Gabels gate (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′51,54″N 10°42′34,84″Ø

Gabels gate
Gabels gate 20080420-1.jpg
Gabels gate
Basisdata
Navn Gabels gate (150)
Strøk Skillebekk
Bydel Frogner
Kommune Oslo
Kommunenr 0301
Navngivning 1891
Navnebakgrunn Frederik Gabel
Tilstøtende Svoldergata, Terningbekk, Eivind Astrups gate, Skillebekk, Drammensveien, Thomas Heftyes gate, Cato Guldbergs vei, Mogens Thorsens gate, Bygdøy allé, Vestheimgata, Frognerveien, Lille Frogner allé


Nordover fra Drammensveien før Drammensveien 55 ble oppført.
Elsa Endresens leilighet i nr. 39 var dekkleilighet for Milorg under krigen.
Nedover fra Frognerveien. Hjørnegården og trehuset til venstre ble revet før dagens Frognerveien 22 ble oppført i 1964.

Gabels gate (1–49, 4–50) er en gate i Oslo. Den starter nord for jernbanens sporområde ved Frognerstranda på Skillebekk, krysser Drammensveien og ender ved Frognerveien på Frogner.

Gabels gate ble i 1891 oppkalt etter visestattholder Frederik Gabel (ca. 1645-1708). Det er en klassisk vestkantgate med bygårder hovedsakelig fra 1890-årene og bebyggelse av varierende alder i midten. Gatereguleringen over Gimlehøyden ble ikke alltid gjennomført som planlagt. Gabels gate skulle ha vært krysset av Abels gate, men av denne gjenstår bare en liten rest i form av Cato Guldbergs vei på østsiden av Gabels gate i tillegg til Fritzners gate oppe på høyden.

Gabels gate har mange verneverdige hus som er oppført på Byantikvarens gule liste[1], særlig i begynnelsen og slutten av gaten.

Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol.

Bygninger i utvalg[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1 Gabels gate 1 Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) ved Svoldergata oppført i 1901 for fru Trøan. Aslesen tegnet hele kvartalet, og bygget har mye til felles med nabobygget Niels Juels gate 2, tegnet for samme oppdragsgiver. Fire etasjer med flater av pusset og upusset (gul) tegl. Brukket hjørne. Balkonger på hjørnet og i Svoldergata, karnapp mot Gabels gate.[2]
3 Gabels gate 3 På denne adressen ble det i 1902 oppført en leiegård tegnet av Frithjof Aslesen.[3] Adressen er i mange kartsystemer registrert som Terningbekk 1–3.[4]
4 Gabels gate 4 Bygård (ark. Just Borthen og Paul Eugen Brantzeg) oppført 1928 for Gabelsgates Fælleskjøkkenhus AS. Gården hadde opprinnelig felleskjøkken og matlevering for hele gården og kun tekjøkken i hver leilighet.[5][6]
5 Gabels gate 5 1 «Laugsgården», leiegård (ark. Carl Anian Aaman) oppført 1894. Fire etasjer med særpreget fasade med arkitektenes laugssymbol, hvorav betegnelsen.[2]
8 Gabels gate 8 Hjørnegård ved Eivind Astrups gate oppført 1898–99 ved Alfred Køhn. Fire etasjer i gul tegl med pussfasade i første og for øvrig pussede partier. Karnapp i full høyde midt på siden mot Gabels gate.[2]
9 Gabels gate 9 Leiegård (ark. Carl Aaman) oppført 1895. Fire etasjer samt loftsetasje.[3][7]
10 Gabels gate 10 Leiegård (ark. Henry Bucher) oppført 1890–92 for et konsortium. Fire etasjer i pusset tegl. Symmetrisk komposisjon omkring et karnapp over tre etasjer som gir altan for fjerde.[2]
11 Gabels gate 11 Hjørnegård ved Drammensveien oppført 1896 ved Carl Aaman, som også tegnet nabogården i nr. 9. Nyrenessanse. Fem fulle etasjer. Brukket hjørne med karnapp over de tre øverste etasjene. Karnapp også mot Gabels gate.[2]
15 Gabels gate 15 Murvilla oppført 1915 for grosserer Ivar Helgesen.[8]
16 Gabels gate 16 Hotell Gabelshus (ark. Morgenstierne & Eide), oppført 1911–12. Karakteristisk bygning i tre etasjer med høyt mansardtak. Teglfasade med brunaktig puss, hvorav mye dekket av villvin. To karnapputbygg mot Gabels gate. Senere tilbygg har løst opp den opprinnelige symmetrien noe.[2][8]
17 Gabels gate 17 Enebolig i to etasjer (ark. Ulf Berbom[9]) oppført 1931.[3][10]
23 Gabels gate 23 Boliggård i tre etasjer (ark. Ingvald Suphammer) oppført 1934.[3]
25 Gabels gate 25 Leiegård i fire etasjer (ark. Heinrich Jürgensen og Johan von Hanno) oppført 1931.[3]
27 Gabels gate 25 Leiegård i fire etasjer (ark. Heinrich Jürgensen og Johan von Hanno) oppført 1930.[3]
37–39 Gabels gate 39 «Fagertun», to leiegårder (ark. Gerhard Fischer) oppført 1918 med navn etter Frederik Stangs villa på den andre siden av gaten. Fire etasjer samt loftsetasje, fasade av slemmet tegl. En leilighet i nr. 39 ble en periode under krigen brukt som base for Milorg.[8][11]
41 Gabels gate 41 Leiegård (ark. Ove Ekman) oppført 1898–1900 for Jens Jacobsen Krogstie. Fire etasjer i gul tegl (pusset og upusset) samt senere innredet loftsetasje. Svært lik nabogården i Mogens Thorsens gate 9, oppført samtidig ved samme arkitekt og byggherre. Istandsatt etter omfattende skader som følge av Filipstadulykken. Enkelte senere endringer.[2]
43 Gabels gate 43 Hjørnegård mot Bygdøy allé. Tegnet av Georges Heinecke, som oppførte bygningen for egen regning. Oppført på Byantikvarens gule liste.[12]
45 Gabels gate 45 Funkisleiegård/boligblokk i seks etasjer (ark. Ahasverus Munthe-Kaas Vejre) oppført 1939.[3][10]
46B Gabels gate 1 Hjørnegård i seks etasjer (ark. Ree & Buch) oppført 1936. Tildelt Sundts premie i 1938 sammen med Vestheimgata 6 (samme arkitekter).[8]
47 Gabels gate 47 Funkisleiegård/boligblokk i seks etasjer (ark. Ahasverus Munthe-Kaas Vejre) oppført 1937.[3][10]
47B Gabels gate 47B Funkisleiegård/boligblokk i seks etasjer (ark. Ahasverus Munthe-Kaas Vejre) oppført 1940.[3][10]
49 Gabels gate 49 Bygård i seks etasjer, hvorav øverste trukket inn, oppført 1961. Funksjonalisme.[13][14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jf. gul liste på kart.
  2. ^ a b c d e f g Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo (Arkitekturhistorie.no)
  3. ^ a b c d e f g h i Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Gabels gate». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 117. 
  4. ^ Se for eksempel Finn Kart, jf. kart fra 1940 hos Oslo byarkiv. Utleier av leiligheter opererer imidlertid med adresse Gabels gate 3[død lenke].
  5. ^ Aftenposten 28. januar 2002
  6. ^ Norsk kunstnerleksikon: Just Borthen
  7. ^ Byggeåret er basert på Eiendomsmeglerguiden.
  8. ^ a b c d Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Gabels gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 192. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  9. ^ Lokalhistoriewiki: Ulf Berbom
  10. ^ a b c d Frognerfunkis (Byantikvaren i Oslo kommune)
  11. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «750 Gabels gate 37–39 «Fagertun»». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 160. ISBN 82-573-0948-6. 
  12. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Georges Heinecke (1869–1921)
  13. ^ Asker og Bærum boligbyggelig[død lenke]
  14. ^ Kulturminnesøk om Gabels gate 49[død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]