Paleogen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Geologiske perioder i fanerozoikum
Tidsskala i millioner år før nå
Hovedavsetning
Neogen 0
Slam
Paleogen
Kritt
100
Kalkstein
Jura
Trias 200
Sandstein
251
Perm
Karbon 300
Skifer
Kalkstein
Sandstein (rød)
Devon
400
Skifer (brun)
Kalkstein, Skifer (lys)
Silur
Ordovicium
Kambrium
500
Sandstein

Paleogen er en periode som sammen med de påfølgende neogen og kvartær utgjør jordens nytid (kenozoikum). Paleogen begynte for 66 millioner år siden og sluttet for 23,03 millioner år siden.[1] Perioden ble definert av Carl Friedrich Naumann i 1866. Tidligere ble jordens nytid delt i tertiær og kvartær, men denne inndelingen er nå forlatt. Paleogen omfatter den eldste delen av tertiærperioden, mens neogen omfatter yngre tertiær.

Epoker[rediger | rediger kilde]

Epokene som paleogen deles i, er paleocen, eocen og oligocen. De respektive skillene går ved henholdsvis 56 og 33,9 millioner år før nåtiden.

Tektonikk[rediger | rediger kilde]

Sørkontinentet Gondwanaland ble delt i Antarktis, Australia og Sør-Amerika. I nordkontinentet Laurasia begynte Grønland og Europa å skille lag. Tethyshavet ble lukket helt. I løpet av de såkalte laramidske og alpine fjellkjedefoldningene ble Alpene, Andesfjellene, Atlasfjellene, Himalaya og Rocky Mountains dannet.

Bergarter[rediger | rediger kilde]

Sedimentære bergarter er vanlige fra paleogen.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet var i første del av paleogen forholdsvis varmt. For omkring 40 mill. år siden inntraff en tydelig klimaforverring, der gjennomsnittstemperaturen sank med kanskje 10 °C i løpet av få millioner år. Det er trolig at de store isdekkene i Antarktis ble danna på denne tida, mens den nordlige halvkula fortsatte å være isfri gjennom hele perioden.

Planteliv[rediger | rediger kilde]

Skogene på land var dominert av furuplanter, sypresser og løvtrær. Klimaet var forholdsvis varmere og fuktigere enn i dag helt fram til slutten av perioden, og store deler av kontinentene var skogkledde. Gress var ikke en vanlig plantetype, og gressletter (prærie, steppe, savanne) slik vi kjenner dem i dag utviklet seg først i den påfølgende perioden.[2]

Dyreliv[rediger | rediger kilde]

Fuglenes og pattedyrenes radiasjoner satte inn.

Referanser og kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Internasjonal kronostratigrafisk tabell v. 2013/01 Den internasjonale stratigrafiske kommisjon. Besøkt 27. januar 2016.
  2. ^ Serling, T.E. (mars 1992). «Development of grasslands and savannas in East Africa during the Neogene». Global and Planetary Change, 5 (3), s. 241–247. doi:10.1016/0921-8181(92)90013-Z. 
  • Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), Encyclopedia of the Earth (Equinox Oxford 1985), Jordens utvikling (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
  • Steinar Skjeseth, Norge blir til – Norges geologiske historie, Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Paleogene – bilder, video eller lyd
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Paleocene plants – bilder, video eller lyd