Hopp til innhold

Bridewell Palace

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bridewell Palace
Prospektet Bridewell, fra John Strypes An Accurate Edition of Stow's «A Survey of London» (1720)
LandStorbritannia
FormålBarnehjem, fengsel
Kart
Kart
Bridewell Palace
51°30′42″N 0°06′21″V
Bridewell Palace på Commons

Bridewell Palace var et slott i City of London, seinere brukt som fattighus og fengsel. Bridewell (opprinnelig St Bride's Well)[1] ble bygd for Henrik VIII ved bredden av elva Fleet, nær en kilde som var viet sankt Brige.[2] Henrik VIII bodde her mellom 1515 og 1523. Sønnen Edvard VI ga i 1553 slottet i gave til byen London, som hjem for hjemløse barn og for avstraffelse av uordentlige eller egensindige kvinner. Byens myndigheter overtok slottet i 1556, og gjorde det til fengsel, hospital og arbeidsstue, og det første som hadde en utnevnt lege.

Det ble bygget ved elvebredden av Fleet mellom Fleet Street og Themsen i et område i dag kjent som Bridewell Place, utenfor New Bridge Street. I 1556 hadde en del av det blitt et fengsel kjent som Bridewell Prison. Det ble gjenopprettet og endret med losji før det til sist ble stengt i 1855 og bygningene revet i 1863–1864.

Navnet «Bridewell» ble deretter et vanlig navn for et fengsel, brukt ikke bare i England, men i andre byer kolonisert av Storbritannia, blant annet Dublin og New York.[1][3]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Bridewell Palace

[rediger | rediger kilde]
Ambassadørene (1533) (Holbein, 1533): Jean de Dinteville, ambassadør til England for Frans I av Frankrike, med Georges de Selve (biskop av Lavaur), ved Bridewell Palace

Palasset ble bygget på stedet for middelalderens vertshus St Bride's Inn rett sør for kirken St Bride's Church til en pris av £39 000 for Henrik VIII som behandlet det som en hovedresidens i London 1515–1523. Stående på bredden av elveflåten, har den beslektede helgenen siden middelalderen vært sankt Bride.[2] Den pavelige delegasjonen hadde foreløpige møter her i 1528 før de ga råd til paven om kongen kunne skilles fra Katarina av Aragon.[4] Bygningen var et prosjekt av kardinal Thomas Wolsey.[5]

Bridewell Palace besto av to gårdsrom bygd i murstein, med de kongelige losji i tre etasjer rundt den indre gårdsplassen. En stor prosesjonstrapp førte til dem fra den ytre gårdsplassen. Bridewell var det første kongelige palasset som ikke hadde en stor hall, og trappen var en funksjon som går igjen i Henrik VIIIs senere boliger. På nordsiden av det ytre gårdsrommet sto kjøkken og vakthuset ved porten. Det var et langt galleri 73 meter som knyttet den indre domstolen med Blackfriars,[6] og kom ut ved Apothecaries Hall[7] på Blackfriars Lane som tidligere løp utenfor dens vestlige fasade.

Etter Wolseys fall i 1530 ble palasset leid ut til den franske ambassadøren 1531–1539, og var rammen for Holbeins berømte maleri, Ambassadørene (1533).[8]

Bridewells fengsel og barnehjem

[rediger | rediger kilde]
«A Scene in Bridewell», plate IV. William Hogarth, En skjøges fremgang, april 1732
Edvard VI gir et charter i 1553 til Bridewellhospitalet

I 1553 ga Edvard VI palasset til City of London for å huse hjemløse barn og for å straffe «uordnede kvinner».[9] Byen tok full besittelse i 1556 og gjorde stedet til et fengsel, sykehus og arbeidsstue. I 1557 opprettet bymyndighetene en felles administrasjon for Bridewell and Bethlehem Hospitals da Bethlem Royal Hospital også ble ansvaret til Bridewell-guvernørene.[10]

På slutten av 1600-tallet ble den beryktede bordellmadammen Elizabeth Cresswell i London fengslet i Bridewell-fengselet, muligens grunnet gjeld. Hun sto som en av to offisielle avsendere av den berømte pamfletten The Poor-Whores Petition («Opprop for fattige horer»). Den ble sendt til til kong Karl IIs elskerinne lady Castlemaine som oppfordret henne til vise solidaritet til sine «søstre».[11] Cresswell døde fengslet på et tidspunkt mellom 1684 og 1698.[12][13] Hun er sannsynligvis gravlagt i kirkegården i Bridewell, og legenden sier at i testamentet hennes la hun 10 pund til en preken som ikke skulle si noe vondt om henne. Etter lang tid ble det funnet en ung prest som skulle utføre begravelsesritualene. Etter en ekstremt lang preken om sosial moral, sa han: «I henhold til den avdødes vilje forventes det at jeg skal nevne henne og ikke si annet enn det som hadde det bra med henne. Alt jeg skal si om henne, derfor er dette — hun var født godt, levde godt og døde godt; for hun ble født med navnet Cresswell, bodde i Clerkenwell og døde i Bridewell.»[14][15]

Det meste av fengslelet ble ødelagt i den store brannen i London i 1666, men gjenoppbygd i årene 1666–1667. I 1700 ble det det første fengselet som utnevnte medisinsk personell (en lege).

Bridewell Royal Hospital School

[rediger | rediger kilde]
Besøksrommet ved Bridewell, tegning av Thomas Rowlandson og Augustus Pugin

Etter hvert ble fengselet en skole som på forvirrende og på ulike måter kjent som Bridewell (Royal Hospital/School/Royal Hospital School). Den delen som utgjorde fengselet ble stengte i 1855 og bygningene ble revet i 1863–1864. Ikke desto mindre fortsatte noen fengselsaktiviteter på stedet: i folketellingen fra 1871 hadde fangevokteren Joseph Ashley (posisjonen omtalt som Beadle and Turnkey), ansvaret for to fanger;[16] og i 1881 var Ashley fortsatt der som fangvokter (posisjonen omtalt som Collector and Beadle), men ingen fanger er navngitt.[17] Skolen flyttet i 1867 til et mye større sted i Surrey og skiftet navn til King Edward's School, Witley, som følgelig feiret sitt 450-årsjubileum i 2003.

En del av det fraflyttede stedet ble brukt til opprettelsen av De Keysers Royal Hotel i 1874,[18] som ble rekvirert for militære formål i 1915 og ble gjenstand for en ledende sak og banebrytende rettsavgjørelse om bruken av det kongelige privilegiet bestemt av det britiske overhuset (House of Lords) i 1920. I 1921 hadde Lever Brothers kjøpt hotellbygningen for bruk som hovedkontor for selskapets produksjoner, blant annet innen framstillingen av såpe.[19]

Dagens sted

[rediger | rediger kilde]

Et ombygd portnerhus i stil med originalen er innlemmet som fronten av kontorblokken på 14 New Bridge Street,[20] som omfatter et relieffportrett av Edvard VI. Bygningenes hovedområde strakte seg derfra sørover gjennom Hyatt Regency London Blackfriars Hotel til Unilever House (bygget i 1931) som står ved hjørnet av Watergate – navnet på den tapte inngangen fra elvebredden til palassets område ved siden av den tidligere samløpet av elvene Fleet og Themsen (dette minnes i navnet på gaten mellom de to, Watergate).[21]

Innflytelse, arv og populærkultur

[rediger | rediger kilde]
Fengslet The Old Bridewell i New York (1768–1838)

Navnet «Bridewell» ble synonymt med store fengsler og ble følgelig brukt som et generisk navn for dem.[22] Det ble adoptert for andre fengsler i London, blant annet Clerkenwell Bridewell (åpnet i 1615) og Tothill Fields Bridewell i Westminster. Lignende institusjoner i hele England, Irland, Skottland og Canada samt i USA[23] lånte også navnet Bridewell. Begrepet refererer ofte til en bys viktigste interneringsanlegg, vanligvis nær et tinghus, som i Nottingham, Leeds, Gloucester, Bristol, Dublin, Cork og Edinburgh.[24]

I Beatles-filmen, A Hard Day’s Night (1964), rapporterer Pauls bestefar (spilt av Wilfrid Brambell) arrestasjonen av Ringo til studioet ved å si: «Politiet har den stakkars gutten i Bridewell - han er ferdig nå!»[25]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b bridewell, Collins Dictionary
  2. ^ a b Sankt Bride er antatt å være den irske helgenen Brigid av Kildare, jf. Tucker, Tony (2006): The visitor's guide to the City of London churches. ISBN 978-0-9553945-0-8.
  3. ^ «Why are there so many bridewells?», Prisonhistory.org
  4. ^ At His Majesty's Pleasure: Bridewell Palace, Historic London Tours
  5. ^ «Historic England Research Records», Historic England Research Records
  6. ^ Historic England: Bridewell Palace (404993), Research records (formerly PastScape).
  7. ^ Historic England: Apothecaries Hall - Grade I listing. «Details from listed building database (1359133)». National Heritage List for England.
  8. ^ «The history of Bridewell - 19th Century Prison History», Prisonhistory.org
  9. ^ Meyer, Alicia (april 2015): «From England's Bridewell to America's Brides: Imprisoned Women, Shakespeare's Measure for Measure, and Empire» (PDF), Graduate College at the University of Nebraska; s. 8. Sitat: «Bridewell had become a kind of vagrant herself and was defined by the homeless “rogues and disorderly women [who] crept at night for shelter” outside her walls»
  10. ^ Allderidge, Patricia (1979a): «Management and Mismanagement at Bedlam, 1547-1633», i: Webster, Charles , red.: Health, Medicine and Mortality in the Sixteenth Century, Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 9780521226431; s. 141–164 [149]
  11. ^ Turner, James Grantham (2001): Libertines and Radicals in Early Modern London: Sexuality, Politics and Literary Culture, 1630–1685. Cambridge University Press. ISBN 9780521782791.
  12. ^ Linnane, Fergus (2007): London: The Wicked City: A Thousand Years of Prostitution and Vice, Robson Ltd, ISBN 9781861059901; s. 73-77
  13. ^ Ebsworth, Joseph Woodfall (1888): Cresswell, Madam, i: Stephen, Leslie, red.: Dictionary of National Biography. Bind 13. London: Smith, Elder & Co.
  14. ^ Historien har gode kilder, men sannsynligvis apokryfisk, og det er mange versjoner av hva prestens eksakte ord, jf. Callow, John (2004): «Madam Cresswell», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press
  15. ^ Burford, E.J. (1995): London, the Synfulle Citie, Robert Hale Ltd, ISBN 978-0709055990; s. 205
  16. ^ 1871 Census of England.Class: RG10; Piece: 425; Folio: 40; Page: 4; GSU roll: 824633
  17. ^ Class: RG11; Piece: 376; Folio: 74; Page: 2; GSU roll: 1341081
  18. ^ De Keyser's Royal Hotel, Victoria Embankment, London
  19. ^ «History of Lever Brothers Company», Refeence for Business
  20. ^ Historic England: "Details from listed building database (1359214), National Heritage List for England
  21. ^ Sharp, Tony (2000): The Farringdon Wards of the City of London: A Description of the Principal Places of Interest with Some Notes on Their History. Farringdon Ward Club; s. 99.
  22. ^ «bridewell, n.», Oxford English Dictionary, Oxford University Press. (krever abonnement eller medlemskap)
  23. ^ Wines, Enoch Cobb; Dwight, Theodore William (januar 1867): Report on the prisons and reformatories of the United States and Canada: made to the Legislature of New York. Van Benthuysen & Sons. ISBN 9780665447075; s. 337. Sitat: «Prisons intermediate between the Common Jail and the State Prison [...] receive different designations in the different states - house of correction, penitentiary, workhouse, bridewell and city prison. [...] Illinois has a bridewell in the city of Chicago, managed by the common council of the same.»
  24. ^ Kinghorn, Sandy: The Architecture of Robert Adam (1728-1792), Scran Hosted Web Sites. Edinburgh, Scotland: Cadking Design Ltd.
  25. ^ «Bridewell Palace», Advisor Travel

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bridewell_Palace&oldid=23892245»