Sundås batteri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°10′30″N 10°19′32″Ø

Nordre kanonstilling sett fra kommando­plassen i bakkant av stillingen, Tønsberg­fjorden i bakgrunnen.

Sundås batteri, påbegynt i 1898 og ferdigstillet i 1900, er en befestning som ligger på Sundåsen i tidligere Stokke kommune, nå Sandefjord kommune, på vestsiden av Tønsbergfjorden i Vestfold. Batteriet ble opprinnelig oppført for, sammen med Håøya fort, å beskytte innseilingen inn Vestfjorden for å hindre en angripende flåte å ta seg inn til Marinens opplagshavn i Melsomvik og videre inn til Tønsberg. Området bærer preg av også tidligere å ha vært brukt til fortifikatoriske formål, med spor etter eldre terrengtrapper og murkonstruksjoner fremdeles synlig.[1]

Anlegget besto i sin tid av tre kanonstillinger, to utkikksposter, kommandostandplass, kruttmagasin, kaserne, brønner og selve veien opp til batteriet. Med unntak av kasernen så er disse bygningene og stillingene godt bevart den dag i dag og utgjør et flott turområde og en fin severdighet som minner om at Norge og Sverige ikke alltid har vært like gode naboer.

Kanonene var to 15 cm Krupp L/25 (midtre og søndre kanon) med rekkevidde rundt 10 000 m (altså godt og vel utenfor Stauper), begge hentet fra korvetten Ellida og én 12 cm Krupp L/25 (nordre kanon) med rekkevidde 9000 m (for å dekke Tjømekjæla og Vrengen sammen med Håøya). På deling med Håøya fort stod seks 8,4 cm feltkanoner og fire Hotchkiss mitraljøser.[2]

Sundås ble opprettet som følge av en innstilling om forsvaret av Tønsbergsområdet levert av en kommisjon nedsatt ved kgl. res. av 11. juni 1891. Planleggingen av Sundåsbatteriet ble påbegynt i 1898 og batteriet sto i det vesentligste ferdig i 1900. Etter ferdigstillelsen ble batteriet innlemmet i det nyopprettede kystartilleriet. I forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 ble det iverksatt en delvis mobilisering, noe som varte fram til 11. oktober da Tønsberg befestninger mottok ordre om demobilisering.

På 1920-tallet ble fortet stilt i reserve og det ble etter dette aldri tatt i bruk igjen. Tidlig i andre verdenskrig ble kanonene fra Sundås demontert og flyttet til andre kystfort av den tyske okkupasjonsmakten. Området var disponert av forsvaret frem til 1962 da det kom istand en avtale med kommunen om tilsyn og vedlikehold og i 2005 ble batteriet solgt med fredningsklausul til Stokke kommune. [3] [4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Landsverneplan for forsvaret
  2. ^ Larsen, Erlend: Dagbok fra Tønsbergfjorden befestninger. 1905 - året som endret våre liv, eget forlag, ISBN 82-997486-0-7
  3. ^ Kystfort.info – Sundås batteri
  4. ^ Festningsverk.no – Sundås batteriet

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erlend Larsen: Dagbok fra Tønsbergfjordens befestninger, 1905 – året som endret våre liv – en bok om Sjøforsvaret, Kystartilleriet og unionsoppløsningen (2006)
  • Vilhelm Møller: Sandar bind ll, s. 160 f.
  • Tore Dyrhaug: Da krigen skulle til Vestfold i 1905. Spionasje i mars? Vestfoldminne 1981, s 3-12.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]