Drammensveien (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Drammensveien
Tram in Drammensveien 1919.jpeg
Strekning av Drammensveien som nå er Henrik Ibsens gate
Basisdata
Navn Drammensveien (33290)
Strøk Frogner, Skillebekk, Skarpsno, Skøyen, Bestum, Vækerø, Lilleaker
Bydel Frogner, Ullern
Kommune Oslo
Kommunenr 0301
Navnebakgrunn Veien til Drammen
Tilstøtende Solli plass, Sommerrogata, Henrik Ibsens gate, Observatoriegata, Thomles gate, Niels Juels gate, Gabels gate, Bjørn Farmanns gate, Frederik Stangs gate, Leiv Eirikssons gate, Tostrup terrasse, C.A. Pihls gate, Gange-Rolvs gate, Nobels gate, Hjørungavåggata, Hafrsfjordgata, Frøyas gate, Olav Kyrres gate, Bygdøy allé, Ottar Birtings gate, Ring 2/Halvdan Svartes gate, Madserud alle, Gamle Madserud allé, Thunes vei, Gustav Vigelands vei, Verkstedveien, Askekroken, Nedre Skøyen vei, Hoffsveien, Karenslyst allé, Sjølystveien, Hoffsbakken, Vennersborgveien, Vækerøveien, Frantzebråtveien, Lillehakerveien, Lysakerelva


Bebyggelse på løkkeeiendommen Øvre Hjortnes før området ble utbygget med bygårder. Her står nå Hans Backer Fürsts funkisblokker i nr. 54 og 56.
Før Rikstrygdeverkets bygg (i dag Skanskas bygg) ble oppført, lå hovedbølet på Rosenborg løkke ved Drammensveien 60.
Portnerboligen til Østre Terningbekken måtte i oktober 1898 vike for Alfred Køhns hjørnegård mot Bjørn Farmanns gate.
Anleggsstart ved Frantzebråten i Oslo 29. september 1955 for ombygging og utretting av Drammensveien til firefeltsvei, den nåværende E-18

Drammensveien (33–289, 42–120, 126–290[1]) er en gate fra Oslo sentrum til Vækerøkrysset. Den begynte opprinnelig ved Stortinget, men på 1800-tallet fikk strekningen fra Wessels plass (ved Stortingsbygningen) til Frederiks gate navnet Stortingsgata, fra 1. mai 2006 fikk strekningen fra Frederiks gate til Solli plass navnet Henrik Ibsens gate. Samtidig fikk den opprinnelige Henrik Ibsens gate navnet Hammersborggata. Det kongelige slott endret samtidig adresse fra Drammensveien 1 til Henrik Ibsens gate 1, for i 2012 å omreguleres til Slottsplassen 1.

Gaten passerer Frogner, Skillebekk, Skarpsno, Skøyen, Bestum, Vækerø og Lilleaker før den passerer bygrensen ved Lysakerelva og fortsetter i Bærum. Strekningen mellom Halvdan Svartes gate og Sjølystveien er del av Ring 2; det er her bomstasjon i retning sentrum. Fra Sjølyst til bygrensen er veien del av E18.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Fra Solli til Skillebekk[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
35 Drammensveien 35 Villa oppført for lege L. Schibbye i 1898 av arkitekt Christian Fürst. Nybarokk. Hovedkvarter for Osram fra 1958.[2]
37 Drammensveien 37 Villa oppført 1895 ved arkitekt Ove Ekman.
39 Drammensveien 39 Villa oppført for grosserer Chr. Andersen i 1896 ved arkitekt Hagbarth Schytte-Berg. Nyrenessanse, fasader av gul tegl.[2] Bygningen huser i dag Argentinas ambassade.
41 Drammensveien 41 «Villa Fredly», villa i pusset tegl med nybarokk preg. Oppført 1907 av arkitekt Ole Sverre. Sundts premie 1908.[3]
42 Drammensveien 44 B Sverre-gården. 4-etasjers boliggård oppført av Ole Sverre for egen familie. Fasade i gul tegl.[3] Bygningen omfatter også adressene Thomles gate 4-6.
43 Drammensveien 43 Villa oppført for grosserer C. A. Høyer i 1898 ved arkitekt Ole Sverre. Nybarokk, anstrøk av jugend.[2]
44 Drammensveien 44 Oppført 1935 for Det norske medicinske Selskab ved arkitektene Thorvald og Henning Astrup.[4]
45 Drammensveien 45 «Gallusgården» (ark. Ove Ekman og Einar Smith) oppført 1895 for Moritz Emil Theodor Gallus, som bodde der en årrekke.[5]
47-49 Drammensveien 47-49 Dobbelthus oppført i 1889-90 for Jan Andersen ved arkitektene Ekman & Smith.[6]
54 Drammensveien 54 Leiegårder oppført i 1937 ved arkitektene Hans Backer Fürst og Bredo Berntsen. Funksjonalisme.[7]
55 Drammensveien 55 Funksjonalistisk boliggård (ark. Ahasverus Munthe-Kaas Vejre) oppført ved Gabels gate 1934.[8] 3 /1 2 etasjer.
56 Drammensveien 56 Leiegårder oppført i 1937 ved arkitektene Hans Backer Fürst og Bredo Berntsen. Funksjonalisme.[7]
60 Drammensveien 60 Her lå tidligere hovedbølet på Rosenborg løkke. Nåværende kontorbygg ble tegnet for Rikstrygdeverket av arkitekt Frithjof Stoud Platou. Bygningskomplekset ble bygget i 1958–60 og består av en høyblokk i 10 etasjer, en lavblokk i 2–3 etasjer (fredet i 2017)[9] og et parkanlegg. I dag hovedkontor for Skanska Bolig.[10]
62 Drammensveien 62 Bygård tegnet av Carl Anian Aaman.[8] Forretninger i gateetasjen, ellers boliger.
64–66 Drammensveien 64 Leiegårdskompleks tegnet av Henry Bucher og oppført for egen regning i 1890. Strekker seg rundt hjørnet ved Gabels gate (den siden som ses på bildet). Uttrykket er senere noe forenklet.
68 Drammensveien 68 Portnerboligen til Østre Terningbekken stod ved hjørnet mot Bjørn Farmanns gate, men ble revet 27. oktober 1898.[11] Bygården som erstattet den, er tegnet av Alfred Køhn.[12][8] I bakgården er en tidligere stallbygning med adressen Bjørn Farmanns gate 19.
72 Drammensveien 72 Fireetasjers hjørnegård (ark. Ludwig Zapffe) i pusset tegl, oppført 1900. Balkonger tilføyd senere.[13]

Skarpsno[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
69 Drammensveien 69 Villa oppført i 1891 ved arkitekt Christian Reuter. Bygningen er nå fransk ambassade.[4]
74 Drammensveien 74 Russlands ambassade. Tidligere holdt den tyske legasjon til her. Bygningen ut mot gaten ble oppført ved arkitekt Oscar Hoff i 1926.[4]
78 Drammensveien 78 Det Norske Videnskaps-Akademi, oppført 1887 av arkitekt Herman Major Backer. Opprinnelig privatvilla for statsråd Hans Rasmus Astrup.[3]
79 Drammensveien 79 «Frognæs», løkkebygning omarbeidet til villa av arkitektene Christian H. Grosch og Heinrich E. Schirmer i 1859. Bygningen er i dag bolig ved den britiske ambassade.[3]
80 Drammensveien 80 Nordisk nybarokk villa oppført 1910-12 av arkitekt Hans Backer Fürst for grosserer Peter A. Petersen.[14] Bygningen er i dag den franske ambassadens residens.
80 D Drammensveien 88 D Nybarokk villa oppført i 1918 av arkitekt Ole Sverre for skipsreder Rudolf Olsen. Eiendommen omfatter to portnerboliger med pyramidetak (adresse Drammensveien 80 B) oppført i 1921 av samme arkitekt.[14] Bygningen brukes i dag til den brasilianske ambassadens residens.
82 Drammensveien 82 Nybarokk villa oppført i 1930 av arkitekt Eivind Gleditsch. Nå holder Kroatias og Venezuelas ambassade til her.[4]
82 C Drammensveien 82 C Villa oppført i 1899 av arkitekt Henrik Nissen for grosserer Preuthen. Israels ambassade holdt til her frem til 2000.[4]Tunisias ambassade.
83 Drammensveien 83 Trevilla i sveitserstil oppført i 1891 ved arkitekt Kristen Rivertz. Ombygget 1956 ved arkitektene Biong & Biong.[15] Senere holdt Skarpsnoklinikken til her.
84 Drammensveien 84 Frittliggende bygård oppført i 1992 ved Selvaagbygg.[15]
87 Drammensveien 87 Villa oppført i 1893 i nordisk nyrenessanse ved arkitekt Bernhard Steckmest for grosserer A. Semb. Nå residensen til den egyptiske ambassaden.[15]
88 B Drammensveien 88 B Villa oppført for bryggerieier Hugo Wetlesen i 1900-02 av arkitekt Herman Major Backer. Blanding av nyrenessanse og nybarokk, blant annet med tempelgavler ut mot Frognerkilen. Tilbygg 1908 og 1924.[16] Bygningen brukes i dag av den norske avdelingen av Universal Music.
88 C Drammensveien 88 C Villa oppført for vingrosserer Alfred Larsen i 1902 av arkitekt Herman Major Backer. Ble sammen med nr. 88 B kalt «Øl og dram» på folkemunne. Nybarokk, med vinduer i jugend.[16] Bygningen huser i dag Sør-Afrikas ambassade.
88 E Drammensveien 88 E Villa oppført 1923–25 av arkitektene Lars Backer og Ole Øvergaard i italienskinspirert nyklassisisme. Sundts premie 1926.[17][18] Bygningen huser i dag Irans ambassade.
89 Drammensveien 89 Villa i rød tegl oppført 1911 av arkitekt Ole Sverre. Sundts premie 1912.[3] Bygget hører nå til Portugals ambassade.
90 A Drammensveien 90 A Villa oppført i 1919 ved arkitekt Hans Backer Fürst for direktør H. Isachsen jr. Nå holder Egypts ambassade til her.[4]
91 Drammensveien 91 Frittliggende bygård oppført i 1930-31 ved arkitekt W. Kielland.[15]
93 Drammensveien 93 To frittliggende bygårder oppført 1938-40 ved arkitekt A. Vejre. Funksjonalisme.[15]
96 G Drammensveien 96 G Klassisistisk villa oppført i 1918-19 av arkitekt C. H. Magnus for direktør Amundsen. Senere blant annet brukt av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige.[4]
97 Drammensveien 97 «Bilbransjens hus». Opprinnelig hotell bygget i 1923 ved arkitekt Morten Wagle. Fra 1978 tilhørende Norges Bilbransjeforbund.[2]
97 B Drammensveien 97 B Frittliggende bygård oppført i 1928 ved arkitekt Reidar Johnsen. Moderne nyklassisisme.[15]
98 Drammensveien 98 Liten, frittliggende leiegård. Oppført 1896 ved arkitekt Henrik Nissen.[2]
99 Drammensveien 99 «Langeløkken», senere kjent som «Aschehougvillaen». Villa fra 1875, ombygget og tilbygget for William Nygaard d.e. i 1903 av arkitekt Halfdan Berle, igjen endret i 1910 ved arkitekt Henrik Bull. I 1941-43 var den hovedkvarter for Germanische Leitstelle. Bygningen brukes nå som representasjonsbolig for H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).[16]
102 B Drammensveien 102 B Nybarokk, frittliggende leiegård. Oppført for byggmester Emmanuel Olsen i 1896, etter tegninger av arkitekt Kristen Rivertz.[19]
102 H Drammensveien 102 H Nyromansk villa oppført 1899 ved arkitekt Ingvar Hjorth. Riksantikvar Harry Fetts bolig 1927-38.[16]Saudi-Arabias ambassade.
103 Drammensveien 103 Frittliggende bygård oppført i 1912 ved arkitekt Harald Hals. Nasjonalromantisk/jugend.[15]
103 C Drammensveien 103 C Frittliggende bygård oppført 1923 ved arkitekt Søren Andreas Wiese-Opsahl. Nybarokk.[15]
103 D Drammensveien 103 D Nyklassisistisk villa oppført i 1917 av arkitektene Borthen & Brantzeg for direktør Wikborg. Bygningen huset Belgias ambassade inntil mai 2015.[4]
104 Drammensveien 104 Toetasjes trevilla bygget for teatermaler Jens Wang i 1891, senere påbygget. Tidligere kontor for PLOs delegasjon i Norge.[4]
105 Drammensveien 105 Nybarokk villa oppført i 1917 for grosserer Christian Strøm ved arkitekt Erik Waldemar Glosimodt. Nå Bosnia-Hercegovinas ambassade.[20]

Fra Olav Kyrres plass til Skøyen[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
110 Drammensveien 110 Rekkehusområde i funksjonalisme. Oppført av arkitekt Nicolai Beer, 1933.[18]
111 B Drammensveien 111 B DDRs tidligere ambassade, nå Norsk-Tysk Handelskammer.[4]
112 Drammensveien 112 Bygning oppført 1918 for skipsreder N. C. Evensen. Senere brukt til pensjonat, restaurant og selskapslokaler. Kontorer fra 1980.[4]
116 B Drammensveien 116 B En funksjonalismeleiegård i betong. Oppført 1936 av arkitekt Ragnar Nilsen. Sundts premie 1936.[18]
118 Drammensveien 118 Katrinelund, antagelig bygget ved begynnelsen av ved 1800-tallet. Huset er i empire, med noen hint av sveitserstil. Bygningen ble senere overtatt av Oslo kommune.[21]
130 Drammensveien 130 Det tidligere Thunes mekaniske verksted med verkstedhall, administrasjonsbygning, maskinhall, plateverksted mm. Fabrikkomplekset ble oppført fra 1900 og utvidet er rekke ganger. Ominnredet til butikker og bevertningssteder på slutten av 1980- og begynnelsen av 90-tallet.[22]
131 Drammensveien 131 Hovedkontor til Yara International.
145 Drammensveien 145 Skøyen Attrium, kontorbygg fra 1995.[4]
147 Drammensveien 147 Kontorbygg, her har blant annet Møllergruppen holdt til. Tidligere lå en tennishall her, revet 1999.[4] Tennishallen 1931
149 Drammensveien 149 Tidligere ESSO-bensinstasjon og senere parkeringsplass. Nå hovedkontor for Orkla under bygging.[23]
153 Drammensveien 153 Kontorbygg fullført 1990 ved arkitektene Arniforum AS, Arnstein W. Friling. Esso Norges hovedkvarter. Huser også BW Offshore.[4]
155 Drammensveien 155 Sofienlund, løkkeeiendom utskilt fra Skøyen hovedgård 1813. Våningshus oppført 1813, om- og tilbygget 1820. Tømmerbygning i to etasjer. Sidebygning på én og en halv etasje i panelt tømmer.[24]

Fra Sjølyst til Lysaker[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
211-213 Drammensveien 211-213 Unitorbygningen Maritim. Oppført for Linstow Eiendom AS i 1995-97 av arkitektene Målsnes-Nyhus AS. «Nyfunkis».[25]
225 Drammensveien 225 Vækerø brannstsjon og politistasjon (ark. Nils Bay). Nå boliger.
230 Drammensveien 230 Løvenskiold-Vækerøs hovedkvarter.
250 Drammensveien 250 Vækerø hovedgård. Nygotisk våningshus oppført i 1880 av arkitekt Heinrich Schirmer for Carl Otto Løvenskiold. Tilbygg i 1982 ved arkitekt Christian Fredrik Størmer.[26]
260 Drammensveien 260 Norsk Hydros hovedkvarter.
288 Drammensveien 288 Modernistisk kontorbygg oppført for Gjensidige i 1991 ved arkitekt Petter Bogen AS. Syv etasjer. Fasade med rødlige grantittplater mot veien og oppløste fasader kledd med glassplater mot fjorden.[25]
290 Drammensveien 290 Sollerud gård. Klassisistisk hovedbygning i pusset tegl oppført 1871 av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 2014-07-29. Besøkt 22. august 2015. 
  2. ^ a b c d e Bruun, side 104
  3. ^ a b c d e Engh, side 135
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Tvedt, Knut Are (red.), Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget 2000
  5. ^ Steigan, Geir Tandberg (2011). «Arkitektur og historie i Oslo: Drammensveien 45». arkitekturhistorie.no. Besøkt 27. januar 2015. 
  6. ^ Steigan, Geir Tandberg (2007). «Arkitektur og historie i Oslo: Drammensveien 47-49». arkitekturhistorie.no. Besøkt 16. januar 2010. 
  7. ^ a b «Norsk kunstmerleksikon – Hans Backer Fürst». Store norske leksikon AS. Besøkt 3. mars 2014. 
  8. ^ a b c Arstal, Aksel og Just, Carl (1966). «Drammensveien». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 94. 
  9. ^ VG 18. mars 2017
  10. ^ «Drammensveien 60, tidligere bygning for Rikstrygdeverket i Oslo kommune». Riksantikvaren. 25. april 2004. Besøkt 16. januar 2010. 
  11. ^ Digitalt museum om portnerboligen.
  12. ^ Alfred Køhn i Norsk kunstnerleksikon
  13. ^ Bruun, side 108
  14. ^ a b Bruun, side 157
  15. ^ a b c d e f g h Jakhelln, side 187-193
  16. ^ a b c d Bruun, side 105
  17. ^ Bruun, side 158
  18. ^ a b c Engh, side 136
  19. ^ Steigan, Geir Tandberg (2003). «Arkitektur og historie i Oslo: Drammensveien 102b». arkitekturhistorie.no. Besøkt 16. januar 2010. 
  20. ^ «The Oslo Diplomatic List 2014» (PDF). Utenriksdepartementet. 2014. Besøkt 7. mars 2014. 
  21. ^ Steigan, Geir Tandberg (2000). «Katrinelund, Drammensveien 118». arkitekturhistorie.no. Besøkt 16. januar 2010. 
  22. ^ Bruun, side 139
  23. ^ Nenyheter Arkivert 21 september 2016 hos Wayback Machine. - Orkla ga opp - Orkla har gitt opp og nøyer seg med 16 etasjer for det nye hovedkontoret på Skøyen. (25.04.2016)
  24. ^ Bruun, side 31-32
  25. ^ a b Bruun, side 275
  26. ^ Bruun, side 123

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]