Ringveiene i Oslo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Veinettet i Oslo er utbygget med tre ringveier for å avlaste sentrumsgatene for gjennomgangstrafikk: Ring 1, Ring 2 og Ring 3 (Store Ringvei). I tillegg går E18 i tunnel under bykjernen, mens E6 går nord–sør igjennom flere av de østlige bydelene. Disse veiene blir på ulike måter derfor koblet til ringveiene på deres endepunkter, for eksempel starter alle ringveiene i vest ved å gå nordover fra E18 og ender på E6.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ringveiene er beskrevet som løsningen på et økende antall biler allerede i Harald Hals' generalplan for Stor-Oslo fra 1929 (Byarkivet 2007). Hals så tidlig utfordringen et økende antall biler ville medføre, og var opptatt av å legge til rette for veksten[trenger referanse]. Løsningen var et ringveisystem med en ring for indre og en for ytre by. Både Kirkeveiringen (den senere Ring 2) og Store Ringvei var langt på vei fullført mot slutten av 1950-årene[1]. Senere er likevel Store Ringvei utvidet en rekke ganger, ikke minst med store trafikkmaskiner ved bl.a. Sinsen og Smestad. Ringveisystemet ble først fullført med Ring 1, 2 og 3 som en del av Oslopakke 1. Av ringveiene var Store Ringvei den første som gikk rundt bykjernen.

Ring 2 og Ring 3[rediger | rediger kilde]

Dette er de egentlige ringveiene rundt Oslo sentrum. De tjener noe forskjellige formål. Dette gjenspeiler seg i de fysiske egenskapene:

Ring 2 har adgang for alle trafikanter og har langt på vei preg av en gate. Fartsgrensen er 50 km/t. En del av veien betjenes med trikk, seks bussruter følger deler av veien, veien har fortau, og sykkelfelter finnes på flere strekninger. Derimot er Ring 3 omtrent utelukkende beregnet på biltrafikk og har mer preg av motorvei med forbud mot syklister og fotgjengere. Fartsgrensen er høyere (70 km/t). Biltrafikken er da også svært stor, nærmere 70 000 motorkjøretøy ÅDT gjennom Sinsenkrysset pr. 2017[2][3][4]. ÅDT for Kirkeveiringen i samme strøk er til sammenligning under 16 000[5]. Kollektivtransporten langs Ring 3 er begrenset til to bussruter.

Ytre Ringvei[rediger | rediger kilde]

En ytre ringvei ble også påbegynt, men ble ikke fullført. Den går mellom Skullerud og Alnabru sørøst og øst i Oslo.

Passeringer utenfor kommunen[rediger | rediger kilde]

Ring 3 ble laget for å lede biltrafikken rundt bykjernen, men utnyttes til full kapasitet i rushtidene. Derfor er flere ringveiprosjekter (av og til kalt «Ring 4» «Ring 5» eller «Ytre ytre ringvei») blitt foreslått, men aldri vedtatt politisk. Derimot finnes stamveiprosjekter som kan kalles deler av ringveier. Også på disse veiene er startpunktet E18 (eller E16 nord for E18) i vest, og E6 møtes/krysses i øst.

Nordlig passering[rediger | rediger kilde]

E16 går Hønefoss – Kongsvinger, nord for Oslo, over Gardermoen. Deler av denne veien anses som en slags ringvei, selv om den ligger flere mil nord for Oslo. Denne vei var omnummerert fra Riksvei 35.svg og Riksvei 2.svg til Riksvei E 16.svg.

Vegvesenet uttaler selv: «Rv. 2, som er den tredje viktigste mellomriksvegen for godstrafikk, vil sammen med den nybygde rv. 35 være en viktig tverrforbindelse mellom vegruter i dalførene Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen. Dette blir en "ring 4" nord for hovedstaden.»[6]

Sørlige passeringer[rediger | rediger kilde]

  • Østre avsnitt av europavei 134 går sør for Oslo; mellom Lier og Frogn. Kjent også som Oslofjordforbindelsen fordi den går under Oslofjorden gjennom Oslofjordtunnelen (åpnet i 2000).
  • Lenger sør avlastes Oslo i noen grad av Norges mest trafikkerte fergesamband, Bastøfergene Moss–Horten, med tilhørende veier mellom motorveiene i Østfold og Vestfold.

Oversikt[rediger | rediger kilde]

I og rundt Oslo:

Navn Nummer Kalles Startpunkt vest Sluttpunkt øst Andre tilstøtende riksveier * Status
Vei Ring1.svg Riksvei 162 Ibsenringen Riksvei E 18.svg Filipstad Riksvei E 6.svg Ekebergskråningen Riksvei
Vei Ring2.svg Ring 2 Kirkeveiringen Riksvei E 18.svg Sjølyst Riksvei E 6.svg Lodalsbruene Kommunal vei (fra 2010)
Vei Ring3.svg Riksvei 150 Store ringvei Riksvei E 18.svg Lysaker (Bærum) Riksvei E 6.svg Ryen Riksvei 4.svg Riksvei 163.svg
Rv150 slutter nær Valle Hovin
Ring 3 fortsetter sammen med E6 videre til Ryen
Riksvei
Avbrutt ytre (uoffisiell) Noe er riksvei 191 Ytre ringvei Skullerud Alnabru Riksvei E 6.svg Riksvei 163.svg (begge ved Rv 191-delen)

Passeringer rundt, ingen offisielle navn:

Navn Nummer Kalles Startpunkt vest Sluttpunkt øst Andre tilstøtende riksveier Status
Tverrforbindelse nord for Oslo Del av Riksvei E 16.svg "Ring 4" Riksvei E 16.svg Hønefoss (Ringerike)
Her er også Riksvei 7.svg og Riksvei 35.svg
Riksvei E 16.svg Kongsvinger
Her er også Riksvei 2.svg
Riksvei 4.svg Riksvei E 6.svg
Tverrforbindelse sør for Oslo Riksvei E 134.svg Oslofjordtunnelen Riksvei E 18.svg Lier Riksvei E 6.svg Frogn

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Rutebok for Norge – Oslo oppmålingsvesen: Kartboken for Oslo og Bærum 1958.