Mefistofeles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mefistofeles, også skrevet Mephistopheles og gjerne forkortet Mefisto eller Mephisto, er navnet på en demon som er utsendt av Satan. Skikkelsen er best kjent fra Johann Wolfgang von Goethes drama Faust.

Moderne Mefisto-maske fra en teateroppsetning

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnets opprinnelse er ikke fullstendig avklart. Det er nærliggende å anta at navnet er en sammensetning av de to hebraiske partisippene mephir (eller mefir – Ødelegger, Forderver) og tophel (eller tofel, Løgner).[1] Det forekommer også andre tolkninger av navnets opprinnelse, blant annet fra gresk, italiensk og latin.

William Shakespeare benytter formen «Mephistophilus»,[2] mens Christopher Marlowe bruker flere former, blant annet «Mephostophilis».[3] I eldre, folkelige former og oppsetninger for dukketeater finner man former som «Mephostophiles», «Mephostophilus», men også den som gjennom Goethes stykke er kommet i vanlig bruk.

Mefistofeles-skikkelser i litteraturen[rediger | rediger kilde]

Christopher Marlowe[rediger | rediger kilde]

I Christopher Marlowes drama The Tragical History of Doctor Faustus (Den tragiske fortellingen om Doktor Faustus) fra 1589 opptrer Mephistofeles og Beelzebub som Lucifers sendemenn og inngår en pakt med Faust.

Goethe[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Faust (Goethe)

I Goethes drama opptrer Mefisto som den viktigste antagonisten, hvis oppgave det er å forføre hovedpersonen, slik at Faust oppgir sin streben for kunnskap til fordel for verdslige goder.

Klaus Mann[rediger | rediger kilde]

Klaus Manns roman Mephisto (Mefisto) utkom 1936, og forteller om skuespilleren Hendrik Höfgen, som var bygget på Manns samtidige Gustaf Gründgens, som finner seg til rette under tysk nasjonalsosialisme til fordel for sin egen karriere. Både i romanen og den virkelige verden var Mefisto blant Gründgens sentrale teateroller. István Szabó filmatiserte romanen i 1981 med Klaus Maria Brandauer i hovedrollen. Filmen mottok Oscar for årets beste fremmedsproglige film.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • André Bjerke: Djevelens omgangsfelle, Aschehoug, 1974, ISBN 82-03-06377-2
  • Irene Gerber-Münch (1997): Goethes Faust. Eine tiefenpsychologische Studie über den Mythos des modernen Menschen
  • Carl Gustav Jung: Psychologie und Alchemie
  • Carl Gustav Jung: Symbolik des Geistes

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andrea Komp: Faust I – Inhalt, Hintergrund, Interpretation, Verlag Mentor, München, 2008, S. 42
  2. ^ William Shakespeare (1602). The Merry Wiues of Windsor (Engelsk) (Drama). Besøkt 8. april 2011. «How now, Mephostophilus?»
  3. ^ Christopher Marlowe; David M. Bevington, Eric Rasmussen (1604, 1616). Doctor Faustus A- and B- texts (Engelsk) (Drama). Besøkt 8. april 2011.