Fredrik Vilhelm I av Preussen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fredrik Vilhelm I
Konge av Preussen
Fredrik Vilhelm I av Preussen
Navn Friedrich Wilhelm
Regjeringstid 25. februar 1713 - 31. mai 1740
Født 14. august 1688
Død 31. mai 1740
Foreldre Fredrik I av Preussen og
Sophie Charlotte av Hannover
Ektefelle Sophie Dorothea av Hannover
Barn se egen liste

Fredrik Vilhelm I av Preussen (ty. Friedrich Wilhelm), av huset Hohenzollern (14. august 168831. mai 1740), ofte kjent som Soldatkongen, regjerte som konge av Preussen fra 1713 til sin død i 1740.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hans far, Fredrik I av Preussen, var den første konge av Preussen.

I Preussens historie utgjør Fredrik Vilhelm Is regjeringstid en reform- og organiseringsperiode. Han var en initiativrik, energisk natur med ubendig vilje, en enevoldsherskertype, hvis personlige engasjement nådde til alle forvaltningens områder. I nesten alt var han sin fars rake motsetning: hans puritanske legning kombinert med hans sparsomhetspolitikk tillot intet hoffliv i samtidens stil. Han levde spartansk for sin stand og likte best å være kledd i hæruniformen sin. I motsetning til faren og bestefaren hadde han ikke mye til overs for kultur og protesterte på penger som ikke gikk til hæren. I hans levetid fordoblet den prøyssiske hæren seg.

Fredrik Vilhelm innrettet sgg mot åt oppheve partikularismen i den løst sammenføyde preussiske stat.

Fredrik Wilhelm gikk inn for om å bygge opp Preussens militære makt. Han sentraliserte og forbedret den prøyssiske staten, erstattet tvungen militærtjeneste for middelklassen med en årlig skatt, opprettet grunnskoler, og sørget for å rebefolke Østpreussen etter at befolkningen hadde blitt redusert som følge av pesten i 1709.

Han forenklet rettsprocedyrene, men klarte ikke å få i stand et enhetlig preussiskt rettsvesen. Derimot klarte han å sentralisere finansforvaltningen ved generaldirektoriet av 1723, hvis instruksjon han selv hadde forfattet. Statsfinanserna, til stor del basert på kronens domäner, var ved hans død ved svært godt tilstand. Fredrik Vilhelm forbedret byenes forvaltning ved å bryte rådsslektenes makt. Næringene ble støttet etter strengt merkantilistiske prinsipper.

Det ble også gjort tiltal for å høye folkets utdannelsesnivå, og 1717 ble skolegang foreskrevet ved dekret. Særlig omsorg viet Fredrik Vilhelm hærens organisasjon: Dens styrke ble fordoblet og baserts hovedsakelig på den innenlandske befolkningn og ble inndeli i verningsområder, «kantoner». Fra denne tid ble den preussiske eksersis et mønster.[1] Han ble kjent allerede til sine levetider for å være meget interesserti alt som angikk det militære og han satte også opp en garde i Potsdam med spesielt lange soldater.

Ved freden i Stockholm i 1720 vant Preussen Stettin og deler av Vorpommern. Trass i Fredrik Vilhelm militære intresser ble hans regjering fredelig. Fredrik Vilhelm skapte den preussiske embetsmannsstand, og det var han som gav Preussen dets militære og byråkratiske preg. Fredrik Vilhelms despotiske sinnelag fremtrådte også i familieelivet, særlig i forholdet til eldste sønn, den senere Fredrik II av Preussen.[1]

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Fredrik Wilhelm og hans kone Sophie Dorothea av Hannover hadde åtte overlevende barn.

  • Wilhelmine av Bayreuth (1709 – 1758)
  • Fredrik II av Preussen (også kalt «Fredrik den store») (1712–1786)
  • Friederike Louise (1714–1784)
  • Philippine Charlotte (1716–1801)
  • Sophie Dorothea Marie (1719–1765)
  • Louise Ulrike, dronning av Sverige (1720–1782)
  • August Wilhelm (1722–1758)
  • Anna Amalia (1723–1787)
  • Heinrich (1726–1802)
  • August Ferdinand (1730–1813)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1932

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Friedrich Wilhelm I of Prussia – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Fredrik I 
Konge av Preussen
Etterfølger:
 Fredrik II