Sporegås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sporegås
Sporegås
Vitenskapelig(e)
navn
:
Plectropterus gambensis
Linnaeus, 1766
Anas gambensis
Norsk(e) navn: sporegås
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Andefugler
Familie: Andefamilien
Tribus: Skogender
Slekt: Plectropterus
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: permanent våtmark, elver, innsjøer m.m.
Utbredelse: Afrika sør for Sahara
Underarter:

Sporegås (Plectropterus gambensis) er en stor art i andefamilien (Anatidae). Arten inngår i den monotypiske slekten Plectropterus, som er basal og inngår som én av seks slekter i tribuset skogender (Cairinini), som igjen inngår i underfamilien ender (Anatinae).

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Sporegåsa har hvite tegninger på vingene, både på oversiden og undersiden
Sporegås inn for landing, Kagera i Rwanda

Det har blitt foreslått å plassere sporegås i et eget tribus (Plectropterini) eller i en egen underfamilie (Plectropterinae), men dette spørsmålet er fortsatt uavklart.[1] To underarter anerkjennes, men det er stor variasjonen innenfor hver av dem.[1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Sporegås blir omkring 75–100 cm, avhengig av kjønn. Arten viser tydelig kjønnsdimorfisme, i det hannen blir klart større enn hunnen. Hanner veier typisk cirka 4 000–6 800 g, hunner cirka 3 352–5 400 g. Sporegås har i likhet med gjeterfugler (Anhimidae) to primitive og svært skarpe sporer på vingebeinet ved albueleddet (på hver vinge). Den minste av sporene kan være vanskelig å se, fordi den dekkes av fjær. Funksjonen er uklar, men sporene kan være et kampverktøy.[1] Sporene er opphavet til det norske navnet på arten.

Fjærdrakten kjennetegnes av de hvite skulderdekkerne i framkant av vingene, når disse er utslått, og fjærdrakten ellers er også i hovedsak sort og hvit. Sort på oversiden og hvit i buken. Graden av hvitt varierer imidlertid, både mellom de to underartene og individuelt innen for hver av dem. Ssp. gambensis (nominatformen) har gjennomgående mer hvitt i fjærdrakten enn ssp. niger. Nominatformen har også større felt av hvitt på kinnene og rundt øynene.[1]

Arten trives i permanent våtmark, større elver, innsjøer og reservoarer med videre, spesielt på steder som har spredte trær og ligger nær gressmarker eller dyrket mark. Arten kan opptre fra havnivået og opp til cirka 2 000 moh.[1]

Sporegås er i hovedsak planteetere (herbivor). De eter for det meste frø av gress, starr, korn, frukt (fiken), grønnsaker (rotfrukter som søtpotet og jordnøtter), akvatiske planter og av og til litt fisk og bevingede termitter med mer. Arten leter etter mat både på land og til vanns. I vann vader arten og raker bunnen med føttene, så maten virvles opp i og kan plukkes med nebbet. Den stikker hode og deler av halsen ned i vannet, men arten kan også dykke om den blir skremt. Sporegås blir ofte regnet som en plage av lokale bønder, fordi den raider åkrene (også risåkre).[1]

Arten regnes som standfugl og trekker bare i forbindelse med tilgangen på vann; under tørketiden myter gjerne fuglene. I Etiopia er det kjent av deler av bestanden kan trekke sørover til Sudan.[1]

Hekketiden starter mot slutten av regntiden. Arten opptrer i solitære par, men det er kjent at noen hanner kan være polygame. Hunnen lager reiret alene. Det er en konstruksjon av av kvist, gress og løv som fôres innvendig med dun. Redet plasserer i et tre cirka 20–100 cm over bakkeplanet. Gjenbruk (opp til 9 m over bakkeplanet) av gamle reder er vanlig, også etter andre arter. likeledes kan redet plasseres på andre plasser enn i trær, som i hule trestammer, huler og lignende steder. Ofte ligger reirplassen 2–5 km fra vann. Hunnen legger typisk 6–14 blekbrune eller elfenbensfargede egg med én dags intervall. Hunnen ruger alene på eggene, men hun beskyttes av hannen. Inkubasjonstiden er cirka 30–33 dager. Avkommet har gulbrun dun og får voksen fjærdrakt etter cirka 10 uker.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[2] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Spur-winged Goose (Plectropterus gambensis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52845 on 26 April 2018).
  2. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]