Støren kirke

Støren kirke
Støren kirke Foto: China Crisis
Område		Midtre Gauldal
Bispedømme		Nidaros bispedømme
Byggeår		1817
Kirkegård		Det er kirkegård ved kirken
Adresse		Kirkvollveien 10, 7290 Støren
Arkitektur
Arkitekt		Svend Aspaas og Lars Larsen Forsæth
Teknikk		Tømret
Byggemateriale		Tre
Plasser		400
Beliggenhet
Støren kirke 63°01′52″N 10°17′25″Ø
Støren kirke på Commons

Støren kirke er en åttekantet kirke fra 1817 i Midtre Gauldal kommune, Trøndelag fylke. Den ble innviet 24. august 1817 før den egentlig var ferdigstilt. Den utvendig stilen minner om trønderske gårdshus og innvendig er den preget av empire. Den var trolig hvitmalt utvendig som ny, deretter rødmalt og nytt lag hvitmaling i 1873. Rød maling var på 1800-tallet langt billigere enn hvit. I 1967 ble den igjen malt rød.

Byggverket er i tømmer og har 400 plasser. Arkitekter/byggmestre for kirken antas å være Svend Aspaas eller en av hans elever og Lars Larsen Forsæth. Kirken er orientert med alteret mot vest til forskjell fra den tradisjonelle plasseringen i østre ende av bygget. Tømmerkonstruksjonen er solid og både grunnplan og størrelse er nokså lik Klæbu kirke.

Støren med kirken malt av Jacob Petersen i 1823.

Claus Larsen Forsæth fra Melhus er oppgitt som byggmester, tross navnelikheten var han ikke i nær slekt med Lars Forsæth. Jubileumsboken oppgir at Aspaas ikke var arkitekt slik det ofte antas. Byggingen beygnte 5. juni 1816 og den gamle kirken ble revet for å gi plass til den nye. Det er ikke bevart noen arbeidstegninger for kirken. Det er mulig at Claus Forsæth lånte, kopierte eller tegnet av den modellen Lars Forsæth brukte for Klæbu kirke; modellen er nesten 1 meter høy og 50 cm bred. Den opprinnelige konstruksjonen var skjør med lite som bandt bygget sammen. I 1850 ble en klokke nummer 2 hengt opp i tårnet noe som ytterligere belastet den svake konstruksjonen. I 1868 var det frykt for at den ville klappe sammen under vekten av tårn, tak og klokker. For å forsterke konstruksjonen ble bjelker på tvers i høyde med raftet og fire pilarer som understøttelse satt inn. Rundt 1900 ble tårnet stivet av for å unngå svaien når klokkene ble brukt.

Tidligere kirke tegnet av Gerhard Schøning i 1775.

Skipets åttekant er svakt langstrakt. Taket er valmet og delt i en øvre og nedre del med svak knekk ved overgang til den litt brattere nedre del. Den nedre delen har åtte flater (en for hver yttervegg), mens den øvre delen har fire flater tilsvarende dens rektangulære form. Sammen med tilbygg for sakristi og våpenhus utenpå oktogonen gir dette lengdeorientering av bygningen. Det kvadratiske klokkehuset med en svak løkform på spiret er plassert på toppen av taket. Inne i kirkerommet bæres taket av fire marmorerte søyler under et nettverk av bjelkere og avstivere. Kirken har ikke kor, menigheten sitter rundt alteret. Alter og prekestol er bygget sammen i et prekestolalter.

Åttekantkirker var utbredt på den tiden særlig i Trøndelag. Trolig var Klæbu kirke forbilde, mens Støren kirke ble laget noe større med 400 sitteplasser mot 250 i Klæbu. I tråd med reformasjonen og Luthers lære skulle prestens preke være det viktigste i gudstjenesten og prekestolen ble derfor plassert høyt og sentralt på alterveggen (prekestolalter).

I 1925 fikk den elektrisk lys.

Tidligere kirker på stedet

I 1815 ble den daværende korskirken på stedet omtalt som i dårlig forfatning. Gerhard Schønning tegnet kirken i 1775 og en etterligning av denne henger i den eksisterende kirken.

Sogneprester i Støren

Noen av sogneprestene på 1700-tallet i Støren sogn:

• 
  Bendix Absalonsen Friis
• 
  Christopher Bernhoft
• 
  Gudmund Hagenæs
• 
  Christen Hveding

Fra Støren sogn ble Horg og Soknedal skilt ut i 1841 som selvstendige sogn.

Eksterne lenker

• (no) «Støren kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• (no) «Støren kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.