Oslopakke 3

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Oslopakke 3 er en overordnet plan for samferdsel til 89 milliarder kroner i Oslo og Akershus. Planen omfatter vei- og kollektivtransporttiltak i perioden 2008-2032. Oslopakke 3 er sannsynligvis Norges største samferdselssatsning noensinne og er sist behandlet i Nasjonal transportplan 2014-2023.

Primær finansieringskilde er bompenger.

Prosjekter[rediger | rediger kilde]

Veiprosjekter (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • E6 Assurtjern-Vinterbro (åpnet 2009)
  • E16 Wøyen-Bjørum (åpnet 2009)
  • E16 Sandvika-Wøyen (under bygging, planlagt åpnet 2019)
  • E18 Bjørvika (Operatunnelen åpnet 2010, gatenettet på overflaten under bygging)
  • Rv 150/Ring 3 Ulvensplitten-Sinsen (hovedvegnett åpnet i 2014, lokalvegnettet under bygging)
  • Rv 22 Fetsund-Lillestrøm (under bygging, planlagt åpnet 2015)
  • E18 Lysaker-Asker
  • E6 Manglerudprosjektet
  • Oppgradering av Bogstadveien (ferdigstilt 2014)

Kollektivtiltak (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Kolsåsbanen (fullført i 2014)
  • Oppgradering av Lambertseterbanen (fullført
  • Oppgradering av Østensjøbanen (under oppgradering, gjennomføringsperiode 7. april 2015 - april 2016)[1]
  • Lørenbanen (tidligere kalt Lørensvingen) med ny Løren stasjon (byggestart 2013, planlagt åpnet 2016)
  • Oppgradering av trikkenettet, blant annet Vogts gate og Prinsens gate
  • Fornebubanen
  • 189 nye T-bane-vogner
  • 7,5 minutters rute på Grorud-, Furuset, Lambertseter og Røabanen
  • Kollektivfelt, oppgradering av holdeplasser og knutepunkt
  • Flere bussavganger
  • Forbedret kollektivtilbud i Lørenskog. Her vurderes forlengelse av Furusetbanen til Akershus universitetssykehus.

Handlingsprogram[rediger | rediger kilde]

Handlingsprogrammene[2] strekker seg over 4 år, men blir revidert hvert år. Disse prosjektene er i planen for 2015-2018:

  • Ferdigstillelse av Kolsåsbanen (åpnet til Kolsås oktober 2014): 56 mill. kr.
  • Ferdigstillelse Lørenbanen (åpnes 2016): 747 mill. kr.
  • Oppstart Fornebubanen og oppstart fornyelse av signal- og sikringsanlegg for T-banen: 579 mill. kr.
  • Store kollektivtiltak Oslo, inkludert oppgradering av T-banenettet, med bl. a. Østensjøbanen, oppgradering av trikkeinfrastruktur og fornyelse av vognparken: 2 mrd. kr.
  • Småinvesteringer og drift av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus: 3 mrd. kr.
  • E16 Sandvika – Wøyen med full oppstart i 2015, og oppstart av E18 Lysaker – Ramstadsletta i perioden: 2.6 mrd. kr.
  • Lokale vegtiltak i Oslo: 2.3 mrd. kr. Tilsvarende beløp for fylkesvegtiltak i Akershus: 2.2 mrd. kr.

Betydning for CO2-utslipp[rediger | rediger kilde]

Til tross for at Oslopakke 3 har blitt presentert som et miljøprosjekt som vil redde kollektivtrafikken i Oslo-området, er det blitt reist tvil om den egentlige miljøprofilen i prosjektet. I en rapport bestilt av Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening) til valgkampen i 2007 hevdet konsulentbyrået Civitas at klimagassutslippene i Oslo-området vil øke med omkring 50% i perioden 1991-2025 med Oslopakke 3. NILU (Norsk institutt for luftforskning) har imidlertid konkludert med at Oslopakke 3 vil føre til en «betydelig reduksjon» av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2).[3] Oslo bystyre vedtok i 2005 at utslippene skulle reduseres med 50% i forhold til 1990-nivå innen 2030.[trenger referanse] Det samme uttaler Jernbaneverket og Statens vegvesen, som mener at kollektivandelen må økes på bekostning av veiandelen hvis målene skal bli oppnådd.[trenger referanse] Dette ble også påpekt bl.a. i stortingsdebatten om Oslopakken våren 2008.[4] I tillegg har det vært uenighet blant politikerne om prioriteringen – både av bil/kollektiv og rekkefølgen av prosjekter innen hver sektor.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]