Hafrsfjordgata (Oslo)
| Hafrsfjordgata | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Hafrsfjordgata, der den slutter i en blindvei mot Skøyen–Filipstadlinjen | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Hafrsfjordgata (2–39B) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Skarpsno, Frogner | ||
| Bydel | Frogner | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1896 | ||
| Navnebakgrunn | Slaget i Hafrsfjord | ||
| Tilstøtende | Drammensveien, Bygdøy allé, Eckersbergs gate, Solheimgata | ||
|
| |||
 Hafrsfjordgata 59°55′15″N 10°41′57″Ø | |||
Hafrsfjordgata (2-26B; 3-39B) er en gate i Oslo. Den ligger på Skarpsno og Frogner i Bydel Frogner.
Gaten går fra jernbanelinjen (Skøyen–Filipstadlinjen) i syd forbi Drammensveien, Bygdøy allé og Eckersbergs gate før den ender opp i Solheimgata i nord.
Hafrsfjordgata fikk sitt navn i 1896, og er oppkalt etter slaget i Hafrsfjord. Den skulle opprinnelig gå helt til Majorstuen og Marienlyst, men anlegget av Frognerparken satte en stopper for planene.[1]
Bygninger[rediger | rediger kilde]
| Nr | Bilde | Beskrivelse |
|---|---|---|
| 2 |  |
Frittliggende bygård oppført 1932 ved arkitekt Arnstein Arneberg.[2][1] |
| 3 |  |
Frittliggende bygård oppført 1973 ved arkitektene Einar Bakstad og Arnstein Hovind.[3] |
| 5 |  |
«Villa Nissen». Oppført 1887-99 ved arkitekt Henrik Nissen. Nybarokk/jugend. Fasader i pusset tegl, valmtak tekket med røde teglpanner.[4][5] |
| 6 |  |
Frittliggende bygård oppført 1972 ved arkitekt Einar Gundersen.[3] |
| 7 |  |
Villa oppført 1912 ved arkitekt Gustav Guldbrandsen. Jugend/Nyklassisisme. Ombygget 1976 ved arkitekt Ole Daniel Bruun.[6] Kaptein Frederik Prytz bodde her i mellomkrigstiden, og leiligheten hans ble samlingssted for Vidkun Quisling og kretsen rundt Nordisk Folkereisning og Nasjonal Samling. |
| 8 |  |
Villa oppført 1917 i jugend ved arkitekt Kristian Biong.[1][6] |
| 9 |  |
Tomannsbolig oppført 1919 ved arkitekt Paul Norr.[6] |
| 10 |  |
Frittliggende bygård, opprinnelig oppført som hybelhus i 1928 ved arkitektene Wilhelm Kielland og Arne Pedersen.[2][6] |
| 11 |  |
Villa oppført 1918 ved arkitekt Erik Glosimodt. Nyklassisisme.[1][6] |
| 16 |  |
Villa oppført 1915 ved arkitekt Magnus Poulsson. Nybarokk. Her har blant annet Sigurd Scott Hansen, Nils Jørgen Astrup og Jens P. Heyerdahl bodd.[1][6] |
| 18-22 |  |
Tre rekkehus oppført 1926 ved arkitekt Magnus Poulsson. Nyklassisisme.[2][7] |
| 24 |  |
Leiegård (ark. Egil Haanshus) oppført 1929. Fem etasjer samt loftsetasje. Rød tegl i fasaden.[8] |
| 26 | |
Leiegård (ark. Egil Haanshus) oppført 1929. Vinkelformet bygg som også ligger langs Eckersbergs gate. Fem etasjer samt loftsetasje. Rød tegl i fasaden.[8] |
| 27 | |
Leiegård (ark. Frithjof Lykke-Enger) oppført 1934. Tre etasjer samt sokkeletasje og loftsetasje. Rød tegl i fasaden.[8] |
| 29 | |
Leiegård (ark. Leif Løberg) oppført 1933. Tre etasjer samt sokkeletasje og loftsetasje. Rød tegl i fasaden.[9] |
| 31 | |
Frittliggende boliggård (ark. Peter Daniel Hofflund) oppført 1934. Tre etasjer samt sokkeletasje og loft. Rød tegl i fasaden, lagt i forskjellige mønstre i forskjellige bygningsdeler. To rader med balkonger, hvorav et par har Den typiske avrundingen som er typisk for endel 1930-tallsfunkis.[9] |
| 33 | |
Frittliggende boliggård (ark. Peter Daniel Hofflund) oppført 1934. Tre etasjer samt sokkeletasje og loft. Rød tegl i fasaden, lagt i forskjellige mønstre i forskjellige bygningsdeler. Samme materialer som nr. 31, men litt annerledes utformet og med flere avrundede balkonger.[9] |
| 35 | |
Frittliggende boliggård (ark. Jacob Christie Kielland) oppført 1931. Tre etasjer med rød tegl i fasaden samt loft.[10] |
| 37 | |
Frittliggende boliggård (ark. Jacob Christie Kielland) oppført 1934. Tre etasjer samt loft. Rød tegl i fasaden.[10] |
| 39 |  |
Frittliggende boliggård (ark. Kristofer Lange) oppført 1934. Tre etasjer samt loft. Rød tegl i fasaden, lagt i varierende mønster.[10] |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Oslo byleksikon: Hafrsfjordgata
- ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 139.
- ^ a b Jakhelln, s. 200.
- ^ Bruun, Ole Daniel (1999). «546 Villaer langs Drammensveien». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 104. ISBN 82-573-0948-6.
- ^ «Villa Nissen», Nye Bonytt 1978
- ^ a b c d e f Jakhelln, s. 201.
- ^ Jakhelln, s. 202.
- ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 140.
- ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 141.
- ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 142.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Oslo byleksikon: Hafrsfjordgata
- Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi.
- Jakhelln, Per A. H. (1998). «Skarpsno-strøket — Et par hundre bygninger og villaer». I Heiberg, Kirsten. Skarpsno. Fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel. s. 200.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Hafrsfjordgata (Oslo) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
