Kolofon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Kolofon forlag og Kolofon (by)
En moderne kolofon opplyser om forlaget og dets adresse, rettighetshavere og produksjon. Her fra den sørsamisk utgaven av Inga Borgs Plopp og renkalven: Pluppe jïh miesie, utgitt av Gïelem nastedh i 2018.

En kolofon er en kort tekst i en avis, et tidsskrift eller en bok som angir detaljopplysninger om produksjon og utgivelse.[1][2][3]

Kolofonen kan inneholde opplysninger om tittel, navnet på forfatteren eller den ansvarlige redaktøren, om sponsorer, opphavsrett, utgave, opplag, trykkeri, trykkested, trykkeår, forlag og ISBN. For en bok kan opplysningene også omfatte informasjon som typografi, skriftgrad/kegel, papirets gramvekt og papirtype.

For tekniske eller vitenskapelige bøker tar man dessuten ofte med hvilken programvare som er brukt til å sette tekst og illustrasjoner.

I en bok er kolofonen normalt plassert på en egen kolofonside foran eller bakerst i boken, for eksempel bak tittelsiden eller smusstittelsiden.

På en nettside er kolofonen plassert nederst på siden og inneholder som regel firmanavn, adresse, telefonnummer og e-postadresse til den som har lagt ut informasjonen eller presenterer seg der.

Termen kolofon kommer fra gresk κολοφών som betyr «pinakkel», «topp» eller «avslutning».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kolofon i Store norske leksikon
  2. ^ Hva er kolofn?; bokarbeid.no
  3. ^ Forlagsordboka[død lenke]; forfatterskolen.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]