Super Bowl 50

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Super Bowl 50
Broncos vs 49ers preseason game at Levi's Stadium.jpg
Super Bowl 50 ble avholdt i Levi's Stadium
1 2 3 4 Totalt
CAR 0 7 0 3 10
DEN 10 3 3 8 24
Dato 7. februar 2016
Stadion Levi's Stadium, Santa Clara, California
MVP Von Miller, linebacker
Dommere Clete Blakeman
Tilskuere 71 088[1]
Seremonier
Nasjonalsang Lady Gaga
Myntkast Fred Biletnikoff, Marcus Allen, Joe Montana, Jim Plunkett, Jerry Rice, Steve Young
Halftime-show Coldplay med Beyoncé og Bruno Mars med Mark Ronson
TV/Radio
TV-kanal (USA) CBS
TV-kommentatorer Jim Nantz (hovedkommentator)
Phil Simms (ekspertkommentator)
Tracy Wolfson og Evan Washburn (sidelinjereportere)
Mike Carey (regelekspert)
Radiokanal (USA) Westwood One
Kommentatorer (radio) Kevin Harlan (hovedkommentator)
Boomer Esiason og Dan Fouts (eksperter)
James Lofton og Mark Malone (sidelinjereportere)
 < XLIX Super Bowl 50 LI

Super Bowl 50 var en amerikansk fotballkamp som avgjorde ligamesteren i National Football League (NFL) for 2015-sesongen. Denver Broncos, vinnerlaget fra American Football Conference (AFC), slo Carolina Panthers, vinnerlaget fra National Football Conference (NFC), 24–10. Kampen ble spilt 7. februar 2016 i Levi's Stadium i Santa Clara i California i San Francisco Bay Area. Ettersom at dette var den 50. Super Bowl-kampen feiret ligaen kampens gulljubileum med forskjellige initiativer emd et gulltema gjennom 2015-sesongen, og valgte også å bruke arabiske tall for kampen istedenfor tradisjonelle romerske tall (kampen ville da vært "Super Bowl L").[2][3]

Panthers avsluttet seriespillet 15–1 med ligaens beste angrep, og quarterback Cam Newton ble utpekt til NFL Most Valuable Player (MVP). De slo Arizona Cardinals 49–15 i NFC Championship Game og nådde sitt andre Super Bowl siden laget ble stiftet i 1995. Broncos avsluttet seriespillet 12–4 med ligaens beste forsvar. Broncos slo regjerende mestre New England Patriots 20–18 i AFC Championship Game og ble dermed sammen med Patriots, Dallas Cowboys og Pittsburgh Steelers ett av fire lag som hadde nådd Super Bowl åtte ganger. Denne rekorden ble slått den neste sesongen, da Patriots nådde sitt niende Super Bowl i Super Bowl LI.

Broncos tok en tidlig ledelse i kampen og lå aldri under.[4] Denver hadde syv sacks og skapte fem turnovers.[5] Carolina holdt følge med fem sacks]] og forårsaket to turnovers. Denvers linebacker Von Miller ble utpekt til Super Bowl MVP.[6][7] Kampen var også Peyton Mannings siste; Denvers quarterback, som også vant Super Bowl XLI, annonserte at han skulle pensjonere seg i mars 2016.[8]

CBS' dekning av kampen var det tredje mest sette i amerikansk TV-historie med et snitt på 111,9 millioner seere. Nettverket tok i snitt $5 millioner for en 30 sekunder lang reklameplass under kampen.[9][10] Det er fremdeles det mest sette programmet i CBS' historie. Coldplay spilte under halftime,[11] med Beyoncé og Bruno Mars som gjesteopptredener.[12]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Valg av vertsby[rediger | rediger kilde]

Tidlig i 2012 sa NFLs kommissær Roger Goodell at ligaen hadde planer om å gjøre det 50. Super Bowl "spektakulært" og at det kom til å være «an important game for us as a league».[13]

Byer som var en del av samtalen tidlig eller leverte søknader inkluderer:

Ligaen endte opp med tre alternativer: New Orleans' Mercedes-Benz Superdome, Miami's Sun Life Stadium og Santa Clara's Levi's Stadium.[17]

Den 16. oktober 2012 annonserte NFL at de to siste finalistene var Sun Life Stadium[22] og Levi's Stadium.[23] South Florida/Miami-området hadde tidligere vært vert for arrangementet 10 ganger (delt for flest med New Orleans), sist med Super Bowl XLIV i 2010. San Francisco Bay Area var sist vært i 1985 (Super Bowl XIX) i Stanford Stadium i Stanford i California, hvor hjemmelaget 49ers vant. Miamis søknad var avhengig av at stadionet ble renovert. Den 3. mai 2013 nektet delstatsforsamlingen i Florida å finansiere renoveringen, som hadde stor effekt på Miamis sjanser.[24]

Etter en avstemning under vårmøtet i Boston 21. mai 2013 ble Levi's Stadium tildelt kampen.[25] Stadionet, som kostet $1,2 milliarder, åpnet i 2014.[26] Det var det første Super Bowl i Bay Area siden Super Bowl XIX i 1985, og det første i California siden Super Bowl XXXVII ble arrangert i San Diego i 2003.[25]

Lag[rediger | rediger kilde]

For tredje sesong på rad var det første seed i både NFC og AFC, Carolina Panthers og Denver Broncos, som møttes i Super Bowl. Kampen hadde også ligaens mestscorende angrep (Panthers) mot ligaens beste forsvar (Broncos). Panthers ble det tiende laget siden 1960 til å ha tapt kun én kamp i seriespillet, og det sjette laget noensinne til å avslutte seriespillet 15–1. Det var deres andre Super Bowl; det første var Super Bowl XXXVIII. Broncos ble det fjerde laget til å nå Super Bowl åtte ganger. Det var deres andre Super Bowl på tre år, etter å ha nådd Super Bowl XLVIII.[27]

Carolina Panthers[rediger | rediger kilde]

Til tross for å ha waived running back DeAngelo Williams og mistet wide receiver Kelvin Benjamin til et revnet korsbånd i sesongoppkjøringen hadde Carolina Panthers sitt beste seriespill noensinne da de ble det syvende laget til å vinne minst 15 kamper i seriespillet siden ligaen utvidet til 16 kamper i 1978. Carolina startet sesongen 14–0 og satte lagrekorder for beste sesongstart og lengste seierrekke i en sesong, og hadde også den beste sesongstarten for et lag i NFC noensinne med en seier mer enn New Orleans Saints i 2009 og Green Bay Packers i 2011. Med det beste resultatet i NFC, 15–1, sikret Panthers hjemmebane gjennom sluttspillet for første gang i lagets historie. Ti spillere (flest i lagets historie) ble valgt til Pro Bowl, og åtte ble utpekt til All-Pro.

Panthers' angrep, som ledet NFL i scoring (500 poeng), var fult av talent hvor seks spillere ble utvalgt til Pro Bowl. Pro Bowl quarterback og MVP i seriespillet Cam Newton hadde en av sine beste sesonger, med 3 837 pasningsyards og 636 yards på løp, og satte en personlig rekord og ledet ligaen med 45 touchdowns totalt (35 fra pasninger og 10 på løp), kun 10 interceptions, og satte en personlig rekord med en passer rating på 99,4. Newtons beste receivere var tight end Greg Olsen, som satte en personlig rekord med 77 mottakelser for 1 104 yards og syv touchdowns, og wide receiver Ted Ginn Jr., som tok imot 44 pasninger for 739 yards og 10 touchdowns; Ginn hadde også 60 yards på løp og returnerte 27 punts for 277 yards. Andre viktige receivere inkluderte veteranen Jerricho Cotchery (39 mottakelser for 485 yards), nykommer Devin Funchess (31 mottakelser for 473 yards og fem touchdowns) og receiver Corey Brown (31 mottakelser for 447 yards). Panthers' backfield bestod av running back Jonathan Stewart, som ledet laget med 989 yards og seks touchdowns på løp i 13 kamper, og Pro Bowl fullback Mike Tolbert, som løp for 256 yards og tok imot 18 pasninger for 154 yards. Carolinas angrepsrekke hadde også to Pro Bowlere: center Ryan Kalil og guard Trai Turner.

Panthers' forsvar tillot kun 308 poeng, #6 i ligaen, ledet NFL i interceptions med 24, og hadde fire Pro Bowlere. Pro Bowl defensive tackle Kawann Short ledet laget med 11 sacks, samt forårsaket tre fumbles og plukket opp to av dem. Lineman Mario Addison hadde 6,5 sacks. Panthers' forsvarsrekke bestod også av veteran defensive end Jared Allen, fem-ganger Pro Bowler, som holdt NFL-rekorden for flest sacks av en aktiv spiller med 136, sammen med defensive end Kony Ealy, som hadde fem sacks over kun ni kampstarter. Bak dem ble også to av Panthers' tre startende linebackere utvalgt til Pro Bowl: Thomas Davis og Luke Kuechly. Davis hadde 5,5 sacks, forårsaket fire fumbles og hadde fire interceptions, mens Kuechly ledet laget i taklinger (118), forårsaket to fumbles og hadde fire interceptions. Carolinas secondary bestod blant annet av Pro Bowl safety Kurt Coleman, som ledet laget med en personlig rekord på syv interceptions og hadde 88 taklinger, og Pro Bowl cornerback Josh Norman, som i løpet av sesongen hadde utviklet seg til en shutdown corner og hadde fire interceptions, hvor to ble returnert for touchdowns.

Denver Broncos[rediger | rediger kilde]

Etter ha blitt slått ut i divisjonsrunden av sluttspillet i tre av de fire siste sesongene gjorde Denver Broncos' general manager John Elway store endringer i trenerstallen. Broncos og hovedtrener John Fox, som hadde vunnet fire divisjonstitler i sine fire år med Broncos, ble enige om å skille lag. Gary Kubiak, Elways tidligere reservequarterback og Broncos' tidligere offensive coordinator erstattet ham. Wade Phillips, en tidligere hovedtrener for Broncos, returnerte til laget for sin andre periode som defensive coordinator, etter at Jack Del Rio tok stillingen som hovedtrener for Oakland Raiders. Lagets 43–8 tap i Super Bowl XLVIII to år tidligere, hvor de hadde hatt ligaens beste angrep i seriespillet, resulterte i at Elway signerte defensive end DeMarcus Ware, cornerback Aqib Talib, safety T.J. Ward og wide receiver Emmanuel Sanders før 2014-sesongen.[28][29]

Under Kubiak planla Broncos å bruke et angrep med fokus på løp med soneblokkering som passet med quarterback Peyton Mannings shotgun-stil for pasningsspill, men møtte problemer med flere endringer og skader på angrepsrekken, samt at en aldrende og skadet Manning hadde sin statistisk svakeste sesong siden han var nykommer med Indianapolis Colts i 1998. I tillegg til at han ble 39 i offseason i 2015 pådro Manning seg en hælskade om sommeren. [30] Til tross for at laget startet sesongen 7–0 ledet Manning ligaen i interceptions. I uke ti pådro Manning en delvis avriving av plantar fascia i sin venstre fot. Han satte NFL-rekorden for pasningsyards i en karriere i samme kamp, men etter å ha kastet fire interceptions ble han tatt ut av kampen og erstattet av Brock Osweiler, som tok over som kampstarter ut store deler av seriespillet. Etter en sakte start i Denver sesongfinale mot San Diego ble Osweiler tatt ut, og Manning returnerte til banen. Han tok tilbake posisjonen som kampstarter for sluttspillet ved å lede laget til en 27–20 seier som sikret Broncos første seed i AFC.[31] Under defensive coordinator Wade Phillips, som erstattet sin forgjengers komplikerte les-og-reager-plan med en enklere mer aggressiv tilnærming,[29] var Broncos' forsvar rangert som #1 i yards tillatt og sacks, og i likhet med de tre forrige sesonger satte laget flere individuelle, liga- og lag-rekorder. Med et forsvar som løftet et lag som opplevde problemer på angrepssiden av ballen,[32] avsluttet Broncos seriespillet 12–4, og sikret hjemmebane gjennom sluttspillet.

Manning avsluttet sesongen med en passer rating på 67,9, lavest i hans karriere, med 2 249 pasningsyards og ni touchdowns mot 17 interceptions. Osweiler kastet for 1 967 yards og hadde en bedre andel touchdowns til interceptions (ti touchdowns mot seks interceptions) og hadde en rating på 86,4, men ble allikevel erstattet med Manning før sluttspillet. Veteran receiver Demaryius Thomas ledet laget med 105 mottakelser for 1 304 yards og seks touchdowns, og Emmanuel Sanders tok imot 76 pasninger for 1 135 ards og seks scoringer, med 106 yards på punt returns. Tight end Owen Daniels spilte også en viktig rolle i pasningsspillet, med 46 mottakelser for 517 yards. Halvveis inn i sesongen plukket Denver opp tight end Vernon Davis, som avsluttet året med 38 mottakelser for 295 yards. Running back C.J. Anderson ledet laget på bakken med 863 yards og syv touchdowns, og tok også imot 25 pasninger for 183 yards. Running back Ronnie Hillman hadde 720 yards og fem touchdowns på løp, tok imot 24 pasninger, og hadde i snitt 4,2 yards per løp. Totalt var angrepet rangert som #19 i scoring med 355 poeng, og hadde ingen Pro Bowlere.

Broncos' forsvar rangerte som #1 i NFL for yards tillatt (4 530) for første gang i lagets historie, og var #4 i tillatte poeng (296). Defensive ends Derek Wolfe og Malik Jackson hadde 5,5 sacks hver. Pro Bowl linebacker Von Miller ledet laget med 11 sacks, forårsaket fire fumbles og plukket opp tre. Linebacker DeMarcus Ware ble utvalgt til sitt niende Pro Bowl, og var nummer to på laget med 7,5 sacks. Linebacker Brandon Marshall ledet laget i taklinger med 109, og Danny Trevathan var nummer to med 102 tackles. Cornerbacks Aqib Talib (tre interceptions) og Chris Harris Jr. (to interceptions) var de to andre Pro Bowlerne fra forsvaret.

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: 2015–16 NFL playoffs

The Panthers defeated the Seattle Seahawks 31–24 in the NFC divisional round. The Panthers then defeated the Arizona Cardinals in the NFC Championship Game 49–15, racking up 487 yards and forcing seven turnovers.

The Broncos defeated the Pittsburgh Steelers 23–16 in the AFC divisional round, by scoring 11 points in the final three minutes of the game. The next week, they defeated the defending Super Bowl XLIX champion New England Patriots in the AFC Championship Game 20–18, by intercepting a pass on a New England 2-point conversion attempt that followed a Gronkowski touchdown reception with 17 seconds left on the clock. The Broncos recovered the subsequent onside kick attempt ensuring victory.

Merknader før kampen[rediger | rediger kilde]

San Francisco City Hall opplyst i oransje, tre dager før Super Bowl 50

Carolina opplevde et stort tilbakeslag da Thomas Davis, som hadde spilt for Panthers i 11 år og allerede gått gjennom tre korsbåndskader, brakk armen i NFC Championship Game. Til tross for det insisterte han på at han skulle klare å spille i Super Bowl.[33] Det skulle vises seg å være sant, og han endte opp med å være en av kampstarterne.

Peyton Manning nådde sitt fjerde Super Bowl under like mange hovedtrenere (Tony Dungy, Jim Caldwell, John Fox og Gary Kubiak). Han ble den første quarterbacken noensinne til å lede to lag til flere Super Bowls.[34][35] Han var også den eldste quarterbacken noensinne til å spille i et Super Bowl, 39 år gammel. Rekorden hadde tidligere tilhørt John Elway, som hadde ledet Broncos til seier i Super Bowl XXXIII 38 år gammel, og nå var Denvers Executive Vice President of Football Operations og General Manager.[36]

Manning og Newton satte rekorden for størst alderforskjell mellom to quarterbacks i Super Bowl, 13 år og 48 dager (Manning var 39, Newton var 26).[37] Dette var også det første Super Bowl hvor begge lag hadde en quarterback som hadde vært første pick i sitt draft. Manning var #1 i NFL Draft i 1998 og Newton ble valgt først i 2011. Kampen hadde også de to første spillerne valgt i draftet i 2011: Newton for Carolina og Von Miller for Denver.[38]

Da Ron Rivera var linebacker for Chicago Bears under Super Bowl XX og Kubiak erstattet Elway mot slutten av Broncos' nederlag i Super Bowls XXI og XXIV var dette det første Super Bowl hvor begge hovedtrenerne selv hadde spilt i kampen;[39] trenerne de to hadde spilt under, Mike Ditka (Rivera) og Dan Reeves (Kubiak) spilte også i Super Bowl, som lagkamerater på Dallas Cowboys i Super Bowls V og VI (de to jobbet også sammen som assistenttrenere for Cowboys i Super Bowls X, XII og XIII).

Det var noe usikkerhet om hvorvidt Levi's Stadiums bane var av høy nok kvalitet for et Super Bowl; i stadionets første sesong måtte banen legges om flere ganger på grunn av en rekke problemer, og i begynnelsen av 2015-sesongen hadde en del av banen kollapset under Baltimore Ravens' kicker Justin Tucker, som førte til at han skled og bommet på et field goal. Det hadde ikke vært noen problemer med banen siden. Som vanlig i forkant av Super Bowl-kamper la NFL nytt underlag før kampen, Bermuda 419 turf; NFL og Atlanta Braves' field director Ed Mangan erklærte at banen var i topp stand og klar for den store kampen.[40][41][42] Underlaget skulle ende opp med å bli et problem i løpet av kampen, hvor flere spillere måtte bytte sko i løpet av kampen, og under flere plays var det spiller som skled.[43]

Som hjemmelag i kampen valgte Broncos å bruke sine hvite borteuniformer med hvite bukser.[44] Elway sa, «We've had Super Bowl success in our white uniforms.»[44][45] Den siste gangen Broncos brukte hvite trøyer og bukser under Super Bowl var i Super Bowl XXXIII, Elways siste kamp som Denvers QB, da de slo Atlanta Falcons 34–19. I deres eneste andre Super Bowl-seier, i Super Bowl XXXII, brukte Denver blå trøyer, som på tiden var lagets primærfarge. De tapte også Super Bowl XXI med hvite trøyer, men er 0–4 i Super Bowls hvor de brukte oransje uniformer, i Super Bowl XII, XXII, XXIV og XLVIII.[45] Det eneste andre mesterskapslaget fra AFC som har brukt hvite uniformer som hjemmelag i Super Bowl var Pittsburgh Steelers; de slo Seattle Seahawks 21–10 i Super Bowl XL ti år tidligere. Broncos' avgjørelse om å bruke hvite uniformer førte til at Panthers måtte bruke sine vanlige hjemmeuniformer; sorte trøyer med sølvfargede bukser.[45][46]

Lagenes fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Panthers brukte San Jose States treningslokaler[47] og bodde i San Jose Marriott. Broncos trente ved Stanford University og bodde i Santa Clara Marriott.[48]

Markedsføring[rediger | rediger kilde]

Den 4. juni 2014 annonserte NFL at kampen skulle navngis med arabiske tall, "Super Bowl 50", og ikke romerske tall som hadde vært tradisjonen siden Super Bowl V og ville gitt denne kampen navnet "Super Bowl L".[2][3] NFLs creative director Shandon Melvin forklarte at hovedgrunnen for avgjørelsen var at det var vanskelig å designe en estetisk tilfredsstillende logo med bokstaven L og den standardiserte logomalen som ble introdusert med Super Bowl XLV. Han bemerket at "L" var vanskeligere å designe rundt da den var asymmetrisk i motsetning til andre romerske numre, og var også bekymret for at bokstaven kunne forbindes med håndtegnet som betyr "taper". 73 forslag, enten med "L" eller "50", ble produsert før det endelige designet ble valgt, som hadde store numre i gull bak Vince Lombardi-troféet, istedenfor under og i sølvfarge som var standarden.[2][49]

I sammenheng med kampens "gulljubileum" ble en rekke med initiativer og kampanjer med gulltema arrangert gjennom 2015-sesongen. Ligaen brukte en logo med gull som blant annet ble malt på baner under sesongen. Nummeret på 50-yard linjen på baner var i gull, og fra uke 7 av hadde alle jakker og hatter brukt på sidelinjene en logo med gullkant. Fotballer farget i gull ble gitt til high schoolene for spillere og trener som hadde spilt i et Super Bowl, og "homecoming"s ble også arrangert av Super Bowl-vinnende lag under kamper.[50][51]

Ti statuer av tallet "50" ble plassert rundt i San Francisco for å markedsføre kampen; etter negative reaksjoner fra byens innbyggere ble statuene ofte vandalisert. Ordene "SUPER BOWL 50" på bunnen av statuene ble ofte omorganisert til fraser som «SUPERB OWL», «SUP BRO 50», og etter at statuen i Alamo Square ble veltet, "OOPS".[52][53][54]

Arrangementer i Super Bowl-uken[rediger | rediger kilde]

Det årlige NFL Experience ble arrangert i Moscone Center i San Francisco.[55] I tillegg åpnet "Super Bowl City" i Justin Herman Plaza på The Embarcadero 30. januar, med en utstilling fokusert på kulturen i Bay Area.[56] Det var forventet at over en million personer kom til å delta i feiringene i San Francisco i løpet av Super Bowl-uken.[57] Om de hjemløse i byen sa San Franciscos ordfører Ed Lee at «they are going to have to leave». San Franciscos city supervisor Jane Kim prøvde og feilet i et forsøk på å få NFL til å betale San Francisco $5 millioner for bruk av byens tjenester.[58]

Organisatorene annonserte planer for andre arrangementer med en prislapp på rundet $2 millioner, inkludert et ukelangt arrangement i Santa Clara Convention Center, en øl-, vin- og matfestival i Bellomy Field ved Santa Clara University og et "pep rally". Bystyret annonserte planer om å sette til side penger for arrangementene.[59] For første gang oppsøkte Super Bowl 50 Host Committee og NFL bedrifter eid av LHBT-miljøet og veteraner for Business Connect, et program som skulle gjøre det lettere for lokale selskaper å få arbeidskontrakter i sammenheng med Super Bowl.[60][55][61]

Kampens mediadag, som vanligvis ble arrangert på ettermiddagen tirsdagen før kampen, ble flyttet til mandag kveld og omdøpt til Super Bowl Opening Night. Arrangementet ble avholdt 1. februar 2016 i SAP Center i San Jose. I tillegg til de tradisjonelle mediemulighetene hadde arrangementet en åpningsseremoni med spillerintroduksjoner på en kopi av Golden Gate Bridge.[62][63]

Filantropi[rediger | rediger kilde]

Super Bowl 50 Host Committee lovet at dette skulle bli «the most giving Super Bowl ever»,[64][65] og dedikerte 25% av alle innsamlede penger til Bay Area.[65][66] Komitéen stiftet The 50 Fund som sitt filantropiske initiativ og fokuserte på å hjelpe unge, investere i samfunnet og bærekraftig miljøarbeid.[61][67]

Trofé[rediger | rediger kilde]

I tillegg til Vince Lombardi-troféet som alle Super Bowl-vinnere blir tildelt, fikk Broncos også et stort, 18-kart gullbelagt "50". Hvert tall veier 33 lb (15 kg), og totalt 66 lb (30 kg). I likhet med Lombardi-troféet ble denne designet av Tiffany & Co.[51]

Frivillige[rediger | rediger kilde]

Etter å ha søkt om frivillige i juni 2015[68] var det over 450 frivillige som hjalp til under Super Bowl 50 Tour.[69] Over 5 000 frivillige[70] hjalp til under arrangementer før, under og etter Super Bowl 50. Frivillige registrerte seg for skift på minimum 3 til 4 timer, og noen donerte over 200 timer i løpet av uken. Som takk fikk de frivillige ryggsekker og uniformer.

Mediedekning[rediger | rediger kilde]

USA[rediger | rediger kilde]

I USA ble kampen dekket av CBS som del av rotasjonen mellom de tre hovednettverkene som har kontrakt med NFL.[71][72] Nettverkets Jim Nantz og Phil Simms kommenterte kampen, og Tracy Wolfson og Evan Washburn rapporterte fra sidelinjene.[73] CBS hadde digitale strømminger av kampen via CBSSports.com og CBS Sports' egne app på nettbrett, Windows 10, Xbox One og andre digitale mediespillere (som Chromecast og Roku). Ettersom at Verizon Communications hadde eksklusive strømmerettigheter på mobil med NFL var det kun kunder av Verizon Wireless som kunne strømme kampen på smarttelefoner via NFL Mobile.[74][75] Dette skulle også være det siste Super Bowl Phil Simms kommenterte som ekspertkommentator, da han hadde sin siste sesong som ekspertkommentator året etter før han gikk videre til The NFL Today i 2017 og ble erstattet av Tony Romo, som kommenterte CBS' neste Super Bowl tre år senere.

CBS introduserte nye funksjoner i TV-sendingen, inkludert pylonkameraer og -mikrofoner, og Intel freeD instant replay-teknologi[76] (beskrevet som EyeVision 360, en oppfølger til "EyeVision" brukt under Super Bowl XXXV[77])—med 36 5K-oppløsning kamera langs de øvre tribunene som ble brukt for å få en 360-graders video av plays og en «bullet time»-effekt, og debuteringen av en stor omdøping av CBS' sportsavdeling, inkludert en ny logo og ny grafikk.[73]

Den 28. desember 2015 annonserte ESPN at de hadde kommet til enighet med CBS og NFL om å tilby spanskspråklig dekning av Super Bowl 50 gjennom ESPN Deportes og WatchESPN med kommentatorer og generell dekning på spansk;[78] i motsetning til Fox og NBC hadde ikke CBS et dedikert spanskspråklig kabelnettverk som kunne ha tilbudt dekningen. Produksjonen brukte CBS' video, men med grafikk på spansk fra ESPN og deres Monday Night Football-kommentatorer, Álvaro Martín, Raul Allegre, og sidelinjerepporter John Sutcliffe.[79] ESPN Deportes hadde også sendinger før og etter kampen, og Martin, Allegre og Sutcliffe rapporterte også på engelsk for ESPN for å reklamere for sendingen.[78][80][81][82] ESPN Deportes' vice president of programming Freddy Rolon mente at en dedikert spanskspråkling sending av kampen ville være mer appellerende for latinamerikanere enn å kun ha spanske kommentatorer på en separat audiokanal, og sa «I have family members who watch Spanish language television and they don't know where that SAP button is to begin with».[79]

Med et gjennomsnittlig seertall på 111,9 millioner ble kampen den tredje mest sette Super Bowl-kampen—og tredje mest sette TV-programmet i USA—noensinne, ifølge Nielsen ratings.[83][84][85][86] Det var også det mest sette programmet noensinne i seere totalt, 167 millioner, som måler seere som så på minst seks minutter av sendingen.[87][88] Den spanskspråklige dekningen på ESPN Deportes ble sett av i snitt 472 000 seere; den var den nest-mest sette spanskspråklige kabelsendingen i USAs historie, etter Super Bowl XLVIII, utenom fotballkamper.[89]

Reklame[rediger | rediger kilde]

CBS satte grunnprisen på en 30 sekunder lang reklame på $5 millioner, rekordhøyt for en Super Bowl-reklame.[9][10] Per 26. januar hadde de ikke solgt ut alle reklameplassene.[74] CBS krevde at alle måtte kjøpe en pakke for reklameplass både på TV og digitale sendinger, som gjorde det til den første gangen at digitale strømminger av kampen også hadde alle de nasjonale reklamene sammen med TV-sendingen.[74] Dette ble det første året hvor en kontrakt med Anheuser-Busch InBev gjorde det mulig for ølprodusenten å sende flere reklamer under samme kamp for mye lavere priser.[10] Det var også det siste året hvor Doritos, som lenge hadde sponset kampen, arrangerte Crash the Super Bowl, en konkurannse hvor seere lagte reklamer for Doritos med en sjanse for å få reklamen sendt under kampen.[90] Nintendo og The Pokémon Company hadde sine første Super Bowl-reklamer, Hyundai var på første og femte plass på USA Todays Super Bowl Ad Meter med reklamene "First Date" (for Hyundai Genesis) og "Ryanville" (for 2017 Hyundai Elantra).[91]

Andre bedrifter som hadde sine første Super Bowl-reklamer var Amazon.com, Colgate tannkrem, Death Wish Coffee (som slo 10 andre små selskaper i en konkurranse arrangert av Intuit, som betalte for reklameplassen for vinneren),[92][93] LG Electronics, Marmot, PayPal og SoFi.[94]

20th Century Fox, Lionsgate, Paramount Pictures, Universal Studios og Walt Disney Studios betalte for reklameplass for filmtrailere. Fox betalte for Deadpool, X-Men: Apocalypse, Independence Day: Resurgence og Eddie the Eagle, Lionsgate betalte for Gods of Egypt, Paramount betalte for Teenage Mutant Ninja Turtles: Out of the Shadows og 10 Cloverfield Lane, Universal betalte for Kjæledyrenes hemmelige liv og debuttraileren for Jason Bourne og Disney betalte for Captain America: Civil War, Jungelboken og Alice Through the Looking Glass.[95]

Internasjonal dekning[rediger | rediger kilde]

Land Rettighetsholdere
Østerrike Østerrike Kampen ble sendt direkte på Puls 4, Sat.1 og direktestrømming.[96] Det var forskjellige kommentatorer for Puls 4 og Sat.1, som eies av samme selskap, men språket var tysk for begge kanalene.
Australia Australia Kampen ble sendt direkte på Seven Network og 7mate, samt betalingskanalen ESPN[97]
Brasil Brasil I Brasil ble kampen sendt direkte på gratiskanalen Esporte Interativo og betalingskanalen ESPN Brasil klokken 21:00.[98]
Canada Canada CTV holdt rettighetene til Super Bowl som en del av en langvarig kontrakt.[99]
Tsjekkia Tsjekkia Kampen ble sendt direkte på betalingskanalen Sport 2.[100]
Danmark Danmark Kampen ble sendt direkte på betalingskanalen TV3+. Viasat eide rettighetene til kampen frem til 2017.[101]
Frankrike Frankrike
Sveits Sveits
Frankrike og fransktalende Sveits sendte kampen direkt på W9.[102]
Tyskland Tyskland
Sveits Sveits
Tyskland og tysktalende Sveits sendte kampen direkte på Sat.1 og direktestrømming.[103]
Japan Japan Kampen ble direktesendt på NHK BS1 og Nittele G+.
Nederland Nederland Kampen ble direktesendt på betalingskanalen Fox Sports 2[104] og ble også sendt på FOX HD.[105][106]
New Zealand New Zealand ESPN ble direktesendt på Sky Channel 60 (video fra CBS), TVNZ sendte kampen direkte på TV One, TVNZ Pop-Up (Freeview 13), og direktestrømmet den på TVNZ OnDemand (internasjonal dekning).
Filippinene Filippinene Kampen ble sendt direkte på TV5 og Hyper (Channel 53 (SD)/Channel 130 (HD) på Cignal) direkte via All Sports Network klokken 7:00 filippinsk tid, og kampen ble sendt igjen klokken 19:00 på Hyper. TV5s normale sendinger ble flyttet til den neste dagen.
Polen Polen Kampen ble direktesendt på Eleven Sports (Channel 128 (HD) på NC+) via den internasjonale dekningen med lokale kommentatorer, midnatt lokal tid.
Romania Romania Kampen ble direktesendt på Dolce Sport klokken 01:00 østeuropeisk tid, og ble sendt igjen samme dag klokken 18:30.
Thailand Thailand TrueVisions sendte kampen direkte på True4U Channel 24 og Truesport HD klokken 06:00.
Storbritannia Storbritannia
Irland Irland
Kampen ble direktesendt i Storbritannia og Irland på BBC Two (internasjonal dekning) og Sky Sports (CBS' dekning). BBC sikret en 2-årig kringkastingsavtale for Super Bowl og tre International Series-kamper arrangert i Wembley Stadium i London i England, rettigheter de tidligere hadde mistet til Channel 4 i 2013.[107]

Radio[rediger | rediger kilde]

Nasjonal dekning[rediger | rediger kilde]

Westwood One dekket kampen i Nord-Amerika, med Kevin Harlan som hovedkommentator, Boomer Esiason og Dan Fouts som ekspertkommentatorer, og James Lofton og Mark Malone som sidelinjereportere. Jim Gray var ankermann for dekningen før kampen og under halftime.[108]

Lokal dekning[rediger | rediger kilde]

Hovedstasjonen i lagenes egne markeder dekket kommentering av kampen. I Denver dekket KOA (850 AM) og KRFX (103,5 FM) kampen, med Dave Logan som hovedkommentator og Ed McCaffery som ekspertkommentator. I Nord-Carolina dekket WBT kampen, med Mick Mixon som hovedkommentator og Eugene Robinson og Jim Szoke som ekspertkommentatorer. WBT sendte også kampen på søstestasjonen WBT-FM (99,3 FM) i Chester i Sør-Carolina. Ettersom at KOA og WBT begge var "clear channel"-stasjoner kunne sendingene høres i store deler av vestlige USA etter solnedgang (for Denver) og østlige USA gjennom hele kampen (for Carolina). Ifølge kontrakten måtte resten av stasjonene i Broncos' og Panthers' radionettverk sende Westwood Ones dekning eller ikke sende kampen i det hele tatt.

Internasjonale sendinger[rediger | rediger kilde]

I Storbritannia dekket BBC Radio 5 Live og 5 Live Sports Extra kampen. I likhet med tidligere år sendte BBC sin egne reklamefrie dekning, med Greg Brady, Darren Fletcher og Rocky Boiman som kommentatorer.[107] Kampen ble direktesendt på Sony SIX i India.[109]

Underholdning[rediger | rediger kilde]

Før kampen[rediger | rediger kilde]

I anledning det femtiende Super Bowl involverte seremonien før kampen introduksjonen av 39 av de 43 tidligere vinnerne av Super Bowl Most Valuable Player. Bart Starr (MVP i Super Bowl I og II) og Chuck Howley (MVP i Super Bowl V) deltok via video.[110] Den avdøde Harvey Martin, co-MVP i Super Bowl XII som døde i 2001, ble annerkjent da den andre MVPen i Super Bowl XII, Randy White, ble introdusert. Peyton Manning (MVP i Super Bowl XLI og Broncos' startende quarterback for kampen) ble vist da han forberedte seg for kampen i garderoben. Seremonien videreførte en ti år gammel tradisjon (fra Super Bowl XX og igjen i Super Bowl XXX og Super Bowl XL) hvor tidligere Super Bowl MVPs ble hedret før kampen.

Lady Gaga (med Alex Smith på piano) sant nasjonalsangen mens Marlee Matlin samtidig fremførte sangen på amerikansk tegnspråk (ASL). Matlin fremførte også en tengspråklig versjon da USAs forsvar sang en a cappella-versjon av America the Beautiful.[111][112]

Halftime show[rediger | rediger kilde]

Halftime under Super Bowl 50

Mot slutten av november 2015 ble det rapportert at "flere artister" skulle fremføre under årets halftime-show. Den 3. desember bekreftet ligaen at headlineren for konserten skulle være det britiske rockebandet Coldplay.[113] Den 7. januar 2016 bekreftet Pepsi overfor Associated Press at Beyoncé, som var headliner for halftime-showet under Super Bowl XLVII og jobbet med Coldplay på låtenHymn for the Weekend (som ble fjernet fra settlisten før kampen) også skulle opptre.[114] Bruno Mars, som var headlinger unde Super Bowl XLVIII, og Mark Ronson (som jobbet med Mars på låten Uptown Funk) fremførte også.[115]

Kampreferat[rediger | rediger kilde]

Første halvdel[rediger | rediger kilde]

Denver sparket av Super Bowl 50 og startet sterkt. Quarterback Peyton Manning fullførte en 18-yard pasning til tight end Owen Daniels og en 22-yard pasning til wide receiver Andre Caldwell. Et par løp av running back C.J. Anderson flyttet ballen 20 yards, til Panthers 14-yard linje, hvor Carolinas forsvar holdt posisjonen over de neste tre plays. Første taklet linebacker Shaq Thompson running back Ronnie Hillman for et tap på tre yards. Etter en ufullstendig pasning taklet linebacker Thomas Davis Anderson etter 1 yard på tredje down, som tvingte Denver til å sparke et 34-yard field goal av Brandon McManus for en 3–0 ledelse. Dette var første gang i sluttspillet hvor Carolina lå under på poeng.

Panthers' special teams under Super Bowl 50

Etter en punt fra hvert lag så det ut til at Panthers' quarterback Cam Newton fullførte en 24-yard pasning til wide receiver Jerricho Cotchery, men dommerne dømte en ufullstendig pasning, en avgjørelse som ble bekreftet etter at den ble utfordret av Carolina. CBS' ekspert og pensjonert dommer Mike Carey sa at han var uenig med avgjørelsen, og at man i replay klart kunne se at pasningen ble fullført.[116] To plays senere, på en 3rd-and-10 fra 15-yard linjen slo linebacker Von Miller ballen ut av Newtons hender da han ble sacked, og defensive lineman Malik Jackson plukket den opp i målsonen for en touchdown for Broncos, som økte ledelsen til 10–0. Dette var den første gangen en fumble hadde blitt returnert for en touchdown i Super Bowl siden Super Bowl XXVIII etter 1993-sesongen.[117]

Etter en punt fra begge lag produserte Carolina poeng etter en 73-yard drive over ni plays. Newton fullførte alle sine fire pasningsforsøk for 51 yards og løp to ganger for 25 yards, mens Jonathan Stewart fullførte drivet med en 1-yard løp og utlignet til 10–7 med 11:28 igjen av andre kvarter. Senere tok Broncos' receiver Jordan Norwood imot en kort 28-yard punt fra Brad Nortman mens han var omringet av Panthers-spillere, som ikke taklet ham da de trodde han hadde signalisert en fair catch.[118] Norwood hadde ikke signalisert noe og, uten motstand, satte han en Super Bowl-rekord da han løp 61 yards før Mario Addison taklet ham på Panthers' 14-yard linje. Til tross for en god plassering på banen klarte ikke Denver å score en touchdown, og McManus endte opp med å sparke et 33-yard field goal som økte ledelsen til 13–7.

Da Carolina fikk ballen igjen mistet fullback Mike Tolbert ballen etter en takling fra safety Darian Stewart. Linebacker Danny Trevathan plukket opp ballen på Broncos 40-yard linje. Panthers tok snarlig ballen tilbake da defensive end Kony Ealy intercepted en pasning fra Manning, som han returnerte 19 yards til Panthers' 39-yard linje med 4:23 igjen av kvarteret. Panthers klarte ikke å flytte ballen fremover på sitt drive, og måtte punte. Etter en punt fra Denver hadde Carolina et drive til Broncos' 45-yard linje. Med 11 sekunder igjen og uten timeouts ble Newton sacked av DeMarcus Ware, som førte til at tiden rant ut og det ble blåst av for halftime.

Andre halvdel[rediger | rediger kilde]

Panthers så ut til å score på sitt første drive av andre halvdel da Newton fullførte en 45-yard pasning til Ted Ginn Jr., som var kampens lengste pasningsspill og gav Panthers ballen på Denvers 35-yard linje. Broncos' forsvar klarte derimot å stanse Panthers på 26-yard linjen, og drivet endte uten poeng da Graham Gano traff høyre stolpe på et 44-yard field goal-forsøk. Etter bommen fullførte Manning ett par pasninger til Emmanuel Sanders for 25 og 22 yards, som gjorde det mulig for McManus å score et 33-yard field goal og øke ledelsen til 16–7. Carolina fikk igjen en solid start etter avspark da Newton fullførte en 42-yard pasning til Corey Brown. Igjen ble drivet avsluttet uten poeng etter at en pasning fra Newton spratt av Ginns hender og ble intercepted av safety T.J. Ward. Ward mistet ballen dypt på Denvers banehalvdel da han returnerte interceptionen, men Trevathan sikret ballen for Denver.

Super Bowl 50s siste punt

Det kom ingen flere poeng i tredje kvarter, men tidlig i fjerde fikk Broncos ballen til Panthers' 41-yard linje. På neste play slo Ealy ballen ut av Mannings hender idet han gjorde seg klar for en pasning og sikret den for Carolina på 50-yard linjen. En 16-yard mottakelse av Devin Funchess og et 12-yard løp av Stewart ledet til et 39-yard field goal fra Gano, som utlignet til 16–10. Kampens tre neste drives endte i punts.

Med 4:51 igjen av kampen hadde Carolina ballen på egen 24-yard linje, med en sjanse til å starte et kampvinnende drive. På tredje down med ni yard for en ny første down rev Miller igjen ballen fra Newton, og etter at flere spillere hoppet etter den var det eventuelt Ward som plukket den opp og returnerte den til Panthers' 4-yard linje. Newton var den tredje spilleren som prøvde å få tak i ballen etter han mistet den (etter Ware og Mike Remmes), og i replays ble det klart at han hadde hatt en god sjanse for å sikre den om han hadde hoppet etter den, men han nølte og endte opp med å miste den. Han ble senere kritisert for avgjørelsen.[119] Denvers angrep ble holdt ute av målsonen i deres tre neste plays, men etter en straffe for holding på cornerback Josh Norman fikk Broncos en ny runde med downs. Anderson scoret så en touchdown på et 2-yard løp før Manning fullførte en pasning til Bennie Fowler for en 2-point conversion, som gav Denver en 24-10 ledelse med 3:08 igjen av kampen. Carolina fikk to drives etter, men klarte kun å få en første down over de to før kampen var over.[120]

Kampstatistikker[rediger | rediger kilde]

Manning avsluttet kampen med 13 fullførte av 23 pasningsforsøk for 141 yards med en interception, to fumbles, og han ble sacked fem ganger.[121] Sanders var hans beste receiver med seks mottakelser for 83 yards. Anderson ledet kampen med 90 yards og en touchdown på løp, og tok også imot fire pasninger for 10 yards. Miller hadde seks taklinger (fem solo), 2,5 sacks og forårsaket to fumbles. Ware hadde fem taklinger og to sacks. Ward hadde syv taklinger, plukket opp en fumble og fanget en interception. McManus scoret på alle sine tre field goals, og ble dermed perfekt med scoringer på alle sine ti forsøk i sluttspillet.

Newton fullførte 18 av 41 pasninger for 265 yards med en interception, to fumbles, og han ble sacked seks ganger. Han ledet også laget i yards på løp med 45 på seks forsøk. Brown tok imot fire pasninger for 80 yards og Ginn tok imot fire for 74 yards. Ginn ble sacked én gang på en trick play. Ealy var den beste forsvarsspilleren for Carolina med fire taklinger, tre sacks, en fumble forårsaket, en fumble plukket opp og en interception. Defensive end Charles Johnson hadde fire taklinger, en sack og forårsaket en fumble. Linebacker Luke Kuechly hadde 11 taklinger og en sack, mens Thomas Davis hadde syv taklinger, til tross for at han kun to uker tidligere knakk armen i tittelkampen for NFC.

Flere rekorder ble satt av både individuelle spillere og lagene under Super Bowl 50. Denver vant til tross for å ha langt færre yards på angrep (315 mot 194) og første downs (21 mot 11). Deres 194 yards og 11 første downs var de laveste totalene noensinne av et lag som vant Super Bowl, da den forrige rekorden var 244 yards av Baltimore Ravens i Super Bowl XXXV. Kun syv andre lag hadde noensinne hatt under 200 yards i Super Bowl, og alle hadde tapt.[122] Dette var det første Super Bowl siden Super Bowl XXXVI hvor det vinnende laget kun scoret én touchdown på angrep, da Broncos' forsvar tidligere i kampen scoret en touchdown fra en fumble som ble plukket opp i målsonen. Broncos tangerte Chicago Bears' rekord på syv sacks fra Super Bowl XX.[123] Manning ble sacked fem ganger av Panthers, og kampen hadde det høyeste antallet sacks kombinert mellom lagene (12) noensinne. Kony Ealy tangerte Super Bowl-rekorden med tre sacks, og er den eneste spilleren som har gjort det og hatt en interception i samme kamp. Jordan Norwoods 61-yard punt return var en ny rekord, da den slo John Taylors rekord på 45 fra Super Bowl XXIII.[124] Denver konverterte kun en av 14 tredje downs og Carolina konverterte tre av 15. De to lagenes kombinerte prosentandel konverterte tredje downs på 13,8% var lavest i Super Bowls historie. Manning og Newton hadde quarterback ratings på henholdsvis 56,5 og 55,4, og totalen på 112 var lavest noensinne.[121] Manning ble den eldste quarterbacken til å vinne et Super Bowl, 39 år gammel,[125] den første quarterbacken til å vinne Super Bowls som starter for to forskjellige lag,[126][127] og den første quarterbacken til å vinne 200 kamper (serie- og sluttspillet) som kampstarter.[128] Gary Kubiak ble den første hovedtreneren til å vinne Super Bowl med det samme laget som han selv Super Bowl med som spiller.[129]

Manning annonserte at han skulle pensjonere seg en måned etter Super Bowl. Dette var også den siste kampen for Panthers defensive lineman Jared Allen, som da han pensjonerte seg var nummer ni i sacks i NFL noensinne.[130]

Box score[rediger | rediger kilde]

Super Bowl 50: Carolina Panthers mot Denver Broncos
1 2 34Totalt
Panthers (NFC) 0 7 0310
{{{home}}} 10 3 3824

i Levi's Stadium i Santa Clara, California

Scoringsoppsummering
Kvarter Tid Drive Lag Scoringsinformasjon Scoring
Plays Yards BI CAR DEN
1 10:43 10 64 4:17 DEN 34-yard field goal av Brandon McManus 0 3
1 6:27 DEN Fumble plukket opp og returnert 0 yards for touchdown av Malik Jackson, McManus spark – scoring 0 10
2 11:25 9 73 4:50 CAR Jonathan Stewart 1-yard touchdown på løp, Graham Gano spark – good 7 10
2 6:58 4 −1 2:13 DEN 33-yard field goal av McManus 7 13
3 8:18 7 54 2:30 DEN 30-yard field goal av McManus 7 16
4 10:21 6 29 2:56 CAR 39-yard field goal av Gano 10 16
4 3:08 3 4 0:56 DEN C. J. Anderson 2-yard touchdown på løp, 2-point pasning – scoring (Peyton Manning til Bennie Fowler) 10 24
"BI" = ballinnehav. For terminologi brukt i amerikansk fotball, se ordbok for amerikansk fotball. 10 24

Statistikksammenligninger[rediger | rediger kilde]

Statistikk Carolina Panthers Denver Broncos
Første downs 21 11
Første downs på løp 8 4
Første downs fra pasninger 10 5
Første downs fra straffer 3 2
Effektivitet på tredje down 3/15 1/14
Effektivitet på fjerde down 0/0 0/0
Yards samlet 315 194
Yards på løp 118 90
Forsøk på løp 27 28
Yards per løp 4,4 3,2
Yards fra pasninger 197 104
Fullførte pasninger/pasningsforsøk 18/41 13/23
Sacks–yards mistet 7–68 5–37
Interceptions kastet 1 1
Punt returns–yards totalt 3–2 1–61
Kickoff returns–yards totalt 2–42 2–42
Interceptions–yards fra return 1–19 1–(−3)
Punts–yards i snitt 7–45,0 8–45,9
Fumbles–mistet 4–3 3–1
Straffer–yards 12–102 6–51
Ballinnehav 32:47 27:13
Turnovers 4 2
Nye rekorder [131][132]
Eldste quarterback til å starte en kamp 39 år, 320 dager Peyton Manning (Denver)
Eldste quarterback til å vinne en kamp 39 år, 320 dager
Lengste punt return 61 yards Jordan Norwood (Denver)
Flest sacks, begge lag 12 Carolina 7, Denver 5
Færrest yards totalt, vinnerlag 194 Denver
Tangerte rekorder
Flest sacks, spiller, kamp 3 Kony Ealy (Carolina)
Flest fumbles plukket opp, spiller, kamp 2 Danny Trevathan (Denver)
Flest touchdowns fra fumbles plukket opp, spiller, kamp 1 Malik Jackson (Denver)
Flest 2-point conversions, spiller 1 Bennie Fowler (Denver)
Flest kamper, lag 8 Denver
Færrest (1-pt.) poeng etter touchdown, begge lag 2 Carolina 1, Denver 1

Individuelle statistikker[rediger | rediger kilde]

Kilde:[133]

Panthers pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Cam Newton 18/41 265 0 1 55,4
Panthers på løp
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
Cam Newton 6 45 0 14 7,4
Jonathan Stewart 12 29 1 12 2,4
Fozzy Whittaker 4 26 0 15 6,5
Mike Tolbert 5 18 0 11 3,6
Panthers mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Corey Brown 4 80 0 42 7
Ted Ginn Jr. 4 74 0 45 10
Greg Olsen 4 41 0 19 9
Devin Funchess 2 40 0 24 5
Jerricho Cotchery 2 17 0 11 5
Fozzy Whittaker 1 14 0 14 1
Jonathan Stewart 1 −1 0 −1 2
Mike Tolbert 0 0 0 0 1
Broncos pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Peyton Manning 13/23 141 0 1 56,6
Broncos på løp
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
C.J. Anderson 23 90 1 34 3,9
Ronnie Hillman 5 0 0 3 0,0
Broncos mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Emmanuel Sanders 6 83 0 25 8
C.J. Anderson 4 10 0 7 4
Andre Caldwell 1 22 0 22 1
Owen Daniels 1 18 0 18 2
Demaryius Thomas 1 8 0 8 6
Ronnie Hillman 0 0 0 0 1
Jordan Norwood 0 0 0 0 1

1Fullførte pasninger/forsøk
2Løp
3Lengste
4Mottakelser
5Antall ganger kastet til

Kampstartere[rediger | rediger kilde]

Kilde:[133]

Carolina Posisjon Posisjon Denver
Angrep
Daryl Williams OL WR Demaryius Thomas
Michael Oher LT Ryan Harris
Andrew Norwell LG Evan Mathis
Ryan Kalil C Matt Paradis
Trai Turner RG Louis Vasquez
Mike Remmers RT Michael Schofield
Greg Olsen TE Owen Daniels
Devin Funchess WR Emmanuel Sanders
Cam Newton QB Peyton Manning
Jonathan Stewart RB C.J. Anderson
Ed Dickson TE Vernon Davis
Forsvar
Charles Johnson LDE DE Derek Wolfe
Star Lotulelei LDT NT Sylvester Williams
Kawann Short RDT DE Malik Jackson
Jared Allen RDE SLB Von Miller
Shaq Thompson SLB WLB DeMarcus Ware
Luke Kuechly MLB ILB Brandon Marshall
Thomas Davis WLB ILB Danny Trevathan
Robert McClain LCB Aqib Talib
Josh Norman RCB Chris Harris Jr.
Roman Harper SS T.J. Ward
Kurt Coleman FS Darian Stewart

Dommere[rediger | rediger kilde]

Super Bowl 50 hadde ni dommere.[134] Nummeret i parentes viser dommerens uniformnummer.

  • Referee: Clete Blakeman (34)
  • Umpire: Jeff Rice (44)
  • Head linesman: Wayne Mackie (106)
  • Line judge: Rusty Baynes (59)
  • Field judge: Boris Cheek (41)
  • Side judge: Scott Edwards (3)
  • Back judge: Keith Ferguson (61)
  • Replay official: Charles Stewart
  • Replay assistant: Jimmy Oldham

Etter kampen[rediger | rediger kilde]

Da han fikk Lombardi-troféet løftet Broncos' general manager og tidligere quarterback John Elway troféet opp og sa «This one's for Pat,» og refererte til eieren Pat Bowlen som året før ble diagnostisert med Alzheimers. Bowlen hadde hedret Elway på samme måte etter at Broncos vant sin første tittel i Super Bowl XXXII 18 år tidligere.[135]

Dette var Denvers første store mesterskapstittel siden Colorado Rapids vant MSL Cup i 2010.[136] 2016-sesongen begynte med Broncos hjemme mot Panthers i Sports Authority Field at Mile High. Det var den første gangen at de to lagene i Super Bowl hadde møttes i første uke av den neste sesongen siden 1970 da Minnesota Vikings og Kansas City Chiefs hadde en omkamp fra Super Bowl IV for å starte den første sesongen etter sammenslåingen av AFL og NFL. Broncos vant 21–20 etter at Carolinas Graham Gano bommet på et field goal som ville ha sikret seieren for Panthers.

Begge lagene skulle ende opp med å slite i den neste sesongen, og ingen av dem nådde sluttspillet. Panthers avsluttet seriespillet 6–10 og endte opp på sisteplass i NFC South. Broncos avsluttet seriespillet 9–7 og lå på tredjeplass i AFC West. Dette var første gang at de regjerende mestrene fra AFC og NFC ikke nådde sluttspillet siden 2003, etter Super Bowl XXXVII, hvor hverken Oakland Raiders eller Tampa Bay Buccaneers nådde sluttspillet, og den femte gangen totalt.[137]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Breech, John (11. februar 2016). «Fans at Super Bowl 50 spent nearly $11 million, bought 8K glasses of wine». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 5. mai 2020. 
  2. ^ a b c Rovell, Darren (4. juni 2014). «NFL: It's Super Bowl 50, not L». ESPN.com (engelsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  3. ^ a b Rosenthal, Gregg (4. juni 2014). «NFL won't use Roman numerals for Super Bowl 50». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 6. mai 2020. 
  4. ^ Paine, Neil (5. februar 2016). «Inside One Of The Best Defensive Matchups In Super Bowl History». FiveThirtyEight (engelsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  5. ^ Brooks, Bucky (9. februar 2016). «Broncos' defensive tactics flummoxed Panthers in Super Bowl 50». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 6. mai 2020. 
  6. ^ Patra, Kevin (7. februar 2016). «Broncos LB Von Miller named Super Bowl 50 MVP». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 6. mai 2020. 
  7. ^ Wilner, Barry (8. februar 2016). «Broncos D Dominates Panthers in 24-10 Super Bowl Win» (engelsk). Associated Press. Besøkt 6. mai 2020. 
  8. ^ Hanzus, Dan (7. mars 2016). «Peyton Manning announces retirement from NFL». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 6. mai 2020. 
  9. ^ a b Rovell, Darren (5. august 2015). «Super Bowl 50 spots will hit $5M per 30 seconds». ESPN.com (engelsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  10. ^ a b c Ourand, John (3. februar 2015). «CBS price for Super Bowl 50 spot: $5M?». Sports Business Journal (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  11. ^ «Coldplay performed at Pepsi Super Bowl 50 Halftime Show». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 3. desember 2015. Besøkt 6. mai 2020. 
  12. ^ «Beyonce returning to Super Bowl halftime spectacle». ESPN.com (engelsk). 8. januar 2016. Besøkt 6. mai 2020. 
  13. ^ a b Florio, Mike (28. mars 2012). «NFL plans "spectacular" Super Bowl L». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 6. mai 2020. 
  14. ^ MacMahon, Tim (1. februar 2011). «Troy Aikman, Dallas Cowboys Want to Host Super Bowl L». ESPN.com (engelsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  15. ^ «Cowboys expected to be among bidders to host Super Bowl L». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 13. februar 2012. Besøkt 6. mai 2020. 
  16. ^ a b Kaplan, Daniel (13. februar 2012). «Super Bowl L: site-by-site look at 2016 possibilities». Sporting News (engelsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  17. ^ a b c d e Bell, Jarrett (16. oktober 2012). «NFL set to choose among three sites to stage Super Bowl L». USA Today (engelsk). Chicago: Gannett Satellite Information Network, Inc. Besøkt 6. mai 2020. 
  18. ^ Rosenberg, Mike (14. desember 2011). «Santa Clara approves 49ers stadium deal; fate in NFL's hands». San Jose Mercury News (engelsk). Digital First Media. Besøkt 6. mai 2020. 
  19. ^ Barrows, Matt (14. april 2012). «49ers Blog and Q&A: Good hosts? 49ers plan to bid on Super Bowl L». The Sacramento Bee (engelsk). Arkivert fra originalen 15. juni 2012. Besøkt 6. mai 2020. 
  20. ^ «Seattle submits initial paperwork to host Super Bowl». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 6. februar 2012. Besøkt 6. mai 2020. 
  21. ^ Battista, Judy (23. mai 2016). «Future Super Bowl sites, Las Vegas among topics at NFL meeting». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 6. mai 2020. 
  22. ^ Davis, Craig (17. oktober 2012). «South Florida a finalist with S.F. for 50th Super Bowl». Sun-Sentinel (engelsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  23. ^ Coté, John (17. oktober 2012). «San Francisco a finalist to host 2016 or 2017 Super Bowl». San Francisco Chronicle (engelsk). Arkivert fra originalen 17. oktober 2012. Besøkt 6. mai 2020. 
  24. ^ «Fla. Legislature refuses to aid Fins». ESPN.com (engelsk). 3. mai 2013. Besøkt 6. mai 2020. 
  25. ^ a b Rosenthal, Gregg (21. mai 2013). «San Francisco awarded Super Bowl L; Houston lands LI». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 6. mai 2020. 
  26. ^ Bigelow, Catherine (26. august 2014). «Super Bowl 50 team kicks off new HQ with S.F. soiree». San Francisco Chronicle (engelsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  27. ^ Person, Joseph (7. februar 2016). «Bears coach John Fox remembered fondly by Broncos, Panthers stars». The Charlotte Observer (engelsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  28. ^ Haugh, David (8. februar 2016). «John Fox's role on Broncos not forgotten, but much about Super Bowl will be». Chicago Tribune (engelsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  29. ^ a b Bishop, Greg (8. februar 2016). «Wild Ride: Tale of Super Bowl 50 champs Broncos». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  30. ^ Van Valkenburg, Kevin (25. september 2015). «The audacity of Peyton Manning». ESPN.com (engelsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  31. ^ Paige, Woody (3. januar 2016). «Paige: Peyton Manning is back, and so are the Broncos». The Denver Post (engelsk). Digital First Media. Besøkt 6. mai 2020. 
  32. ^ Redford, Patrick. «The Broncos Defense Is So Good, Even Zombie Peyton Manning Can Win With It». Deadspin (engelsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  33. ^ Patra, Kevin (25. januar 2016). «Thomas Davis breaks arm, intends to play in SB50». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 7. mai 2020. 
  34. ^ «Peyton Manning becomes first QB to win Super Bowl with two teams». SI.com (engelsk). 7. februar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  35. ^ Rosenthal, Gregg (21. juli 2015). «Broncos outlast Panthers, claim third Super Bowl title». NFL.com (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  36. ^ «Photos: Super Bowl XXXIII - Denver Broncos and Atlanta Falcons». San Jose Mercury News (engelsk). 3. februar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  37. ^ «Mind-blowing stats for the Super Bowl». NFL.com (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  38. ^ Trapasso, Chris (1. februar 2016). «Panthers-Broncos preview: 50 things to know about Super Bowl 50». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  39. ^ Thomas, Jeanna (7. februar 2016). «Gary Kubiak joins exclusive club of former players who have won Super Bowls as head coaches». SBNation.com (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  40. ^ Cull, Ian (19. oktober 2015). «More Levi's Stadium Turf Concerns After Ravens Kicker Slips During Field Goal Attempt». NBC Bay Area (engelsk). NBCUniversal Media. Besøkt 7. mai 2020. 
  41. ^ Maske, Mark (2. februar 2016). «Super Bowl: NFL says sinkhole field that nearly swallowed Ravens kicker will be fine». The Washington Post (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  42. ^ Durkin, Jimmy (11. januar 2016). «Super Bowl sod going down at Levi's Stadium». San Jose Mercury-News (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  43. ^ «Super Bowl 50 turf wreaking havoc on slipping players». New York Post (engelsk). 7. februar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  44. ^ a b Swanson, Ben (25. januar 2016). «Broncos to wear white uniforms in Super Bowl 50». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 7. mai 2020. 
  45. ^ a b c Patra, Kevin (25. januar 2016). «Broncos choose to wear white jerseys in Super Bowl». NFL.com (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  46. ^ «Panthers Wearing Black in Super Bowl». Panthers.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 26. januar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  47. ^ Purdy, Mark (25. januar 2016). «Super Bowl 50 Countdown — 13 Days To Go: Volunteers Gear Up; San Jose State Gets New Turf; More Clarification On That "Million Visitors" Figure». San Jose Mercury News (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  48. ^ «Panthers, Broncos arrive in Bay Area ahead of Super Bowl 50» (engelsk). KTVU. 1. februar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  49. ^ Newman, Bruce (21. februar 2016). «Super Bowl 50: NFL gets the L out of Roman numerals, but just for this year's game». San Jose Mercury-News (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  50. ^ Boren, Cindy (25. mars 2015). «NFL goes gold, adding it to team logos, to celebrate Super Bowl 50». The Washington Post (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  51. ^ a b Breech, John (24. mars 2015). «NFL going gold in 2015 to celebrate Super Bowl 50: Five things to know». CBS Sports (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  52. ^ Young, Shalise Manza (1. februar 2016). «San Francisco residents take out anger on Super Bowl 50 sculptures». Yahoo! Sports (engelsk). Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  53. ^ DeLessio, Joe (1. februar 2016). «San Franciscans Won't Stop Vandalizing Super Bowl 50 Sculptures». New York Magazine (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  54. ^ McNear, Claire (1. februar 2016). «Why is everybody in San Francisco so mad about the Super Bowl 50 statues?» (engelsk). SB Nation. Besøkt 7. mai 2020. 
  55. ^ a b Roberts, Chris (15. oktober 2014). «Super Bowl 50 Gets Financial Boost from Big Tech». NBC Bay Area (engelsk). NBCUniversal Media. Besøkt 7. mai 2020. 
  56. ^ Tyler, Carolyn (21. april 2015). «Super Bowl 50 Fan Village Details Revealed». ABC7News.com (engelsk). The Walt Disney Company. Besøkt 7. mai 2020. 
  57. ^ «Bay Area Redefines 'Super Bowl' — A Look At What's In Store For 2016's Super Bowl 50». CBS Bay Area (engelsk). CBS Radio. 1. februar 2015. Besøkt 7. mai 2020. 
  58. ^ Romney, Lee (28. januar 2016). «San Francisco sets up for Super Bowl 50, but where will the homeless go?». The Guardian (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  59. ^ Rosenberg, Mike (19. januar 2015). «A year from hosting Super Bowl 50, Santa Clara to get crash course in Arizona». San Jose Mercury News (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  60. ^ Coté, John (9. november 2014). «For Super Bowl 50, NFL courts LGBT businesses». San Francisco Chronicle (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  61. ^ a b Davidson, Alex (1. desember 2014). «Super Bowl Fund to Launch on Giving Tuesday». The Chronicle of Philanthropy (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  62. ^ Davidson, Joe (1. februar 2016). «Super Bowl opening night features players, media and characters». The Sacramento Bee (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  63. ^ «Zany scene at Super Bowl Opening Night». San Francisco Examiner (engelsk). 2. februar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  64. ^ May, Patrick (31. mai 2015). «Super Bowl 50 vows to be the 'most giving' ever». San Jose Mercury News (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  65. ^ a b Leuty, Ron (2. februar 2015). «Super Bowl 50 writes new playbook for giving». San Francisco Business Times (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  66. ^ Aleaziz, Hamed (27. februar 2015). «Super Bowl 50 hosts give $2.5 million for youth outreach». San Francisco Chronicle (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  67. ^ «Grant Recipients» (engelsk). The 50 Fund. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 7. mai 2020. 
  68. ^ «10,000 volunteers needed for Super Bowl 50». ABC7 San Francisco (engelsk). 23. januar 2015. Besøkt 7. mai 2020. 
  69. ^ «SuperBowl Insight». CipherBSC.com (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  70. ^ Ashley, Dan (4. februar 2016). «Super Bowl 50 Host Committee juggles volunteers and corporate sponsors». ABC7 San Francisco (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  71. ^ «The tradition continues: NFL to remain on broadcast TV». NFL.com (engelsk). 14. desember 2011. Besøkt 7. mai 2020. 
  72. ^ Molloy, Tim (14. desember 2011). «NBC, Fox, CBS Extend NFL Deals Through 2022». TheWrap.com (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  73. ^ a b «Here's CBS Sports' Super Bowl 50 broadcast team and all-new offerings» (engelsk). CBS Sports. 12. januar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  74. ^ a b c «CBS Tackles New Game With Super Bowl 50: Digital Viewers And Live-Streamed Ads». Variety (engelsk). 26. januar 2016. Arkivert fra originalen 27. januar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  75. ^ Tabeek, Matt (24. januar 2016). «Super Bowl 2016: How to watch Super Bowl 50 on TV, online on CBS». CBSSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 27. januar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  76. ^ Kerschbaumer, Ken (5. februar 2017). «Live from Super Bowl LI: Intel's 'Be the Player' Set to Transform Analysis». Sports Video Group (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  77. ^ Shortal, Helen (7. februar 2001). «Game Show: Life, Death, and Super Bowl XXXV Through the TV Eye». Baltimore City Paper (engelsk). Arkivert fra originalen 3. november 2013. Besøkt 7. mai 2020. 
  78. ^ a b «Super Bowl 50 en Español on ESPN Deportes live from San Francisco». BusinessWire (engelsk). 28. januar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  79. ^ a b Battaglio, Stephen (5. februar 2016). «ESPN Deportes to carry Spanish-language telecast of Super Bowl 50». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  80. ^ Crupi, Anthony (29. desember 2015). «CBS Goes Out of House, Taps ESPN Deportes to Simulcast Super Bowl 50». Advertising Age (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  81. ^ Lincoln, Ross A. (28. desember 2015). «ESPN Deportes To Air Spanish-Language Broadcast Of Super Bowl 50». Deadline.com (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  82. ^ Littleton, Cynthia (29. desember 2015). «Super Bowl 50: CBS, NFL Set Spanish Simulcast with ESPN Deportes». Variety (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  83. ^ «Super Bowl 50 Draws 111.9 Million TV Viewers, 16.9 Million Tweets» (engelsk). Nielsen. 8. februar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  84. ^ Lynch, Jason (8. februar 2016). «With 111.9 Million Viewers, Super Bowl 50 Was the No. 3 Most-Watched of All Time». Adweek (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  85. ^ Kissell, Rich (8. februar 2016). «Super Bowl 50 Ratings: CBS Draws Third Largest Audience on Record». Variety (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  86. ^ Crupi, Anthony (8. februar 2016). «Peyton's Place: No Ratings Record for Sloppy Super Bowl 50». Advertising Age (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  87. ^ Hagemann, Andie (8. februar 2016). «Super Bowl 50 most-watched program in TV history». NFL.com (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  88. ^ Pallotta, Frank; Stelter, Brian (8. februar 2016). «Super Bowl 50 audience is third largest in TV history». CNNMoney (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  89. ^ Deitsch, Richard (8. februar 2016). «How the Super Bowl 50 ratings stack up». Sports Illustrated (engelsk). Time Inc. Besøkt 7. mai 2020. 
  90. ^ Monllos, Kristina (9. september 2015). «Doritos Is Ending Its 'Crash the Super Bowl' Contest, but Not Before One Last Hurrah». AdWeek (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  91. ^ «The top 5 commercials of Super Bowl 50». USA Today (engelsk). 9. februar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  92. ^ Rosenberg, Joyce (29. januar 2016). «Death Wish Coffee wins small business Super Bowl commercial». Denver Post (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  93. ^ Belcher, Mark (2. september 2015). «VOTE: Vidler's 5&10 competes to win Super Bowl commercial spot». WIVB-TV (engelsk). Media General. Arkivert fra originalen 7. november 2015. Besøkt 7. mai 2020. 
  94. ^ Tuttle, Brad (29. januar 2016). «10 Brands Advertising in the Super Bowl for the First Time in 2016». Money (engelsk). Time Inc. Besøkt 7. mai 2020. 
  95. ^ Ehrlich, David (8. februar 2016). «Ranking the Super Bowl 50 Movie Trailers». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  96. ^ «NFL LIVE: Super Bowl». Puls4.com (tysk). 7. februar 2016. Arkivert fra originalen 8. februar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  97. ^ Knox, David (6. februar 2016). «Super Bowl 2016: guide» (engelsk). TV Tonight. Besøkt 7. mai 2020. 
  98. ^ Alcantara, Cleberson; Akita, Eric (7. februar 2016). «Super Bowl 50 e outros milhões: veja números da decisão» (portugisisk). Terra Networks. Besøkt 7. mai 2020. 
  99. ^ Bradshaw, James (2. mars 2015). «Bell appeals CRTC decision to air U.S. Super Bowl commercials». The Globe and Mail (engelsk). Toronto. Besøkt 7. mai 2020. 
  100. ^ «Rozhovor s komentátory Super Bowlu». Sport1TV.cz (tsjekkisk). 4. februar 2016. Arkivert fra originalen 8. februar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  101. ^ «NFL frem til 2017 på TV3+ og TV 3 SPORT 1». Digitalt.tv (dansk). 21. februar 2012. Besøkt 7. mai 2020. 
  102. ^ «Super Bowl : Quand sera diffusée la finale du championnat sur W9 ?». W9.fr (fransk). [død lenke]
  103. ^ «Die NFL live: Alle Spiele der Regular Season und der Playoffs». RAN.de (tysk). 4. januar 2016. Arkivert fra originalen 18. januar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  104. ^ «Brady vs. Manning: de grootste rivaliteit in de NFL» (nederlandsk). Fox Sports. 22. januar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  105. ^ Kriek, Jarco (4. februar 2016). «Super Bowl 2016 op FOX en FOX Sports». TotaalTV.nl (nederlandsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  106. ^ «Super Bowl live op Fox en Fox Sports». Radio.nl (nederlandsk). 4. februar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  107. ^ a b «BBC secures new NFL rights deal» (engelsk). BBC. 9. september 2015. Besøkt 7. mai 2020. 
  108. ^ «NFL schedule released: all primetime games again on Westwood One» (engelsk). Westwood One. 21. april 2015. Besøkt 7. mai 2020. 
  109. ^ «Sony Six brings American football to India with NFL». Indian Television (engelsk). 17. september 2014. Besøkt 7. mai 2020. 
  110. ^ Alper, Josh (4. februar 2016). «Tom Brady, 39 other Super Bowl MVPs expected to attend pregame ceremony Sunday». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 7. mai 2020. 
  111. ^ Serico, Chris (8. februar 2016). «Super Bowl 50: Lady Gaga's National Anthem brings glittery start to game». Today.com (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  112. ^ Harrington, Jim (7. februar 2016). «Super Bowl 50: Lady Gaga odd choice for national anthem? Absolutely not». San Jose Mercury News (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  113. ^ «Coldplay will perform at Pepsi Super Bowl 50 Halftime Show». NFL.com (engelsk). 3. desember 2015. Besøkt 7. mai 2020. 
  114. ^ «Beyonce returning to Super Bowl halftime spectacle». ESPN.com (engelsk). 8. januar 2016. Besøkt 7. mai 2020. 
  115. ^ Framke, Caroline (8. januar 2016). «Beyoncé and Bruno Mars join Coldplay for the Super Bowl 50 halftime show». Vox.com (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  116. ^ Seifert, Kevin (7. februar 2016). «NFL's catch rule makes early Super Bowl 50 appearance». ESPN.com (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  117. ^ Martin, Jill (8. februar 2016). «Super Bowl 2016: Broncos' defense dominates as Peyton Manning wins second title» (engelsk). CNN. Besøkt 7. mai 2020. 
  118. ^ Dubin, Jared (7. februar 2016). «Jordan Norwood runs for longest punt return in Super Bowl history». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  119. ^ Sherman, Rodger (7. februar 2016). «Cam Newton fumbled and didn't try to jump on it in the biggest play of the Super Bowl» (engelsk). SBNation.com. Besøkt 7. mai 2020. 
  120. ^ Bandini, Nicky (8. februar 2016). «Super Bowl 2016: Peyton Manning's Denver Broncos overwhelm Carolina Panthers». The Guardian (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  121. ^ a b Walder, Seth (8. februar 2016). «Peyton Manning might've had the worst performance ever by a Super Bowl-winning quarterback». Daily News (engelsk). New York. Besøkt 10. mai 2020. 
  122. ^ Sites, Adam (7. februar 2016). «Broncos are 1st team to win Super Bowl with less than 200 yards of offense» (engelsk). SBNation.com. Besøkt 10. mai 2020. 
  123. ^ «Super Bowl Stats: by Team Sacks». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 11. februar 2016. Besøkt 10. mai 2020. 
  124. ^ «Super Bowl Records: Individual - Punt Returns». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 20. oktober 2007. Besøkt 10. mai 2020. 
  125. ^ «Every Super Bowl record set or tied in Super Bowl 50». Sports Illustrated (engelsk). 8. februar 2016. Besøkt 10. mai 2020. 
  126. ^ Brennan, Christine (8. februar 2016). «Brennan: Peyton Manning has no choice but to retire now». USA Today (engelsk). Besøkt 10. mai 2020. 
  127. ^ «Peyton Manning becomes first QB to win Super Bowl with two teams». Sports Illustrated (engelsk). 7. februar 2016. Besøkt 10. mai 2020. 
  128. ^ Wilson, Josh (7. februar 2016). «Peyton Manning becomes first quarterback in NFL history to win 200 games as starter». Stampede Blue (engelsk). SB Nation. Besøkt 10. mai 2020. 
  129. ^ Thomas, Jeanna (7. februar 2016). «Gary Kubiak joins exclusive club of former players who have won Super Bowls as head coaches». SB Nation (engelsk). Besøkt 10. mai 2020.  Fire andre spillere – Mike Ditka, Bill Cowher, Tony Dungy og Sean Payton – har vunnet Super Bowl-ringer som enten spiller eller hovedtrener, men var trener for et annet lag en de spilte for.
  130. ^ «NFL Career Sacks Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. mai 2020. 
  131. ^ «Broncos, Panthers combine to break / tie 10 Super Bowl records» (engelsk). Fox Sports. 8. februar 2016. Besøkt 10. mai 2020. 
  132. ^ «2016 Official National Football League Record and Factbook» (PDF) (engelsk). NFL Enterprises, LLC. s. 654–665. Besøkt 10. mai 2020. 
  133. ^ a b «Super Bowl 50–National Football League Game Summary» (PDF). NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 7. februar 2016. Besøkt 10. mai 2020. 
  134. ^ «NFL names officials for Super Bowl 50». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 27. januar 2016. Arkivert fra originalen 3. februar 2016. Besøkt 10. mai 2020. 
  135. ^ «18 Years Later, John Elway Declares 'This One's For Pat'». Denver CBSSports (engelsk). 7. februar 2016. Besøkt 10. mai 2020. 
  136. ^ «Colorado, Dallas seal Champions League berths» (engelsk). 15. november 2010. Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 10. mai 2020. 
  137. ^ Smith, Michael David (26. desember 2016). «Both of last year's Super Bowl teams are out of the playoffs». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 10. mai 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Super Bowl 50 – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons