Dual-threat quarterback

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Navy quarterback Craig Candeto løper med ballen

En dual-threat quarterback eller løpende quarterback i gridiron fotball[1] er en quarterback med evnene og kroppsbyggingen til å løpe med ballen dersom det er nødvendig. Med en økt tendens for blitzing i forsvarssystemer og kjappere forsvarsspillere har en quarterback med høy mobilitet blitt viktigere. Selv om styrke, treffsikkerhet og nærvær i pocketen – evnen til å jobbe under press i "pocketen" bestående av spillerne som blokkerer for ham – er fremdeles viktige evner for en quarterback, men evnen til å unnslippe eller løpe forbi forsvarer skaper en ekstra trussel som åpner for mer fleksibilitet i lagets angrepsspill, både under løp og i pasningsspill. Dual-threat quarterback har blitt beskrevet som «the most complex position in sports» av Bleacher Report.[2]

Historisk har dual-threat quarterbacks vært mer vanlige på college-nivået. En kjapp quarterback har vanligvis blitt brukt i option offense, hvor quarterbacken selv avgjør om han skal gi ballen videre, løpe med den selv, eller kaste den til en running back som løper sammen med ham, tre yards til siden eller en yard bak. Denne typen angrep tvinger forsvarere til å fokusere enten på running backen som løper opp midten, quarterbacken som løper til siden, eller running backen som følger quarterbacken. Det er da quarterbacken har muligheten ("option") til å velge hvordan playet skal utvikle seg basert på hvor forsvaret er svakest. I college er det mange lag som tar i bruk plays spesifikt utformet for at quarterbacken selv skal løpe med ballen.

Gjennom store deler av NFLs moderne periode var dette mye mindre på profesjontelt nivå, sett bort fra en quarterback sneak; der er fremdeles et fokus på at quarterbacks må være mobile nok til å kunne unngå et stort pass rush. Dual-threat quarterbacks har vært uvanlig i National Football League (NFL) frem til sammenslåingen av AFL og NFL, men Tobin Rote og Fran Tarkenton fant suksess som scrambling quarterbacks. Spillere som Steve Young, Randall Cunningham og John Elway fant også suksess ved å legge ut på løp på 1980- og 90-allet. Michael Vick blir ofte utpekt som spilleren som populariserte dual-threat quarterbacks på 2000-tallet.[3] Siden 2010-tallet har dual threat quarterbacks blitt mer populære. Dual-threat quarterbacks som fant suksess på 2010- og 20-tallet, som Cam Newton og Lamar Jackson, har pekt til Vick som en stor innflytelse.[4][5]

Jackson, Newton, Russell Wilson, Josh Allen, Patrick Mahomes, Daniel Jones, Kyler Murray og Jalen Hurts er blant nåværende startende quarterbacks som ses på som dual-threats.[6],[7][8][9][10][11][12]

I National Football League[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Før moderne æra og tidlig moderne æra (1920-tallet til 1940-tallet)[rediger | rediger kilde]

NFLs moderne æra regnes vanligvis for å ha begynt i 1933,[13] da NFL beveget seg bort fra collegeregler og introduserte en egen regelbok, som inkluderte flere av idrettens grunnleggende elementer.[14][15] Før den moderne æraen spilte flere spillere på begge sider av ballen, da ligaens regler generelt sett ikke tillot bytter.[16] Spillere spilte ofte flere posisjoner på angrep og forsvar frem til begynnelsen av 1940-tallet.[16] Det var derfor like, om ikke mer, sannsynlig at passere løp med ballen fremfor å kaste den. Posisjoner ble derimot mer spesialisert med tid, «as coaches adopted new strategies to take advantage of players with unique physical attributes and skills — all in the name of trying to gain an edge on their opponents.»[16] Som et resultat ble quarterbacks mer fokusert på å kaste pasninger, mens halfbacks tok over mesteparten av løp.

Tidlig historie (1950-tallet til 1970-tallet)[rediger | rediger kilde]

Fran Tarkenton under en scramble

På 1950-tallet var Tobin Rote et sjeldent eksempel på en dual-threat quarterback,[17] da han ledet Green Bay Packers i løp i 3 sesonger, og hadde 3 128 yards på løp da han pensjonerte seg.[18][19]

I løpet av det neste tiåret hadde Fran Tarkenton stor innflytelse på idretten, både i pasningsspill og på løp .Tarkenton skrev, «When I began my NFL career in 1961, I was a freak. The reason was simple: I played quarterback and I ran. There were no designed runs in our playbook, but I would scramble out of the pocket when a play broke down.»[20] Tarkenton beskrev reaksjonene på hans spillestid på den tiden: «It was not a skill set that was embraced. Plenty of people mocked it, and the rest wrote it off.»"[20] Da han pensjonerte seg hadde han NFL-rekorden for yards på løp av en quarterback med 3 674.[21]

Roger Staubach, quarterback for Dallas Cowboys fra 1969 til 1979, var et annet eksempel på en tidlig dual-threat quarterback; i 2012 rangerte Bleacher Report ham som nummer seks på sin toppliste over tidenes beste dual-threats.[22] Artikkelen nevnte at Staubach «would run, juke, dive or underhand toss the ball in almost any situation.»[22]

Greg Landry ble også beskrevet som en dual-threat på 1970-tallet. Etter 1971-sesongen med Detroit Lions—hvor han ble den første quarterbacken til å kaste for over 2 000 yards og løpe for over 500 i samme sesonge—erklærte Sports Illustrated at Landrys evne til å både kaste pasninger og løpe med ballen gav Lions «the pro offense of the future.»[23][24] Landry gjentok prestasjonen i 1972.[23] Lions' hovedtrener Joe Schmidt «installed option plays—the heart of the old split-T formation, the granddaddy of the Wishbone—to take advantage of Landry's running ability.»[24] Dette gjorde det mulig for Landry å løpe på plays utformet for det, istedenfor å scramble som Tarkenton og Staubach.[24]

I 1972 satte også Chicago Bears' quarterback Bobby Douglass sesongrekorden for yards på løp av en quarterback, med 968.[25][26][27] Douglass ble derimot ikke sett på som en god passer, og mottakerne klaget på at han var «for sterk» og ofte kastet ballen for langt.[25]

En annen dual-threat quarterback som vokste frem på 1970-tallet var Steve Grogan. Da han spilte college football for Kansas State hadde Grogen løpt for 100 yards i en kamp, og hadde over 500 yards i to sesonger som kampstarter. Han ble draftet av New England Patriots i 1975 og scoret 12 touchdowns på løp i 1976, en rekord for quarterbacks som stod i 35 år. I 1978-sesongen løp Grogan for 539 yards, og Patriots satte en NFL-rekord for yards på løp i en sesong (3 165), som ble stående frem til Baltimore Ravens slo den i 2019 (3 296).[28] På grunn av en rekke skader gikk Grogan eventuelt over til en mer tradisjonell quarterback med fokus på pasninger innen midten av 1980-tallet.

Fremveksten av dual-threat quarterbacks (1980-tallet til 2000-tallet)[rediger | rediger kilde]

Randall Cunningham (venstre) og Steve Young (høyre) var kjente dual-threat quarterbacks på 80- og 90-tallet

Dual-threat quarterbacks ble mer vanlig på 1980- og 1990-tallet. Randall Cunningham og Steve Young var de meste kjente blant quarterbacks som ofte la ut på løp i denne perioden.[29] Statistisk sett var Cunningham bedre enn Young. Den 18. oktober 1992 slo Cunningham Tarkentons rekord for yards på løp av en quarterback.[21] Cunningham pensjonerte seg etter 2001-sesongen, med 4 928 yards på løp. Til tross for at Cunningham hadde flere yards på løp, holdt Young rekorden for flest touchdowns på løp av en quarterback (43) frem til Cam Newton slo rekorden i 2016.[30][31]

Der har vært uenighet om hvorvidt Young eller Cunningham var den beste løpende quarterbacken av de to. CraveOnline skrev at selv om «there may be two others [Vick and Cunningham] that hold an edge to Steve Young in amount of yards rushed, career wise, by a QB but make no mistake about it, if you are a QB that can run, then Young is who you want to emulate,» og la til at Young «had the rare gift of explosive speed combined with deadly accuracy.»[30] Om Cunningham skrev Jeff Darlington, «True, Steve Young had legs that merited the respect of defenders. But Cunningham ... Cunningham was different. And today's quarterbacks know it.»[32] Darlington refererte også til en anekdote fra Robert Griffin III, en løpende quarterback fra 2010-årene, hvor Griffin III sa at han så på Cunninghams høydepunkt sammen med faren sin.[32] Griffin III sa, «We'd watch how well he moved in the pocket to avoid defenders and make plays -- not just with his legs, but with his arm. He was one of the first true game-changers the league saw.»[32]

I tillegg til Cunningham og Young ble John Elway, Steve McNair og Kordell Stewart sett på som dynamiske løpende quarterbacks på 1980- og 90-tallet.[33][34] Elway nådde 5 Super Bowls og hodler rekorden for flest touchdowns på løp av en quarterback i Super Bowls.[35]

Michael Vick-effekten (2000-tallet)[rediger | rediger kilde]

Michael Vick under et løp i 2006-sesongen

Etter som at Young, Cunningham og John Elway, en annen dual-threat quarterback, alle pensjonerte seg mellom 1998 og 2001, kom en ny generasjon av mobile quarterbacks. Donovan McNabb ble draftet av Eagles i 1999 og begynte en vellykket karriere som quarterback hvor han ofte dro nytte av sin egen evne til å løpe med ballen.[36][37] I 2000 ble McNabb den første quarterbacken til å lede sitt lag i yards både på løp og fra pasninger.[38] McNabb spøkte en gang om seg selv, «I think you run a lot better when you don't want to be hit.»[39] Etter å ha pådratt seg en skde i 2003-sesongen ble det spekulert i om McNabb kunne fortsette å være så mobil. Ray Buchanan sa «We'd probably rather see McNabb, because he's not as mobile right now,», som McNabb svarte på med «According to everyone else I'm not mobile. I'll just let people continue to think that, and when the time comes, I'll make sure I showcase that a little bit.»[39]

McNabb hadde også en tilknytning til Michael Vick, en av NFLs største løpende quarterbacks.[40] Da han gikk på Syracus University prøvde McNabb å hjelpe til i rekrutteringsprosessen for Michael Vick, og hjalp også Vick å bli vant til spillets hastighet på profesjonelt nivå.[39] Vick var også McNabbs backup i Philadelphia i2 009, og tok senere over etter ham som lagets starter.[41] Michael Vick ble draftet som #1 i 2001, av Atlanta Falcons.[42] Vick skulle ende opp med å ha en vellykket karriere som løpende quarterback for Falcons fra 2001 til 2006.[43] Etter 14 kamper i 2006-sesongen slo Vick Douglass' rekord for yards på løp i en sesong av en quarterback.[44] En uke senere ble han den første quarterbacken til å nå 1 000 yards på løp i en sesong.[45] Han avsluttet sesongen med 1 039 yards på løp.[46] Vicks spillestil skulle ha innflytelse på fremtidige mobile quarterbacks; Sports Illustrateds Jenny Vrentas skrev, «Young players go out of their way to tell Vick that they were always him when they played Madden growing up, and wore his Nike cleats.»[42]

Etter at han returnerte til NFL og tilbrakte en sesong som backup for McNabb fikk Vick sin andre sjanse som starter. Statistikkene hans i 2010 (flest yards på løp for en quarterback i ligaen med 676, og ni touchdowns på løp)[47] la grunnarbeidet for mobile quarterbacks i de tidlige 2010-årene. Vick kommenterte på hans arv og effekt på dual-threat quarterbacks at «I was the guy who started it all,» og at «I revolutionized the game. I changed the way it was played in the NFL.»[43][48]

Moderne bruk av dual-threats (Tidlig 2010-tall)[rediger | rediger kilde]

Den 9. oktober 2011 slo Vick Cunninghams karriererekord for yards på løp.[49] Den samme sesongen ble Cam Newton draftet som #1 av Carolina Panthers. Den sesongen ledet han ligaen i yards på løp for quarterbacks med 706, og slo Steve Grogans sesongrekord fra 1976 for flest touchdowns på løp av en quarterback med 14.[50][51]

Robert Griffin III (venstre, i 2013) ble ofte beskrevet som et dynamisk dual-threat talent tidlig på 2010-tallet[52]

I tillegg til Newton inkluderte andre merkbare dual-threat quarterbacks tidlig på 2010-tallet Aaron Rodgers, Robert Griffin III, Tim Tebow, Colin Kaepernick, Russell Wilson og Andrew Luck.[53][54] Rodgers, som ofte beskrives som en av de mest talentfulle quarterbackene, ble lagt merke til for hans evne til å unngå press og forlenge plays.[55][56]

I 2014-sesongen ble Kaepernick, Griffin III og Newton utpekt som spillere hvis talentnivå var på vei nedover.[57] Kaepernick ble beskrevet som «symbolic of running QB struggles,» av NFL.coms Chris Wesseling.[58] Dette kom etter at Kaepernick og 49ers ble slått av Derek Carr og Oakland Raiders. Carr blir ikke sett på som en dual-threat quarterback, men han har fått skryt fra trenere og eksperter for hans «mindset, athleticism, pocket presence, quick release and strong arm».[58] Steve Young, som har tredje flest yards på løp for quarterbacks noensinne, mente at det å alltid scramble bort fra press begrenser utviklingen av en quarterbacks pocket presence.[58][59] Under sesongen sa Bill Polian, tidligere president for Indianapolis Colts, «What we're seeing this year is the incredible erosion of the running quarterback.»[57] Høye forventninger og større sjanse for skader var noen av årsakene til at folk ikke så får seg at mobile quarterbacks kunne ende opp med å bli den vanligste typen quarterbacks.[60]

Hvor Kaepernick, Newton og Griffin III slet gjennom sesongen fikk andre quarterbacker skryt for sin mobilitet. Vellykket pasningsspill kombinert med mobiliteten til å få plays til å vare lenger ble verdsatt høyere enn kun evnen til å legge ut på løp i 2014. Aaron Rodgers' mobilitet ble for eksempel sett på som av kritisk viktighet i Packers' angrep av en skribent for NFL.com.[61] New England Patriots' hovedtrener Bill Belichick skrøt av Rodgers' mobilitet, og sa «he has a great ability to extend plays, either sliding in the pocket or at times scrambling outside the pocket.»[62] Andrew Luck fikk skryt av hovedtrenern Chip Kelly for hans mobilitet.[63] Til tross for tidlige rapporter om svake prestasjoner fra dual-threat quarterbacks satte Russell Wilson en personlig rekord med 849 yards og seks touchdowns i 2014,[64] da han ledet Seattle Seahawks til sitt andre Super Bowl på rad.[65]

Bekreftet verdig og introduksjonen av RPOs (sent på 2010-tallet til 2020-tallet)[rediger | rediger kilde]

Halvveis inn i 2010-tallet ble den langvarige verdien av dual-threat quarterbacks i NFL diskutert i media.[66][67] «Waning results and injuries» for quarterbacks som Robert Griffin III og Johnny Manziel ble utpekt som grunner for hvorfor «the league [seemed] less keen on dual-threat quarterbacks.»[66] Griffin og Kaepernick så sin fremtid som startende quarterbacks i NFL utfordret av sportsjournalister i 2015.[68][69] The Mercury News beskrev Kaepernicks periode som 49ers' starter som «flashy» og siterte en kilde i ligaen som forutså at han kom til å bli kuttet etter 2015-sesongen.[69] Det ble også stilt spørsmål ved om vellykkede dual-threat quarterbacks på collegenivå kunne finne suksess med sine talenter i NFL.[66]

Lamar Jackson vokste frem som en effektiv dual-threat quarterback da han begynte å spille mot slutten av 2010-tallet

I 2015-sesongen dukket det opp nye dual-threat quarterbacks blant ligaens startere, som Marcus Mariota og Tyrod Taylor.[70][71] Cam Newton hadde igjen en god sesong, med ti touchdowns på løp på vei til ligaens MVP og Super Bowl 50.[72] En reporter for Wall Street Journal skrev om Newton, som fant mye suksess gjennom luften, «defenses say it is Newton's ability to do anything on any given play that really keeps them up at night», og la til at «[Newton] is a pass-first quarterback capable of picking up a first down with his legs at any moment.»[73]

Dual-threat quarterbacks har fortsatt å klatre mot toppen i NFL mot slutten av 2010-årene. Både Deshaun Watson og Lamar Jackson overgikk forventninger da de tok stillingen som starter for sine nye lag (henholdsvis 2017 og 2018).[74] I 2019 slo Jackson Vicks sesongrekord for yards på løp av en quarterback, og ledet også ligaen i touchdownpasninger på vei til en MVP-utmerkelse.[75] og tok senere NFL-rekorden for yards på løp i en sesong samtidig som han hadde 36 touchdownpasninger.[76]

I tillegg til Jackson og Watson vokste Josh Allen, Daniel Jones, Patrick Mahomes, Kyler Murray og Dak Prescott frem som gode mobile trusler som kom fra draftene mellom 2016 og 2019.[12][38][77][78] Omtrent samtidig som disse quarterbackene kom inn i ligaen begynte angrep i NFL å ta i bruk run-pass option (RPO) plays i kamper.[79][80][81][82] Philadelphia Eagles blir ofte utpekt som laget som populariserte RPOs i NFL etter suksessen de fant med slike plays sent i 2017, på vei til seier i Super Bowl LII.[79][81]

Robert Mays skrev om RPOs for The Ringer i 2018:

RPOs, at their core, are highly advanced extensions of old-school option principles. On zone reads and triple-option plays, QBs read first-level defenders such as defensive tackles and defensive ends and make decisions based on how those players react. From there, offenses key in on second-level defenders like linebackers and slot cornerbacks in an attempt to manipulate areas in the middle of the field. That's the current extent of NFL RPOs.[80]

Kritikk for rasisme[rediger | rediger kilde]

Deshaun Watson (her i 2018) har vært kritisk til bruken av begrepet «dual-threat».[83]

Mørkhudete quarterbacks blir ofte øremerket som dual-threats istedenfor "pro-style" quarterbacks i high school.[84] I 2012 skrev Bleacher Report «By the time kids establish themselves as prospects to watch, they're already christened "pro style" or "dual threat." Either they're the kind of quarterback that can succeed in the NFL, or they're black.»[84] Bruken av begrepet som en stereotype for mørkhudete quarterbacks i speiderrapporter for draftet har også blitt dokumentert.[85]

Noen quarterbacks har uttrykt misnøye med å bli beskrevet som en «dual-threat quarterback».[86] Begrepet brukes i større grad om fargede quarterbacks, «with racial undertones to how they are perceived in the NFL.»[87] Michael Vick sa at «A lot of us [Black quarterbacks] aren't viewed as passers -- we're viewed as athletes. I think it's unfair and unfortunate.»[88] Jeff Rivers skrev for The Undefeated i 2018:

Even in recent years, the term 'dual-threat' (running and passing) has been used as a barrier in the final goal-line stand between black athletes and equal access to the NFL quarterback position, its glory and all its risks and rewards. To some, running was evidence that quarterbacks, especially black quarterbacks, weren't smart enough to decide when to pass.[89]

Mens han var quarterback for Clemson beskrev Deshaun Watson i et intervju med Bleacher Report begrepet som et kodeord, og mente at han hadde blitt ansett som en quarterback som fokuserte mer på løp på grunn av hudfargen sin.[90][91]

Statistikkledere i NFL[rediger | rediger kilde]

Karriererekorder[rediger | rediger kilde]

Merk: statistikker er oppdatert per slutten av 2021-sesongen.

Nøkkel
Innlemmet i Pro Football Hall of Fame
Spiller som fremdeles er aktiv i NFL

Forsøk på løp[rediger | rediger kilde]

Russell Wilson har tredje flest forsøk på løp av en quarterback
Rangering Spiller Lag Forsøk på løp
1 Cam Newton Carolina Panthers (20112019)
New England Patriots (2020)
Carolina Panthers (2021–nå)
1 118
2 Michael Vick Atlanta Falcons (20012006)
Philadelphia Eagles (20092013)
New York Jets (2014)
Pittsburgh Steelers (2015)
873
3 Russell Wilson Seattle Seahawks (2012–nå) 846
4 Randall Cunningham Philadelphia Eagles (19851995)
Minnesota Vikings (19971999)
Dallas Cowboys (2000)
Baltimore Ravens (2001)
775
5 John Elway Denver Broncos (19831998) 774
6 Steve Young Los Angeles Express (USFL) (19841985)
Tampa Bay Buccaneers (19851986)
San Francisco 49ers (19871999)
722[a]
7 Aaron Rodgers Green Bay Packers (2005–nå) 685
8 Fran Tarkenton Minnesota Vikings (19611966)
New York Giants (19671971)
Minnesota Vikings (19721978)
675
9 Steve McNair Houston Oilers (19951996)
Tennessee Oilers (19971998)
Tennessee Titans (19992005)
Baltimore Ravens (20062007)
669
10 Tom Brady New England Patriots (20002019)
Tampa Bay Buccaneers (2020–nå)
664
Kilde:[92][b]

Yards på løp[rediger | rediger kilde]

Tobin Rote på et Bowman-kort fra 1952
Rangering Spiller Lag Yards på løp
1 Michael Vick Atlanta Falcons (20012006)
Philadelphia Eagles (20092013)
New York Jets (2014)
Pittsburgh Steelers (2015)
6 109
2 Cam Newton Carolina Panthers (20112019)
New England Patriots (2020)
Carolina Panthers (2021–nå)
5 628
3 Randall Cunningham Philadelphia Eagles (19851995)
Minnesota Vikings (19971999)
Dallas Cowboys (2000)
Baltimore Ravens (2001)
4 928
4 Russell Wilson Seattle Seahawks (2012–nå) 4 689
5 Steve Young Los Angeles Express (USFL) (1984–1985)
Tampa Bay Buccaneers (19851986)
San Francisco 49ers (19871999)
4 239[a]
6 Fran Tarkenton Minnesota Vikings (19611966)
New York Giants (19671971)
Minnesota Vikings (19721978)
3 674
7 Lamar Jackson Balimore Ravens (208–nå) 3 673
8 Steve McNair Houston Oilers (19951996)
Tennessee Oilers (19971998)
Tennessee Titans (19992005)
Baltimore Ravens (20062007)
3 590
9 Donovan McNabb Philadelphia Eagles (19992009)
Washington Redskins (2010)
Minnesota Vikings (2011)
3 459
10 John Elway Denver Broncos (19831998) 3 407
Kilde:[95][c]

Touchdowns på løp[rediger | rediger kilde]

Cam Newton holder rekorden for flest touchdowns på løp av en quarterback
John Elway, en dual-threat quarterback, nådde fem Super Bowls og holder rekorden for flest touchdowns på løp av en quarerback i Super Bowl.[96]
Rangering Spiller Lag Touchdowns på løp
1 Cam Newton Carolina Panthers (20112019)
New England Patriots (2020)
Carolina Panthers (2021–nå)
75
2 Steve Young Los Angeles Express (USFL) (1984–1985)
Tampa Bay Buccaneers (19851986)
San Francisco 49ers (19871999)
43[a]
3 Jack Kemp Pittsburgh Steelers (1957)
Calgary Stampeders (CFL) (1959)
L.A. / San Diego Chargers (19601962)
Buffalo Bills (19621969)
40[d]
4 Kordell Stewart Pittsburgh Steelers (19952002)
Chicago Bears (2003)
Baltimore Ravens (20042005)
38
5
(delt)
Tobin Rote Green Bay Packers (19501956)
Detroit Lions (19571959)
Toronto Argonauts (CFL) (1960–1962)
San Diego Chargers (19631964)
Denver Broncos (1966)
37[e]
Steve McNair Houston Oilers (19951996)
Tennessee Oilers (19971998)
Tennessee Titans (19992005)
Baltimore Ravens (20062007)
37
7 Michael Vick Atlanta Falcons (20012006)
Philadelphia Eagles (20092013)
New York Jets (2014)
Pittsburgh Steelers (2015)
36
8
(delt)
Steve Grogan New England Patriots (19751990) 35
Randall Cunningham Philadelphia Eagles (19851995)
Minnesota Vikings (19971999)
Dallas Cowboys (2000)
Baltimore Ravens (2001)
35
10
(delt)
Daunte Culpepper Minnesota Vikings (19992005)
Miami Dolphins (2006)
Oakland Raiders (2007)
Detroit Lions (20082009)
Sacramento Mountain Lions (UFL) (2010)
34[f]
Aaron Rodgers Green Bay Packers (2005–nå 34
Kilde:[97][g][h]

Sesongledere[rediger | rediger kilde]

Nøkkel  Spiller  Viser til pågående sesonger.

Forsøk på løp[rediger | rediger kilde]

Rangering Spiller Sesong Lag Forsøk på løp
1 Lamar Jackson 2019 Baltimore Ravens 176
2 2020 Baltimore Ravens 159
3 2018 Baltimore Ravens 147
4 Bobby Douglass 1972 Chicago Bears 141
5 Cam Newton 2017 Carolina Panthers 139
Jalen Hurts 2021 Philadelphia Eagles
7 Cam Newton 2020 New England Patriots 137
8 Kyler Murray 2020 Arizona Cardinals 133
Lamar Jackson 2021 Baltimore Ravens
10 Cam Newton 2015 Carolina Panthers 132
Kilde:[101]

Yards på løp[rediger | rediger kilde]

Rangering Spiller Sesong Lag Yards på løp
1 Lamar Jackson 2019 Baltimore Ravens 1 206
2 Michael Vick 2006 Atlanta Falcons 1 039
3 Lamar Jackson 2020 Baltimore Ravens 1 005
4 Bobby Douglass 1972 Chicago Bears 968
5 Randall Cunningham 1990 Philadelphia Eagles 942
6 Michael Vick 2004 Atlanta Falcons 902
7 Russell Wilson 2014 Seattle Seahawks 849
8 Kyler Murray 2020 Arizona Cardinals 819
9 Robert Griffin III 2012 Washington Redskins 815
10 Jalen Hurts 2021 Philadelphia Eagles 784
Kilder:[102]

Touchdowns på løp[rediger | rediger kilde]

Rangering Spiller Sesong Lag Touchdowns på løp
1 Cam Newton 2011 Carolina Panthers 14
2 Steve Grogan 1976 New England Patriots 12
3 Cam Newton 2020
4
(delt)
Johnny Lujack 1950 Chicago Bears 11
Tobin Rote 1956 Green Bay Packers
Kordell Stewart 1997 Pittsburgh Steelers
Kyler Murray 2020 Arizona Cardinals
8
(delt)
Billy Kilmer 1961 San Francisco 49ers 10
Daunte Culpepper 2002 Minnesota Vikings
Cam Newton 2015 Carolina Panthers
Jalen Hurts 2021 Philadelphia Eagles
Kilder:[103]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Young's statistikker i USFL telles ikke
  2. ^ Tom Matte og Charley Trippi har henholdsvis 1 200 og 687 forsøk på løp, nok for en plass på topp 10. De inkluderes derimot ikke fordi Matte i hovedsak ble brukt som en running back, med kun 42 pasninger i løpet av sin karriere,[93] og Trippi spilte før den moderne æraen i NFL, da spillernes posisjoner var mer allsidige. Trippi ble også brukt mer som en halfback enn en quarterback, og har flere forsøk på løp enn på pasninger,[94] og ble utpekt til All-Pro som running back.
  3. ^ Tom Matte og Charley Trippi har henholdsvis 4 646 og 3 506 yards på løp, nok for en plass på topp ti. De inkluderes ikke fordi Matte i hovedsak ble brukt som running back, med kun 42 pasninger i løpet av sin karriere,[93] og Trippi spilte før den moderne æraen i NFL, da spillernes posisjoner var mer allsidige. Trippi ble også brukt mer som en halfback enn en quarterback, og har flere forsøk på løp enn på pasninger,[94] og ble utpekt til All-Pro som running back.
  4. ^ Kemps statistikker fra CFL inkluderes ikke i hans offisielle NFL-statistikker
  5. ^ Rotes statistikker i CFL er ikke inkludert.
  6. ^ Culpeppers statistikker fra UFL teller ikke mot hans offisielle NFL-statistikker
  7. ^ Selv om Pro Football Reference viser TOm Matte med 45 touchdowns er han ikke inkludert på listen da han i hovedsak ble brukt som en running back, med kun 42 pasninger i løpet av hans karriere.[93]
  8. ^ Otto Graham og Y.A. Tittle hadde henholdsvis 44 og 39 touchdowns på løp, som hadde vært nok til en plass på topp ti. Flere av disse kom derimot da de spilte i All-America Football Conference (AAFC), og NFL anerkjenner ikke statistikker fra denne ligaen til tross at de to ble slått sammen i 1950.[98] Både Graham og Tittle hadde 33 touchdowns på løp fra og med 1950-sesongen.[99][100]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Benoit, Andy (5. juni 2014). «NFL’s Best Running Quarterback? The Answer May Surprise You». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 8. oktober 2020. 
  2. ^ «B/R CFB 250: Top 20 Dual-Threat Quarterbacks». Bleacher Report (engelsk). 15. desember 2014. Besøkt 8. oktober 2020. 
  3. ^ «Jimmy Garoppolo reveals Mike Vick was his favorite player growing up». NBC Sports (engelsk). 30. april 2020. Besøkt 20. februar 2021. ««He [Michael Vick] spear-headed making the dual-threat QB mainstream, especially in pop culture with video games like Madden.»» 
  4. ^ Hartwell, Darren (27. september 2020). «Newton hits historic mark on first Week 3 rush for Pats». NBC Sports (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. 
  5. ^ Mink, Ryan (2. mai 2018). «Lamar Jackson Modeled His Game After Michael Vick, Starting With 'Madden'». BaltimoreRavens.com (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. 
  6. ^ Wesseling, Chris (6. juli 2016). «Is Cam Newton the greatest dual-threat QB in history?». NFL.com (engelsk). Besøkt 8. oktober 2020. 
  7. ^ Samuel, Ebenezer (1. februar 2014). «Super Bowl XLVIII: Russell Wilson is the man on the run». New York Daily News (engelsk). Besøkt 8. oktober 2020. «If Russell Wilson can make good decisions on Sunday night at MetLife Stadium, he may finally change the NFL's perception of the dual-threat quarterback.» 
  8. ^ Wolken, Dan (8. januar 2017). «Deshaun Watson, Jalen Hurts see 'dual-threat QB' in different light» (engelsk). USA Today. Besøkt 8. oktober 2020. 
  9. ^ Brown, Clifton (25. november 2018). «Lamar Jackson Shows Dual Threat Ability, Makes Big Plays With Arm». BaltimoreRavens.com (engelsk). Besøkt 8. oktober 2020. 
  10. ^ Weinfuss, Josh (13. september 2019). «Kyler Murray and Lamar Jackson: Pass-first dual-threat QBs». ESPN (engelsk). Besøkt 8. oktober 2020. 
  11. ^ Parrino, Matt (27. september 2019). «Welcome back, Josh Allen: 8 observations from rookie's return to Bills (videos)». Upstate New York (engelsk). Besøkt 8. oktober 2020. «The big arm is there and the toughness is there, but he's able to accelerate and run away from linebackers at the second level. He's a true dual-threat quarterback.» 
  12. ^ a b Skretta, Dave (26. januar 2020). «Mahomes' dual-threat play on display in Chiefs' road to Super Bowl». FOX Sports (engelsk). Besøkt 30. januar 2022. 
  13. ^ ESPN Stats Info [ESPNStatsInfo] (10. oktober 2016). (Tweet) https://twitter.com/ESPNStatsInfo/status/785239269602390020. 
  14. ^ Kendle, Jon (29. juli 2018). «Passing through time, a 1930s rule change started the NFL on its way to wide-open offense». ProFootballHoF.com (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. 
  15. ^ «Bent but not Broken» (englesk). NFL Football Operations. Besøkt 20. februar 2021. 
  16. ^ a b c «Evolution of the NFL Player» (englesk). NFL Football Operations. Besøkt 20. februar 2021. 
  17. ^ Smith, Michael David (21. juni 2014). «Vick isn’t the first rushing quarterback, but he is the best (for now)». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 9. oktober 2020. 
  18. ^ «Packer Hall of Famer Tobin Rote Dead at 72». NFL.Packers.com (engelsk). 28. juni 2000. Arkivert fra originalen 11. desember 2014. Besøkt 9. oktober 2020. 
  19. ^ Litsky, Frank (30. juni 2000). «Tobin Rote, 72, a Championship Quarterback for the Lions». The New York Times (engelsk). Besøkt 9. oktober 2020. 
  20. ^ a b Tarkenton, Fran (15. januar 2013). «Fran Tarkenton: 'In 1961, I was a freak.' Today, running quarterbacks embraced». St. Paul Pioneer Press (engelsk). Besøkt 9. oktober 2020. 
  21. ^ a b Jones, Riley (18. oktober 2013). «Today in Performance Sneaker History: Randall Cunningham Sets QB Rushing Record in Nike Cleats». Complex.com (engelsk). Besøkt 9. oktober 2020. 
  22. ^ a b Kostora, Nick (18. april 2012). «NFL Football: 10 Best Dual-Threat Quarterbacks of All Time». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 26. februar 2021. 
  23. ^ a b Smith, Michael David (21. juni 2014). «Vick isn't the first rushing quarterback, but he is the best (for now)». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 26. februar 2021. 
  24. ^ a b c Maule, Tax (13. desember 1971). «Look What's Afoot». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 26. februar 2021. 
  25. ^ a b Yellon, Al (31. august 2010). «Bobby Douglass: A Bears Quarterback Who Was One Of A Kind». SB Nation Chicago (engelsk). Besøkt 9. oktober 2020. 
  26. ^ Bedard, Greg A. (4. desember 2011). «Grogan reflects on his record-setting feet». The Boston Globe (engelsk). Besøkt 26. februar 2021. 
  27. ^ «Kordell Stewart». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. februar 2021. 
  28. ^ Stevens, Matthew (29. desember 2019). «Ravens break 41-year-old NFL record for single-season rushing yards». Ravens Wire (engelsk). USA Today. Besøkt 20. februar 2021. 
  29. ^ Weintraub, Robert (27. august 2002). «The Case for Cunningham». Slate (engelsk). Besøkt 26. februar 2021. 
  30. ^ a b LeBeau, James (26. oktober 2011). «Top 5 Rushing Quarterbacks Of All Time» (engelsk). CraveOnline. Arkivert fra originalen 27. oktober 2011. Besøkt 10. oktober 2020. 
  31. ^ Goldberg, Rob (8. september 2016). «Cam Newton Passes Steve Young for Most Rushing TDs by a QB in NFL History» (engelsk). Bleacher Report. Besøkt 10. oktober 2020. 
  32. ^ a b c Darlington, Jeff (26. mars 2013). «Randall Cunningham at 50: Reflections on career, new QBs, more». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  33. ^ «Ex-Steelers QB Kordell Stewart retires». Fox Sports (engelsk). 2. juni 2014. Besøkt 10. oktober 2020. 
  34. ^ «A Look Back at the Career of Steve McNair». TennesseeTitans.com (engelsk). 4. juli 2009. Besøkt 10. oktober 2020. 
  35. ^ «Super Bowl Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. 
  36. ^ Kolp, Curt (11. mars 2009). «Donovan McNabb: The Greatest Philadelphia Eagle Quarterback of All Time?» (engelsk). Bleacher Report. Besøkt 10. oktober 2020. 
  37. ^ Silver, Michael (20. januar 2003). «Back in Stride Buoyed by Donovan McNabb's speedy recovery, the Eagles advanced to their second straight NFC Championship Game». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  38. ^ a b Brown, Chris (2. januar 2019). «5 noteworthy numbers on where Josh Allen and the Bills defense led the NFL in 2018». BuffaloBills.com (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. 
  39. ^ a b c Longman, Jere (8. januar 2003). «McNabb Starts Anew». The New York Times (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  40. ^ Spiegelman, Sam (10. juli 2014). «New York Jets QB Michael Vick to visit Independence Stadium in Shreveport Friday, site says». The Times-Picayune (engelsk). Arkivert fra originalen 16. juli 2014. Besøkt 10. oktober 2020. 
  41. ^ Rhoden, William C. (22. november 2010). «An Unsung Role in Vick’s Success». The New York Times (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  42. ^ a b Vrentas, Jenny (22. august 2014). «The Franchise Backup». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  43. ^ a b «Jets quarterback Michael Vick: 'I revolutionized the game'». Sports Illustrated (engelsk). 23. juni 2014. Besøkt 10. oktober 2020. 
  44. ^ Newberry, Paul (17. desember 2006). «Vick Breaks 34-Year-Old Rushing Record». Washington Post (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  45. ^ «Vick first NFL QB to rush for 1,000 yards in season». ESPN (engelsk). 24. desember 2006. Besøkt 10. oktober 2020. 
  46. ^ «Michael Vick». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  47. ^ «NFL Stats: by Player Category (Rushing, 2010)». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  48. ^ Cimini, Rick (20. juni 2014). «Michael Vick: 'I revolutionized' game». ESPN (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  49. ^ «Vick breaks Cunningham's NFL record for QB rushing yards». NFL.com (engelsk). 9. oktober 2011. Besøkt 10. oktober 2020. 
  50. ^ «NFL Stats: by Player Category (Rushing, 2011)». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  51. ^ «Cam Newton scores three rushing TDs, breaking NFL record». Sporting News (engelsk). 4. desember 2011. Besøkt 10. oktober 2020. 
  52. ^ «RG3 benched by Redskins; is he done in Washington?». New York Post (engelsk). 26. november 2014. Besøkt 26. februar 2021. 
  53. ^ Berman, Zach (6. september 2013). «Dual-threat QBs Vick and RG3 set to square off». The Philadelphia Inquirer (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  54. ^ Matoren, Steve (3. september 2014). «Why No One in the NFL Wants Tim Tebow» (engelsk). Medium. Besøkt 10. oktober 2020. 
  55. ^ Ruiz, Steven (14. desember 2016). «ESPN's Smith: Rodgers the most talented QB ever». USA Today (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  56. ^ Brinson, Will (7. juli 2017). «This odd stat might be proof that Aaron Rodgers could claim to be best QB ever». CBS Sports (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  57. ^ a b King, Peter (3. desember 2014). «The QB Market Crash». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  58. ^ a b c Wesseling, Chris (8. desember 2014). «Colin Kaepernick symbolic of running QB struggles». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  59. ^ Branch, Eric (21. november 2014). «Steve Young and the art of molding a mobile quarterback». San Francisco Gate (engelsk). Arkivert fra originalen 5. desember 2014. Besøkt 10. oktober 2020. 
  60. ^ Boyer, Zac (20. november 2014). «Pocket Change: NFL’s young, mobile QBs caught in adjustment process». Washington Times (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  61. ^ Patra, Kevin (4. november 2014). «Aaron Rodgers (hamstring) 'looked good' in workout». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  62. ^ Young, Shalise Manza (26. november 2014). «Bill Belichick heaps praise on Packers QB Aaron Rodgers». Boston Globe (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  63. ^ Mosher, Geoff (15. september 2014). «Chip Kelly on Andrew Luck: 'He's in that Manning, Brady category'». Yahoo! Sports (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  64. ^ «Russell Wilson». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  65. ^ Tomasson, Chris (30. januar 2015). «Super Bowl: Seahawks aiming for rare repeat championship». St. Paul Pioneer Press (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  66. ^ a b c Ahern, Gerry (27. desember 2015). «Clemson's Deshaun Watson expects his dual-threat skills to translate to NFL». USA Today (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. 
  67. ^ Boyd, Ian (19. februar 2015). «The future of the dual-threat quarterback». Football Study Hall (engelsk). SB Nation. Besøkt 20. februar 2021. 
  68. ^ «Roundtable: Is there hope for Robert Griffin III's NFL future?». Sports Illustrated (engelsk). 31. august 2015. Besøkt 20. februar 2021. 
  69. ^ a b Inman, Cam (13. november 2015). «49ers: What will become of Colin Kaepernick?». The Mercury News (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. 
  70. ^ Wolfe, Cameron (19. oktober 2017). «Pocket passing lesson helps dual-threat Marcus Mariota for long term». ESPN.com (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  71. ^ Teel, David (12. september 2015). «Unassuming, unflappable Tyrod Taylor waited patiently for NFL starting chance». Daily Press (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. 
  72. ^ Schein, Adam (25. januar 2016). «Cam Newton is, quite simply, the best player in the NFL today». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  73. ^ Clark, Kevin (26. januar 2016). «Why Cam Newton Can't Be Stopped». The Wall Street Journal (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  74. ^ Starr, Patrick (2. november 2017). «Texans Deshaun Watson Locks Up Player of the Month Honors». 247Sports.com (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  75. ^ Platko, Frank J. (16. september 2019). «Ravens vs. Cardinals: By the numbers». Baltimore Beatdown (engelsk). SB Nation. Besøkt 10. oktober 2020. 
  76. ^ «Lamar Jackson Broke Another Record And He’s The 1st One To Do This In The NFL». CBS Baltimore WJZ-TV (engelsk). 18. desember 2019. Besøkt 10. oktober 2020. 
  77. ^ Rock, Tom (21. oktober 2020). «Daniel Jones' running game becoming an increasingly large part of Giants' plan». Newsday (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. «Jones' ability to carry the football [...] is becoming the game plan.» 
  78. ^ Lee, Nick (5. november 2020). «It's Time to Acknowledge Russell Wilson as Greatest Dual-Threat Quarterback in NFL History». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. 
  79. ^ a b Renner, Michael (29. juni 2018). «RPOs – what they are, which NFL team used them best in 2017?» (engelsk). Pro Football Focus. Besøkt 20. februar 2021. 
  80. ^ a b Mays, Robert (14. august 2018). «The RPO Takeover Isn't Complete Just Yet» (engelsk). The Ringer. Besøkt 20. februar 2021. 
  81. ^ a b Ruiz, Steven (6. september 2018). «A casual NFL fan's guide to RPOs». USA Today (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. 
  82. ^ Nguyen, Ted (3. november 2020). «How RPO concepts work and why they're a headache to defend». The Athletic (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. 
  83. ^ Johnson, Martenzie (24. september 2018). «Deshaun Watson and the Intellect of Black Quarterbacks» (engelsk). The Undefeated. Besøkt 20. februar 2021. 
  84. ^ a b Schalter, Ty (5. mars 2012). «Why African-American QBs Are Systemically Trained to Abandon Mechanics». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. 
  85. ^ Boylan, Christopher; McMahon, Ryan; Monroe, Burt L. (27. april 2017). «NFL draft profiles are full of racial stereotypes. And that matters for when quarterbacks get drafted.». The Washington Post (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. 
  86. ^ Shanker, Jared (17. august 2016). «Clemson QB Deshaun Watson says dual-threat label stems from race» (engelsk). ESPN. Besøkt 20. februar 2021. 
  87. ^ Johnson, Martenzie (16. januar 2021). «Lamar Jackson, Josh Allen and the fallacy of the dual-threat QB» (engelsk). The Undefeated. Besøkt 20. februar 2021. 
  88. ^ Kimes, Mina (2. november 2017). «The great Tyrod Taylor debate» (engelsk). ESPN. Besøkt 20. februar 2021. 
  89. ^ Rivers, Jeff (3. desember 2018). «Mahomes, Prescott, Wilson and now Jackson are not just 'dual-threat' QBs» (engelsk). The Undefeated. Besøkt 20. februar 2021. 
  90. ^ Goodbread, Chase (17. august 2016). «Deshaun Watson: I'm stereotyped as run-first QB because of race». NFL.com (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. 
  91. ^ Hayes, Matt (17. august 2016). «Deshaun Watson Hates Dual-Threat QB Code Word, Wants to Be Face of CFB». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. 
  92. ^ «Player Season Finder Query Results | Søk: For combined seasons, played QB, sorted by descending Rushing Att.»Betalt abonnement kreves. Stathead. Pro-Football-Reference.com. Besøkt 26. februar 2021. 
  93. ^ a b c «Tom Matte Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  94. ^ a b «Charley Trippi Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  95. ^ «Player Season Finder Query Results | Søk: For combined seasons, played QB, sorted by descending Rushing Yds.»Betalt abonnement kreves. Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. februar 2021. 
  96. ^ «Super Bowl Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  97. ^ «Player Season Finder Query Results | Søk: For combined seasons, played QB, sorted by descending Rushing TD.»Betalt abonnement kreves. Stahead (engelsk). Pro-Football-Reference.com. Besøkt 26. februar 2021. 
  98. ^ Brown, Daniel; Emmons, Mark (8. november 2011). «49ers great Joe Perry and the stats that don't count». San Jose Mercury News (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  99. ^ «Otto Graham Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  100. ^ «Y. A. Tittle Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020. 
  101. ^ «Player Season Finder Query Results | Søk: For single seasons, played QB, sorted by descending Rushing Att.»Betalt abonnement kreves. Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. februar 2021. 
  102. ^ https://stathead.com/tiny/leA2B. 
  103. ^ https://stathead.com/tiny/0SMk2. 
Posisjoner i amerikansk og canadisk fotball
Angrep (spesialisering) Forsvar Special teams
Linemen Guard, Tackle, Center Linemen Nose guard, Tackle, End, Edge rusher Kickere Placekicker, Punter, Kickoff specialist
Quarterback (Dual-threat, Game manager, System) Linebacker Snapping Long snapper, Holder
Running backs Halfback/Tailback (Triple-threat, Change of pace), Fullback, H-back, Wingback Backs Cornerback, Safety, Nickelback, Dimeback Returning Punt returner, Kick returner, Jammer
Receivere Wide receiver (Berettiget), Tight end, Slotback, End Takling Gunner, Upback
Formasjoner (Liste)NomenklaturStrategi