Oatlands Palace
| Oatlands Palace | |||
|---|---|---|---|
 Illustrasjon av det opprinnelige palasset illustrasjon fra 1600-tallet | |||
| Generelt | |||
| Sted | Oatlands, Weybridge | ||
| Byggeår | 1538 | ||
| Endringer | 1650 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Tudortiden | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Beliggenhet | |||
 Oatlands Palace 51°22′31″N 0°27′05″V | |||
Outlands Palace var et kongelig palass fra tudortiden i England. Det sto rett utenfor London, i Oatlands, en landsby ved siden av Weybridge i Surrey. Det ble bygget av Henrik VIII av England og han giftet seg med sin femte hustru her, Catherine Howard. Lite gjenstår av den opprinnelige bygningen etter at det ble revet i 1650 under Oliver Cromwells protektorat.[1]
Palasset[rediger | rediger kilde]
Mye av steinen for å bygge palasset ble tatt fra klosteret Chertsey Abbey som var blitt forlatt grunnet Henrik VIIIs politikk med å oppløse og nedlegge klostrene i England mellom 1538 og 1541. Deres eiendommer tilfalt da den engelske kronen.[2]
Henrik VIII anskaffet seg herregården i 1538, og fikk det ombygd for Anna av Kleve, hans fjerde hustru. Palasset ble bygd rundt tre tilstøtende kvadratiske gårdsplasser som dekket fjorten hektar og endret et eksisterende herregård med vollgrav fra 1400-tallet. Planleggingen av palasset viste et typisk trekk for tudortidens vektlegging på symmetri, balanse og orden, dekorert mer av fantasifulle arkitektoniske elementer som høye tårn i hjørnene og lanterner.[3] Han giftet seg med Catherine Howard i palasset den 28. juli 1540.[4] Henriks påfølgende hustru, Catherine Parr, tilbrakte også tid i palasset. Nedtegnelser av hennes skrifter omfatter et brev send fra Oatlands til sin bror, William Parr, kort tid etter hennes bryllup med kongen i juli 1543.[5][6]
Palasset ble senere tidvis kongelig residens for Maria I, Elizabeth I, Jakob I og Karl I. Det var til Oatlands hvor Maria trakk seg tilbake til etter hennes antatt graviditet. Hennes tidligere residens, Hampton Court Palace, hadde huset staben med barnepleierne som ble samlet for den antatt fødselen. Bekjentgjørelsen for å flytte til Oatlands, betydelig mindre enn Hampton, avsluttet ethvert håp om et lykkelig utkomme for dronningens håpefull, men innbilte graviditet.[7]
Kong Jakobs hustru Anna av Danmark ansatte Inigo Jones til å designe en ornamental hovedinngang fra Privy Garden og til parken. I 1646 var palasset et midlertidig hjem for den nyfødte prinsesse Henrietta, datter av kong Karl I, og senere var hun hertuginne av Orléans, svigerdatter av Ludvig XIV av Frankrike. Hun ble flyttet i trygghet til palasset midt under den engelske borgerkrigen hvor hun ble værende i tre måneder i 1646 før hun i juni all hemmelighet flyktet til Frankrike.[8]
Karl benyttet palasset senere som sin dronnings residens, ansatte John Tradescant den eldre for å ta seg av dets parkanlegg, og han ble senere holdt fanget her av hæren i 1647. Etter at kongen ble henrettet i 1649 ble palasset solgt og revet. Det som sto igjen var et enkelt hus, avskåret fra stedet til selve palasset og kan opprinnelig ha fungert som en staselig jaktstue.
Huset[rediger | rediger kilde]
Det huset ble senere overtatt og utvidet av Edward Herbert, rettspresident, som er det høyeste dommerembetet i landet, men han mistet rettighetene til stedet da han fulgte Karl II i landflyktighet. Huset ble senere gitt i belønning til hans bror, Arthur Herbert, 1. jarl av Torrington, som senere ble admiral som kommanderte de engelske og nederlandske flåtene mot Frankrike i slaget ved Beachy Head.[9]
Huset ble på nytt utvidet av Henry Clinton, hertugen av Newcastle, som anla formelle hageanlegg.
I 1790 ble Oatlands leid av kronen av Frederick, hertug av York og Albany, den andre sønnen til kong Georg III, og han ble emne for barnerimet «The Grand Old Duke of York».[10] Hans arkitekt var Henry Holland.
I sin andre notisbok fra London, nedtegnet komponisten Joseph Haydn et to dagers besøk til Oatlands i 1791. Han skrev at:
Det lille slottet, 29 km utenfor London, ligger på en skråning og har den mest storstilt utsikt. Blant dens mange skjønnheter er en meget bemerkelsesverdig grotto[11] som kostet £25 000 sterling, og som det tok 11 år å bygge. Den er meget stor og inneholder mange avledninger, inter alia med faktisk vann som flyter fra ulike sider, en vakker engelsk hage, mange inn- og utganger, foruten et fullstendig sjarmerende bad.
Joseph Haydn, under et besøk Oatlands House i 1791
Hayden var gjest hos prinsen av Wales og hertugen av York, og spilte musikk i fire timer begge kveldene.[12]
Godset og hotellet[rediger | rediger kilde]
I 1794 brant herregodset ned og ble deretter oppbygd i gotisk stil. Etter at hertuginnen av York døde i 1820 ble eiendommen solgt til Edward Hughes Ball Hughes. I 1838 ble jernbanen knyttet til stedet og det gjorde det mulig å pendle herfra og inn til London. Etter en ombygging delte han opp eiendommen i 1856. Huset ble så i 1856 innredet som hotell, et South Western, senere Oatlands Park Hotel.
Fra 1916 og til 1918, under den første verdenskrig, ble huset brukt til sårede ANZAC-soldater, soldater fra New Zealand som var blitt skadet i Frankrike.[13] Senere ble en av hovedgatene i Walton-on-Thames, New Zealand Avenue. oppkalt til ære for disse soldatene.[14]
Det er et fire-stjernes hotell ved navn Oatlands Park Hotel som står på stedet hvor herregården Oatlands (Oatlands House) en gang var, og det er fortsatt en del levninger fra de tidligere stadier i dens eksistens som er synlige i bygningen. I motsetningen til hva som tidvis hevdes, er det ikke på det nøyaktig samme stedet som Oatlands Palace, men er beliggende noe høyere oppe på høyden i Weybridge.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Portlock, Jonathan (4. august 2009): «Elmbridge Museum holds exhibition on Oatlands Palace», Surrey Comet
- ^ «Oatlands: From Henry VIII's palace to First World War hospital» Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine., Elmbridge museum
- ^ «Oatlands Palace», Gatehouse
- ^ «Six wives of Henry VIII», PBS.org
- ^ Mueller, Janel, red. (2011): Katherine Parr: Complete Works and Correspondence, University of Chicago Press, Chicago, s 46.
- ^ Letter of Catherine Parr to brother William, July 1543
- ^ Porter, Linda (2007): Mary Tudor: The First Queen. London: Little, Brown, ISBN 978-0-7499-0982-6, s. 333
- ^ «Henrietta Anne Stuart, Duchess of Orleans», English Monarchs
- ^ «The Battle of Beachy Head 10 July 1690» Arkivert 9. juli 2018 hos Wayback Machine., Spanish Succession
- ^ Lock, A.H. (1974): Surrey in 1815. A picture of Surrey life in 1815. Reading: Osprey Publishing. ISBN 0-85045-179-5.
- ^ Grotto heviser til en menneskeskapt grotte som et dekorativ hageopplegg; jf. «grotto (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ Landon, Robbins; Chandler, Howard (1959): The Collected Correspondence and London Notebooks of Joseph Haydn. London: Barrie and Rockliff.
- ^ «History», Oatlands Park Hotel. Arkivert fra originalen den 23. februar 2008
- ^ New Zealand Avenue