Rudolf Olsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rudolf Olsen
RudolfOlsen-OB.F06312c.jpg
Født 1882
Hvitsten
Død 1951
Far Q7789818, Gösta Hammarlund
Bror Thomas Olsen, Gösta Hammarlund
Barn Sofie Helene Wigert
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser kommandør av Kroneordenen
Må ikke forvirres med nevø og kunstsamler (Petter Halfdan) Rudolf Fredrik Olsen (født 1948)[1]

Rudolf Fredik Olsen (født 29. september 1882 i Hvitsten, død 26. januar 1951) var en norsk skipsreder.[2]

Han var sønn av skipsreder Thomas Fredrik «Store-Fred» Olsen (1857–1933) og Maren Sofie Hoelstad Enger (1860–1919). Rudolf var storebror til skipsreder Thomas Olsen (1897–1969) og via farens utenomekteskapelige affærer, også bror til billedkunstneren Gösta Hammarlund (1903–87). Rudolf var nær venn av sangerinnen Aase Bye (1904–91)[3]

Rudolf ble skipsfartsutdannet i Storbritannia, Frankrike og Belgia.[4] Fra 1914 arbeidet han for farens rederi, der han sammen med kontorsjef Johan Ludvig Mowinkel Müller (1873–1940),[5] ble partner i 1916 og firmaet ble til Fred. Olsen & Co.; fire år før broren Thomas ble inntatt.[3] Etter farens død av kreft i 1933 hadde firmaet over seksti skip[3] som Rudolf og broren Thomas Olsen overtok. De var også engasjert i flere andre selskaper innen handel, industri og skipsfart.[4] Blant annet hadde Rudolf iniativet til etableringen av Det Norske Luftfartselskap og landets første passasjerlige flyrute, etablert mellom Bergen, Stavanger og Oslo den 7. november 1934.[3] Med tilnavnet «Svarte Rudolf» var han rederiets drivende kraft.[3]

Rudolf døde av kreft[6] i 1951 og broren forsøkte å drive videre, men helsa gjorde at han måtte trekke seg tilbake.[7] Fra et ekteskap med Helene Feyer Andvord (1894–1973, senere gift med Nicolai Eger)[8] hadde Rudolf ett barn, datteren Sofie Helene Wigert (1913–1982). Da Rudolf døde i 1951, var det en firmaklausul om at kvinner ikke hadde arverett som gjorde at rederiet i 1955 ble overtatt av sønnen til Thomas, han Fred. Olsen (skipsreder) (født 1929, senere kalt «Lille-Fred»). Rudolf sin datter Sofie hadde med farsarven mange millioner og startet da heller sitt eget rederi Olsen Daughter A/S i 1955. Sånn gikk det.

Villaen hans i Drammensveien (Oslo) fra 1918.

Omkring 1918 fikk han oppført privat residens i Drammensveien (Oslo) 80D med Ole Sverre som arkitekt. Videre hadde Rudolf i 1935 kjøpt store arealer på Rød-Dirhue landskapsvernområdeTjøme og bygd seg feriehus. Datteren og ektemannen Knut Wigert overtok dette, og det forble i familien inntil hennes død i 1989, hvorpå Huitfeldt-ætten (datteren Sofie sin eks-mann) fikk rettens medhold på at de skulle ha den.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Olsen var fra 1917 generalkonsul for Italia.[4] Olsen ble i 1938 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[4] Ettersom han var mangeårig styremedlem for Dr. Holms Hotel bekostet han etableringen av «Rudolf Olsens vei» på Geilo.[9] Datteren Sofie etterfulgte ham i styret. Han ble utnevnt til kommandør av Italias kroneorden og av den belgiske Kroneordenen, var offiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden og ridder av 1. klasse av Finlands hvite roses orden.[4] Da han døde i 1951 lå det krans fra kronprinsparet (Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha) der.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rudolf i Adresseavisen den 7. mai 2002.
  2. ^ Olsen, Rudolf i Hvem er Hvem, 1948.
  3. ^ a b c d e Hauge, Odd Harald (1956-) (1993). Fred. Olsen: uautorisert biografi. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205218889 (ib.) . 
  4. ^ a b c d e Verdens Gang, 15. februar 1951, s. 4.
  5. ^ Se Folketellingen 1910
  6. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn kurt
  7. ^ Fred. Olsen i Norsk biografisk leksikon.
  8. ^ Wigert, Vera D. (1991). Knut, du lyver!: Knut Wigert i krig og fred. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203167977 (ib.) . 
  9. ^ Kløve, Ulf (1931-) (1999). Hotellet med de ni liv: Dr Holms hotel 1909-1999. [Geilo]: Hotellet. ISBN 8299542618 (ib.) . 
  10. ^ Rudolf Olsens bisettelse i VG den 19. februar 1951.