Max Müller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Max Muller

Friedrich Max Müller (født 6. desember 1823 i Dresden, død 28. oktober 1900) var en tysk filolog og orientalist, bedre kjent som Max Müller. Han var en av grunnleggerne av indiske studier og den som praktisk talt grunnla faget religionsvitenskap. Han skrev både vitenskapelige og populære verk om temaet, og hans 50 bind store verk Østens hellige bøker står som et varig monument over Victoriatidens lærdom.

Som student ved universitetet i Leipzig forlot han sin interesse for musikk og gikk over til filologi og sanskrit, det gamle Indias klassiske språk. Han lærte seg også arabisk og persisk. Han studerte under Franz Bopp, den første systematisk lærde innen indoeuropeiske språk, men i 1845 flyttet han til Paris for å studere under Eugène Burnouf og året etter flyttet han til England for å studere tekster på sanskrit i samlingene til Det britiske Ostindiske kompani. Disse studiene førte til en karriere i England, hvor han etter hvert fikk den første stillingen i komparativ teologi ved All Souls College i Oxford fra 1868-1875.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Noen av Müllers bøker er gitt ut i nye utgaver.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Max Müller – sitater