Katarina av Aragon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Katarina av Aragon
Dronning av England
Katarina av Aragon
Navn: Catalina de Aragón, Catherine of Aragon
Regjerte:
Født: 16. desember 1485
Død: 17. januar 1536
Foreldre:
Barn: Maria I
Henrik VIIIs seks koner:
Catherine of aragon 1525.jpg Katarina av Aragon
Anne boleyn.jpg Anne Boleyn
Hans Holbein d. J. 032b.jpg Jane Seymour
AnneCleves.jpg Anna av Kleve
HowardCatherine02.jpeg Katarina Howard
Catherine Parr from NPG cropped.jpg Katarina Parr

Katarina av Aragon, (på spansk Catalina de Aragón, på engelsk Catherine of Aragon), (født 16. desember 1485 – død 7. januar 1536) var kong Henrik VIII av Englands første hustru. Han ville skilles fra henne fordi han hadde blitt forelsket i en kvinne ved hoffet sitt, Anne Boleyn, og for at Katarina ikke maktet å føde ham en sønn. Henrik VIII sørget derfor for at kirken erklærte dette ekteskapet ugyldig etter at hun kun hadde født ham en datter, den senere dronning Maria I.

Henrik forsøkte å få deres tjuetreårige ekteskap annullert delvis ettersom alle hans mannlige arvinger døde i spedbarnsalderen, hvor kun ett av deres seks barn, prinsesse Maria, overlevde, på en tid hvor det ikke var vanlig for en kvinne å overta tronen. Paven nektet å tillate annulleringen, noe som førte til en kjedereaksjon av hendelser som førte til at kong Henrik brøt med Den hellige stol og således innførte reformasjonen i England.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Katarina ble født i Alcalá de Henares i 1485 og var det yngste overlevende barn av Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla.

Prinsesse av Wales[rediger | rediger kilde]

Katarina som ung enke, malt av Henrik VIIs hoffmaler, Michel Sittow, ca. 1502.

Katarina ble gift med prins Arthur, den eldste sønnen til kong Henrik VII av England den 14. november 1501. Som prins av Wales ble Arthur sendt til Ludlow Castle på grensen av Wales for å ha forsete i den walisiske rådsforsamlingen, og Katarina fulgte ham. Noen få måneder senere ble de begge syke, kanskje på grunn av den engelske svettepesten som herjet området. Katarina holdt selv på å dø, men kom seg igjen og var da enke. Hun måtte vente en måned for å se om hun var gravid med Arthurs barn og ga deretter vitnemål på at ekteskapet, på grunn av parets unge alder, aldri ble fullbyrdet. Pave Julius II ga deretter en dispensasjon som tillot at Katarina kunne bli forlovet med Arthurs yngre bror, den framtidige kong Henrik VIII av England.

Det var vært diskutert en del om Katarinas ekteskap med Arthur virkelig ble fullbyrdet. For mer om spørsmålet, se artikkel Arthur, prins av Wales, spørsmålet om fullbyrdelse.

Det har blitt sagt at Katarina av Aragon fikk anlagt vegen 'Aragon Road' i landsbyen Great Leighs, Chelmsford, og det ble også sagt at hun levde en tid i Windsor-huset ved vegen.

Dronning av England[rediger | rediger kilde]

Bryllupet skjedde ikke før etter at Henrik overtok tronen i 1509, og de ble gift den 11. juni og fulgt av kroningen den 24. juni 1509. Både som prinsesse av Wales og som dronning av England var Katarina meget populær hos folk flest. Da Henrik invaderte Frankrike i 1513 var hun regent av England.

Portrett av 18 år gamle Henrik VIII etter hans kroning i 1509.

Antagelig giftet Henrik seg med Katarina ved sin døende fars ønske og var selv tilfreds med å gifte seg med henne (til tross for høylytt krangel med hennes far om betalingen av medgiften). I 18 år synes han fornøyd med ekteskapet, om enn ikke trofast, inntil han ble seriøst bekymret for at han ikke hadde en mannlig arving til sin trone da hun nådde menopause. Hans første barn, en datter, var dødfødt i 1510.

Prins Henry, hertug av Cornwall, ble født i 1511, men døde etter 52 dager. Katarina fødte deretter enda et dødfødt barn, en pike, fulgt av enda en sønn som levde i kort tid. Den 18. februar 1516Palace of Placentia i Greenwich i London fødte hun en datter som ble døpt Maria (Mary), den senere Maria I av England som skulle få tilnavnet «Maria den blodige». Katarinas siste graviditet endte i enda en dødfødt pike i november 1518.

En mannlig arving var særdeles viktig for Henrik. Tudordynastiet var nytt og dets legitimitet kunne fortsatt bli satt på prøve. Den siste gangen en kvinne hadde arvet den engelske tronen, Henrik I av Englands datter Maud av England hadde nasjonen havnet i en lang borgerkrig mot baroner som ville nekte en kvinne å regjere. Katastrofene som en følge av en borgerkrig satt fortsatt friskt i minnet i kjølvannet av rosekrigene (14551485).

I 1510 kom Katarinas nevø keiser Karl V av det tysk-romerske rike på statsbesøk til England og dronningen henstilte inntrengende for å få en allianse med han, i stedet for med Frankrike. Kort tid etter at keiseren forlot England fulgte dronningen kong Henrik til Frankrike på en feiret besøk til Frans I av Frankrike som husket som Camp du Drap d'Or, engelsk Field of Cloth of Gold, det vil si «Gullbrokadeleiren», for dens prakt. Likevel ble det to årene etter erklært krig mot Frankrike og keiseren var igjen velkommen i England hvor det ble lagt planer om å forlove ham med Henrik og Katarinas datter prinsesse Maria.

På den tiden var ikke Katarina lenger i fysisk stand til å bli gravid igjen. På grunn av mangelen på arving begynte Henrik å tro at ekteskapet var forbannet og søkte bekreftelse i Bibelen og i Tredje mosebok som sa at om en mann gifter seg med sin brors hustru vil de forbli barnløse. Han valgte å tro at Katarina hadde løyet da hun sa at ekteskapet med broren Arthur ikke hadde vært fullbyrdet, og at derfor var hans ekteskap feil i Guds øyne. Han sendte en forespørsel i 1527 til pave Klemens VII om at ekteskapet måtte annulleres.

Paven utsatte spørsmålet i syv år uten at det ble tatt en endelig avgjørelse, delvis ettersom om man tillot en annullering betydde det at man innrømmet at Kirken hadde begått en feil for å ha gitt tillatelse til ekteskapet i utgangspunktet, og delvis ettersom han faktisk var fengslet av Katarinas nevø keiser Karl V som hadde erobret Roma. Henrik separerte seg fra Katarina i juli 1531 og i januar 1533 giftet han seg med en av Katarinas hoffdamer, Anne Boleyn, søster av hans tidligere elskerinne Mary Boleyn. Henrik fikk deretter gjort Thomas Cromwell til viseregent hos Lords Spiriuals, noe som ga ham makt som høyeste dommer i kirkelige saker, og myndighet til å annullere hans ekteskap med Katarina, noe som skjedde den 23. mai 1533. Fem dager etter erklærte Thomas Cranmer, erkebiskop av Canterbury, at ekteskapet mellom Henrik og Anne for gyldig. For å hindre en appell til Roma sørget han for at loven om overherredømme (Act of Supremacy) ble vedtatt i parlamentet, noe som gjorde kongen av England, og ikke Den hellige stol i Roma, til overhode av den engelske kirke. Det ble begynnelsen til den engelske reformasjon.

De siste årene[rediger | rediger kilde]

Katarina nektet å anerkjenne annulleringen og tok saken for domstolen, men utfallet var gitt og hun ble tvunget til å forlate hoffet. Hun ble separert fra sin datter som ble erklært som illegitim og ble sendt av sted for å leve på slott langt unna og i beskjedne kår, i det håp om at hun ville gi hen for det uunngåelige, men hun aksepterte aldri annulleringen og signerte sitt siste brev slik hun alltid hadde gjort: «Katarina, dronning av England». På denne tiden var hun kanskje oppmerksom på at Henriks ekteskap med Anne hadde begynt å bli uforsonlig og hun hadde ikke mistet håpet om at hun en dag ville vende tilbake til sin fordums posisjon.

Katarina døde av en form for kreft ved Kimbolton Castle den 7. januar 1536 og ble gravlagt i katedralen i Peterborough med en seremoni tilpasset en prinsesse av Wales, og ikke en dronning. De som balsamerte henne oppdaget at hjertet hadde en svart farge helt igjennom. Det førte til at det gikk rykter om at hun hadde blitt forgiftet og Anne Boleyn ble utpekt av hennes støttespillere som den skyldige. Moderne historikere tviler på at hun ble forgiftet og mener at hjertets farge skyldes kreften. Henrik deltok ikke i begravelsen og han tillot heller ikke sin datter Maria å delta.

Katarina av Aragon var den eneste av Henrik VIIIs hustruer som levde lenge nok til å bli femti år. Besøkende ved katedralen kan se Katarinas gravstein, som blir hyppig dekorert med blomster, og hvor det står «Katarina, dronning». Peterborough er vennskapsby med Alcalá de Henares hvor hun ble født.

Historiografi[rediger | rediger kilde]

Katarina har lenge hatt sine beundrere for det mot som hun viste da hun motsatte seg skilsmissen og slåss for sin datters rettigheter. Hun ble et symbol på kvinner i urett.

Hun har også hatt sine kritikere. I 1860 sa den tyske historikeren G. A. Bergenroth at han mente at den gjennomgående universelle prisingen av Katarina av Aragon trengte «å bli mindre». David Starkey er en moderne historiker som har kritisert Katarina i sin bok Six Wives, men han har insistert at det var ikke mangel på respekt og argumenterte at hennes taktikk i politiske intriger var en hyllest til hennes intelligens.

På samme tid har Katarinas liv og kamp blitt portrettert i et mer upartisk eller i et mer positivt lys av mange historikere. Den amerikanske historikeren Garrett Mattingly var forfatter av en populær biografi om Katarina av Aragon i 1942. I 1967 skrev Mary M. Luke den første boken om henne i sin Tudortriologi, Catherine the Queen, som portretterte Katarina og den kontroversielle tiden av engelsk historie som hun levde i fra en upartisk synsvinkel. I de seneste år har historikeren Alison Weir tatt et mer sympatisk standpunkt for Katarina i hennes biografi The Six Wives of Henry VIII. Antonia Fraser har også dekket Katarina omfattende i hennes biografi fra 1992 med den samme tittelen.

Moderne historikere er av den mening at verken Katarina eller Anne Boleyn kan lastes for de roller som de spilte i løpet av de urolige tider i engelsk historie. Begge reagerte ganske enkelt til de omstendigheter som de befant seg i. Den amerikanske feministen Karen Lindsey mener at den sanne synderen for Katarinas elendighet i hennes siste år var hennes ektefelle Henrik.

Fremstilling i filmen og fjernsyn[rediger | rediger kilde]

Katarina ble første gang portrettert i filmen fra 1911 av Violet Vanburgh i en produksjon av William Shakespeares skuespill Henrik VIII. Ni år senere spilte den tyske skuespilleren Hedwig Pauly-Winterstein dronningen i filmen Anna Boleyn. Senere spilte skuespilleren Rosalie Crutchley Henrik VIIIs første dronning i The Sword and the Rose, en fortelling som fokuserte på Maria Tudors romanse med hertugen av Suffolk i 1515. Crutchley portretterte senere Henriks sjette dronning Katarina Parr i The Six Wives of Henry VIII.

Det var ikke før i 1969 i Hal B. Wallis' kritikerroste film Anne of the Thousand Days at Katarina av Aragon ble fremstilt på film igjen. Denne gangen ble hun spilt av den greske skuespilleren Irene Papas. Et år senere i ett 90 minutter langt fjernsynsdrama som ble produsert av BBC fremstilte den britiske skuespilleren Annette Crosbie den meget historisk etterrettelige versjonen av Katarina av Aragon i et stykke ganske enkelt kalt Catherine of Aragon som en del av BBCs dramaserie The Six Wives of Henry VIII.

Dramaet begynner den natten hvor Katarina kommer til England og følger henne gjennom hennes tidlige ekteskap med Henrik VIII. Den fortsetter nær et tiår senere med Henriks manøvrer for å få ekteskapet annullert slik at han kan gifte seg med Anne Boleyn. Stykket, som hadde den australske skuespilleren Keith Michell som Henrik VIII, Dorothy Tutin som Anne Boleyn og Patrick Troughton som hertugen av Norfolk, dekket Katarinas liv fram til hennes død i januar 1536. To år senere spilte Claire Bloom henne i enda en utgave av Shakespeares skuespill.

I filmen fra 1973, Henry VIII and his Six Wives, spilte Frances Cuka dronningen og Keith Michell fremstilte enda en gang Henrik VIII. En scene var lagt inn mellom Frances Cuka og Charlotte Rampling (som fremstilte Anne Boleyn) for å viste deres stille, gjennomsiktige fiendskap.

Det var ikke før 2001 at Katarina igjen dukket opp på lerretet. Denne gangen var det i David Starkeys dokumentarserie om Henrik VIIIs dronninger. Hun ble da portrettert av Annabelle Dowler, og med Julia Marsen som Anne Boleyn.

I 2003 opptrådte Katarina to ganger på britisk fjernsyn. I januar hadde den spanske skuespilleren Yolanda Vasquez en kort opptreden i rollen i The Other Boleyn Girl, og hvor Jared Harris spilte Henrik VIII og Natascha McElhone var Mary Boleyn. I oktober hadde fjernsynskanalen ITV en dramaserie i to deler hvor Henrik VIII ble spilt av Ray Winstone og hvor Assumpta Serna fremstilte dronning Katarina. Første del viste kongens liv fra fødselen av hans sønn utenfor ekteskap, Henry Fitzroy, og fram til henrettelsen av Anne Boleyn, fremstilt av Helena Bonham Carter, i 1536. David Suchet spilte kardinal Thomas Wolsey.

Maria Doyle Kennedy hadde rollen som Katarina i Showtimes fjernsynsserie i 2007, The Tudors, og hvor Jonathan Rhys Meyers spilte Henrik og Natalie Dormer spilte Anne Boleyn. Filmutgaven av romanen The Other Boleyn av Philippa Gregory hadde Ana Torrent som Katarina, og med Eric Bana som Henrik, Scarlett Johansson som Mary Boleyn og Natalie Portman som Anne Boleyn.

Det har også vært flere fiktive utgaver av Katarinas historiske skikkelse, blant annet Catharine of Aragon av forfatteren Jean Plaidy som spesialiserte seg på romantisering av historien, og The Constant Princess av Philippa Gregory. Et yngre publikum fikk Katarinas historie gjenfortalt i Patience, Princess Catherine av Carolyn Meyer.

Selv om Katarina av Aragon ofte er blitt fremstilt på film og på teaterscenen med ofte stereotype spanske trekk som kullsort hår og gyllenbrun hud var hun faktisk grå eller blåøyd med lys hud og en hårfagre som tenderte mot rødblondt, noe som ikke er uvanlig for nordspanjoler som i hennes fars område Aragon. Videre var Katarina selv delvis av engelsk opprinnelse via hennes oldemor, Katarina av Lancaster.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]