Beleiringen av Fredriksten festning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Beleiringen av Fredriksten festning
Konflikt: Elleveårskrigen som del av den store nordiske krig
Fredrikshald (Halden), Norway, 1718.jpg
Historisk situasjonskart
Dato20. november til 14. desember 1718
StedFredriksten festning, Halden
ResultatNorsk seier
Stridende parter
SverigeDanmark-Norge
Kommandanter og ledere
Karl XII av SverigeOberstløytnant Barthold Landsberg
Styrker
6000 mann med beleiringsartilleri på 18 kanoner og 20 morterer1800 mann
Tap
Foruten svenskekongens død var 200 svensker drept og såret.9 falne, 10 sårede og 19 fangne under kamp, 22 døde av sykdom og 41 vervede rømt, 478 andre syke.

Beleiringen av Fredriksten festning var et av de svenske forsøkene på å erobre Norge under den store nordiske krig. Sveriges konge Carl XII og hans hær angrep Fredriksten festning i Fredrikshald (Halden). Beleiringen varte fra den 20. november til den 14. desember 1718.

Tidligere angrep[rediger | rediger kilde]

Fredriksten festning var et viktig militært støttepunkt som grensefestning mellom Norge og Sverige. Svenskene forsøkte å erobre festningen også to år tidligere, men mislyktes.

Beleiringen i 1718[rediger | rediger kilde]

Høsten 1718 kom svenskene tilbake for å innta festningen. Kong Karl XII ankom med den svenske hær, med cirka 35 000 mann[1] till Fredrikshald. Med seg hadde Karl XII den franske beleiringseksperten Philippe Maigret. Senare kom også Carl Gustaf Rehnskiöld, frigitt etter russisk fangenskap. Festningen hadde en styrke på 1 400–1 800 mann[2][3], som visste att veien ville stå åpen til Christiania dersom festningen skulle falle.[1]

Karta över Karl XIIs dödsplats vid Fredriksten (ur Nordisk familjebok).png
Slag under den store nordiske krig
Pühhajoggi · Narva · Düna · Rauge · Errastfer · Hummelshof · Kliszów · Nöteborg · Dorpat · Pultusk · Jakobstadt · Poznan · Punitz · Gemauerthof · Grodno · Fraustadt · Kalisz · Golovtsjin · Moljatitsji · Lesnaja · Poltava · Perevolotsjna · Helsingborg · Køge · Fladstrand · Gadebusch · Bender · Pälkäne · Storkyro · Hangöudd · Femern · Rügen · Stresow · 1. Norgesfelttoget · Akershus festning · Nordkleiva · Stralsund · Dynekilen · Strömstad · Fredriksten  · Karolinernes dødsmarsj · Ösel · Russerherjingene · Stäket · Ledsund · Selånger

Soldatene beleiret den med kanoner og gravde løpegraver rundt festningen. Om kvelden den 30. novemberjul./ 11. desember 1718greg. ble kong Carl XII truffet av en geværkule over høyre øya med utgangssår gjennom venstre tinning, et umiddelbart drepende skudd.[4]

Det er mange teorier om hvem som drepte kongen. En av dem går ut på at han ble drept av sine egen soldater, men det er ikke funnet bevis for noen konspirasjon mot kongen. Mest sannsynlig ble han truffet av en norsk kule som ble avfyrt fra festningen.[5]

Etter kongens død og det maktvakuum som oppstod, ble beleiringen hevet av det hastig innkalte krigsråd, og svenskene trakk seg tilbake.

Retretten ble innledet den 14. desember. Den gikk for seg hastig - overmåte forhastet og ukoordinert, slik at soldatene verken hadde klare marsjruter eller forpleining på veien. De siste ukenes vedvarende regn var nå avløst av snø, og det ble meget kaldt. Under retretten omkom flere svensker av hunger og kulde. Den svenske garde talte ved felttogets begynnelse 2500 mann, men i januar 1719 hadde den bare 500 manns styrke igjen.

Følger i Sverige[rediger | rediger kilde]

Etter Karl XIIs død ble hans søster Ulrika Eleonora valgt til svensk dronning den 23. januar 1719, og kronet 17. mars i Uppsala. Med hennes tronbestigelse fulgte det imidlertid en regjeringsreform som overførte maktens sentrum til Riksdagen. Den 29. februar 1720 takket Ulrika Eleonore av til fordel for som sin ektemann, Fredrik I, som ble den eneste hessiske tysker på den svenske trone. Det var knyttet den betingelse til hennes avgang: Dersom mannen skulle dø før henne, skulle hun igjen bestige tronen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anders Fryxell: Lebensgeschichte Karl des Zwölften, Königs von Schweden Band 2, Braunschweig 1861
  • Knut Lundblad, Georg Friedrich Jenssen-Tusch: Geschichte Karl des Zwölften, Königs von Schweden, Band 2, Hamburg 1835

[6] [1] [2] [3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Här stoppades Sverige av en kula http://varldenshistoria.se/kultur/historiska-guider/har-stoppades-sverige-av-en-kula[død lenke] Världens historia, 2008, nr 8, s 74-75, lest 1. august 2015
  2. ^ a b Herre Jesus! Kungen är skjuten! http://www.frisenheim.se/allt-om-frisenheims-tid/karl-xii-s-d%C3%B6d-9233915 Johan Henrik Frisenheim – Karolinen som aldrig gav upp, lest 1. august 2015
  3. ^ a b Här dog Karl XII http://www.fornguiden.se/download/fredriksten.pdf Fornguidens hemsida, 1. august 2015
  4. ^ Lundblad, S. 563
  5. ^ Norgeshistorie.no, Ola Teige: «De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718». Hentet 7. des. 2016.
  6. ^ Nationalencyklopedin: Fredriksten http://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/fredriksten av Gustaf Jonasson, 1. august 2015, Bokförlaget Bra böcker AB, Höganäs

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]