Køprising

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Se også artikkelen om Veiprising
Bystaten Singapore i Sørøst-Asia var først i verden med bomring og køprising av vei. Singapore startet opp allerede i 1975.

Køprising, også omtalt som rushtidsavgift, prissetter folks bruk av offentlig infrastruktur til tider med stor trafikk høyere enn tider med lite trafikk. Prisstrategien regulerer etterspørsel. Strategien utnyttes i mange ulike tjenester, jamfør pris på bruk av elektrisk strøm og telefon, eller reiser med fly, jernbane og ferjer. I denne artikkelen settes fokus på køprising av offentlig vei.

Køprising skattlegger rushtidstimene høyere enn resten av døgnet. Konsekvensen er mindre biltrafikk og mindre bilkøer i rushen. Mindre bilkøer betyr bedre framkommelighet for trikker og busser, noe som igjen gjør kollektivtilbudet mer attraktivt. Køprising er også et virkemiddel for å redusere lokal luftforurensning og bedre luftkvaliteten.[1] I tillegg skaper køprising inntekter for det offentlige. Argumentene mot køprising er at det treffer skjevt sosialt og at kapasitetstaket for kollektivtrafikken i rushtidene er sprengt. Dersom inntektene fra køprisingen blir brukt til å finansiere utvikling av kollektivnettet, tar det litt brodden av motargumentene.[2][3]

De fleste trafikkforskere anbefaler køprising, blant annet forskere ved Transportøkonomisk institutt.[4] Køprising anbefales også av NHO, Civita og Statens vegvesen.[5][6][7] Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er et tilbakevendende argument for ordningen.[8] Effekten av køprisingen henger blant annet sammen med prisnivå og betalingsevne/-vilje. Et godt kollektivtilbud styrker effekten.

Sitat Takstsystemet i en køprisingsordning kan utformes svært fleksibelt innenfor tid på døgnet og etter kjøretøyenes miljøegenskaper. Det kan også tenkes flere betalingssnitt med ulikt takstnivå innover mot en bykjerne (altså en soneaktig utforming). Sitat
– Stortingets energi- og miljøkomité, april 2016

Køprising i Norge[rediger | rediger kilde]

Rita Ottervik (Ap) var Trondheims ordfører da bomringen i Trondheim ble (midlertidig) avviklet ved årskiftet 2005/06. Trondheim hadde avgift på dagtid og fritak om kvelder, netter og i helger.[9] Avviklingen gav trafikkøkning, særlig i ettermiddagsrushet.[10] I 2010 ble bomring og køprising gjeninnført, fremdeles med Ottervik i ordførerstolen.

Norge regnes som en pioner med tanke på bompengeinnkreving i trafikkbelastede områder.[11] Europas tre eldste bomringer er norske: Bergen åpnet bomring i 1986, Oslo i 1990, og Trondheim i 1991.[12][13][14] Det uttalte formålet var pengerulling til nye samferdselsprosjekter, den positive bonuseffekten var redusert biltrafikk.

Lovhjemmel for tidsdifferensierte bomsatser (køprising) gjennom døgnet, ble lagt gjennom en endring i vegloven i 1988/89.[15] Trondheim (og i mindre grad Bergen) har hatt tidsdifferensierte bomsatser fra begynnelsen, mens Oslo har valgt fastpris.

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene ble innført i 2004; ordningen ble snart videreutviklet slik at kommuner som gikk inn for tidsdifferensierte bomsatser ble prioritert i konkurransen om belønningsmidler.[16][17] Ordningen har hatt og har god effekt, og flere og flere byer mottar millioner av kroner i statlige belønningsmidler. I en forskrift om køprising som trådte i kraft 25. oktober 2011 heter det at formålet er "trafikkregulering med sikte på å redusere lokale kø- og miljøproblemer".[18] Den rødgrønne regjeringen vurderte i 2011/12 et forslag om å gi staten myndighet til å pålegge kommunene køprising; forslaget var kontroversielt og fikk ikke gjennomslag.[19]

Etter drøyt fire års bomringfri gjeninnførte Trondheim i 2010 bomring og tidsdifferensierte bomsatser. Det reduserte rushtrafikken med omkring 10 %.[20] Kristiansand innførte køprising i september 2013,[21] noe som medførte 3,2 % reduksjon av biltrafikken i rushen.[22] Bergen innførte tidsdifferensierte bomsatser 1. februar 2016;[23] her ble rushtrafikken redusert med rundt 14 %.[24] Det er vedtatt å innføre rushtidsavgift i Stavanger/Sandnes (Nord-Jæren) og Fredrikstad/Sarpsborg (Nedre Glomma-regionen) i løpet av 2017.[25][26] Det er også på trappene med køprising i Tromsø.[27]

Bomringen i Oslo er klargjort for miljø- og tidsdifferensierte bomsatser, men det politiske vedtaket mangler.[28] Oslo har hatt politisk flertall for å innføre rushtidsavgift fra og med forrige bystyreperiode. Forslag om rushtidsavgift er likefullt nedstemt i bystyret[29] da differensierte satser ikke kan iverksettes så lenge Akershus fylke går i mot. Dette fordi Akershus eier 40 % av ringen.[30] Som opptakt til reforhandlingene om Oslopakke 3 våren 2016, ble det lagt fram en rapport som anbefaler miljø- og tidsdifferensierte satser.[31][32] I de pågående reforhandlingene drøftes bomstasene i bomringen; det blir sannsynligvis differensierte bomsatser i Oslo i løpet av 2016/17, med høyest avgifter for de mest forurensende bilene.[33][34] Oslo står på andreplass (etter Stockholm) over byer i Norden med mest tidsbruk i køer.[35]

Hovedkontoret til Statens vegvesen. Det er flere ganger foreslått en ny bomring i Oslo, en ring innenfor dagens bomring – som Oslo har full kontroll over. Blant annet foreslo Statens vegvesen i 2012 bomring på Ring 2.[36] Argumentet mot en Oslo-kontrollert bomring er at differensierte bomsatser i hovedstaden uansett bør løses i samarbeid med Akershus.[37]

Lovhjemmel om miljødifferensierte bomsatser skal ifølge en innstilling fra Stortingets energi- og miljøkomité innføres snarest.[38]

Køprising i utlandet[rediger | rediger kilde]

Eksempler på utenlandske byer med køprising er Singapore, London og Stockholm.[39]

Singapore innførte køprising alt i 1975, samtidig ble busstilbudet til sentrum forbedret. Dette medførte 20 % flere kollektivreisende, 25 % færre trafikkulykker, 45 % mindre biltrafikk, rundt 80 000 tonn mindre CO2-utslipp i året – og en gjennomsnittlig økning av trafikkhastigheten på 16 kilometer i timen.[40] London har hatt køprising (congestion pricing) mellom klokka 7 og 18 siden 2003. Om kvelden, natten og i helgene er det gratis å kjøre inn i rushtidssonen. Etter innføringen ble trafikken redusert med cirka en fjerdedel inn til bykjernen, noe som ga bedre framkommelighet for bussene. I 2008 ble avgiften økt for de mest bensinslukende bilene.[41] Det koster i dag 143 kroner i døgnet om man kjører bil i London indre by mellom 7 og 18.[42]

I Sverige er det rushtidsavgift (trängselsskatt) i Stockholm (innført i 2007) og i Göteborg (innført i 2013). Også her er det blitt mindre biltrafikk, mindre køer og mindre forurensning.[43][44]

I Danmark ble regjeringens planer for betalingsring og trængselsafgift i København skrinlagt nyåret 2012.[45][46]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Køprising gir bedre helse». www.miljodirektoratet.no. 
  2. ^ Harald Aas, Harald Minken, Hanne Samstad (mars 2009). «Sammendrag: Myter og fakta om køprising». Transportøkonomisk institutt. 
  3. ^ Harald Aas, Harald Minken, Hanne Samstad (mars 2009). «Myter og fakta om køprising». Transportøkonomisk Institutt. 
  4. ^ Odd I Larsen, Tom Normann Hamre (januar 2000). «Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo». Transportøkonomisk institutt. 
  5. ^ «Vil ha rushtidsavgift». Aftenposten. 2009. 
  6. ^ «Civita vil ha køprising». NRK. desember 2013. 
  7. ^ Statens vegvesen (desember 2009). «Vegen og vi». 
  8. ^ «Køprising er ikke usosialt, fastslår professor Steinar Vagstad | Universitetet i Bergen». www.uib.no. 
  9. ^ «Mindre kø og bedre fremkommelighet». NAF (nb-NO). 
  10. ^ Statens vegvesen (2008). «Effekter av nedleggelsen av bomringen i Trondheim». 
  11. ^ Ieromonachou; Potter; Warren (1. september 2006). «Norway's urban toll rings: Evolving towards congestion charging?». s. 367–378. 
  12. ^ NRK. «Bompengeringen i Bergen». NRK. 
  13. ^ «Bomringen har jubileum - 25 år med kronerulling». www.budstikka.no. 
  14. ^ 67ingvil.snofugl@adresseavisen.no, INGVIL SNØFUGLINGVIL SNØFUGL72 50 16. «Spår tidenes trafikk-kaos». adressa.no (nb-NO). 
  15. ^ «Mindre kø og bedre fremkommelighet». NAF (nb-NO). 
  16. ^ NRK. «Dyrare med bil i rushtida». NRK. 
  17. ^ «Vil ha rushtidsavgift». Nettavisen. 
  18. ^ «Forskrift om køprising - Lovdata». lovdata.no. 
  19. ^ NRK. «Vurderer kontroversiell bomavgift». NRK. 
  20. ^ «Køprising - nu.no». nu.no. 
  21. ^ NRK. «Nye bomtakster i Kristiansand». NRK. 
  22. ^ NRK. «Så effektivt har køprising vært». NRK. 
  23. ^ «Trafikken sank da prisen gikk opp». BA. 1. februar 2016. 
  24. ^ «Rushtidsavgift i Bergen ser ut til å fungere». forskning.no. 
  25. ^ «Wirak (Ap): - Vi har tapt». Aftenbladet. 
  26. ^ «Bypakka over det siste hinderet». www.sa.no. 
  27. ^ NRK. «Åpner for bompenger og rushtidsavgift i Tromsø». NRK. 
  28. ^ Blaker, Magnus. «Bomstasjonene er klargjort for rushtidsavgift i Oslo». Nettavisen. 
  29. ^ NRK. «Rushtidsavgift i Oslo blir nedstemt». NRK. 
  30. ^ «Om Fjellinjen - Fjellinjen». www.fjellinjen.no. 
  31. ^ NRK. «60 kroner i bommen for dieselbiler». NRK. 
  32. ^ COWI (Desember 2015). «Trafikantbetaling – revidert avtale Oslopakke 3». SEKRETARIATET FOR OSLOPAKKE 3 (opprdagsgiver). 
  33. ^ «Nytt forslag: 27.600 kroner i året for å passere Oslo-bommer i rushtiden». VG. 
  34. ^ «London: Rushtidsavgift på 143 kr - 30 prosents trafikkreduksjon». VG. 
  35. ^ Groruddalen, Akers Avis. «Vi stamper i kø 134 timer i året». Akers Avis Groruddalen. 
  36. ^ «Milliardsprekk kan gi bomring på Ring 2». Osloby. 
  37. ^ NRK. «SV vil ha ny indre bomring i Oslo». NRK. 
  38. ^ «Innst. 239 L (2015-2016) (Midlertidig)». Stortinget (nb-NO). 14. april 2016. 
  39. ^ Institutt, Transportøkonomisk. «B.1.1 Vegprising - køprising : Køprising - Tiltakskatalogen - Transportøkonomisk Institutt». www.tiltakskatalog.no. 
  40. ^ Road Pricing Makes Sense - Improving Travel Choice - Environmental Defense Fund
  41. ^ Transport for London (2008). «Central London Congestion Charging». 
  42. ^ «London: Rushtidsavgift på 143 kr - 30 prosents trafikkreduksjon». VG. 
  43. ^ – Rushtidsavgift er eneste utvei – Nyheter – NRK Nyheter
  44. ^ «Snart ett år med trängselskatt i Göteborg - Motormannen.se». www.motormannen.se. 
  45. ^ «EL er skuffet over droppet betalingsring». DR. 
  46. ^ «Derfor døde betalingsringen: Den fødte tabersag». DR. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]