Alfa Romeo (Formel 1)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sveits’ flagg Alfa Romeo-Ferrari
Alfa_Romeo_F1_Team_Stake_Logo
Fullt navnAlfa Romeo F1 Team Stake
HovedkvarterHinwil, Zürich, Sveits
TeamsjefItalias flagg Alessandro Alunni Bravi
(Team Representative, Alfa Romeo F1 Team Stake)
Tysklands flagg Andreas Seidl
(CEO., Sauber Group)
Førere24. Kinas flagg Zhou Guanyu
77. Finlands flagg Valtteri Bottas
Testfører98. Frankrikes flagg Théo Pourchaire
UnderstellAlfa Romeo C42
MotorFerrari
DekkPirelli
Formel 1-historikk
DebutStorbritanias Grand Prix 1950
Siste løpAbu Dhabis Grand Prix 2023
Løp214
Konstruktørmesterskap0
Førermesterskap2 (1950, 1951)
Seire10
Pole positions12
Raskeste runder15
Plassering 20239. (16 poeng)


Alfa Romeo er et italiensk bilsportlag som konkurrerte i Formel 1 i de to første F1-sesongene på 1950-tallet, og igjen fra 1979 til 1985. Fra 1961 til 1988 deltok Alfa Romeo som motorleverandør. Fra 2019 er Alfa Romeo tilbake i Formel 1.

Historie[rediger | rediger kilde]

1950-1951, suksess[rediger | rediger kilde]

I 1950 vant Nino Farina det første verdensmesterskapet for førere i en Alfetta 158 med kompressor, og i 1951 vant Juan Manuel Fangio mesterskapet i en Alfetta 159 (en videreutvikling av 158 med en totrinns kompressor). Alfetta-motorene var svært kraftige i forhold til kapasiteten: i 1951 produserte 159-motoren rundt 420 hk (310 kW), men til gjengjeld hadde de et drivstofforbruk på 125 til 175 liter per 100 km.[1]

Alfa Romeo deltok i racingsporten med et meget lavt budsjett, og de brukte hovedsakelig teknologi og materialer fra før andre verdenskrig. Eksempelvis brukte de bare ni motorblokker, alle bygget før krigen, i de to sesongene de deltok i og vant mesterskapet. I 1952 møtte de imidlertid økende konkurranse fra Ferrari, og Alfa Romeo, som var et statseid selskap, bestemte seg for å trekke seg ut av Formel 1 etter at den italienske regjeringen nektet å finansiere den kostbare utviklingen av en ny bil.

1961–1979: Alfa Romeo som motorleverandør[rediger | rediger kilde]

En Brabham BT46B-Alfa Romeo fra 1978.

Utover på 1960-tallet brukte flere mindre F1-team forbrenningsmotorer fra Alfa Romeo-fabrikken med alle fire sylindrene montert i ei rett linje langs veivhuset, såkalte rekkefirere; blant annet i biler som LDS, Cooper og De Tomaso.

På slutten av 1960-tallet utviklet Alfa Romeo en ny V8-motor for sine racerbiler. Motoren ble kort testet i Cooper T86C F1-3-68 av Lucien Bianchi.[2] I 1970 og 1971 deltok Alfa Romeo i Formel 1 med en V8-motor basert på motoren de brukte i sportsvognsracing. I 1970 var motoren stort sett forbeholdt Andrea de Adamich, som hadde vært Alfa-fører lenge, i en tredje McLaren-bil. Det var imidlertid ofte at denne kombinasjonen ikke klarte å kvalifisere seg, og den var ikke konkurransdyktig når den kjørte i løp. I 1971 kjørte de Adamich i andre halvdel av sesongen i en lignende kombinasjon med en March-bil, men fremdeles uten å oppnå nevneverdige resultater.

For 1976 inngikk Bernie Ecclestone en avtale for Brabhams Formel 1-team om å bruke Alfa Romeo-motorer basert på deres nye F12 beregnet for sportsvogner, designet av Carlo Chiti. Motorene var gratis hadde en ytelse på 510 hk (380 kW), mot 465 hk (347 kW) i den mye brukte Cosworth DFV-motoren. Men innmonteringen av motorene var vanskelig, de måtte tas ut for å skifte tennplugger, og det høye drivstofforbruket krevde ikke mindre enn fire separate bensintanker til i alt 214 liter drivstoff.[3] Gordon Murrays stadig mer eventyrlige design, som for eksempel BT46 som vant to løp i 1978, var delvis som følge av utfordringen med å produsere et tilstrekkelig lett og aerodynamisk chassis rundt den omfangsrike motorenheten.[4] Da aerodynamisk bakkeeffekt ble viktig i 1978 var det åpenbart at de lave og brede F12-motorene ville være i veien for de store venturitunnelene under bilen som var nødvendig for å lage bakkeeffekten. På Murrays oppfordring produserte Alfa en smalere V12-design på bare tre måneder til 1979-sesongen, men den var fortsatt upålitelig og med høyt drivstofforbruk.[5]

1979–1985: retur til Formel 1[rediger | rediger kilde]

A 1977 Alfa Romeo 177.
Alfa Romeo 185T i 1985.
Kimi Räikkönen i Alfa Romeo C39 bilen fra 2020

I løpet av 1977, og etter en del overtalelse fra Chitis side, ga Alfa Romeo Autodelta tillatelse til å starte utviklingen av en Formel 1-bil på deres vegne. Bilen fikk derfor navnet Alfa Romeo 177, og debuterte i Belgias Grand Prix 1979. Partnerskapet med Brabham ble avsluttet før sesongen var over. Dette andre Formel 1-prosjektet med et Alfa-fabrikksteam ble aldri noen skikkelig suksess i løpet av tiden det eksisterte, fra midten av 1979 til slutten av 1985. I denne perioden oppnådde Alfa Romeo to pole positions, tre tredjeplasser, to andreplasser og en raskeste runde. Forøvrig ledet Bruno Giacomelli en stor del av USAs Grand Prix 1980 før han måtte bryte med elektriske problemer. De måtte også tåle tragedie da deres fører Patrick Depailler omkom under testing for Tysklands Grand Prix 1980Hockenheimring. I 1981 hadde de Mario Andretti som fører, men sleit fortsatt med dårlig pålitelighet. Etter en restrukturering av Autodelta ble driften av teamet og design av bilen i 1982 utkontraktert til Euroracing, mens fabrikksmotorene fortsatt ble levert av Autodelta.[6] Teamets beste sesong var 1983, da de byttet til den turboladede 890T V8-motoren og klarte en sjetteplass i konstruktørmesterskapet, hovedsakelig takket være to andreplasser fra Andrea de Cesaris.

Mens 890T-motoren var konkurransedyktig i 1983, så kom BMW, Ferrari, Renault, TAG-Porsche og Honda med kraftigere og mer drivstoffeffektive motorer til 1984. Dette sammen med FIAs nyinnførte maksgrense på 220 liter drivstoff og forbud mot bensinfylling under pit stop, gjorde Euroracing Alfa Romeo-teamets konkurransekraft innen Grand Prix-racing be redusert. Riccardo Patreses tredjeplass i Italias Grand Prix 1984 var den siste pallplasseringen for teamet, og både Patrese og Eddie Cheever gikk ofte tom for bensin før løpet var over, både i 1984 og 1985.

Teamets bil for 1985, Alfa Romeo 185T, viste seg å være så lite konkurransedyktig at 1984-bilen, 184T, ble tatt i bruk igjen i midten av sesongen. Etter å ha blitt oppdatert til 1985-spesifikasjoner var bilen, som nå ble kalt 184TB, faktisk en forbedring i forhold til 1985-bilen, men resultatene lot fortsatt vente på seg. I et intervju han ga i 2000 beskrev Riccardo Patrese 185T som «Den verste bilen jeg noensinne kjørte».

Etter Australias Grand Prix 1985, det siste løpet i 1985-sesongen, trakk Alfa Romeo seg ut av Formel 1 som konstruktør.

Tiden etter 1985[rediger | rediger kilde]

For 1987-sesongen inngikk Alfa Romeo en avtale om å levere motorer til Ligier. En Gianni Tonti-designet 1,5 liters rekkefirer med dobbel turbo og 850 hk (634 kW) kalt Alfa Romeo 415T ble testet i en Ligier JS29 av René Arnoux.[7] Da Fiat overtok kontrollen over Alfa Romeo ble avtalen kansellert (tilsynelatende grunnet negative kommentarer fra Arnoux om motoren, hvor han sammenlignet den med brukt mat) og Ligier måtte bruke motorer fra Megatron (ex-BMW) for hele 1987-sesongen.[8]

Alfa leverte også motorer til det lille og mislykkede Osella-teamet fra 1983 til 1988. Sugemotorer (1983) og turbo-motorer (1984–1987) ble brukt. Til å begynne med tilbød Alfa også en viss teknisk støtte til det Torino-baserte teamet. Blant annet var Osellas 1984-modell, FA 1/F, basert på Alfa Romeo 183T fra 1983, i den grad at Osellas første chassis var en lett omarbeidet 183T.[9] Alle senere Osella-modeller opp til FA1L i 1988 hadde sin opprinnelse i 183T-designet. Innen 1988, den siste turbosesongen, var Alfa blitt så lei av den negative oppmerksomheten som ble generert av Enzo Osellas biler at de forbød videre bruk av Alfa-navnet i forbindelse med motoren. 1988-motorene ble derfor kalt «Osella V8». Ved slutten av sesongen opphørte forholdet mellom Alfa og Osella, og Alfa Romeos involvering i Formel 1 var over.

Moderne tid (fra 2018)[rediger | rediger kilde]

I 2018 ble Alfa Romeo sponsor til Formel 1-laget Sauber. Men ble først tittel- og navnesponsor til laget året etter, i 2019. Laget konkurrerte da som Alfa Romeo Sauber. Robert Kubica kom inn som test- og reservefører i 2020 og tok med seg det polske oljeselskapet PKN ORLEN. De ble med som tittelsponsor. Laget konkurrerte da under navnet Alfa Romeo ORLEN F1 Team, hvor Sauber ikke nevnes i det hele tatt.

Fra og med 2023 har online-casinoen Stake kommet inn som tittelsponsor[10][11] etter Robert Kubica kunngjorde at han var ferdig med Formel 1[12][13] for å fokusere videre på kjøringen i FIA World Endurance Championship (WEC) med WRT i LMP2-klassen[14]. Ettersom PKN ORLEN kun var hos Alfa Romeo som personlig sponsor for Kubica, forlot de teamet etter 2022-sesongen. PKN ORLEN er nå sponsor hos Scuderia AlphaTauri, uten at dette har noe sammenheng med Kubica.[15]

Fremtiden (fra 2024)[rediger | rediger kilde]

Fra og med 2024 vil Alfa Romeo og Sauber skille lag. Laget vil da mest sannsynlig kun konkurrere som Sauber, før Audi kommer inn som både tittelsponsor og motorleverandør til laget fra og med Formel 1-sesongen 2026

Alfa Romeo vil da forsvinne fra Formel 1, igjen,

Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]

Tabellene under gir en fullstendig og detaljert oversikt over Alfa-Romeos resultater i Formel 1-mesterskapet siden 1950.

Resultater for Alfa-Romeo Racing[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (resultater i fet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Chassis Motor Dekk Fører 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Poeng Plass
1950 Alfa Romeo 158 Alfa Romeo
159 LBC 1,5 L8 k
P GBR

Storbritannias flagg

MON

Monacos flagg

500

USAs flagg

SUI

Sveits’ flagg

BEL

Belgia

FRA

Frankrikes flagg

ITA

Italias flagg

n/a n/a1
Argentinas flagg Juan Manuel Fangio Ret 1 Ret 1 1 Ret2
Italias flagg Nino Farina 1 Ret 1 4 7 1
Italias flagg Luigi Fagioli 2 Ret 2 2 2 3
Storbritannias flagg Reg Parnell 3
Italias flagg Piero Taruffi Ret2
Italias flagg Consalvo Sanesi Ret
1951 Alfa Romeo 159 Alfa Romeo
158 LBC 1,5 L8 k
P SUI

Sveits’ flagg

500

USAs flagg

BEL

Belgias flagg

FRA

Frankrikes flagg

GBR

Storbritannias flagg

GER

Tysklands flagg

ITA

Italias flagg

ESP

Spanias flagg

n/a n/a1
Argentinas flagg Juan Manuel Fangio 1 9 12 2 2 Ret 1
Italias flagg Nino Farina 3 1 5 Ret Ret 32 3
Italias flagg Luigi Fagioli 12
Italias flagg Felice Bonetto 4 Ret 32 5
Sveits’ flagg Toulo de Graffenried 5 Ret 6
Italias flagg Consalvo Sanesi 4 Ret 10 6
Tysklands flagg Paul Pietsch Ret
19521978: Alfa Romeo deltok ikke med eget fabrikksteam.
1979 Alfa Romeo 177
Alfa Romeo 179
Alfa Romeo
115-12 3,0 F12
Alfa Romeo
1260 3,0 V12
G ARG

Argentinas flagg

BRA

Brasils flagg

RSA

Flag of South Africa (1928–1994)

USW

USAs flagg

ESP

Spanias flagg

BEL

Belgias flagg

MON

Monacos flagg

FRA

Frankrikes flagg

GBR

Storbritannias flagg

GER

Tysklands flagg

AUT

Østerrikes flagg

NED

Nederlands flagg

ITA

Italias flagg

CAN

Canadas flagg

USA

USAs flagg

0 NC
Italias flagg Bruno Giacomelli Ret 17 Ret Ret
Italias flagg Vittorio Brambilla 12 Ret DNQ
1980 Alfa Romeo 179 Alfa Romeo
1260 3,0 V12
G ARG

Argentinas flagg

BRA

Brasils flagg

RSA

Flag of South Africa (1928–1994)

USW

USAs flagg

ESP

Spanias flagg

BEL

Belgias flagg

MON

Monacos flagg

FRA

Frankrikes flagg

GBR

Storbritannias flagg

GER

Tysklands flagg

AUT

Østerrikes flagg

NED

Nederlands flagg

ITA

Italias flagg

CAN

Canadas flagg

USA

USAs flagg

4 11.
Italias flagg Bruno Giacomelli 5 13 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 Ret Ret Ret Ret Ret
Frankrikes flagg Patrick Depailler Ret Ret NC Ret Ret Ret Ret Ret
Italias flagg Vittorio Brambilla Ret Ret
Italias flagg Andrea de Cesaris Ret Ret
1981 Alfa Romeo 179 Alfa Romeo
1260 3,0 V12
M USW

USAs flagg

BRA

Brasils flagg

ARG

Argentinas flagg

SMR

San Marinos flagg

BEL

Belgias flagg

MON

Monacos flagg

ESP

Spanias flagg

FRA

Frankrikes flagg

GBR

Storbritannias flagg

GER

Tysklands flagg

AUT

Østerrikes flagg

NED

Nederlands flagg

ITA

Italias flagg

CAN

Canadas flagg

CPL

USAs flagg

10 9.
Italias flagg Bruno Giacomelli Ret NC 10 Ret 9 Ret 10 15 Ret 15 Ret Ret 8 4 3
USAs flagg Mario Andretti 4 Ret 8 Ret 10 Ret 8 8 Ret 9 Ret Ret Ret 7 Ret
1982 Alfa Romeo 179
Alfa Romeo 182
Alfa Romeo
1260 3,0 V12
Alfa Romeo
890T 1,5 V8 t
M RSA

Flag of South Africa (1928–1994)

BRA

Brasils flagg

USW

USAs flagg

SMR

San Marinos flagg

BEL

Belgias flagg

MON

Monacos flagg

DET

USAs flagg

CAN

Canadas flagg

NED

Nederlands flagg

GBR

Storbritannias flagg

FRA

Frankrikes flagg

GER

Tysklands flagg

AUT

Østerrikes flagg

SUI

Sveits’ flagg

ITA

Italias flagg

CPL

USAs flagg

7 10.
Italias flagg Bruno Giacomelli 11 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 11 7 9 5 Ret 12 Ret 10
Italias flagg Andrea de Cesaris 13 Ret Ret Ret Ret 3 Ret 6 Ret Ret Ret Ret Ret 10 10 9
1983 Alfa Romeo 183T Alfa Romeo
890T 1,5 V8 t
M BRA

Brasils flagg

USW

USAs flagg

FRA

Frankrikes flagg

SMR

San Marinos flagg

MON

Monacos flagg

BEL

Belgias flagg

DET

USAs flagg

CAN

Canadas flagg

GBR

Storbritannias flagg

GER

Tysklands flagg

AUT

Østerrikes flagg

NED

Nederlands flagg

ITA

Italias flagg

EUR

EUs flagg

RSA

Flag of South Africa (1928–1994)

18 6.
Italias flagg Andrea de Cesaris DNQ Ret 12 Ret Ret Ret Ret Ret 8 2 Ret Ret Ret 4 2
Italias flagg Mauro Baldi Ret Ret Ret Ret 6 Ret 12 10 7 Ret Ret 5 Ret Ret Ret
1984 Alfa Romeo 184T Alfa Romeo
890T 1,5 V8 t
G BRA

Brasils flagg

RSA

Flag of South Africa (1928–1994)

BEL

Belgias flagg

SMR

San Marinos flagg

FRA

Frankrikes flagg

MON

Monacos flagg

CAN

Canadas flagg

DET

USAs flagg

DAL

USAs flagg

GBR

Storbritannias flagg

GER

Tysklands flagg

AUT

Østerrikes flagg

NED

Nederlands flagg

ITA

Italias flagg

EUR

EUs flagg

POR

Portugals flagg

11 8.
Italias flagg Riccardo Patrese Ret 4 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 12 Ret 10 Ret 3 6 8
USAs flagg Eddie Cheever 4 Ret Ret 7 Ret DNQ 11 Ret Ret Ret Ret Ret 13 9 Ret 17
1985 Alfa Romeo 185T
Alfa Romeo 184TB
Alfa Romeo
890T 1,5 V8 t
G BRA

Brasils flagg

POR

Portugals flagg

SMR

San Marinos flagg

MON

Monacos flagg

CAN

Canadas flagg

DET

USAs flagg

FRA

Frankrikes flagg

GBR

Storbritannias flagg

GER

Tysklands flagg

AUT

Østerrikes flagg

NED

Nederlands flagg

ITA

Italias flagg

BEL

Belgias flagg

EUR

EUs flagg

RSA

Flag of South Africa (1928–1994)

AUS

Australias flagg

0 12.
Italias flagg Riccardo Patrese Ret Ret Ret Ret 10 Ret 11 9 Ret Ret Ret Ret Ret 9 Ret Ret
USAs flagg Eddie Cheever Ret Ret Ret Ret 17 9 10 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 11 Ret Ret
19862018: Alfa Romeo deltok ikke
2019 Alfa Romeo

C38

Ferrari 064

1.6 V6 t

P AUS

Australias flagg

BHR

Bahrains flagg

CHN

Kinas flagg

AZE

Aserbajdsjans flagg

ESP

Spanias flagg

MON

Monacos flagg

CAN

Canadas flagg

FRA

Frankrikes flagg

AUT

Østerrikes flagg

GBR

Storbritannias flagg

GER

Tysklands flagg

HUN

Ungarns flagg

BEL

Belgias flagg

ITA

Italias flagg

SIN

Singapores flagg

RUS

Russlands flagg

JPN

Japans flagg

MEX

Mexicos flagg

USA

USAs flagg

BRA

Brasils flagg

ABU

De forente arabiske emiraters flagg

53 8.
Finlands flagg Kimi Räikkönen 8 7 9 10 14 17 15 7 9 8 12 7 16 15 Ret 13 12 Ret 11 4 13
Italias flagg Antonio Giovinazzi 15 11 15 12 16 19 13 16 10 Ret 13 18 18 9 10 15 14 14 14 5 16
2020 Alfa Romeo

C39

Ferrari

065 1.6 V6 t

P AUT

Østerrikes flagg

STY

Steiermarks flagg

HUN

Ungarns flagg

GBR

Storbritannias flagg

70A

Storbritannias flagg

ESP

Spanias flagg

BEL

Belgias flagg

ITA

Italias flagg

TOS

Toscanas flagg

RUS

Russlands flagg

EIF

Tysklands flagg

POR

Portugals flagg

EMI

Emilia-Romagnas flagg

TUR

Tyrkias flagg

BHR

Bahrains flagg

SKR

Bahrains flagg

ABU

De forente arabiske emiraters flagg

8 8.
Finlands flagg Kimi Räikkönen Ret 11 15 17 15 14 12 13 9 14 12 11 9 15 15 14 12
Italias flagg Antonio Giovinazzi 9 14 17 14 17 16 Ret 16 Ret 11 10 15 10 Ret 16 13 16
2021 Alfa Romeo

C41

Ferrari

066 1.6 V6 t

P BHR

Bahrains flagg

EMI

Emilia-Romagnas flagg

POR

Portugals flagg

ESP

Spanias flagg

MON

Monacos flagg

AZE

Aserbajdsjans flagg

FRA

Frankrikes flagg

STY

Steiermarks flagg

AUT

Østerrikes flagg

GBR

Storbritannias flagg

HUN

Ungarns flagg

BEL

Belgias flagg

NED

Nederlands flagg

ITA

Italias flagg

RUS

Russian Automobile Federation flag

TUR

Tyrkias flagg

USA

USAs flagg

MXC

Mexicos flagg

SAP

Brasils flagg

QAT

Qatars flagg

KSA

Saudi-Arabias flagg

ABU

De forente arabiske emiraters flagg

13 9.
Finlands flagg Kimi Räikkönen 11 13 Ret 12 11 10 17 11 16 15 10 18 INJ INJ 8 12 11 8 12 14 15 Ret
Polens flagg Robert Kubica3 15 14
Italias flagg Antonio Giovinazzi 12 14 12 15 10 11 15 15 14 13 13 13 14 13 16 11 13 11 14 15 9 Ret
2022 Alfa Romeo

C42

Ferrari

067 1.6 V6 t

P BHR

Bahrains flagg

KSA

Saudi-Arabias flagg

AUS

Australias flagg

EMI

Emilia-Romagnas flagg

MIA

USAs flagg

ESP

Spanias flagg

MON

Monacos flagg

AZE

Aserbajdsjans flagg

CAN

Canadas flagg

GBR

Storbritannias flagg

AUT

Østerrikes flagg

FRA

Frankrikes flagg

HUN

Ungarns flagg

BEL

Belgias flagg

NED

Nederlands flagg

ITA

Italias flagg

SIN

Singapores flagg

JPN

Japans flagg

USA

USAs flagg

MXC

Mexicos flagg

SAP

Brasils flagg

ABU

De forente arabiske emiraters flagg

55 6.
Kinas flagg Zhou Guanyu 10 11 11 15 Ret Ret 16 Ret 8 Ret 14 16† 13 14 16 10 Ret 16 11 13 12 12
Finlands flagg Valtteri Bottas 6 Ret 8 5 7 6 9 11 7 Ret 11 14 20† Ret Ret 13 11 15 Ret 10 9 15
2023 Alfa Romeo

C43

Ferrari P BHR

Bahrains flagg

KSA

Saudi-Arabias flagg

AUS

Australias flagg

AZE

Aserbajdsjans flagg

MIA

USAs flagg

EMI4

Emilia-Romagnas flagg

MON

Monacos flagg

ESP

Spanias flagg

CAN

Canadas flagg

AUT

Østerrikes flagg

GBR

Storbritannias flagg

HUN

Ungarns flagg

BEL

Belgias flagg

NED

Nederlands flagg

ITA

Italias flagg

SIN

Singapores flagg

JPN

Japans flagg

QAT

Qatars flagg

USA

USAs flagg

MXC

Mexicos flagg

SAP

Brasils flagg

LSV

USAs flagg

ABU

De forente arabiske emiraters flagg

16 9.
Kinas flagg Zhou Guanyu 16 13 9 Ret 16 C 13 9 16 12 15 16 13 Ret 14 12 13 9 13 14 Ret 15 17
Finlands flagg Valtteri Bottas 8 18 11 18 13 C 11 19 10 15 12 12 12 14 10 Ret Ret 8 12 15 Ret 17 19
2024 - : Alfa Romeo deltok ikke

Noter til tabellene:

† - Brøt Løpet, men ble klassifisert ettersom sjåføren hadde fullført over 90% av løpsdistansen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alan Henry (1985). Brabham, the Grand Prix Cars. Osprey. ISBN 0-905138-36-8. 
  • Nye, Doug (1986). Autocourse history of the Grand Prix car 1966-85. Hazleton publishing. ISBN 0-905138-37-6. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Grand Prix Cars - Alfa Romeo 158». ddavid.com. Arkivert fra originalen 7. april 2007. Besøkt 9. juli 2014. 
  2. ^ «Cooper T86C Alfa Romeo». ultimatecarpage.com. Besøkt 9. juli 2014. 
  3. ^ Henry (1985) s.159-160
  4. ^ Henry (1985) s.171
  5. ^ Henry (1985) s.190
  6. ^ Franco Lini (januar 1985). «La settima volta dell'Alfa». Quattroruote (italiensk). 30 (351): 186. 
  7. ^ «Ligier JS29». statsf1.com. Besøkt 21. november 2009. 
  8. ^ «Grand Prix cars that never raced». forix.com. Arkivert fra originalen 4. april 2007. Besøkt 26. april 2007. 
  9. ^ Nye (1985) p. 227
  10. ^ Cooper, Sam (30. januar 2023). «Legal loopholes and a $400m lawsuit: Meet Alfa Romeo's new crypto sponsor Stake». PlanetF1 (engelsk). Arkivert fra originalen 9. februar 2023. Besøkt 9. februar 2023. 
  11. ^ Delaney, Michael (8. februar 2023). «Is Alfa Romeo F1 in hot water with Swiss authorities?». F1i.com (engelsk). Besøkt 9. februar 2023. 
  12. ^ Kempiński, Przemysław. «Kubica ogłosił swoje plany na sezon 2023». f1.dziel-pasje.pl (polsk). Besøkt 9. februar 2023. 
  13. ^ Mee, Lydia (27. januar 2023). «F1 Rumour: Robert Kubica To Leave Sport After New Alfa Romeo Title Sponsor». FanNation / F1Briefings. Besøkt 9. februar 2023. «The Polish driver could be out of the sport.» 
  14. ^ «Kubica & Delétraz Return To WRT For 2023 FIA WEC | dailysportscar.com». www.dailysportscar.com. Besøkt 9. februar 2023. 
  15. ^ «Robert Kubica ‘will not’ follow Orlen from Alfa Romeo to AlphaTauri». uk.sports.yahoo.com (engelsk). Besøkt 9. februar 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]