Buvik kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°18′33,444″N 10°11′13,463″Ø

Buvik kirke
Buvik kirke
Foto: Anders Beer Wilse (1927)
Byggeår 1819
Endringer Restaurert i 1977
Arkitektur
Arkitekt Lars Larsen Forsæth
Teknikk Tømret
Materiale Tre
Buvik kirke på Commons

Buvik kirke er en åttekantet kirke fra 1819 i Skaun kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Byggverket er i tømmer og har 250 sitteplasser.[1] Nødsårene tidlig på 1800-tallet forsinket byggeplanene og bygging av ny kirke begynte sommeren 1818 og den ble innviet av biskop Bugge i september 1823.[2] Bygget ble utformet med Klæbu kirke (bygget av Lars Larsen Forsæth) som forbilde og de to kirkene har samme langstrakte åttekantform og er nesten like store. Tremodellen som ble brukt i Klæbu kan også ha vært brukt i Buvika. Sørmoen antar at Støren kirke, som er av samme type, har påvirket arbeidet i Buvika. Sogneprest i Buvika, Mathias Heltberg, hadde vært sognepresten på Støren da kirken der ble oppført. Formen er typisk for åttekantkirkene i Sør-Trøndelag. På samme måte som i Klæbu har Buvik kirke vinduer i to høyder. Mens Klæbu har et tak med knekke eller avsats, har Buvik enkle slette valmede takflater. Sørmoen beskriver stilen som dels empirepreget.[3]

Bygget ble i hovedsak satt opp på dugnad. Det åttekantede grunnplanet ga laftehugg på 135° som var en utfordring for bygningsfolkene. Prekestolen ble satt over alteret («prekestolsalter»). Prekestolen ble i 1880 satt ned på gulvet, i 1930 ble den igjen satt over alteret. Prekestolsalteret blir lite brukt og presten bruker i stedet en løs talerstol på gulvet Fire kraftige marmorerte søyler bærer tårnet og sperrer utsynet mot koret fra deler av skipet (forbildet Klæbu har ingen synlig understøttelse[3]). Den åttekantede formen ga kirken tilnavnet «stappklubba». Bygget ble pusset opp til jubileet i 1969. Kirken manglet fra begynnelsen sakristi og fikk i 1978 sakristi i et tilbygg på østsiden. Tårnet hadde opprinnelig en rund kuppel som ble ødelagt av lynnedslag i 1861 og erstattet av et åttekantet klokkehus. Det røde teglsteinstaket ble erstattet av altaskifer i 1920.[2]

Rasmussen oppgir Svend Aspaas og Forseth som arkitekter.[1]

Tidligere kirker[rediger | rediger kilde]

Buvik kirke er nevnt første gang i et dokument fra 1253 der det heter at kirken på Husby bare hadde inntekt av gården (mens innbyggerne i Buvika skulle betale tiend til Byneset kirke eller "Stæins kirkia"). Ifølge Jørn Sandnes var Byneset kirke fra gammelt av sognekirke for Buvika. Trolig var kirken på Husby en høgendeskirke, en privat kirke satt opp av stormann på egen gård. I våpenhuset står en stor firkantet stein som trolig skriver seg fra alteret i den første kirken. Gerhard Schønning skrev at kirken tidligere hadde navnet St. Gorgonii. Gorgoni var en martyr og navnet er inngravert i en marmorplate som i 1870 ble gitt til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Marmorplaten lå lenge fremfor en dør og bokstavene er nesten uvisket av slitasje.[2]

I 1658 ble det oppført ny kirke i Buvik på det stedet som kalles Fallet. Byggmesteren Simon Borgerson hadde også ansvaret for kirkene i Malvik og Ekne. Malvik kirke var en langkirke med tilbygg for kor/sakristi og våpenhus, og lignet trolig på Buvik-kirken fra 1658. Kirken ble solgt i 1725 (kjøper var stiftskriver Vium[3]). Den ble stående på raskanten etter leirraset 30. juni 1728 i Fallet. Kirken ble da demontert og satt opp på ny tomt på Husby, stedet senere kalt Kjerkhaugen. Gerhard Schønning noterte i 1774 at det var en liten velholdt trebygning, den var malt og forsynt med ornamenter, og uten tårn - tårnet kan ha forsvunnet da kirken ble flyttet unna rasfaren. Den var av tømmer og tekt med spon.[2]

Prester[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 242. ISBN 82-7527-022-7. 
  2. ^ a b c d Rogdo, Vidar mfl. (1995). Buvik kirke 1250-1995. Buvika: Buvik menighetsråd. 
  3. ^ a b c Sørmoen, Oddbjørn (2001). Skjønnhetens århundre. Bind 2 av Kirker i Norge. Oslo: Arfo. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]