Lebensraum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det nazistiske Tysklands behov for og krav på Lebensraum («livsrom») for sin germanske befolkning kom blant annet til uttrykk i propaganda-utstillingen «Den store hjemvendelsen» i 1942: «Sikring av tysk livsrom i øst» som «oppgave og forpliktelse» for pionerene etter krigen..

Lebensraum er et tysk ord som betyr «livsrom» eller «leveområde».

Begrepet er utenfor Tyskland i dag først og fremst kjent som slagord i den nasjonalsosialistiske ideologien og propagandaen som preget Tyskland i mellomkrigstida, særlig etter at Adolf Hitler overtok makten i 1933, og under andre verdenskrig. Siden 1920 mente nasjonalsosialistene at den germanske (ariske) rase var overlegen i forhold til andre raser og at den derfor trengte «livsrom», det vil si plass til å leve og vokse. Dermed anså tyske myndigheter at de hadde rett til å skaffe seg nye bosetningsområder. Dette gjaldt fremfor alt Lebensraum im Osten, «Livsrom i øst», det vil si landområder i Sentral-Europa og Øst-Europa fram til Uralfjellene, der tyskere og beslektede folk skulle fortrenge de slaviske folkene som bodde der. Denne forestillingen dannet det ideolgiske grunnlaget for Hitlers krigerske ekspansjonspolitikk, og ble spesifisert i den såkalte Generalplan Ost.

Italias Spazio vitale[rediger | rediger kilde]

I italiensk fascistisk tankegang ble et lignende konsept brukt for å rettferdiggjøre territorial ekspansjon.[1] Benito Mussolinis spazio vitale ble derimot ikke basert på folkemord på underlagte nasjoner, men la frem den italienske rase som en «omsorgspersoner og bærer av en overlegen sivilisasjon», hvis oppdrag var å eksportere den fascistiske revolusjonen og «sivilisere» områdene de erobret.[1] De beseirede nasjonene ville bli underlagt romersk lov og beskyttelse, men fikk lov til å beholde deres eget språk og egne kulturer.[1] Fascistideologen Giuseppe Bottai sammenlignet dette historiske oppdraget med antikkens romeres dåder, og slo fast at de nye italienerne vil «lyse opp verden med deres kunst, utdanne med deres kunnskap, og gi robust struktur til de nye territoriene med deres administrative teknikk og evne».[1]

Italias spazio vitale skulle dekke Middelhavet (et konsept kalt «Mare Nostrum», italiensk for «vårt hav»), samt Nord-Afrika fra Atlanterhavet til Det indiske havet.[2] Det ville bli delt inn i «piccolo spazio» (lite rom), som skulle kun være bebodd av italienere, og «grande spazio» (stor plass) bebodd av andre nasjoner underlagt Italia.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d *Rodogno, Davide (2006). Fascism's European Empire: Italian Occupation During the Second World War. Cambridge, UK: Cambridge University Press. s. 46. ISBN 978-0521845151. 
  2. ^ Rodogno (2006), s. 47
  3. ^ Rodogno (2006), s. 48


Det tredje rikestubbDenne Det tredje rikerelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.