Paul I av Russland
Paul I av Russland (russisk: Па́вел I Петро́вич [Pavel I Petrovitsj]; 1745–1801) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1796 til han ble myrdet i 1801.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn, tidlige år
[rediger | rediger kilde]Straks etter fødselen ble han tatt fra sin mor, Katarina II, og ble oppfostret av keiserinne Elisabeth av Russland til 1760, da greve Nikita I. Panin ble hans lærer.[trenger referanse] Fraværet fra moren gjorde Paul fullstendig fremmed for henne, og Katarina på sin side behandlet sønnen med tydelig forakt.[trenger referanse]
Selv etter han var kommet til moden alder utelukket hun ham fra alle statsgjøremål, og da det ved dette tidspunktet fantes et parti som ønsket å se Paul på tronen i stedet for Katarina, begynte hun å være mistroisk og åpenbart fiendtlig mot sønnen.[trenger referanse] I 1783 tog Paul opp residens på slottet Gattsjina, der han viet det meste av sin tid til den såkalte gattsjinske armé, og der hans despotiske lynne ga seg uttrykk i jernhard opprettholdelse av militær disiplin.[trenger referanse]
I hele sitt voksne liv hadde Paul hatet sin mor for hennes sannsynlige innblanding i mordet på sin make, tsar Peter III.[trenger referanse] Paul betraktet Peter som sin far. All tale om at greve Sergej Saltykov var faren anså Paul som rent baksnakk.[trenger referanse]
Regjeringstid
[rediger | rediger kilde]Samme dag han ble kronet, endret han loven slik at ingen kvinner skulle kunne sitte på tronen igjen. Som ny enehersker gav Paul ordre om at Peter IIIs levninger skulle graves opp. Peter hadde fått en enkel gravplass ved Aleksander Nevskij-klosteret i St. Petersburg. Hans råtnende levninger og en bit av uniformskappen som fantes der, ble plassert i en kiste som i sin tur ble plassert ved siden av Katarinas. Et banner forkynte: «Atskilte i livet, forente i døden».
Hans første tiltak som keiser var å fjerne alle Katarinas forhatte rådgivere fra hoffet.[trenger referanse] En mengde innehavere av forskjellige embeter ble avskjediget på grunn av Pauls mistenksomhet. Overalt ante han opprør og sammensvergelser.[trenger referanse]
Den franske revolusjonen kom han til å omfatte med et hat så uforsonlig at det ble forbudt med alt som minnet om fransk mote, som langbukser, runde hatter og sko med lisser, med trussel om dødsstraff. Igjen måtte folk stille i knebukser, sko med spenner og pudret hår i pisk, slik det hadde vært før revolusjonen, og Petersburg skal ha minnet om «en tysk by 200 år tilbake i tid».[3] Den landflyktige Ludvig XVIII fikk et fristed i Russland med et årlig underhold på 200 000 rubler, og alle uttrykk for fransk kultur og smak ble forbudt.[trenger referanse]
Paul fulgte nøye med på om folk viste ham respekt. En gang fikk han øye på en barnepike som trillet en barnevogn forbi, og skjelte henne ut for majestetsfornærmelse fordi hun ikke hadde tatt kysen av guttebarnet. Tsar Paul tok personlig kysen av babyen, som var den senere lyrikeren Aleksandr Pusjkin.[4]
Paul deltok fra 1798 (sammen blant andre Østerrike og Storbritannia) i krigen mot Frankrike, men etter at Storbritannia okkuperte Malta som tilhørte Johannitterordenen og som Paul var stormester for siden 1798, brøt han med britene og inngikk et væpnet nøytralitetsforbund med Sverige, Danmark og Preussen mot Storbritannia. Han innledet til og med forhandlinger med Napoleon I om å bryte det britiske herreveldet i India. Han førte i stor grad en mislykket utenrikspolitikk,[trenger referanse] som blant annet gjorde Frankrike, Storbritannia og Østerrike til hans fiender.
Paul var lunefull og mistenksom og ble snart en ren despot; trolig var han sinnssyk.[trenger referanse] Til sist ble han kvalt av sine egne offiserer, et komplott støttet av britene og gjennomført av engelskvennlige offiserer. I St. Petersburg ble dødsbudskapet mottatt med jubel, lys tent i alle hus, og jublende folkemengder fylte gatene, der de skålte i vodka og sjampanje. Nelsons flåte forlot Østersjøen, og den svenske kongen pustet lett ut, samtidig som han kalte drapet på tsar Paul «et fryktelig slag», for han stolte ikke på tsarevitsj Aleksander som var mer engelskvennlig enn sin far.[5] Han oppholdt seg i palasset på drapskvelden, da general Benningsen med et følge av offiserer oppsøkte tsar Paul for å få ham til å underskrive et dokument der han gikk med på å abdisere. Så den opprinnelige planen var ikke nødvendigvis å ta livet av ham; men da saken utartet til et håndgemeng, ble han kvalt med et skjerf.[6]
Ekteskap, etterkommere
[rediger | rediger kilde]I 1773 inngikk han sitt første ekteskap med den tyske prinsessen Wilhelmina Luisa von Hessen-Darmstadt, som etter at hun var gått over til russisk-ortodoks tro het Natalja Aleksejevna. Hun døde allerede 26. april 1776, to dager etter at hun hadde født deres første barn.
- Datter (*/† 24. april 1776)
Den 26. septemberjul./ 7. oktober 1776greg. giftet han seg med den tyske prinsessen Sophie Dorothee von Württemberg (1759–1828), som etter at hun var gått over til russisk-ortodoks tro het Maria Fjodorovna. Hun fødte ham ti barn; fire sønner og seks døtre, blant dem de senere keisere Aleksander I og Nikolaj I:
- Aleksander I (født 23. desember 1777; død 1. desember 1825) ∞ keiserinne Elisabeth Aleksejevna, født prinsesse Louise von Baden
- Konstantin (født 8. mai 1779; død 27. juni 1831), storfyrst av Russland ∞ Juliane von Sachsen-Coburg-Saalfeld
- Aleksandra (født 9. august 1783; død 16. mars 1801) ∞ Joseph, erkehertug av Østerrike
- Helene (født 24. desember 1784; død 24. september 1803) ∞ Friedrich Ludwig, arveprins av Mecklenburg-Schwerin
- Maria (født 15. februar 1786; død 23. juni 1859) ∞ Carl Friedrich, storhertug av Sachsen-Weimar-Eisenach
- Katarina (født 21. mai 1788; død 9. januar 1819) ∞ Wilhelm I, konge av Württemberg
- Olga (født 22. juli 1792; død 26. januar 1795), storfyrstinne av Russland
- Anna (født 18. januar 1795; død 1. mars 1865) ∞ Wilhelm II, konge av Nederland
- Nikolaj I (født 6. juli 1796; død 2. mars 1855), keiser av Russland og konge av Polen
- Mikhail (født 8. februar 1798; død 9. september 1849), storfyrst av Russland ∞ Charlotte von Württemberg
Stamtavle
[rediger | rediger kilde]| Paul I av Russland – stamtavle i tre generasjoner | |||
|---|---|---|---|
| Paul I av Russland | Far: Peter III |
Farfar: Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp |
Farfars far: Fredrik IV av Holstein-Gottorp |
| Farfars mor: Hedvig Sophia av Sverige | |||
| Farmor: Anna Petrovna av Russland |
Farmors far: Peter I | ||
| Farmors mor: Katarina I | |||
| Mor: Katarina II |
Morfar: Christian August av Anhalt-Zerbst |
Morfars far: Johan Ludvig I av Anhalt-Dornburg | |
| Morfars mor: Christine Eleonore av Zeutsch | |||
| Mormor: Johanna Elisabeth av Holstein-Gottorp |
Mormors far: Christian August av Slesvig-Holsten-Gottorp | ||
| Mormors mor: Albertina Fredrika av Baden-Durlach | |||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Q20655974[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Simon Sebag Montefiore: Romanov (s. 335), Cappelen Damm, Oslo 2016, ISBN 978-82-02-56156-7
- ^ Simon Sebag Montefiore: Romanov (s. 335)
- ^ Herman Lindqvist: Napoleon (kap. 10), ISBN 9788282710053
- ^ Richard Cavendish: Drapet på tsar Paul, historytoday.com 3. mars 2001
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Valentin Zubov: Zar Paul I. Mensch und Schicksal. K. F. Koehler, Stuttgart 1963.
- Bernhard A. Macek: Haydn, Mozart und die Großfürstin. Eine Studie zur Uraufführung der "Russischen Quartette" op. 33 in den Kaiserappartements der Wiener Hofburg. Schloß Schönbrunn Kultur- und Betriebsges.m.b.H., Wien 2012, ISBN 3-901568-72-7.
- Elena Palmer: Peter III. Der Prinz von Holstein. Sutton, Erfurt 2005, ISBN 3-89702-788-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Paul I of Russia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Paul I of Russia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons