Bredo Berntsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bredo Berntsen
Født2. september 1877[1][2][3]Rediger på Wikidata
Død25. desember 1957[1][2][3]Rediger på Wikidata (80 år)
OsloRediger på Wikidata
Ektefelle Bergljot S. Berntsen (1903–)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse ArkitektRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Bredo Henrik Berntsen (født 2. september 1877 i Vestre Aker, død 25. desember 1957 i Oslo[4]) var en norsk arkitekt.

Familie[rediger | rediger kilde]

Bredo Berntsen mistet tidlig foreldrene; moren Amanda f. Johannessen døde av sykdom, og faren Emil Berntsen døde i en jernbaneulykke ved Halden. Han vokste derfor opp hos morfaren Hans Haugerud. Arkitekt Harald Olsen var hans onkel.[5]

Bredo Berntsen giftet seg med Bergljot Schønheyder (1880-1964), som i likhet med ham selv var utdannet arkitekt ved Den kongelige tegneskole (senere SHKS).[6][7] Ekteparet fikk én datter og tre sønner.[8] En av sønnene var Kaare Berntsen, som startet antikvitetsforretning i Oslo.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Han var elev hos Wilhelm von Hanno fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved Den kongelige tegneskole i 1894, hvor han gikk til år 1900.

Virke[rediger | rediger kilde]

I lengre perioder var han assistent både hos Herman Major Schirmer og hos onkelen Harald Olsen, og han fulgte Schirmer på hans studiereise i Gudbrandsdalen.[4] Da Harald Olsen fikk i oppdrag å tegne Christiania Glasmagasins bygg ved Stortorget i Kristiania, fikk Bredo Berntsen ansvaret for å tegne byggets lysgård.[9]

I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han i det vesentlige skolebygg.

Berntsen hadde egen praksis fra 1915 og ble en nyskaper innen nyttearkitekturen. Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik i Brinken 30b i Oslo er fra 1912–13, her ble det for første gang i Norge benyttet armert betong i trapper og gulv. Kornsiloen på Vippetangen fra samme periode er utført helt i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var Havnelageret som ble reist 1916–20. Den ble tildelt Betongtavlen posthumt i 1965.[4]

Bygninger i utvalg[rediger | rediger kilde]

Havnelageret, oppført 1916-20

Glassamling[rediger | rediger kilde]

Bredo Henrik Berntsen var svært opptatt av gammelt glass, og bygget opp en omfattende samling av antikke drikkeglass, flasker og annet. I 1938 måtte han imidlertid selge hele samlingen.[10] Sønnen Arnstein Berntsen ga i 1962 ut en bok om samlingen på nesten 700 gjenstander, hovedsakelig fra perioden 1745-1880.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Bredo Henrik Berntsen, Bredo_Berntsen
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, 9. okt. 2017, Bredo Berntsen, Bredo_Berntsen
  3. ^ a b KulturNav, 9. okt. 2017, Bredo Berntsen, c4aa87a8-9453-458e-b7f9-5fd2cd820039
  4. ^ a b c Norsk kunstnerleksikon, b.1 : A-G, side 220-221, digital utgave
  5. ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 9–10. 
  6. ^ Digitalarkivet. «Bergljot Berntsen - Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no (norsk). Besøkt 7. mars 2017. 
  7. ^ Dancke, Trond M.E. (2000). Norske arkitekter før 1914. Oslo: Norsk arkitekturmuseum. s. 13. ISBN 8291773068. 
  8. ^ Digitalarkivet. «Bergljot Berntsen - Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no (norsk). Besøkt 7. mars 2017. 
  9. ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 10. 
  10. ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 27. 
  11. ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal.