Prydand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Prydand
Prydand, hann
Prydand, hann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Callonetta leucophrys
Vieillot, 1816
Anas leucophrys,
Callonettini
Norsk(e) navn: Prydand
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Andefugler
Familie: Andefamilien
Tribus: Skogender
Slekt: Callonetta
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: våtmarksområder, tropiske myrlendte skoger, myrlendte lysninger i ellers tett skogkledt lavland, skjermede dammer og små bekker
Utbredelse: Nordvest-Nordvest-Argentina og Paraguay, forekommer også i Bolivia, Brasil og Uruguay[1]

Prydand (Callonetta leucophrys) er en liten, søramerikansk and. Arten er eneste art i den monotypiske slekten Callonetta, som inngår i tribuset skogender (Cairinini) i underfamilien med ender (Anatinae). Arten i seg selv er også monotypisk.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Prydand, hunn
Prydand (hann) er en ganske slank og liten art
Par med unger

Prydand var tidligere plassert i slekten Anas, men slekten viste seg å være ei parafyletisk gruppe. Mange av artene har derfor blitt flyttet. Taxonomy in Flux mener at prydanden bør plasseres i sitt eget tribus (Callonettini),[2] men dette savner (i øyeblikket) allmenn aksept. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World plasserer arten i sin egen slekt under tribuset Cairinini (skogender),[3][4][5] men det er fortsatt uklart om plasseringen blir endelig.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Arten måler cirka 35–38 cm og vekten varierer mellom 190 og 435 g.[5] Begge kjønn er fargerike året rundt, men hannen mangler såkalt eklipsedrakt (han myter altså ikke når rugingen tar til og hekkesesongen er på hell). Arten viser allikevel sterkt kjønnsdimorfisme, i det fjærdrakten er svært forskjellig mellom kjønnene.[5]

Andriken (hannen) har dypt kastanjefarget rygg, lys grå sider og et lakserosa bryst med sorte prikker. Det går et sort bånd fra issen og til nakken. Anda (hunnen) har olivenbrun rygg, hodet er flekkete med hvite striper og lyst stripete bryst og mage. Begge har mørk stjert med kontrast til hvit gump, og en karakteristisk hvit flekk på vingene. Nebbet er grått og ben og føtter rosa hos begge kjønn.[5]

Arten trives i våtmarksområder, med tropiske myrlendte skoger, myrlendte lysninger i ellers tett skogkledt lavland, skjermede dammer og små bekker og lignende. I Bolivia er den registrert i høyder opp til 2 580 moh.[5]

Man antar at arten i hovedsak er planteeter (herbivor) (ulike frø og ris blant annet), men den eter også trolig noe insekter. Arten er mest aktiv når det er mørkt og opptrer ofte parvis eller i små grupper, men om vinteren opptrer den også i større flokker. Den plukker maten i overflaten, mens den svømmer. I det sørlige Brasil observeres den ofte på risåkrene.[5]

Svært lite er kjent om hekketiden, annet enn av ornitologer mistenker at den tar til på sensommeren eller tidlig om høsten. Unger er observert i januar i det sørlige Brasil og avkom som er i ferd med å få full fjærdrakt er registrert i februar i Argentina. I fangenskap er det kjent at arten kan få til to kull årlig. Redet legges til gamle hule trestammer eller gamle reir av kvist. Parene hekker solitært. I fangenskap legger hunnen normalt 6–12 (typisk 5–8) hvite egg. Inkubasjonstiden tar cirka 25–28 dager og hunnen står for all rugingen selv. Avkommet kan reprodusere når de er omkring ett år gamle.[5]

Man vet lite om artens forflytninger, men hekkeområdene forlates når hekketiden er over, og fuglene trekker mot kysten og lavlandet. Fugler som hekker på høye breddegrader trekker også nordover om vinteren.[5]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[4] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[6][7] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b BirdLife International. 2016. Callonetta leucophrys. «The IUCN Red List of Threatened Species 2016»: e.T22680101A92843247. Besøkt 6. februar 2018.
  2. ^ «Taxonomy in Flux: Version 2.63». 8. oktober 2013. Besøkt 17. april 2014. 
  3. ^ Josep del Hoyo, Nigel J. Collar. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1 - Non-passerines, 904 sider, publisert i juli 2014. ID:ILCHK01 ISBN 978-84-96553-94-1
  4. ^ a b Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  5. ^ a b c d e f g h Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Ringed Teal (Callonetta leucophrys). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52853 on 11 May 2018).
  6. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  7. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]