Bygdøy allé (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bygdøy allé
BygdøAlle.jpg
Bygdøy allé ved krysset med Thomas Heftyes gate
Basisdata
Navn Bygdøy allé (1135)
Strøk Frogner, Skøyen
Bydel Frogner, Ullern
Kommune Oslo
Kommunenr 0301
Navngivning 1891
Tilstøtende Solli plass, Skovveien, Niels Juels gate, Gabels gate, Frederik Stangs gate, Sophus Lies gate, Gimleveien, Fritzners gate, Elisenbergveien, Thomas Heftyes gate, Erling Skjalgssons gate, Nobels gate, Hafrsfjordgata, Kristinelundveien, Drammensveien, Ottar Birtings gate, Ingegjerds vei, E 18, Frognerstranda, Karenslyst allé, Sjølystveien


Bygdøy allé (1–127, 135, 2–92[1]; lokal form: Bygdø allé) er en gate på Frogner i Oslo som går fra Solli plass til Sjølystveien ved avkjøringen til Bygdøy. Den ble opparbeidet fra 1890, og navngitt året etter. Gaten er kjent for de store kastanjetrærne som pryder den,[2] og særlig nedre del representerer også den raske byutviklingen som fant sted i Oslo frem til byggekrakket i 1899, med påkostede og fasjonable murgårder i fire etasjer. Senere ble det bygget en del gode eksempler på jugendbebyggelse, blant annet nr. 47.

Gaten er en hovedtrafikkåre ut av byen som blant annet den vestgående kollektive busstrafikken blir kanalisert gjennom. Trafikk og salting har gjort at kastanjetrærne dør.[3] De blir gradvis skiftet ut med rogn.[4]

Det meste av Bygdøy allé ligger i bydel Frogner. Unntaket er nr. 135, som ligger i Ullern.

Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Fra Solli plass til Gabels gate[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1 Bygdøy allé 1 Bygård oppført 1891 ved arkitekt Bernhard Steckmest. Hjørnebygning på fire etasjer; hjørnepartiet mot Bygdøy allé i fem etasjer med gavl.[5] Hele kvartalet (nr. 1-9) kalles «Pariserkvartalet», og har én sammenkomponert fasade.[6]
2 Bygdøy allé 2 Hydrobygget, et høyhus på 14 etasjer oppført 1960 ved arkitekt Erling Viksjø.[7] Tidligere hovedkvarter for Yara, og før dette Norsk Hydros administrasjonsbygg. Nå eiet av Norsk Hydros Pensjonskasse som leier det ut[8], bl.a til Norad og Advokatfirmaet Haavind.
3 Bygdøy allé 3 Bygård oppført 1891 ved arkitekt Carl Aaman.[5] Restauranten Bagatelle holdt til her.
4 Bygdøy allé 4 Frittliggende kontorbygning oppført 1924 ved arkitekt Magnus Poulsson. Mønstermurte fasader i slemmet tegl.[9]
5-7 Bygdøy allé 5 Bygård oppført 1891-93 ved arkitekt Bernhard Steckmest.[5]
8 Bygdøy allé 8 Hjørnegård (ark Carl Michalsen) ved Niels Juels gate byggemeldt 1896 for Edvard Danielsen. Fire etasjer i gul tegl samt høy loftsetasje. Forretninger i første etasje, for øvrig boliger.[10]
9 Bygdøy allé 9 Bygård oppført 1893 ved arkitekt Olaf Boye.[5]
10 Bygdøy allé 10 Bygård oppført 1899 ved arkitekt Carl Aaman. Blanding av nyrenessanse og nybarokk, rik fasadedetaljering.[5] Bosnia-Hercegovinas ambassade holder til her.
15 Bygdøy allé 15 Hjørnegård (ark. N.S.D. Eckhoff byggemeldt 1897 for egen regning. Fem etasjer i tegl med pussede og upussde flater. Brukket hjørne med hengende karnapp.[11]
17 Bygdøy allé 17 Bygård oppført 1898 ved arkitekt Marius Finstad Leyell. Nyrenessanse.[5]
18 Bygdøy allé 18 Bolig- og forretningsgård (ark. Georges Heinecke) byggemeldt i 1898. Fem fulle etasjer i pusset tegl samt loftsetasje (innredet 1975).[12]
19 Bygdøy allé 19 Leiegård (ark. Henry Bucher) oppført 1898–99 for murmester Carl Wilhelm Fredrik Christensen. Fire etasjer, hvorav tre med pusset fasade, samt høy lofsetasje.[13]
21 Bygdøy allé 21 Leiegård (ark. Carl Michalsen) byggemeldt 1897 for murmester Carl Wilhelm Fredrik Christensen. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. To vertikalakser med balkonger og gavler samt felt med fasadeornamenter.[13]
25-27 Bygdøy allé 27 Bygårder oppført mellom 1911 og 1922.[14] Arkitekt Syver Nielsen.[15]

Fra Gabels gate til Thomas Heftyes gate[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
20 Bygdøy allé 20 Bygård i funkisstil med 143 småleiligheter oppført i 1937 ved arkitekt Fridtjof Stoud Platou. Gården hadde tidligere nummer 20–24.[16]
26 Bygdøy allé 26 Bygård oppført 1921 ved arkitekt Eivind Gleditsch. I bakgården bak denne ligger en villa i sveitserstil oppført 1895 ved arkitekt Christian Reuter. Denne hadde tidligere adressen Bygdøy allé 26 (Gleditsch' bygård var tidligere nummer 28), men har nå adresse Mogens Thorsens gate 15 og har adkomst herfra.[17][18]
28 B Bygdøy allé 28 B Bygård oppført 1899 ved arkitekt Carl Konopka. Hjørnebygning i nyrenessanse, fasade i gul tegl.[5]
34, 38 Bygdøy allé 34 Gimlekomplekset. Oppført 1918 ved arkitektene Harald Hals og Lorentz Harboe Ree. Store leiegårder i nyklassisisme; del av større kompleks sammen med Sophus Lies gate 6-10, Fritzners gate 17-21 og Gimle terrasse 3-7.[19]
36 Bygdøy allé 26 Frogner kirke. Oppført 1907 ved arkitekt Ivar Næss. Nyromansk, fasade i granitt.[20]
39 Bygdøy allé 26 Gimle kino, åpnet 1939.
45-47 Bygdøy allé 45 To bygårder oppført 1912 ved arkitekt Syver Nielsen. Jugend; hver bygning med stor midtrisalitt.[14]
51 A-B Bygdøy allé 51 To bygårder oppført 1911 ved arkitekt Gustav Guldbrandsen. Jugend; fasader i pusset tegl med utforming som i nr. 45-47.[14]
53 Bygdøy allé 53 Bygård oppført 1901 ved arkitekt Samuel Borgfeldt. Blanding av nyrenessanse og nybarokk; fasade av gul tegl. Pensjonat fra 1914, senere Hotel Norum, deretter Rica Hotel Bygdøy Allé, og siden mars 2014 Frogner House Hotel Norum.[21]
55-59 Bygdøy allé 55-59 Tre bygårder oppført 1900-02 ved arkitekt Samuel Borgfeldt. Hjørneparti med tårn mot Elisenbergveien.[22]
61 Bygdøy allé 61 Bygård (ark. Marius Finstad Leyell) oppført 1897–99.[23]
63 Bygdøy allé 63 Bygård (ark. Marius Finstad Leyell) oppført 1897–99.[24][23]

Fra Thomas Heftyes gate til Sjølyst[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
60 Bygdøy allé 60 Bygård oppført 1898 ved arkitekt Ivar Cock. Nyrenessanse. Tårnoppbygg og arker på hjørnet senere revet.[25]
62 Bygdøy allé 62 Bygård oppført 1899 ved arkitekt Frithjof Aslesen. Nyrenessanse.[25]
64 Bygdøy allé 64 Bygård oppført 1899 ved arkitekt Johan Storm Munch. Nyrenessanse.[25]
66 Bygdøy allé 66 Bygård oppført 1928 ved arkitekt Holger Sinding-Larsen, opprinnelig med bensinstasjon. Funkis/klassisisme.[25]
68-70 Bygdøy allé 68 Bygårder oppført 1930 som hybelhus ved arkitekt Olaf Schjøll. Funkis. Arnulf Øverland bodde i nr. 70 1935-41.[25]
69 Bygdøy allé 69 Bygård oppført 1896–99 ved arkitekt Frithjof Aslesen.[26]
76 Bygdøy allé 76 Frittliggende bygård oppført 1925 ved arkitekt Magnus Poulsson. Nyklassisisme. Latvias ambassade.[27]
77 Bygdøy allé 77 Pusset teglvilla oppført 1924 ved arkitekt Arnstein Arneberg. Sundts premie 1924. Nyklassisisme.[28] Nå argentinsk ambassadørbolig.[24]
78 Bygdøy allé 78 Her lå tidligere Sveits' ambassade (siden flyttet til Bygdøynesveien 13). Oppført som ambassadebygning for den sveitsiske stat i 1985 ved arkitekt Jon Henrik Christensen.[27]
79 Bygdøy allé 79 Murvilla oppført 1924. Var Oslos dyreste bolig i 2008.[24][29]
88-92 Bygdøy allé 88 Tre frittliggende bygårder oppført 1938 ved arkitekt Frithjof Lykke-Enger. Funkis.[27]
87 B-D Bygdøy allé 87 Del av boligkomplekset Heia. Funksjonalisme. Tre romslige rekkehus på to etasjer og underetasje. Oppført 1935 ved arkitekt Nicolai Beer. Fasader av pusset bimsstein.[30]
91-103 Bygdøy allé 91-103 Del av boligkomplekset Heia. Utgjør sammen med Ottar Birtings gate 1-5b tilsammen 13 store boenheter. Funksjonalisme. Oppført ved arkitekt Nicolai Beer 1932-34. Bygninger på to etasjer og underetasje, store panoramavinduer, fasader av pusset tegl.[30]
123-127 Bygdøy allé 123-127 Tre leiegårder oppført 1955-56 ved arkitekt Jan Lie-Nielsen. Seks, syv og åtte etasjer.[15]

Koordinater: 59°55′07″N 10°42′13″Ø

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 2014-07-29. Besøkt 22. august 2015. 
  2. ^ Selv om trærne besynges som kastanjer, er de i realiteten hestekastanjer, jf. NMBU Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine..
  3. ^ Ditt Oslo: Kastanjekrise i Bygdøy allé
  4. ^ Ditt Oslo: Se rognen blomstrer i Bygdøy allé
  5. ^ a b c d e f g Bruun, side 107
  6. ^ Steigan, Geir Tandberg (2009). «Arkitektur og historie i Oslo : Pariserkvartalet, Bygdøy allé 1-9». arc!/arkitekturhistorie.no. Besøkt 2. april 2010. 
  7. ^ Bruun, side 214
  8. ^ Nenyheter[død lenke] - Norad til Bygdøy Allé 2 - Norad har tegnet en leiekontrakt på mellom 8000 og 9000 kvadratmeter med Norsk Hydros Pensjonskasse i Bygdøy Allé 2 (29.05.2015)
  9. ^ Engh, side 107
  10. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bygdøy allé 8
  11. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bygdøy allé 15
  12. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bygdøy allé 18
  13. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bygdøy allé 21
  14. ^ a b c Bruun, side 159
  15. ^ a b Tvedt (2000), side 86
  16. ^ Mørch, side 275
  17. ^ Bruun, side 109
  18. ^ Mørch, side 275
  19. ^ Engh, side 138
  20. ^ Bruun, side 143
  21. ^ «Arc! - Norum Pension, Bygdøy allé 53». www.artemisia.no. Besøkt 25. august 2017. «Denne store bygningen ble oppført som leiegård i årene 1900-01 for malermester Petter Johannesen fra Tønsberg, som et ledd i en utbygging av fire femdeler av et triangulært kvartal, der denne bygningen representerer et avkuttet hjørne mot en liten plass. P. Johannesen var byggherre for alle de fire bygningene, og som arkitekt engasjerte han Samuel Borgfelt fra Göteborg. Borgfelt har gitt alle disse bygningene beslektede stiluttrykk, men Norum Pension er den mest iøyenfallende av dem, med sine markante tårn og spir.» 
  22. ^ Bruun, side 108
  23. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitekter og historie i Oslo: Bygdøy allé 63 (Arkitekturhistorie.no)
  24. ^ a b c Tvedt (2010), side 108
  25. ^ a b c d e Jakhelln, side 183
  26. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Frithjof Kossuth Aslesen (1854-1921)
  27. ^ a b c Jakhelln, side 184
  28. ^ Engh, side 136
  29. ^ Bakken, Christian (17. september 2008). «Hun kjøpte årets dyreste bolig». Nettavisen. Besøkt 6. april 2010. 
  30. ^ a b Bruun, side 180

Anvendt litteratur[rediger | rediger kilde]