H-back

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

H-back er en angrepsposisjon i amerikansk fotball. H-backen stiller seg opp omtrent som en tight end men er et lite stykke bak scrimmagelinjen og telles dersom som en av angrepets fire "backs". Selv om navnene er like må ikke h-back blandes med halfback eller running back, som refererer til posisjoner hvis hovedoppgaver er å løpe med ballen fra backfieldet. I National Football League (NFL) var det Washington Redskins under hovedtrener Joe Gibbs som populariserte posisjonen da han lbrukte et system med to tight ends. Posisjonen fikk navnet F-back da den ble brukt i Norv Turners angrepssystem senere. Posisjonen har flere likheter med en slotback.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet H-back kan være forvirrende, da de sjelden løper med ballen som running backs gjør; H-back er istedenfor mer lik en tight end. Navnet stammer fra noter i playbooken da posisjonen ble utviklet. Under Joe Gibbs' system ble standarden hvor tre receivere og tre backs er berettigede mottakere satt. De tre receiverne, split end, tight end og flanker, ble markert med "X", "Y" og "Z" på diagrammer for plays. De tre backene, quarterback, halfback og fullback, ble markert med "Q", "H" og "F". Gibbs' innovasjon var å flytte en av backene nærmere scrimmagelinjen, hvor han kunne spille som en ekstra tight end. Da systemet ble utviklet var Redskins' beste running back John Riggins, en fullback. Ettersom at Riggins og quarterback Joe Theismann var absolutt nødvendige for laget på den tiden, fjernet han den mindre brukte halfbacken til fordel for en ekstra tight end. Markeringene forble; denne nye tight enden fikk symbolet "H" på diagrammer, som er opphavet for posisjonens navn. H-backs må ofte være allsidige; som et medlem av backfieldet kan de stilles opp som en ledende blokkerer under løp. H-backen skal også fylle de samme rollene som en tradisjonell tight end, og kan ta imot pasninger over midten og blokkere under pasnignsspill om nødvendig.

Washington Redskins[rediger | rediger kilde]

I Washington Redskins' angrepssystem mellom 1980-tallet og 2000-tallet måtte H-backen blokkere, beskytte quarterbacken og kunne ta imot pasninger. Til sammenligning ble tight enden i hovedsak brukt som en ekstra blokkerer på offensive linen. H-backen kan stille seg opp i backfieldet, på scrimmagelinjen, eller være in motion. Ettersom at posisjonen er såpass kompleks må H-backen ha god kjennskap til angrepet. Posisjonen, og angrepssystemer med to tight ends generelt, ble utviklet av Gibbs som en direkte respons til Lawrence Taylor, New York Giants' dominerende linebacker.[1][2] Som Gibbs selv sa, «We had to try in some way have a special game plan just for Lawrence Taylor. Now you didn't do that very often in this league but I think he's one person that we learned the lesson the hard way. We lost ball games.»[1]

Annen bruk[rediger | rediger kilde]

Angrepsformasjoner som bruker en H-back er uvanlige i profesjonell amerikansk fotball i dag. De siste eksemplene på profesjonelle lag som bruker H-backs er Cleveland Browns mellom 2001 og 2004 under hovedtrener Butch Davis, og Chicago Bears i 2010 under offensive coordinator Mike Martz, hvor Brandon Manumaleuna holdt posisjonen. Cincinnati Bengals under hovedtrener Marvin Lewis har brukt Ryan Hewitt og til tider Jake Fisher som H-backs siden 2014. Aaron Hernandez, tidligere spiller for New England Patriots, som i hovedsak var tight end spilte også som H-back eller wide receiver når Rob Gronkowski også var på banen. Chris Cooley florerte som H-back i Joe Gibbs' angrep for Washington Redskins.

Lag på high school eller college-nivå bruker til tider formasjoner med en H-back, men vanligvis kun om de har både gode talenter og dybde i tight ends og fullbacks. Brigham Young University er for eksempel tradisjonelt solide på tight ends, og Cougars har ofte brukt H-back for å kunne plassere sine beste spillere på banen. I 1996-sesongen brukte BYU H-back på omtrent alle plays, for å maksimere spilletiden for Chad Lewis og Itula Mili. I nyere tid valgte Wisconsin Badgers å bruke H-backs, med gode resultater, med Owen Daniels, Travis Beckum, Garrett Graham og Lance Kendricks, som alle spilte i NFL. I 2011 brukte Houston Texans to av disse tidligere H-backene, Owen Daniels og Garrett Graham, som tight ends, og konverterte sin tidligere tight end James Casey til H-back. Oregon Ducks eksperimenterte med to H-backs så sent som i 2011 under BCS National Championship Game. Tidligere quarterback for Ohio State Braxton Miller har også i nyere tid blitt brukt i posisjonen, hvor han har løpt jet sweeps og under pasningsspill.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Charles, Nick (12. august 1999). «Taylor made: 'L.T.' has a date with Canton, destiny». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2007. Besøkt 14. oktober 2020. 
  2. ^ «The Polian Corner». Colts.com (engelsk). 20. september 2006. Arkivert fra originalen 22. oktober 2006. Besøkt 14. oktober 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Posisjoner i amerikansk og canadisk fotball
Angrep (spesialisering) Forsvar Special teams
Linemen Guard, Tackle, Center Linemen Tackle, End, Edge rusher Kickere Placekicker, Punter, Kickoff specialist
Quarterback (Dual-threat, Game manager, System) Linebacker Snapping Long snapper, Holder
Running backs Halfback/Tailback (Triple-threat, Change of pace), Fullback, H-back, Wingback Backs Cornerback, Safety, Nickelback, Dimeback Returning Punt returner, Kick returner, Jammer
Receivere Wide receiver (Berettiget), Tight end, Slotback, End Takling Gunner, Upback
Formasjoner (Liste)NomenklaturStrategi