Skaun kirke
| Skaun kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Skaun | ||
| Bispedømme | Nidaros bispedømme | ||
| Byggeår | 1183 | ||
| Endringer | Restaurert 1649, 1855 og 1949 | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Adresse | Melbyvegen 11, 7357 Skaun[1] | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | gotisk arkitektur | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Stein | ||
| Plasser | 250[1] | ||
| Beliggenhet | |||
 Skaun kirke 63°15′04″N 10°03′05″Ø | |||
Skaun kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form, fra 1183 i Skaun kommune i Trøndelag.
Byggverket er i stein og har 250 plasser. Den er i tidlig gotisk stil med romansk påvirkning.[2]
Adkomst til stedet er via fylkesvei 709 og fylkesvei 6626/fylkesvei 6620.
Bygget
[rediger | rediger kilde]
De utvendige målene for kirkeskipet er 16,5 x 13,1 m. og for koret 7,35 x 9,2 m.[3] Kirken har fire portaler; mot vest, nord og sør i skipet, og mot sør i koret.[3] De mest forseggjorte er vest- og sørportalen i skipet.[3] Inne i kirken er buen mellom skipet og koret en enkel spissbue med utstikkende vederlagssteiner.[3] Steinhoggerarbeidet er av høy kvalitet og på portalene er det steinhoggermerke (personlige signaturer stenhoggerne satte på arbeidene sine) som også har blitt funnet på Nidarosdom-oktagonen.[4][3] Enten har det vært steinhoggere fra Nidarosdomen i Skaun, eller så er portalsteinen hogd til i Trondheim og fraktet til Skaun.[3]
I skipet er det to vindusåpninger på hver av langsidene (nord- og sørsiden) og i koret er det vindu mot nord, øst og sør.[3]
Inventar
[rediger | rediger kilde]
Alterfrontal er i unggotikk fra rundt 1250 og er en av svært få alterfrontaler som er bevart i sin opprinnelige kirke. Det har jomfru Maria med Jesubarnet som motiv.[2][5] Dette er det eneste norske madonna-antemensale som fortsatt står i den kirken det ble laget for.
Altertavlen er i fra 1773 og er i barokkstil. Den har nattverden og korsfestelsen som motiv.[6]
Prekestolen er utskåret av Ole Biltsnider i 1665.[7][6] Årstallet 1665 står på baldakinen over prekestolen.[5]
Døpefonten er fra 1980 og er i tre.[6][8]
Kirken har et mekanisk pipeorgel fra 1981. Det har 16 stemmer og er laget av Bruno Christensen og Sønner.[6][9]
Kirkeklokken er fra 1754.[10] På den er det innskrevet: «Gid denne klokke saa for kirkens folk maa lyde, at de af Guds ord maa forbedringsfrugter yde.»[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 «Skaun kirke», Den norske kirke bygg-ID 747, publisert i Kirkesøk, besøkt 8. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Rygh, 1982, s. 44
- 1 2 3 4 5 6 7 Øystein Ekroll (1997). Med kleber og kalk : norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget. s. 282. ISBN 82-521-4754-2.
- ↑ Rygh, 1982, s. 16
- 1 2 «Skaun kyrkje». Orkdal prosti. Arkivert fra originalen 11. oktober 2006. Besøkt 11. juni 2009.
- 1 2 3 4 5 Alf Henry Rasmussen, red. (1993). «Skaun kirke». Våre kirker : norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo Forlag. s. 242. ISBN 82-7527-022-7.
- ↑ Rygh, 1982, s. 34
- ↑ Rygh, 1982, s. 59
- ↑ Rygh, 1982, s. 93
- ↑ Rygh, 1982, s. 21
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rygh, Ingrid (1982). Fedrane kyrkje i Skaun : festskrift til 800-års høgtida for Skaun kyrkje 1982. Skaun sogneråd.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Skaun kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Skaun kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||