Julian Lloyd Webber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Julian Lloyd Webber
Født14. apr. 1951[1][2][3]Rediger på Wikidata (73 år)
London[4]
BeskjeftigelseKomponist, musikkpedagog, cellist, artist, koreograf, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal College of Music
Wetherby School
Westminster Under School
EktefelleCelia Mary Ballantyne (1974–)[5]
Zohra Ghazi (1989–)[5]
Kheira Bourahla (2001–)[5]
Jiaxin Cheng (2009–)
FarWilliam Lloyd Webber[6]
MorJean Hermione Johnstone[6]
SøskenAndrew Lloyd Webber
BarnDavid Lloyd Webber[6]
NasjonalitetStorbritannia
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk
InstrumentCello
Aktive år1971–
PlateselskapEMI Records
Nettstedhttp://www.julianlloydwebber.com/
IMDbIMDb

Julian Lloyd Webber (født 14. april 1951) er en britisk solocellist som har blitt beskrevet som «doyen of British cellists».[7]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Julian Lloyd Webber er den andre sønnen til komponisten og musikkpedagogen William Lloyd Webber og hans kone, Jean Johnstone (en pianolærer). Han er den yngre broren til komponisten Andrew Lloyd Webber. Komponisten Herbert Howells var hans gudfar.

Lloyd Webber studerte ved Royal College of Music i London og avsluttet sine studier med Pierre Fournier i Genève i 1973. Hans profesjonelle debut var i Queen Elizabeth Hall i London i september 1972, da han spilte den første London-versjonen til cellokonsert av Sir Arthur Bliss.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Lloyd Webber har opptrådt med flere musikere, blant dem Yehudi Menuhin, Lorin Maazel, Neville Marriner, Georg Solti, Esa-Pekka Salonen, Stéphane Grappelli, Elton John og Cleo Laine, herunder Elgar Cello Concerto utført av Yehudi Menuhin, som vant Brit Award.

Lloyd Webber har urfremført innspillingene av mer enn 50 verk, og har inspirert nye komposisjoner for cello fra komponister så forskjellige som Malcolm Arnold, Joaquín Rodrigo, James MacMillan og Philip Glass.

Hans mange innspillinger inkluderer hans BRIT-prisbelønte Elgar cellokonsert dirigert av Yehudi Menuhin (valgt som den fineste versjonen noensinne av BBC Music Magazine), Dvorak cellokonsert med Václav Neumann og den tsjekkiske filharmonien, Tsjaikovskijs rokokkovariasjoner med London Symfoniorkester under Maxim Shostakovich, og en kobling av Brittens cellosymfoni og Waltons cellokonsert med Sir Neville Marriner og Academy of St Martin in the Fields som ble beskrevet som "beyond any rival" av Edward Greenfield i Gramophone magazine.

Lloyd Webber er også involvert i musikkundervisning, og dannet "Music Education Consortium" med James Galway og Evelyn Glennie i 2003. Han har også mottatt æresdoktorat ved Royal College of Music.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

I 1974, 23 år gammel, giftet han seg med Celia Ballantyne, et ekteskap som varte i 15 år. I 1989 giftet han seg med Zohra Mahmoud Ghazi, et medlem av den afghanske kongefamilien, som han fikk sønnen David med. Hans tredje ekteskap var med fransk-algeriske Kheira Bourahla. I 2009 giftet han seg med cellisten Jiaxin Cheng. De har en datter, Jasmine Orienta.

Lloyd Webber ble i 2021 utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire for sin innsats innen musikk.[8]

Opptak[rediger | rediger kilde]

orkestrale[rediger | rediger kilde]

  • Frank Bridge - Oration (1976)
  • Édouard Lalo - Cello Concerto (1982)
  • Frederick Delius - Cello Concerto (1982)
  • Joaquín Rodrigo - Concierto como un divertimento (1982)
  • Joseph Haydn - Cello Concertos Nos. 1 and 2 (1983)
  • Edward Elgar - Cello Concerto (1985)
  • Victor Herbert - Cello Concerto No. 2 (1986)
  • Arthur Sullivan - Cello Concerto (1986)
  • Antonín Dvořák - Cello Concerto (1988)
  • Arthur Honegger - Cello Concerto (1990)
  • Camille Saint-Saëns - Cello Concerto No. 1 (1990)
  • Pyotr Ilyich Tchaikovsky - Variations on a Rococo Theme (1991)
  • Nikolai Myaskovsky - Cello Concerto (1991)
  • Gavin Bryars - Cello Concerto (1994)
  • Benjamin Britten - Cello Symphony (1995)
  • William Walton - Cello Concerto (1995)
  • Michael Nyman - Concerto for Cello, Saxophone and orchestra (1996)
  • Max Bruch - Kol Nidrei (1998)
  • Granville Bantock - Sapphic Poem (1999)
  • Philip Glass - Cello Concerto No. 1 (Glass) (2003)
  • Andrew Lloyd Webber - Phantasia for violin, cello and orchestra (2004)
  • Romantic Cello Concertos (2009)
  • Eric Whitacre - "The River Cam" (2012)

kammermusikk[rediger | rediger kilde]

  • Peter Racine Fricker - Cello Sonata (1976)
  • John Ireland - Complete Piano Trios (1976)
  • Andrew Lloyd Webber - Variations (1977)
  • Benjamin Britten - Third Suite for Cello (1979)
  • Claude Debussy - Cello Sonata (1979)
  • John Ireland - Cello Sonata (1979)
  • Sergei Rachmaninoff - Cello Sonata (1979)
  • Malcolm Arnold - Fantasy for Cello (1986)
  • Alan Rawsthorne - Cello Sonata (1986)
  • Benjamin Britten - Cello Sonata (1988)
  • Sergei Prokofiev - Ballade (1988)
  • Dmitri Shostakovich - Cello Sonata (1988)
  • Gabriel Fauré - Elegie (1990)
  • Charles Villiers Stanford - Cello Sonata No. 2 (1991)
  • Frederick Delius - Caprice and Elegy (1993)
  • Gustav Holst - Invocation (1993)
  • Edvard Grieg - Cello Sonata (1995)
  • Delius - Cello Sonata (1995)

Samlinger[rediger | rediger kilde]

  • Travels with my Cello (1984)
  • Pieces (1985)
  • Travels with my Cello Vol.2 (1986)
  • Cello Song (1993)
  • English Idyll (1994)
  • Cradle Song (1995)
  • Cello Moods (1998)
  • Elegy (1999)
  • Lloyd Webber Plays Lloyd Webber (2001)
  • Celebration (2001)
  • Made in England (2003)
  • Unexpected Songs (2007)
  • Romantic Cello Concertos (2009)
  • Fair Albion - Music by Patrick Hawes (2009)
  • The Art of Julian Lloyd Webber (2011)
  • Evening Songs (2012)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Peerage, The Peerage person ID p20190.htm#i201899[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Discogs, Discogs artist-ID 580166, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6h14150, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c The Peerage person ID p20190.htm#i201899, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Andrew Mikolajski: The Strad, July 1984
  8. ^ The London Gazette, supplement 63377, 12. juni 2021, s. B14.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]