Walter fitz Alan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Walter grunnla klosteret som utviklet seg til Paisley Abbey

Walter fitz[1] Alan (født 1106 i Shropshire, død juni 1177) var den første High Steward of Scotland, fra rundt 1150 og til sin død. Han er beskrevet som «en normanner av kultur og bretoner av blod».[2] Hans familie kom til England med Vilhelm Erobreren, og han ble stamfar til huset Stuart.

Han var den tredje sønnen av den bretonske ridderen Alan fitz Flaad, en føydal herre av Oswestry, gjennom sin hustru Aveline, datter av Ernoulf de Hesdin.[3][4]

Under det engelske kaos under Stefan og borgerkrigen mellom keiserinne Matilda av det tysk-romerske rike og Stefan av England, samlet Walter støtte for keiserinnen.[5]

Da keiserinne Matildas sak var tap, slo Walter seg sammen med David I som var Matildas onkel. Han ble Davids dapifer eller steward (statholder). Sammen med sin bror Simon,[6] kom Walter til Skottland rundt 1136 [7] og kjempet for Skottland under Fanenes slag ved Northallerton i Yorkshire i 1138 under David Is sønn, prins Henrys kommando.

Han ble deretter utnevnt til Steward of Scotland av kong David I, i 1157 ble utnevnelsen bekreftet som et arvelig embete. Walter stilt fem riddere til disposisjon for kongen, og fikk til gjengjeld[8] det som skulle bli til det historiske county Renfrewshire, områdene som inkluderer Paisley, Pollok, Cathcart og Ayrshire, og dette ble bekreftet i et charter i 1157 fra Malcolm IV. I 1163 grunnla Walter, først i Renfrew, men snart etter i Paisley, en munkekommunitet med munker fra Cluny-klosterets underkloster Much Wenlock fra hans hjemtrakter Shropshire.[9] Walter fikk direkte fra kronen Berwickshire-eiendommene Birkenside og Legerwood på den østlige/venstre bredden av Leader Water[10] og ga munkene kirken i Legerwood som de disponerte fra 1164 og fram til reformasjonen i Skottland i 1560.[11] Klosteret vokste stadig og ble i 1219 Paisley Abbey.

Ved hans død overtok sønnen Alan fitz Walter, 2. High Steward av Skottland som High Steward of Scotland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ fitz er et patronymikon fra normannisk, med opprinnelse i latin, filius (sønn)
  2. ^ Mackenzie, A. M., MA., D.Litt.: The Rise of the Stewarts, London, 1935, ss. 8-9.
  3. ^ Round, J. H.: Studies in Peerage, s. 123
  4. ^ Barrow, G. W. S.; Harrison, B. (2004), Stewart family (per. c. 1110–c. 1350, Oxford Dictionary of National Biography (online utgave), Oxford University Press, DOI:10.1093/ref:odnb/8063, http://www.oxforddnb.com/view/article/49411, besøkt 18. september 2014 
  5. ^ Ritchie, R. L. Graeme, The Normans in Scotland, Edinburgh University Press, 1954, s. 281
  6. ^ Anderson (1867) vol.ix, s. 512
  7. ^ Geoffrey W. S. Barrow: The Anglo-Norman Era in Scottish History, Clarendon Press, Oxford, 1980, ISBN 0-19-822473-7 ss. 64-65, hvor det står at Walter, Alans sønn kom til Skottland rundt 1136 og tjenestegjorde som «dapifer or Steward» for kongene David I, Malcolm IV og Vilhelm Løven.
  8. ^ Ritchie, R. L. Graeme, The Normans in Scotland, Edinburgh University Press, 1954, s. 280
  9. ^ Burke, Messrs., John og John Bernard: The Royal Families of England, Scotland, and Wales &c., volume 2, London, 1851, s. xl.
  10. ^ Geoffrey W. S. Barrow]: The Anglo-Norman Era in Scottish History, Clarendon Press, Oxford, 1980, ISBN 0-19-822473-7 side 65
  11. ^ Binnie, Dr.G.A.C.: The Churches and Graveyards of Berwickshire, Berwick-upon-Tweed, 1995, s.344, ISBN 0-9526805-0-5