Vitenskapsåret 1825

	Vitenskapsåret 1825
	1823 \| 1824 \| 1825 \| 1826 \| 1827
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1825 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1825.

Hendelser

27. september – Jernbanen mellom Stockton og Darlington blir innviet.
Pierre-Simon Laplace publiserer Mecanique Celeste, en studie om gravitasjonen, solsystemets stabilitet, tidevannet, jevndøgnenes bevegelse, månens librasjon og Saturns ringer.
Michael Faraday lykkes i å isolere benzen.
Hans Christian Ørsted utvinner aluminium.
Augustin Louis Cauchy legger fram Cauchys integralsats. Han innfører også teorien om residue i kompleks analyse.
Johann Peter Gustav Lejeune Dirichlet og Adrien-Marie Legendre beviser Fermats siste teorem for n = 5.
André-Marie Ampère oppdager Stokes' teorem.
Georges Cuvier framlegger katastrofeteorien som forklaring på at store grupper av dyr har dødd ut.
Étienne Geoffroy Saint-Hilaire identifierer Cuviers fossile "krokodille" som en teleosaurus.
Bergens Museum blir etablert.

Ukjent dato - G. Poulett Scrope publiserer Considerations on Volcanoes, det første systematiske verket innom vulkanologi.^[1]

Copleymedaljen
- François Arago, fransk astronom og fysiker
- Peter Barlow, britisk matematiker

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Januar	18.	Edward Frankland	britisk	kjemiker	74	1899	^[3]
Februar	8.	Henry Walter Bates	britisk	oppdagelsesreisende og naturforsker (entomolog)	67	1892	^[4]
Mai	4.	Thomas Henry Huxley	britisk	biolog	70	1895	^[5]