Germanske-SS Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Germanske SS Norge)
Hopp til navigering Hopp til søk
Fane for Germanske-SS, ikke-tyske SS-grupper i det tyskokkuperte Europa 1939–1945, dekorert med de karakteristiske seiersrunene til Schutzstaffel (SS)

Germanske SS Norge var en norsk avdeling innen Germanske-SS, ikke-tyske SS-grupper i det tyskokkuperte Europa under andre verdenskrig 1939–1945. Avdelingen var formelt en underavdeling av det norske nazistpartiet Nasjonal samling (NS), men i realiteten var den en del av det nasjonalsosialistiske Tysklands militær- og ordensvesen Schutzstaffel (SS). Germanske SS Norge ble opprettet 21. juli 1942. Som sentrale nordmenn bak denne etableringen regnes Jonas Lie og Sverre Riisnæs, selv om den må sees som et rent tysk foretak.

Formål[rediger | rediger kilde]

Vidkun Quisling, «føreren» i Nasjonal Samling (NS), ved Germanske SS Norges leirportal under «Borrestevnet» i Borre nasjonalpark 2. pinsedag 14. juni 1943. Partiets anknytning til heroisk, førkristen norgeshistorie skal ha støtt flere kristne og dempet utbredelsen på Vestlandet.[1]
Quisling med ledere fra NS og den tyske okkupasjonsmakten under krigen hilser Germanske SS Norge som paraderer på Karl Johans gate. Fra hirdoppmarsjen under «8. riksmøte», partilandsmøtet i Oslo 25.-27. september 1942.[2]
Avdelinger av Germanske SS Norge defilerer for Quisling utenfor Frognerparken i Oslo i minnehøytideligheten for falne frontkjempere under «8. riksmøte» høsten 1942.[2]

Germanske SS Norge skulle være en ideologisk og kulturell organisasjon, som ifølge vedtektene skulle fungere som et «bindeledd mellom de germanske folk og lede oppbyggingen av det Storgermanske sambandet». Særlig Lie og Riisnæs håpet at Germanske SS Norge skulle overta nøkkelstillinger i samfunnet ved tysk seier i verdenskrigen og en overføring av makten til Vidkun Quisling og NS.

Sitat«Germanske SS Norge».

Søndag ble det i pressedirektoratet holdt en pressekonferanse, hvor sjefen for Norges SS, minister Jonas Lie, meddelte at Føreren har gitt følgende partiforordning om «Germanske SS Norge.»
Den 21. mai 1941 ble «Norges SS» opprettet. I tillegg til de bestemmelser som den gang ble gitt, fastsettes følgende:

1. Navnet «Norges SS» forandres til «Germanske SS Norge».
2. «Germanske SS Norge» er en nasjonalsosialistisk soldatorden som skal bestå av menn av nordisk ætt og livssyn. Den er en selvstendig underavdeling av Nasjonal Samling direkte underlagt NS's fører og forpliktet like overfor ham. Den er samtidig en avdeling av det Stor-Germanske SS og skal bidra til å vise de germanske folk vegen til en ny framtid og skape grunnlaget for et germansk fellesskap.
3. Følgende kan opptas i «Germanske SS Norge» såfremt de ellers fyller de alminnelige betingelser for opptakelse i SS:
a) mannlige medlemmer av Nasjonal Samling.
b) norske statsborgere, som har tjent minst ett år i Waffen SS eller Den norske Legion.
c) andre norske statsborgere såfremt Nasjonal Samlings generalsekretariat godkjenner opptakelsen.
4. Overgang fra de forskjellige underavdelinger og særorganisasjoner i NS til «Germanske SS Norge» eller omvendt kan skje i den utstrekning de nødvendige forutsetninger for dette er til stede. I hvert tilfelle må samtykke innhentes fra føreren for vedkommende særorganisasjon eller underavdeling før overføringen iverksettes.
5. Medlemmer av SS kan ikke samtidig stå i Rikshirden eller NSUF. Unntatt herfra er partitillitsmenn og førere i de nevnte særorganisasjoner.
Oslo, den 21. juli 1942.
Quisling (sign.)
Sitat
– Kunngjøring i avis[3]

Germanske SS Norge var ingen hemmelig organisasjon, men hadde kontakt med Sicherheitspolizei og Sicherheitsdienst og utførte oppgaver for disse enhetene for okkupasjonsmaktens undertrykkelsesapparat.

Internt på den norske nasjonalsosialistiske siden opplevet mange at Germanske SS Norge var for tyskvennlig på bekostning av Nasjonal Samling, noe som nok bygger på den pangermanske tenkningen Germanske SS Norge var basert på. Sentralt stod de rasemessige forstillingene om å kjempe for de pangermanske idéene i den nasjonalsosialistiske ideologien. Slik fremstod organisasjonen som et alternativt miljø til Nasjonal Samling, noe som passet de NS-kritiske nasjonalsosialistiske miljøene godt, hvor en fant blant andre både justisminister Sverre Riisnæs og Hans S. Jacobsen, som en tid var redaktør for Germanske SS Norges tidsskrift Germaneren. Etter saken mot Gunnar Eilifsen ble imidlertid organisasjonen knyttet nærmere det offisielle maktapparatet.

Den pangermanske tanken hadde en viss medvind i de nasjonalsosialistiske miljøene i Norge, men etter det tyske nederlaget i slaget om Stalingrad og de senere tyske tilbakeslagene, svekket pangermanismen innen Nasjonal Samling. De pangermanske miljøene, blant annet i kretsene rundt GSSN og tidsskriftet Ragnarok ble i stedet en tydeligere nasjonalsosialistisk opposisjon til Quisling og Nasjonal Samling.[4]

GSSN ble delvis kompromittert i 1944, da det kom fram at det var planer om å fjerne NS fra ledelsen og lage en «ny» ledelse med medlemmer fra GSSN og Norsk-Tysk Selskap. Etter dette ble store deler av ledelsen skiftet ut med mer Quislinglojale medlemmer. [5]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Quisling inspiserer frontkjempere i Germanske SS Norge på Slottsplassen i Oslo 3. juni 1944.
Germanske SS Norge paraderer ved Slottet i Oslo 3. juni 1944
Germanske SS Norges store julemøte i Colosseum kino i Oslo 1944.

Alle fra det tidligere ganske mislykkede Norges SS ble automatisk overført til den nye enheten. I opptakskriteriene til Germanske SS Norge ble det blant annet stillet rasemessige krav, og krav om enten medlemskap i Nasjonal Samling eller tidligere ett års tjenestegjøring i Waffen-SS. Etter innmelding ble medlemmene sendt til Kongsvinger festning for et fire ukers kurs med blant annet indoktrinering i politikk og ideologi. Høsten 1942 marsjerte de første avdelingene fra Germanske SS Norge i bygatene, med en rekke tidligere frontkjempere i rekkene.

26. november 1942 avga GSSN 30 mann til arrestasjonen av jøder i Oslo. Jødene ble under aksjonen brakt direkte til utstikker I i Oslo havn, der skipet DS Donau lå klart. Til sammen 532 jøder ble deportert med skipet Donau til Tyskland og Auschwitz. Bare 8 av de deporterte overlevde.[6]

I kurset inngikk elleve obligatoriske foredrag, som «Jødedommen», «Frimureriet som jødedommens redskap» og «De naturvitenskapelige forutsetninger for den nasjonalsosialistiske verdensanskuelse». Fra førstnevnte siteres: «Da slo Führeren seieren ut av hånden på dem og skjøv til side folkets forfører. Tallrike av de verste jødene ble sperret inne og tvunget til å arbeide i konsentrasjonsleire[7]

Våren 1943 var det registrert ca 700 aktive medlemmer, men da de ble oppfordret til å melde seg til fronttjeneste senere samme år, var det svært få av disse som meldte seg. I 1944 var medlemstallet ca 1 200. Men selv om GSSN ikke lyktes å oppnå medlemstall tilsvarende særlig de i Danmark og Belgia, betraktet de nok seg selv som en elite innen det nasjonalsosialistiske Norge[8]

Ledelse[rediger | rediger kilde]

«Førerens tale til Germanske SS Norge»

Den øverste ledelsen av alle germanske SS-avdelingene rundt i de okkuperte landene ble utført fra SS' hovedkontor i Tyskland. Lokalt ble Germanske SS Norge først ledet av SS-Obersturmführer Beyermann og som stabsleder var SS-Hauptsturmführer Olaf T. Lindvig fra august 1942 til april 1943. Fra 1943 til februar 1945 fungerte Leif Myklebust Schjøren (1901–1968) som stabsleder. Jonas Lie var mot slutten av krigen leder for avdelingen, i tillegg til hans oppgaver i regjeringen som politiminister.

SS støttet og kontrollerte organisasjonen gjennom Germanische Leitstelle i Oslo, som hadde ansvar for det «germanske arbeidet» i Norge.

Redaktør for organisasjonens avis Germaneren var først Egil Holst Torkildsen[5], de siste krigsmånedene hadde Per Pedersen Tjøstland[9][10] dette vervet. Hans S. Jacobsen fungerte en tid som redaktør i forbindelse med oppstarten.

Grader[rediger | rediger kilde]

Germanske SS Norge overtok det tyske Allgemeine-SS' sorte uniformer, men med norske merker.
Grader[11][12]
Hirden Norges SS / GSSN Allgemeine SS
Hirdmann SS-mann SS-Mann
Nestspeider SS-stormmann SS-Sturmmann
Speider SS-rodefører SS-Rottenführer
Nestlagfører SS-nestlagfører SS-Unterscharführer
Lagfører SS-lagfører SS-Scharführer
Kommandersersjant SS-nesttroppfører SS-Oberscharführer
Troppsfører SS-troppfører SS-Hauptscharführer
Nestsveitfører SS-neststormfører SS-Untersturmführer
Sveitfører SS-stormfører SS-Obersturmführer
SS-høvedsmann SS-Hauptsturmführer
Fylkingfører SS-stormbannfører SS-Sturmbannführer
Nestregimentfører SS-neststandartfører SS-Obersturmbannführer
Regimentfører SS-standartfører SS-Standartenführer
SS-nestbrigadefører SS-Oberführer
SS-brigadefører SS-Brigadeführer
Stabssjef Stabsleder

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Germaneren, «Kamporgan for Germanske SS Norge», 5. mai 1945 melder om Adolf Hitlers død med «opprop fra føreren for Germanske SS Norge SS-Nestbrigadefører Jonas Lie».
  1. ^ side 141
  2. ^ a b Jamfør søkbare digitalkopier av Program for Nasjonal samlings 8. riksmøte i Oslo i Oslo 25-27 september 1942 og NS 8. riksmøte (1943) side 61
  3. ^ Kopi av Quislings kunnsgjøring om Germanske SS Norge (kopi etter Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie)
  4. ^ Terje Emberland og Jorunn Sem Fure (red): Jakten på Germania, s. 77-78, Humanist forlag 2009 ISBN 978-82-92-62254-4
  5. ^ a b «NorgesLexi». Arkivert fra originalen 26. februar 2009. Besøkt 2. oktober 2010. 
  6. ^ Politiets rolle i det norske Shoah
  7. ^ Bjørn Westlie: Fars krig, forlaget Aschehoug, Oslo 2008, ISBN 978-82-03-29125-8
  8. ^ Terje Emberland og Jorunn Sem Fure (red): Jakten på Germania, s. 72, Humanist forlag 2009 ISBN 978-82-92-62254-4
  9. ^ Tom B. Jensen: Nasjonal samlings periodiske skrifter 1933-1945, s.35
  10. ^ Sølvi og Per Kaastrup: Universitetsbiblioteket i Oslo: Norske aviser 1763 – 1969, s. 195
  11. ^ [1]
  12. ^ Andrew Mollo:Uniforms of the SS, vol. 2: Allgemeine-SS 1923-1945, London 1971, side 42

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]