Bredo Berntsen
| Bredo Berntsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. sep. 1877[1][2][3][4] | ||
| Død | 25. des. 1957[2][3][4] (80 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Ektefelle | Bergljot S. Berntsen (1903–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bredo Henrik Berntsen (1877–1957)[5] var en norsk arkitekt.
Familie
[rediger | rediger kilde]Bredo Berntsen mistet tidlig foreldrene; moren Amanda f. Johannessen døde av sykdom, og faren Emil Berntsen døde i en jernbaneulykke ved Halden. Han vokste derfor opp hos morfaren Hans Haugerud. Arkitekt Harald Olsen var hans onkel.[6]
Bredo Berntsen giftet seg med Bergljot Schønheyder (1880–1964), som i likhet med ham selv var utdannet arkitekt ved Den kongelige tegneskole (senere SHKS).[7][8] Ekteparet fikk én datter og tre sønner.[9] En av sønnene var Kaare Berntsen, som startet antikvitetsforretning i Oslo.
Utdannelse
[rediger | rediger kilde]Han var elev hos Wilhelm von Hanno fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved Den kongelige tegneskole i 1894, hvor han gikk til år 1900.
Virke
[rediger | rediger kilde]I lengre perioder var han assistent både hos Herman Major Schirmer og hos onkelen Harald Olsen, og han fulgte Schirmer på hans studiereise i Gudbrandsdalen.[5] Da Harald Olsen fikk i oppdrag å tegne Christiania Glasmagasins bygg ved Stortorget i Kristiania, fikk Bredo Berntsen ansvaret for å tegne byggets lysgård.[10]
I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han i det vesentlige skolebygg.
Berntsen hadde egen praksis fra 1915 og ble en nyskaper innen nyttearkitekturen. Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik i Brinken 30b (i dag Kjølberggata 21) i Oslo er fra 1912–13, her ble det benyttet armert betong i trapper og gulv. Kornsiloen på Vippetangen fra samme periode er utført helt i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var Havnelageret som ble reist 1916–20. Den ble tildelt Betongtavlen posthumt i 1965.[5]
Bygninger i utvalg
[rediger | rediger kilde]
- Majorstuen skole, Bogstadveien 74b, Oslo, 1906
- Sofienberg skole, Trondheimsveien 48, Oslo, 1910
- Ullevålsveien skole, Bolteløkka allé 10, Oslo, 1913
- Ila skole, Fougstads gate 10, Oslo, 1915
- Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik, Brinken 30b, Oslo, 1912–13
- Kornsilo, Utstikker III, Oslo, 1912–13, revet 1977
- Tau kornsilo, Stavanger, 1915
- Oslo Havnelager, Langkaia 1, Oslo, 1916–20
- Silo og lagerbygning for A/S Bjølsen Valsemølle, Sandakerveien 62, Oslo, 1924
- Lager- og ekspedisjonsbygning for Den norske Amerikalinje, Utstikker I, Oslo, 1923–25, revet 1979
Glassamling
[rediger | rediger kilde]Bredo Henrik Berntsen var svært opptatt av gammelt glass, og bygget opp en omfattende samling av antikke drikkeglass, flasker og annet. I 1938 måtte han imidlertid selge hele samlingen.[11] Sønnen Arnstein Berntsen ga i 1962 ut en bok om samlingen på nesten 700 gjenstander, hovedsakelig fra perioden 1745-1880.[12]
Frimureren
[rediger | rediger kilde]Bredo Berntsen var et fremtredende og aktivt medlem av Den Norske Frimurerorden, etter at han ble opptatt i ordenen i 1927. Han bekledde mange verv, bl.a. var han Ordenens Tilsynsmester fra 1953-1956.
Under 2. verdenskrig ble frimurernes Stamhus i Oslo okkupert av Nasjonal Samling. Vinteren 1942/43 dannet Bredo Berntsen, sammen med disponent Odd Lie-Davidsen og major Olaf Brinchmann-Hansen dannet en hemmelig komité kalt «Kortklubben». Målet med denne var å gjenopprette frimureriet og gjenoppbygge Stamhuset etter okkupasjonen. De ble etter hvert supplert med høyesterettsadvokat Carl Kaas, rektor Birger Brinck Lund, direktør Magnus Christiansen, overlærer Enevold Thømt, pastor Conrad Bonnevie-Svendsen og grosserer A. B. Laurantzon.[13]
Bredo Berntsen var svært sentral i gjenoppbyggingen av Den Norske Frimurerordens stamhus etter krigen.[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Artists of the World Online, oppført som Bredo Henrik Berntsen, AOW kunstner-ID 10120942[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Bredo Henrik Berntsen, Norsk biografisk leksikon ID Bredo_Berntsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Bredo_Berntsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID c4aa87a8-9453-458e-b7f9-5fd2cd820039, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Norsk kunstnerleksikon, b.1 : A-G, side 220-221, digital utgave
- ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 9–10.
- ^ Digitalarkivet. «Bergljot Berntsen - Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no (på norsk). Besøkt 7. mars 2017.
- ^ Dancke, Trond M.E. (2000). Norske arkitekter før 1914. Oslo: Norsk arkitekturmuseum. s. 13. ISBN 8291773068.
- ^ Digitalarkivet. «Bergljot Berntsen - Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no (på norsk). Besøkt 7. mars 2017.
- ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 10.
- ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 27.
- ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal.
- ^ Horrisland, Helge Bjørn (2023). «Carl Kaas». Stormesteren II. Oslo: Den Norske Frimurerorden. s. 216. ISBN 978-82-996484-6-2.
- ^ «Nazistene påførte frimurerlosjene tap på flere millioner». Aftenposten. 08.08.1945. s. 3.