Senter for utvikling og miljø
Senter for utvikling og miljø (SUM) er et forskningssenter ved Universitetet i Oslo (UiO). SUM har som overordnet formål å drive tverrfaglig forskning, undervisning og formidling om utviklings- og miljøspørsmål, med sammenhengene mellom utvikling og miljø som et særlig fokusområde.[1] SUM er organisert som et senter uten fakultetstilknytning, direkte underlagt universitetsstyret. Senteret ble opprettet 1. januar 1990, etter initiativ fra Kultur og vitenskapsdepartementet og Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF). Initiativet kom i forlengelsen av den aktive rollen Norge spilte i Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, Vår felles framtid, 1987, hvor Brundtlandrapporten ble lansert.
I kjølvannet av Brundtlandrapporten ble det etablert ett forskningssenter på hvert av de norske kjerneuniversitetene. I dag er det kun SUM som er gjenlevende. SUM ble opprettet ved å slå sammen tre tidligere selvstendige enheter: Rådet for natur og miljøfag (RNM), Program for utviklingsforskning (PUFO) og Senter for internasjonale utviklingsstudier (SIU). I 2000 ble Program for forskning og utredning for et bærekraftig samfunn (ProSus) innlemmet i SUM. Arven etter Brundtlandrapporten er dypt forankret i SUMs mandat om tverrfaglig forskning og utdanning på globale utvikling- og miljøspørsmål. I dag er ca. 50 ansatte tilknyttet senteret.
Senter for utvikling og miljø skal ha en sentral rolle i Universitetets nye tverrfaglige satsning på bærekraft, Senter for global bærekraft. Senteret etableres som en enhet under universitetsstyret med mål om å styrke og tilrettelegge for tverrfaglig forskning, utdanning og formidling om bærekraft. Senteret skal være et møtepunkt for forskere, studenter, eksterne partnere og gjester. Fra og med mai 2025 blir det nye senteret opprettet virtuelt, med SUM i spissen og sammen med flere andre initiativer og enheter ved Universitetet. Innen utgangen av 2027 skal senteret etableres fysisk og flytte inn i det som skal bli Bærekrafthuset på campus Blindern.[2]
Forskning
[rediger | rediger kilde]SUMs visjon er å fremme banebrytende, uavhengig og kritisk tverrfaglig forskning om bærekraft, med fokus på globale og lokale sammenflettede utfordringer og kriser knyttet til helse, velferd, natur og samfunn.[3] Forskningen ved SUM har som mål å være maktkritisk og globalt orientert, utfordre etablerte oppfatninger og trekke på tverrfaglige perspektiver og tilnærminger.
Til å begynne med hadde SUM, i tillegg til flere mindre prosjekter, tre store tverrfaglige forskningsprogrammer: ‘Programmet for helse, befolkning, utvikling’ (HEBUT), ‘Norwegian-Indonesian Rain Forest and Resource Management Project’ (NORINDRA) og ‘Miljø og utvikling i Mali’. Fra 2003 ble forskningen organisert i tre programmer som i stor grad har lagt føringer for dagens forskningsgrupper på SUM. Programmene var: Lokale endringer i utviklingsland; Kulturbasert holdninger til miljø og utvikling; Globalt styresett for miljø og utvikling. I 2024 har senteret følgende forskergrupper[4]:
- Bærekraftig forbruk og energi
- Fattigdomsreduksjon og 2030-agendaen for bærekraftig utvikling
- Kultur, etikk og bærekraft
- Makt og politikk i globale helse
- MatJord: Bærekraftige matsystemer
- Styresett for bærekraftig utvikling
- Rurale fremtider.
I tillegg kommer Forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling (INCLUDE)[5] (se under).
Nettverk
[rediger | rediger kilde]I 28 år, fra 1996 til 2024, var SUM vertsinstitusjon for Asianettverket. Asianettverket var et nasjonalt forskernettverk som fremmet studier og forskning på Asia.[6] Fra 2008 til 2020 var SUM vertsinstitusjon for NORLANET, et lignende nettverk for forskere med Latin-America som sitt forskningsområde.[7]
I 2007 initierte SUM opprettelsen av Arne Næss-professoratet i global rettferdighet og miljø. Utmerkelsen ble opprettet med støtte fra UiO og andre, og var frem til 2024 ledet av Nina Witoszek. Professoratet deles årlig ut til en forsker, leder eller aktivist med internasjonal anerkjennelse.[8] James Lovelock var den første som ble utpekt til Arne Næss-professor.
Fra 2009 til 2019 hadde SUM en rammeavtale med Utenriksdepartementet for drift av sekretariat for The Trust Fund for Environmentally and Socially Sustainable Development (TFESSD) finansiert av Norge og Finland. Desmond McNeill, og senere professor Dan Banik, var co-chair av referansegruppen sammen med Kristalina Georgieva i Verdensbanken.
Fra 2011 til 2014 ledet nåværende senterleder ved SUM Sidsel Roalkvam referansegruppa «The Lancet – University of Oslo Commission on Global Governance for Health», en internasjonal kommisjon som var etablert på initiativ fra UiO, Harvard University og tidsskriftet The Lancet. Desmond McNeill var medlem av kommisjonen som ble ledet av UiOs rektor Ole Petter Ottersen. Som en oppfølging av kommisjonens arbeid opprettet SUM ‘The Collective for the Political Determinants of Health’, en internasjonal og tverrfaglig gruppe av forskere og praktikere.
I 2016 etablerte professor ved SUM Dan Banik Oslo SDG Initiative, et nettverk og samlingspunkt for utdanning, forskning og formidling om FNs Agenda 2030 og bærekraftmålene. Initiativet har som mål å bygge bro mellom forskning og politikk. Gjennom initiativet organiseres jevnlige dialogfora og seminarer for å formidle forskningsresultater og for å skape delte plattformer for myndigheter, sivilsamfunn, næringsliv og akademia til å diskutere spørsmål knyttet til 2030-agendaen.[9]
SUM er vertsinstitusjon for INCLUDE, et samfunnsvitenskapelig Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) finansiert av Norges forskningsråd. INCLUDE ble etablert i 2019, ledet av SUMs professor Tanja Winter. Formålet til INCLUDE er å frembringe kunnskap om hvordan et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn kan realiseres gjennom inkluderende prosesser og nære samarbeid mellom forskning og offentlig, privat og frivillig sektor.[10]
Undervisning
[rediger | rediger kilde]SUM tilbyr universitetsutdanning på flere nivåer. Frem til 2003 tilbød SUM tre kurs på laveregradsnivå (tilsvarende bachelornivå): «Menneske og miljø», «miljø og utvikling» og «miljøvern og forvaltning». SUM ga også enkelte kurs på høyeregradsnivå og flere hovedfagsstudenter (masterstudenter) fra forskjellige institutter ved UiO var tilknyttet forskningsgrupper på SUM gjennom stipendordninger. I 2003 opprettet SUM sitt eget masterprogram, Culture, Environment and Sustainability, i samarbeid med Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Masterprogrammet heter i dag Development, Environment and Cultural Change og er et toårig fulltidsstudium. Hvert år har masterprogrammet flere hundre søkere, hvorav rundt 20 studenter tildeles studieplass. Studentgruppen består av om lag halvparten norske og halvparten internasjonale studenter.[11]
I 2005 fikk SUM formell status som forskerskole. Målet med SUMs forskerskole er blant annet å skape et forum for doktorgradsstipendiater som overskrider disiplinære grenser, utfordrer dominerende verdier og perspektiver og skape tett samarbeid med andre institutter ved UiO og i utlandet. I tillegg til regelmessige seminarer for doktorgradsstudenter, arrangerer Forskerskolen korte, intensive doktorgradskurs om et bredt spekter av temaer.[12]
I 2015 lanserte UiO ved SUM sin første internasjonale MOOC (massive open online course) i samarbeid med Stanford University med tittel "What Works: Promising Practices in International Development" ledet av Dan Banik.
Som en del av den Internasjonale sommerskolen tilbød SUM frem til 2019 kurset «Energy planning and Sustainable Development».
I 2022 organiserte SUM et etter- og videreutdanningskurs i lokal bærekraftig omstillingsledelse, det første av sitt slag ved Universitetet i Oslo. Kurset er rettet mot fagpersoner og ledere i offentlig, privat og frivillig sektor som har, eller ønsker å ta, ansvar for lokale omstillingsprosjekter, eller annet utviklingsarbeid rettet mot bærekraftig omstilling.[13]
I 2023 lanserte Universitetet i Oslo et bærekraftsertifikat på bachelor-nivå som SUM leder og har hovedansvar for å organisere og koordinere. Sertifikatet gir studentene tverrfaglig forståelse av utfordringer knyttet til bærekraft, og bærekraftige og rettferdige endringer.[14]
Formidling
[rediger | rediger kilde]I tråd med sitt mandat legger SUM stor vekt på formidling. SUMs formidling skjer gjennom publisering av bøker og artikler i internasjonale tidsskrifter, men også ved forskernes deltakelse i debatter, panelsamtaler, presentasjoner, leserinnlegg og arrangementer for den bredere offentlighet.
SUMs forskergruppeledere i offentligheten
[rediger | rediger kilde]Mariel Aguilar-Støen, professor og samfunnsgeograf på SUM, har en offentlig stemme i saker som omhandler kjøttproduksjon, fremveksten av pandemiske virus, Latin-Amerika generelt og Guatemala spesielt.[15]
Professor og statsviter Dan Banik deltar aktivt i det offentlige ordskiftet om utvikling, fattigdomsreduksjon og FNs bærekraftmål. Blant annet har Dan Banik sin egen podkast, In Pursuit of Development, hvor han inviterer forskere, politikere og aktivister til diskusjoner og samtaler om dagsaktuelle temaer.[16]
Benedicte Bull, professor og statsviter, er spesielt fremtredende i offentligheten. Hun opptrer stadig som gjest og ekspertkommentator på fjernsyn og i radio, hvor hun uttaler seg om aktuelle problemstillinger i Latinamerikansk politikk, økonomi og utvikling. Særlig saker som angår Venezuela er innenfor hennes ekspertise.[17]
Forsker Arve Hansen formidler forskning om bærekraftig forbruk, mat og kjøttkonsum, og om samfunnsforhold og utvikling i Asia. Han er til stadighet kronikkskribent i aviser og gjest i radioprogrammer.[18]
Professor og kulturhistoriker Karen Victoria Lykke er en aktiv bidragsyter i den offentlige debatten om kjøtt, landbruk og norsk matproduksjon. Hun er en hyppig foredragsholder og produktiv skribent.[19]
Katerini Storeng, medisinsk antropolog og professor ved SUM, er aktiv i sin forskningsformidling. Hun deltar jevnlig i panelsamtaler, konferanser og debatter der spørsmål rundt global helsepolitikk blir diskutert.[20]
Tanja Winther, sosialantropolog, sivilingeniør og professor ved SUM, er en viktig stemme i saker som omhandler sosiale og kulturelle aspekter ved energi. Hun formidler forskning blant annet gjennom kronikker, youtube, og radiodeltakelse, og er en aktiv foredragsholder og deltaker i panelsamtaler.[21]
Direktører
[rediger | rediger kilde]- Nils Christian Stenseth (1990–1992)
- Desmond McNeill (1992–2001)
- Bente Herstad (2001–2007)
- Kristi Anne Stølen (2007–2017
- Sidsel Roalkvam (2017 - )
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.sum.uio.no/om/organisasjon/vedtekter-sum.2016.pdf
- ^ https://www.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2024/09-18/v-sak-41-24-etablering-av-senter-for-global-berekraft.pdf
- ^ https://www.sum.uio.no/om/planer-rapporter/sum-strategi-2030-feb2023.pdf
- ^ https://www.sum.uio.no/forskning/grupper/
- ^ https://www.sum.uio.no/include/
- ^ https://www.sum.uio.no/forskning/nettverk/asianettverket/
- ^ https://www.sum.uio.no/english/research/networks/latin-america-focus/norlarnet/
- ^ https://www.sum.uio.no/english/research/networks/arne-naess-programme/
- ^ https://www.sum.uio.no/english/sdg/
- ^ https://www.sum.uio.no/include/
- ^ https://www.uio.no/english/studies/programmes/ces-master/
- ^ https://www.sum.uio.no/forskning/doktorgrad-karriere/
- ^ https://www.sum.uio.no/studier/evu/berekraftig-omstillingsledelse/index.html
- ^ https://www.uio.no/studier/program/berekraftsertifikat/
- ^ https://www.sum.uio.no/personer/vit/cbd/
- ^ https://www.sum.uio.no/personer/vit/danbanik/
- ^ https://www.sum.uio.no/personer/vit/bbull/
- ^ https://www.sum.uio.no/personer/vit/arvehan/
- ^ https://www.sum.uio.no/personer/vit/karenvs/index.html
- ^ https://www.sum.uio.no/personer/vit/katerits/index.html
- ^ https://www.sum.uio.no/personer/vit/tanjaw/