Kampene i Enningdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Kampene i Enningdal i juni og september 1808 mellom norske og svenske styrker var del av Den dansk-svenske krigen (1808–1809) mellom Danmark-Norge og Sverige som igjen inngikk i Napoleonskrigene og hovedsakelig ble utkjempet i grensetraktene mellom Norge og Sverige.

I begynnelsen av juni 1808 sto deler av svenskenes 1. brigade, ca. 1400 mann, i Enningdalen i nåværende Halden kommune, helt sør i Østfold, rundt bunnen av Iddefjorden. 400 mann lå ved Prestebakke, rundt Prestebakke kirke. De øvrige var plassert ved Berby og Ende. Det var bygget en sammenhengende rekke av befestninger og forhugninger fra Prestebakke til Ende. Avdelingen fikk ny kommandant den 9. juni; major Georg Adlersparre.

På norsk side var det foruten besetningen på Fredriksten, en bataljon musketerer av Søndenfjeldske infanteriregiment, og en del mindre avdelinger av landvern og frivillige under kommando av kommandanten på Fredriksten, oberstløytnant Niels Petersen Juul.

Kampen ved Prestebakke 10. juni[rediger | rediger kilde]

Juul bestemte seg for å forsøke et nattangrep. 876 mann ble delt i tre kolonner. To gikk landeveien mot Prestebakke, den tredje skulle ved gå med båt ned Iddefjorden og settes inn mot Berby. Leder for operasjonen var kaptein Arild Huitfeldt.

Første kolonne ble ledet av Huitfeldt, og skulle gå landeveien rett på stillingene ved Prestebakke. Andre kolonne gikk nord for Ørsjøen og sørover langs østsiden av den, og så i ryggen på de svenske stillingene. Lederen her var løytnant Tambs. Tredje kolonne under løytnant Magnussen gikk i båtene ved Ystehede og kom fram til Berby senere enn forutsatt, etter kl. 01.00. Han åpnet ild med de lette kanonene han hadde med, og øyeblikket etter gikk alarmen på Berby og Ende. Adlersparre trakk soldater fra Prestebakke sørover mot Berby, men Magnussen og hans menn hadde da gått tilbake i båtene.

Omtrent samtidig kom Tambs og hans folk i stilling øst for Prestebakke. Litt senere var hovedstyrken til Huitfeldt på plass. På avtalt tidspunkt, kl. 02.30 angrep de fra begge kanter. Angrepet kom fullstendig overraskende på svenskene. De norske gikk på med bajonetter. Noen av svenskene tok tilflukt i kirken, andre fikk samlet seg og flyktet sørover mot Ende. De gikk rett på løytnant Heide og hans folk. De hadde gått i stilling og sperret veien.

Svenske tap var 94 døde og sårede, 361 fanger. Norske tap innskrenket seg til fire drepte, og seks hardt sårede. Huitfeldt satte igjen en feltvakt ved Prestebakke. Den ble den 14. juni overfalt av en overmektig svensk styrke som tok igjen stillingen.

Kampen ved Berby 12. september[rediger | rediger kilde]

Kart over slaget ved Berby 12. september 1808 (utgitt 1810) og Andreas Blochs skildring av kampen. Stridighetene i Enningdalen i Østfold var del av den dansk-svenske krigen i grensetraktene mellom Norge og Sverige 1808–1809.

Etter kampen ved Prestebakke stilnet forholdene. Enkelte spredte sammenstøt var det, men de hørte til sjeldenhetene. Ved Berby lå major Andreas Samuel Krebs som hadde kommando over de norske forpostene på det sørligste avsnittet i Enningdalen. Det var omtrent 200 norske soldater her. Berby ligger ved daværende hovedvei fra Halden over grensen til Bullaren. Her kommer også en mindre vei inn fra vest, som via Håvedalen leder ned til Skee i Bohuslän. Veiene møttes ved Øgarden rett sør for Berby gård.

På morgenen 12. september kom det melding om at svenske styrker var observert på begge disse veiene, og snart etter hørtes skudd. Det var 1400 mann fra fire regimenter på vei.

De første svenske soldatene viste seg på veien fra Skee. De ble stoppet av kaptein Brun med en avdeling bergenske grenaderer. Krebs sendte løytnant Rustad med en tropp sørover hovedveien til Enningdal bro, der han støtte på 500 mann under major Grönhagen. Rustad holdt stand en stund, men måtte til slutt svømme over elva for å komme tilbake mot Berby. Nå var Krebs kommet fram til veikrysset ved Øgarden. Det ble harde kamper, svenskene forsøkte flere angrep, men klarte ikke å komme gjennom det norske forsvaret.

Omtrent kl. 12.00 kom den svenske øverstkommanderende, oberst Posse, fram, og foreslo våpenstillstand. Krebs var ikke interessert i det, men gikk til slutt med på en halv times opphold i kampene. Da den halve timen var gått, var svenskene allerede på vei hjem, så langt at Krebs ikke hadde sjanse til å ta dem igjen.

Svenskene hadde 50 døde og sårede, nordmennene 23. Dette skulle bli de siste svenske operasjoner på norsk jord under krigen 1808-09.

Se også[rediger | rediger kilde]