste oversettelsen som finnes i den kinesiske buddhistiske kanon. Denne enorme teksten består av 400 bokruller eller juăn (卷), og omfatter de 81 første bindene av Tripiṭaka Koreana. I Taishō Tripiṭaka omfatter den bind 5 og 6. Teksten består av 79 kapitler. Her er det en uoverensstemmelse med den tibetanske buddhistiske kanon. Kapittel 78 og 79 utgjør kapittel 31 og 32 i den tibetanske versjonen av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Den tibetanske versjon og sanskritversjonen har for øvrig 72 kapitler.

2. Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers (bokrullene 401-478)
Illustrert forside av «den store prajñāpāramitāsūtra», Japan, Heian-perioden, sent i det 12. århundre, bokrull, gull på blått papir, Honolulu Museum of Art, accessions 3337.1, 3338.1

Den andre teksten har 85 kapitler, fordelt på 78 bokruller (bokrullene 401-478). Den finnes bevart på sanskrit og tibetansk, og i tre andre oversettelser til kinesisk, den eldste av dem fra året 286 e.Kr. Teksten er å finne i bind 82 (bokrullene 401-405), bind 83 (bokrullene 406-410), bind 84 (bokrullene 411-415), bind 86 (bokrullene 416-420), bind 86 (bokrullene 421-425), bind 87 (bokrullene 426-430), bind 88 (bokrullene 431-445), bind 89 (bokrullene 436-440), bind 90 (bokrullene 441-445), bind 91 (bokrullene 446-450), bind 92 (bokrullene 451-455), bind 93 (bokrullene 456-460), bind 94 (bokrullene 461-465), bind 95 (bokrullene 466-470), bind 96 (bokrullene 471-475) og slutten av bind 97 (bokrullene 471-479).

3. Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers (bokrullene 479-537)

Denne teksten omfatter 31 kapitler fordelt på 59 bokruller (bokrullene 479-537). Den er ikke kjent i noen annen kinesisk oversettelse, men finnes på tibetansk og sanskrit. I Tripiṭaka Koreana befinner teksten seg i slutten av bind 97 (bokrullene 479-480), bind 98 (bokrullene 481-485), bind 99 (bokrullene 486-490), bind 100 (bokrullene 491-495), bind 101 (bokrullene 496-500), bind 102 (bokrullene 501-505), bind 103 (bokrullene 506-510), bind 104 (bokrullene 511-515), bind 105 (bokrullene 516-520), bind 106 (bokrullene 521-525), bind 107 (bokrullene 526-530), bind 108 (bokrullene 531-535) og slutten av bind 109 (bokrullene 536-537).

Prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers (mangler)

Denne teksten er ikke en del av Xuánzàngs bibliotek. Den er heller ikke bevart i noen annen kinesisk oversettelse eller på sanskrit. Den bare bevart i en tibetansk oversettelse i den tibetanske buddhistiske kanon. Den bør likevel nevnes, fordi Xuánzàngs prajñāpāramitābibliotek kjennetegnes ved dens fravær.

4. Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers (bokrullene 538-555)

Den fjerde teksten er prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers, fordelt på 29 kapitler og 18 bokruller (bokrullene 538-555). I den kinesiske buddhistiske kanon er det bevart seks oversettelser, den eldste fra 172–179 e.Kr. Den befinner seg i begynnelsen av bind 109 (bokrullene 538-540), 110 (bokrullene 541-445), 111 (bokrullene 546-450) og 112 (bokrullene 551-550) av Tripiṭaka Koreana.

5. Forkortet utgave av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers (bokrullene 556-565)

Den femte teksten består av 24 kapitler fordelt på 10 bokruller (bokrullene 556-565). Den er unik og finnes ikke i noen andre kinesiske oversettelser, og heller ikke på sanskrit eller tibetansk. I størrelse er den en mellomting mellom prajñāpāramitāsūtraene på henholdsvis 8 000 og 2 500 vers. Den befinner seg i bind 113 (bokrullene 556-560) og 114 (bokrullene 561-565) av Tripiṭaka Koreana.

6. Devarājapravaraprajñāpāramitāsūtra (bokrullene 566-573)

Denne teksten finnes i en tidligere oversettelse til kinesisk fra 565 e.Kr. Den består av 17 kapitler fordelt på 8 bokruller. Det en buddhistisk hymne og lovprisning av gudinnen prajñāpāramitā, og finnes med forskjellige titler: «spørsmålet fra Suvikrānta» (suvikrāntavikrāmiparipriccha), «hymnen til prajñāpāramitā» (prajñāpāramitāstotra), devarājapravara prajñāpāramitā. og prajñāpāramitāsūtraen i 2 500 vers (śārddhadvisasahashrikāprajñāpāramitā). Den utgjør bind 115 (bokrullene 566-570) og begynnelsen på bind 116 (bokrullene 571-573) i Tripiṭaka Koreana.

7. Prajñāpāramitāsūtraen i 700 vers (bokrullene 574-575)

Denne teksten finnes i to andre kinesiske oversettelser. Den er også kjent på tibetansk. Teksten består av to bokruller (bokrull 574-575). I Tripiṭaka Koreana befinner den seg i slutten av bind 116.

8. Nāgaśripapriccha prajñāpāramitā (bokrull 576)

Denne teksten finnes i en annen kinesisk oversettelse. Teksten består av en bokrull (bokrull 576), og i Tripiṭaka Koreana befinner den seg i bind 117.

Illustrert forside av «den store prajñāpāramitāsūtra», Japan, Heian-perioden, sent i det 12. århundre, bokrull, gull på blått papir, Honolulu Museum of Art, accessions 3337.1, 3338.1
9. Diamantsūtraen (bokrull 577)

Dette er en av de mest kjente tekstene. Den finnes i fem andre oversettelser til kinesisk, og er også bevart på tibetansk og sanskrit. Teksten består av en bokrull (bokrull 577), og i Tripiṭaka Koreana befinner den seg i bind 117.

10. Prajñāpāramitāsūtraen i 150 vers (bokrull 578)

Denne lille teksten finnes i fem andre oversettelser til kinesisk. Den finnes også i tre tibetanske versjoner, hvorav to er tantriske. Den er også bevart på sanskrit i form av to sentralasiatiske manuskripter fra oasebyen Khotan. Teksten består av en bokrull (bokrull 578), og i Tripiṭaka Koreana befinner den seg i bind 117.

11. Pañcapāramitānirdeśa, del 1 (bokrull 579-583)

I den tibetanske buddhistiske kanon er pañcapāramitānirdeśa oversatt som en enkelt tekst under tittelen Ārya pañcapāramitānirdeśa nāma mahāyāna sūtra. Hos Xuánzàng er denne teksten gjengitt som 5 forskjellige tekster – tekstene 11–15. Ingenting av dette materialet finnes ellers i den kinesiske kanon. Den første delen utgjør fem bokruller (bokrull 579-583). I Tripiṭaka Koreana er de fordelt på bind 117 (bokrull 579-580) og 118 (bokrull 581-583).

12. Pañcapāramitānirdeśa, del 2 (bokrull 584-588)

Denne teksten består av fem bokruller (bokrull 584-588); de to første (bokrull 584-585) befinner seg i slutten av bind 118 og de tre neste (bokrull 586-588) befinner seg i begynnelsen av bind 119 Tripiṭaka Koreana

13. Pañcapāramitānirdeśa, del 3 (bokrull 589)

Denne teksten består av en bokrull (bokrull 589) og befinner seg i bind 119 i Tripiṭaka Koreana.

14. Pañcapāramitānirdeśa, del 4 (bokrull 590)

Denne teksten består av en bokrull (bokrull 590) og utgjør slutten på bind 119 i Tripiṭaka Koreana.

15. Pañcapāramitānirdeśa, del 5 (bokrull 591-592)

Denne teksten består av to bokruller (bokrull 591-592) og utgjør begynnelsen av bind 120 i Tripiṭaka Koreana.

16. Variant av Devarājapravaraprajñāpāramitāsūtra (bokrull 593-600)

Dette er en variant av Devarājapravaraprajñāpāramitāsūtra (tekst nr 6), som ikke er bevart andre steder i den kinesiske buddhistiske versjon. Teksten finnes heller på tibetansk, og er ikke bevart på sanskrit. Den består av 8 bokruller (bokrull 593-600); de tre første av disse (bokrull 593-595) utgjør slutten av bind 120 i Tripiṭaka Koreana; de fem neste (bokrull 596-600) utgjør bind 121.

Bokrullene fordelt på bind i Tripiṭaka Koreana

Nedenfor ser man hvordan de 600 bokrullene i teksten er fordelt på de 121 første bindene i Tripiṭaka Koreana.[47] De første 400 bokrullene inneholder som sagt den første teksten fordelt på 81 bind.[47]

Bind
Tripiṭaka Koreana
Bokrull Bind
Tripiṭaka Koreana
Bokrull Bind
Tripiṭaka Koreana
Bokrull Bind
Tripiṭaka Koreana
Bokrull
1 1-5 天 21 96-100 月 41 196-200 往 61 296-300 呂
2 6-10 天 22 101-105 盈 42 201-205 秋 62 301-305 調
3 11-15 地 23 106-110 盈 43 206-210 秋 63 306-310 調
4 16-20 地 24 111-115 呉 44 211-215 收 64 311-315 陽
5 21-23 玄 25 116-120 呉 45 216-220 收 65 316-320 陽
6 24-27 玄 26 121-125 辰 46 221-225 冬 66 321-325 雲
7 28-30 玄 27 126-130 辰 47 226-230 冬 67 326-330 雲
8 31-35 黃 28 131-135 宿 48 231-235 藏 68 331-335 騰
9 36-40 黃 29 136-140 宿 49 236-240 藏 69 336-340 騰
10 41-45 宇 30 141-145 列 50 241-245 閏 70 341-345 致
11 46-50 宇 31 146-150 列 51 246-250 閏 71 346-350 致
12 51-55 宙 32 151-155 張 52 251-255 除 72 351-355 雨
13 56-60 宙 33 156-160 張 53 256-260 餘 73 356-360 雨
14 61-65 洪 34 161-165 寒 54 261-265 成 74 361-365 露
15 66-70 洪 35 166-170 寒 55 266-270 成 75 366-370 露
16 71-75 荒 36 171-175 來 56 271-275 歳 76 371-375 結
17 76-80 荒 37 176-180 來 57 276-280 歳 77 376-380 結
18 81-85 日 38 181-185 暑 58 281-285 律 78 381-385 爲
19 86-90 日 39 186-190 暑 59 286-290 律 79 386-390 爲
20 91-95 月 40 191-195 往 60 291-295 呂 80 391-395 霜
81 396-400 霜
Bind
Tripiṭaka Koreana
Bokrull Bind
Tripiṭaka Koreana
Bokrull
82 401-405 金 102 501-505 臣
83 406-410 金 103 506-510 巨
84 411-415 生 104 511-515 闕
85 416-420 生 105 516-520 闕
86 421-425 麗 106 521-525 珠
87 426-430 麗 107 526-530 珠
88 431-435 水 108 531-535 稱
89 436-440 水 109 536-540 稱
90 441-445 玉 110 541-545 夜
91 446-450 玉 111 545-550 夜
92 451-455 出 112 551-555 光
93 456-460 出 113 556-560 光
94 461-465 崑 114 560-565 果
95 466-470 果 115 566-570 果
96 471-475 崗 116 571-575 珍
97 476-480 崗 117 576-580 珍
98 481-485 劒 118 581-585 李
99 486-490 劒 119 586-590 李
100 491-495 號 120 591-595 李
101 496-500 號 121 595-600 李
Tekst # Tittel Bind
Taishō Tripiṭaka [2]
Bind
Tripiṭaka Koreana [47]
Bokrull
[47][3][48][49]
Kapittel
[2][3][48][49]
Tittel
[2][3][48][49]
Andre oversettelser [2]
1. Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers
Den innledende forsamling
初會
chū huì
5–6 1 1 天
2 天
1 緣起品
yuán qǐ pǐn
3 天
4 天
2 學觀品
xué guān pǐn
1
2
2
5 天
6 天
7 天
3 相應品
xiāng yīng pǐn
2 7 天
8 天
9 天
4 轉生品
zhuàn shēng pǐn
10 天 5 讚勝德品
zàn shèng dé pǐn
10 天 6 現舌相品
xiàn shé xiàng pǐn
3
3
3
3
3
4
4
4
4
4
5
5
5
6
6
6
6
7
7
7
8
8
8
8
8
9
11 地
12 地
13 地
14 地
15 地
16 地
17 地
18 地
19 地
20 地
21 玄
22 玄
23 玄
24 玄
25 玄
26 玄
27 玄
28 玄
29 玄
30 玄
31 黃
32 黃
33 黃
34 黃
35 黃
36 黃
7 教戒教授品
jiāo jiè jiào shòu pǐn
9 36 黃 8 勸學品
quànxué pǐn
36 黃
37 黃
9 無住品
wú zhù pǐn
9
9
9
10
37 黃
39 黃
40 黃
41 宇
10 般若行相品
bōrě xíng xiàng pǐn
10 42 宇
43 宇
44 宇
45 宇
11 譬喻品
pìyù pǐn
10
11
45 宇
46 宇
12 Om bodhisattvaer
菩薩品
púsà pĭn
11 47 宇
48 宇
49 宇
13 摩訶薩品
móhē sà pĭn
11
11
12
12
12
12
12
13
49 宇
50 宇
51 宙
52 宙
53 宙
54 宙
55 宙
56 宙
14 大乘鎧品
dàshèng kǎi pĭn
13 56 宙 15 辨大乘品
biàn dà chèng pĭn
13
13
13
13
13
14
56 宙
57 宙
58 宙
59 宙
60 宙
61 洪
16 讚大乘品
zàn dàshėng pĭn
14 61 洪 17 隨順品
suíshùn pĭn
14
14
14
14
14
15
15
15
15
15
61 洪
62 洪
63 洪
64 洪
65 洪
66 洪
67 洪
68 洪
69 洪
70 洪
18 無所得品
wú suǒdé pĭn
15
16
16
16
16
16
70 洪
71 荒
72 荒
73 荒
74 荒
75 荒
19 觀行品
guān xíng pĭn
16 75 荒 20 無生品
wú shēng pĭn
16
17
75 荒
76 荒
21 淨道品
jìng dào pĭn
17
17
17
17
18
77 荒
78 荒
79 荒
80 荒
81 日
22 天帝品
tiāndì pĭn
18 81 日
82 日
23 諸天子品
zhū tiān zĭ pĭn
82 日
83 日
84 日
24 受教品
shòu jiào pĭn
84 日 25 散花品
sǎnhuá pĭn
18
19
19
19
19
85 日
86 日
87 日
88 日
89 日
26 學般若品
xué bōrĕ pĭn
19
19
20
20
20
20
20
21
21
21
89 日
90 日
91 月
92 月
93 月
94 月
95 月
96 月
97 月
98 月
27 求般若品
qiú bōrĕ pĭn
21 98 月
99 月
28 歎眾德品
tàn zhòng dé pĭn
21
21
22
22
22
99 月
100 月
101 盈
102 盈
103 盈
29 攝受品
shè shòu pĭn
22
22
22
23
23
23
23
23
24
24
24
24
24
25
25
25
25
25
26
26
26
26
26
27
27
27
27
27
28
28
28
28
28
29
29
29
29
29
30
30
30
30
30
31
31
31
31
31
32
32
32
32
32
33
33
33
33
33
34
34
34
34
34
35
35
35
103 盈
104 盈
105 盈
106 盈
107 盈
108 盈
109 盈
110 盈
111 呉
112 呉
113 呉
114 呉
115 呉
116 呉
117 呉
118 呉
119 呉
120 呉
121 呉
122 辰
123 辰
124 辰
125 辰
126 辰
127 辰
128 辰
129 辰
130 辰
131 宿
132 宿
133 宿
134 宿
135 宿
136 宿
137 宿
138 宿
139 宿
140 宿
141 列
142 列
143 列
144 列
145 列
146 列
147 列
148 列
149 列
150 列
151 張
152 張
153 張
154 張
155 張
156 張
157 張
158 張
159 張
160 張
161 寒
162 寒
163 寒
164 寒
165 寒
166 寒
167 寒
168 寒
30 校量功德品
jiào liáng gōng dé pĭn
35
35
35
36
36
168 寒
169 寒
170 寒
171 來
172 來
31 隨喜迴向品
suíxĭ huí xiàng pĭn
36
36
36
36
37
37
37
37
37
38
172 來
173 來
174 來
175 來
176 來
177 來
178 來
179 來
180 來
181 暑
32 讚般若品
zàn bōrě pĭn
38 181 暑 33 謗般若品
bàng bōrě pĭn
38
38
38
38
38
39
39
39
39
39
40
40
40
40
40
41
41
41
41
41
42
42
42
42
42
43
43
43
43
43
44
44
44
44
44
45
45
45
45
45
46
46
46
46
46
47
47
47
47
47
48
48
48
48
48
49
49
49
49
49
50
50
50
50
50
51
51
51
51
51
52
52
52
52
52
53
53
53
53
53
54
54
54
54
54
55
55
55
55
55
56
56
56
56
56
57
57
57
57
57
58
58
58
58
181 暑
182 暑
183 暑
184 暑
185 暑
186 暑
187 暑
188 暑
189 暑
190 暑
191 往
192 往
193 往
194 往
195 往
196 往
197 往
198 往
199 往
200 往
201 秋
202 秋
203 秋
204 秋
205 秋
206 秋
207 秋
208 秋
209 秋
210 秋
211 收
212 收
213 收
214 收
215 收
216 收
217 收
218 收
219 收
220 收
221 冬
222 冬
223 冬
224 冬
225 冬
226 冬
227 冬
228 冬
229 冬
230 冬
231 藏
232 藏
233 藏
234 藏
235 藏
236 藏
237 藏
238 藏
239 藏
240 藏
241 閏
242 閏
243 閏
244 閏
245 閏
246 閏
247 閏
248 閏
249 閏
250 閏
251 餘
252 餘
253 餘
254 餘
255 餘
256 餘
257 餘
258 餘
259 餘
260 餘
261 成
262 成
263 成
264 成
265 成
266 成
267 成
268 成
269 成
270 成
271 歳
272 歳
273 歳
274 歳
275 歳
276 歳
277 歳
278 歳
279 歳
280 歳
281 律
282 律
283 律
284 律
34 難信解品
nán xìn jiĕ pĭn
58
59
59
285 律
286 律
287 律
35 讚清淨品
zàn qīng jìng pĭn
59
59
59
59
60
60
60
60
60
61
287 律
288 律
289 律
290 律
291 呂
292 呂
293 呂
294 呂
295 呂
296 呂
36 不著相著品
zháo bù zháo xiàng pĭn
61 296 呂 37 說般若相品
shuō bōrĕ xiàng pĭn
296 呂
297 呂
38 Om pāramitā
波羅蜜多品
bōluómìduō pĭn
61
61
61
61
62
62
297 呂
298 呂
299 呂
300 呂
301 調
302 調
39 難聞功德品
nánwén gōngdé pĭn
62 303 調
304 調
40 魔事品
mó shì pĭn
62
63
63
63
305 調
306 調
307 調
308 調
41 佛母品
fó mú pĭn
63 308 調
309 調
310 調
42 不思議等品
bù sǐyì dĕng pĭn
63
64
310 調
311 陽
43 辨事品
biàn shì pĭn
64 311 陽
312 陽
313 陽
44 眾喻品
zhòng yù pĭn
64
64
64
65
313 陽
314 陽
315 陽
316 陽
45 真善友品
zhēn shàn yǒu pĭn
65 316 陽
317 陽
318 陽
46 趣智品
qù zhù pĭn
65
65
65
66
66
66
66
318 陽
319 陽
320 陽
321 雲
322 雲
323 雲
324 雲
47 真如品
zhēnrú pĭn
66 324 雲
325 雲
48 菩薩住品
púsà zhú pĭn
66
67
67
325 雲
326 雲
327 雲
49 不退轉品
bú tuì zhuàn pĭn
67 328 雲
329 雲
330 雲
50 巧方便品
qiǎo fāng biàn pĭn
67
68
330 雲
331 雲
51 願行品
yuàn xíng pĭn
68 331 雲 52 殑伽天品
qíng jiā tiān pĭn
331 雲
332 雲
333 雲
334 雲
335 雲
53 善學品
shàn xué pĭn
68
69
335 雲
336 雲
54 斷分別品
duàn fēnbiė pĭn
69
69
69
69
70
337 雲
338 雲
339 雲
340 雲
341 致
55 巧便學品
qiăo biàn xué pĭn
70 341 致
342 致
56 願喻品
yuàn yù pĭn
70
70
70
71
343 致
344 致
345 致
346 致
57 堅等讚品
jiān dĕng zàn pĭn
71 346 致
347 致
58 囑累品
zhǔ lèi pĭn
347 致
348 致
59 無盡品
wújìn pĭn
349 致
350 致
60 相引攝品
xiàng yǐn shė pĭn
72
72
72
72
72
73
73
73
73
73
74
74
74
351 雨
352 雨
353 雨
354 雨
355 雨
356 雨
357 雨
358 雨
359 雨
360 雨
361 露
362 露
363 露
61 多問不二品
duō wèn bù èr pĭn
74 363 露
364 露
365 露
62 實說品
shí shuō pĭn
74
75
365 露
366 露
63 巧便行品
qiǎo biàn xíng pĭn
75
75
75
75
75
76
76
366 露
367 露
368 露
369 露
370 露
371 結
372 結
64 遍學道品
biàn xué dào pĭn
76 372 結
373 結
65 三漸次品
sān jiàn cì pĭn
76
76
77
77
77
374 結
375 結
376 結
377 結
378 結
66 無相無得品
wú xiàng wú dé pĭn
77 378 結
379 結
67 無雜法義品
wú zá fă yì pĭn
77
77
78
78
78
379 結
380 結
381 爲
382 爲
383 爲
68 諸功德相品
zhū gōng dé xiàng pĭn
78
78
79
79
383 爲
384 爲
385 爲
386 爲
69 諸法平等品
zhū fǎ píngděng pĭn
79 386 爲
387 爲
388 爲
389 爲
390 爲
70 不可動品
bùkě dòng pĭn
79
80
80
80
390 爲
391 霜
392 霜
393 霜
71 成熟有情品
chéngshú yǒuqíng pĭn
80 393 霜
394 霜
72 嚴淨佛土品
yán jìng fó tŭ pĭn
394 霜
395 霜
73 淨土方便品
jìngtǔ fāng biàn pĭn
80
81
395 霜
396 霜
74 無性自性品
wúxìng zìxìng pĭn
81 396 霜
397 霜
75 勝義瑜伽品
shàng yì yújiā pĭn
397 霜 76 無動法性品
wú dòng fă xìng pĭn
397 霜
398 霜
77 常啼菩薩法
cháng tì púsà fǎ
399 霜
400 霜
78 法涌菩薩品
fǎ yŏng púsà pĭn
400 霜 79 結勸品
jiē quàn pĭn
2. Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers
Den andre forsamlingens leksjon, den andre forsamlingens sekvens
二會第二會序
èr huì dì èr huì xù
7 82 401 金 1 緣起品
yuán qǐ pǐn
T08n221
T08n222
T08n223
402 金 2 歡喜品
huān xǐ pǐn
402 金
403 金
404 金
405 金
3 觀照品
guān zhào pǐn
405 金 4 無等等品
wú dĕng dĕng pǐn
405 金 5 舌根相品
shé gēn xiàng pǐn
83 406 金
408 金
6 善現品
shàn xiàn pǐn
408 金 7 入離生品
rù lí shēng pǐn
408 金
409 金
8 勝軍品
shèng jūn pǐn
409 金
410 金
9 行相品
xíng xiàng pǐn
84 411 生 10 幻喻品
huàn yù pǐn
411 生 11 譬喻品
pì yù pǐn
411 生 12 斷諸見品
duàn zhū jiàn pǐn
411 生
412 生
13 六到彼岸品
liù dào bǐ àn pǐn
412 生 14 乘大乘品
chéng dà chéng pǐn
413 生 15 無縛解品
wú fú jiě pǐn
413 生
414 生
16 三摩地品
sān mó dì pǐn
414 生
415 生
17 念住等品
niàn zhù děng pǐn
84
85
415 生
416 生
18 修治地品
xiū zhì dì pǐn
85 417 生
418 生
19 出住品
chū zhù pǐn
417 生
418 生
20 超乘品
chāo chėng pǐn
418 生
419 生
420 生
21 無所有品
wú suŏ yŏu pǐn
420 生 22 隨順品
suí shùn pǐn
85
86
86
86
420 生
421 麗
422 麗
423 麗
23 無邊際品
wú biān jì pǐn
86 423 麗
424 麗
24 遠離品
yuǎn lí pǐn
86
87
425 麗
426 麗
25 帝釋品
dì shì pǐn
87 426 麗 26 信受品
xìn shòu pǐn
426 麗
427 麗
27 散花品
sănhuā pǐn
427 麗 28 授記品
shòu jì pǐn
427 麗
428 麗
29 攝受品
shè shòu pǐn
428 麗 30 窣堵波品
sù dŭ bō pǐn
429 麗 31 福生品
fú shēng pǐn
429 麗 32 功德品
gōngdé pǐn
429 麗 33 外道品
wài dào pǐn
429 麗
430 麗
34 天來品
tiān lái pǐn
430 麗 35 設利羅品
shė lì luó pǐn
88 431 水
432 水
36 經文品
jīng wén pǐn
432 水
433 水
37 隨喜迴向品
suí xĭ huí xiàng pǐn
434 水 38 大師品
dà shī pǐn
434 水
435 水
39 地獄品
dìyù pǐn
89 436 水 40 清淨品
qīng jìng pǐn
436 水
437 水
41 無標幟品
wú biāo zhì pǐn
437 水 42 不可得品
bùkĕ dé pǐn
438 水
439 水
43 東北方品
dōng bēi fāng pǐn
439 水
440 水
44 魔事品
mó shì pǐn
440 水
441 玉
45 不和合品
bù hé hé pǐn
90 441 玉
442 玉
46 佛母品
fó mǔ pǐn
442 玉
443 玉
47 示相品
shì xiàng pǐn
444 玉 48 成辨品
chėng biàn pǐn
444 玉
445 玉
49 船等喻品
chuán dĕng yù pǐn
90
91
445 玉
446 玉
50 初業品
chū yè pǐn
91 446 玉 51 調伏貧等品
tiào fú pín děng pǐn
446 玉
447 玉
448 玉
52 真如品
zhēnrú pǐn
448 玉 53 不退轉品
bù tuí zhuán pǐn
449 玉 54 轉不轉品
zhuàn bú zhuàn pǐn
449 玉
450 玉
55 甚深義品
shėn shēn yì pǐn
92 451 出 56 夢行品
mėng xíng pǐn
57 願行品
yuàn xíng pǐn
58 殑伽天品
qíng jiā tiān pǐn
452 出 59 習近品
xí jìn pǐn
452 出
453 出
454 出
60 增上慢品
zēng shàng màn pǐn
454 出
455 出
61 同學品
tóngxuė pǐn
92
93
455 出
456 出
62 同性品
tóngxìng pǐn
93 456 出 63 無分別品
wú fēnbiė pǐn
456 出
457 出
64 堅非堅品
jiān fēi jiān pǐn
457 出
458 出
65 實語品
shí yǔ pǐn
458 出 66 無盡品
wújìn pǐn
459 出 67 相攝品
xiàng shè pǐn
93
94
94
94
460 出
461 崑
462 崑
463 崑
68 巧便品
qiăo biàn pǐn
94 463 崑 69 樹喻品
shù yù pǐn
464 崑 70 菩薩行品
púsà xíng pǐn
71 親近品
qīnjìn pǐn
464 崑
465 崑
72 遍學品
biàn xué pǐn
94
95
465 崑
466 崑
73 漸次品
jiàncì pǐn
95 466 崑 74 無相品
wú xiàng pǐn
95 466 崑
467 崑
468 崑
75 無雜品
wú zá pǐn
95
95
95
96
468 崑
469 崑
470 崑
471 崗
76 眾德相品
zhòng dé xiàng pǐn
96 471 崗
472 崗
473 崗
77 善達品
shàn dá pǐn
473 崗
474 崗
78 實際品
shíjì pǐn
474 崗
475 崗
79 無闕品
wú quĕ pǐn
97 476 崗
477 崗
80 道土品
dào tǔ pǐn
477 崗 81 正定品
zhèng dìng pǐn
478 崗 82 佛法品
fófǎ pǐn
83 無事品
wúshì pǐn
84 實說品
shí shuō pǐn
478 崗
479 崗
85 空性品
kōngxìng pǐn
3. Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers
Den tredje forsamlingens leksjon, den tredje forsamlingens sekvens
三會第三會序
sān huì dì sān huì xù
7 97 479 崗 1 綠起品
lǜ qǐ pǐn
97
97
98
98
479 崗
480 崗
481 劒
482 劒
2 舍利子品
shèlìzǐ pǐn
98
98
98
98
99
99
99
99
99
100
100
100
100
100
101
101
101
482 劒
483 劒
484 劒
485 劒
486 劒
487 劒
488 劒
489 劒
490 劒
491 號
492 號
493 號
494 號
495 號
496 號
497 號
498 號
3 善現品
shàn xiàn pǐn
101 498 號
499 號
500 號
4 天帝品
tiān dì pǐn
101
102
102
500 號
501 臣
502 臣
5 現窣堵波品
xiàn sū dǔ bō pǐn
102 502 臣
503 臣
6 稱揚功德品
chēngyáng gōng dé pǐn
503 臣 7 佛說利羅品
fó shuō lì luó pǐn
503 臣
504 臣
8 福聚品
fú jù pǐn
102
102
103
504 臣
505 臣
506 巨
9 隨喜迴向品
suí xĭ huí xiàng pǐn
103 506 巨 10 地獄品
dì yù pǐn
507 巨 11 歎淨品
tàn jìng pǐn
507 巨 12 讚德品
zàn dé pǐn
508 巨
509 巨
13 陀羅尼品
tuóluó ní pǐn
509 巨 14 魔事品
mó shì pǐn
510 巨 15 現世間品
xiànshì jiān pǐn
104 511 闕 16 不思議等品
bù sīyì děng pǐn
511 闕 17 譬喻品
pìyù pǐn
512 闕 18 善友品
shànyǒu pǐn
513 闕
514 闕
19 真如品
zhēnrú pǐn
514 闕
515 闕
20 不退相品
bú tuì xiàng pǐn
104
105
105
515 闕
516 闕
517 闕
21 空相品
kōng xiàng pǐn
105 517 闕 22 殑伽天品
qíng jiā tiān pǐn
517 闕
518 闕
519 闕
520 闕
23 巧便品
qiǎo biàn pǐn
520 闕 24 學時品
xué shí pǐn
106 521 珠
522 珠
25 見不動品
jiàn búdòng pǐn
106
106
106
107
523 珠
524 珠
525 珠
526 珠
26 方便善巧品
fāngbiàn shàn qiăo pǐn
107 527 珠 27 慧到彼岸品
huì dào bǐ àn pǐn
107
107
107
108
108
528 珠
529 珠
530 珠
531 稱
532 稱
28 妙相品
miào xiàng pǐn
108 532 稱
533 稱
534 稱
535 稱
29 施等品
shǐ dĕng pǐn
108
109
535 稱
536 稱
30 佛國品
fó guó pǐn
109 536 稱
537 稱
31 宣化品
xuānhuà pǐn
4. Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers
Den fjerde forsamlingens leksjon, den fjerde forsamlingens sekvens
四會第四會序
sìhuì dì sìhuì xù
7 109 538 稱
539 稱
1 妙行品
miào xíng pǐn
T08n224
T08n225
T08n226
T08n227
T08n228
+
T08n229
(oppsummering av
prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers
)
539 稱 2 帝釋品
dì shì pǐn
539 稱 3 供養窣堵波品
gǒngyǎng sù dǔ bǒ pǐn
109
109
110
539 稱
540 稱
541 夜
4 稱揚功德品
chēng yáng gōng dé pǐn
110 541 夜
542 夜
5 福門品
fǘmén pǐn
543 夜
544 夜
6 隨喜迴向品
suíxĭ huí xiàng pǐn
544 夜 7 地獄品
díyù pǐn
544 夜 8 清淨品
qīng jìng pǐn
545 夜 9 讚歎品
zàn tàn pǐn
545 夜 10 總持品
zǒng chí pǐn
110
111
111
545 夜
546 夜
547 夜
11 魔事品
mó shì pǐn
111 547 夜 12 現世間品
xiàn shì jiān pǐn
547 夜 13 不思議等品
bù sïyì dĕng pǐn
548 夜 14 譬喻品
pì yù pǐn
548 夜 15 天讚品
tiān zàn pǐn
548 夜-
549 夜
16 真如品
zhēnrú pǐn
549 夜 17 不退相品
bú tuì xiàng pǐn
549 夜-
550 夜
18 空相品
kōng xiàng pǐn
550 夜 19 深功德品
shēn gōngdė pǐn
550 夜 20 殑伽天品
qíng jiā tiān pǐn
111-
112
550 夜-
551 光
21 覺魔事品
juè mó shì pǐn
112 551 光-
552 光
22 善友品
shàn yŏu pǐn
552 光 23 天主品
tiān zhǔ pǐn
552 光 24 無雜無異品
wú zá wúyì pǐn
552 光-
553 光
25 迅速品
xùn sù pǐn
553 光 26 幻喻品
huàn yù pǐn
553 光 27 堅固品
jiān gù pǐn
554 光 28 散花品
sàn huā pǐn
555 光 29 隨順品
suíshùn pǐn
5. Forkortet utgave av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers
Den femte forsamlingens leksjon, den femte forsamlingens sekvens
五會第五會序
wǔ huì dìwǔ huì xù
7
113 556 光 1 善現品
shàn xiàn pǐn
556 光 2 天帝品
tiāndì pǐn
557 光 3 窣堵波品
sū dǔ bō pǐn
557 光 4 神咒品
shén zhòu pǐn
558 光 5 設利羅品
shè lì luó pǐn
558 光 6 經典品
jīng diǎn pǐn
558 光 7 迴向品
huí xiàng pǐn
559 光 8 地獄品
dì yù pǐn
559 光 9 清淨品
qīng jìng pǐn
559 光-
560 光
10 不思議品
bù sī yì pǐn
560 光 11 魔事品
mó shì pǐn
560 光 12 真如品
zhēnrú pǐn
114 561 果 13 甚深相品
shèn shēn xiàng pǐn
561 果 14 船等喻品
chuán dĕng yù pǐn
561 果-
562 果
15 如來品
rúlái pǐn
562 果 16 不退品
bū tuì pǐn
563 果 17 貧行品
pín xíng pǐn
563 果 18 姊妹品
zǐmèi pǐn
563 果 19 夢行品
mèng xíng pǐn
564 果 20 勝意樂品
shèng yìlè pǐn
564 果 21 修學品
xiū xué pǐn
564 果-
565 果
22 根栽品
gēn zāi pǐn
565 果 23 付囑品
fŭ zhŭ pǐn
565 果 24 見不動佛品
jiàn búdòng fó pǐn
6. Devarājapravaraprajñāpāramitāsūtra
Den sjette forsamlingens leksjon, den sjette forsamlingens sekvens
六會第六會序
liù huì dìliŭ huì xù
7 115 566 果 1 縁起品
yuán qĭ pǐn
T08n231
566 果 2 通達品
tōngdá pǐn
567 果 3 現相品
xiàn xiàngpǐn
567 果 4 法界品
fǎ jiè pĭn
567 果-
568 果
5 念住品
niàn zhù pĭn
569 果 6 法性品
fǎ xìng pĭn
570 果 7 平等品
píngdĕng pĭn
570 果 8 現相品
xiàn xiàngpǐn
116 571 珍 9 無所得品
wú suǒdé pĭn
571 珍 10 證勸品
zhėng quàn pĭn
572 珍 11 顯徳品
xiǎn dė pĭn
572 珍 12 現化品
xiàn huà pĭn
572 珍 13 陀羅尼品
tuóluóní pĭn
572 珍-
573 珍
14 勸誡品
quàn jiė pĭn
573 珍 15 二行品
ēr xíng pĭn
573 珍 16 讃歎品
zàn tàn pĭn
573 珍 17 付囑品
fǔ zhǔ pĭn
7. Prajñāpāramitāsūtraen i 700 vers
Den syvende forsamlingens leksjon, den syvende forsamlingens sekvens
第七會曼殊室利分序
dìqì huìmàn shū shì fēn xù
7 116 574 珍 1 曼殊室利分
màn shū shì fēn
T08n232
T08n233
575 珍
8. Nāgaśripapriccha prajñāpāramitā
Den åttende forsamlingens leksjon, den åttende forsamlingens sekvens
八會第八會那伽室利分序
bā huì dìbā huì nà jiā shì lì fēn xù
7 117 576 珍 1 那伽室利分
nà jiā shì lì fēn
T08n234
9. Diamantsūtraen
Den niende forsamlingens leksjon, den niende forsamlingens sekvens
九會第九會能斷金剛分序
jiŭ huì dìjiŭ huì néng duàn jīngāng fēn xù
7 117 577 珍 1 能斷金剛分
néng duàn jīngāng fēn
T08n235
T08n236
T08n237
T08n238
T08n239
10. Prajñāpāramitāsūtraen i 150 vers
Den tiende forsamlingens leksjon, den tiende forsamlingens sekvens
十會第十會般若理趣分序
shí huì dìshí huì bōrě lìqù fēn xù
7 117 578 珍 1 般若理趣分
bōrě lìqù fēn
T08n240
T08n241
T08n242
T08n243
T08n244
11. Pañcapāramitānirdeśa (del 1)
Den ellevte forsamlingens leksjon, den ellevte forsamlingens sekvens
十一會第十一會施波羅蜜多分序
shí yìhuì dìshì yīhuì shì bōluómì duōfēn xù
7 117 579 珍 1 布施波羅蜜多分
bùshì bōluómì duōfēn
580 珍
118 581 李
582 李
583 李
12. Pañcapāramitānirdeśa (del 2)
Den tolvte forsamlingens leksjon, den tolvte forsamlingens sekvens
十二會第十二會戒波羅蜜多分序
shíėr huì dìshíėr huì jiè bōluómì duōfēn xù
7 118 584 李 1 淨戒波羅蜜多分
chēng [jìng] jiè bōluómì duōfēn
585 李
119 586 李
587 李
588 李
13. Pañcapāramitānirdeśa (del 3)
Den trettende forsamlingens leksjon, den trettende forsamlingens sekvens
十三會第十三會忍波羅蜜多分序
shísān huì dìshísān huì rĕn bōluómì duōfēn xù
7 119 589 李 1 安忍波羅蜜多分
ān rěn bōluómì duōfēn
14. Pañcapāramitānirdeśa (del 4)
Den fjortende forsamlingens leksjon, den fjortende forsamlingens sekvens
十四會第十四會勤波羅蜜多分序
shí sìhuì dìshí sìhuì qín bōluómì duōfēn xù
7 119 590 李 1 精進波羅蜜多分
jīngjìn bōluómì duōfēn
15. Pañcapāramitānirdeśa (del 5)
Den femtende forsamlingens leksjon, den femtende forsamlingens sekvens
十五會第十五會靜慮波羅蜜多分序
shíwǔ huì dìshíwǔ huì jìng lǜ bōluómì duōfēn xù
7 120 591 李 1 靜慮波羅蜜多分
jìng lǜ bōluómì duōfēn
592 李
16. Variant av devarājapravaraprajñāpāramitāsūtra/
spørsmålet fra Suvikrānta
Den sekstende forsamlingens leksjon, den sekstende forsamlingens sekvens
十六會第十六會般若波羅蜜多分序
shíliǔ huì dìshíliǔ huì bōrě bōluómì duōfēn xù
7 120 593 李 1 般若波羅蜜多分
bōrě bōluómì duōfēn
T08n231 ?
594 李
595 李
121 596 李
597 李
598 李
599 李
600 李

Noter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ Den nepalske utgaven av prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers er av Dr. Lenagala Siriniwasa Thero ved Buddhist and Pali University of Sri Lanka blitt betegnet som henholdsvis «prajñāpāramitāsūtraen i 125 000 vers» (pañcaviṁsati śatasāhasrikā prajñāpāramitā) og «den store rot-prajñāpāramitāsūtraen» (mūlabruhatprajñāpāramitāsūtra). Han regner den som en annen tekst enn prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers.[15] Dette er ikke gjort her.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]